De frykter ikke lenger enden

I SLUTTEN av 1970-årene var Gary og Karen overbevist om at verdens ende var nær. De flyttet derfor fra byen og ut på landet og bestemte seg for å bli fullstendig selvforsynte. De ønsket å overleve.

De kjøpte bøker, meldte seg på kurs og seminarer og snakket med så mange som mulig for å lære seg de ferdigheter som skulle til. De anla en grønnsakhage og plantet 50 dvergfrukttrær. De hamstret frø og samlet seg redskaper og verktøy. De lærte å dyrke jorden og å konservere matvarer. En venn lærte dem å slakte og å salte og røyke kjøtt. Karen lærte seg å kjenne igjen planter og røtter i skogen som de kunne spise hvis de skulle slippe opp for forsyninger. Gary lærte hvordan han kunne lage drivstoff av mais, lage en vedovn av metall og bygge et hus hvor det var mulig å være selvberget.

«På grunn av de fryktelige forholdene i verden på den tiden», sier Karen, «følte jeg at den siviliserte verden snart ville ende.» Gary sier: «Som andre unge mennesker gikk jeg aktivt inn for å prøve å gjøre noe med rasisme, Vietnamkrigen og korrupsjon. Men jeg ble fort desillusjonert. For meg virket det som om menneskene var på vei mot selvutslettelse.»

 «En kveld», sier Gary, «hadde jeg litt tid til overs, så jeg tok fram en bibel og leste helt fra Matteus og ut Åpenbaringen. I løpet av de fire neste kveldene leste jeg det samme en gang til. Morgenen etter sa jeg til Karen: ’Vi lever i de siste dager. Gud kommer snart til å rense jorden. Vi må finne dem som vil overleve.’» Gary og Karen begynte å undersøke det ene trossamfunnet etter det andre for å finne de menneskene som ønsket å forberede seg til enden.

Snart banket et av Jehovas vitner på døren deres, og det ble startet et bibelstudium. «Jeg ble veldig begeistret», forteller Karen, «for Bibelen ble virkelig forklart for meg. Jeg hadde lett etter sannheten om endens tid og hadde endelig funnet den. Det fantes et sikkert håp for framtiden. Og ikke nok med det, jeg begynte å utvikle et vennskapsforhold til min himmelske Far, universets Skaper og Gud.»

Gary sier: «Fra da av fikk livet mitt virkelig mening. Så snart jeg begynte å studere Bibelen, klarte jeg ikke å slutte. Jeg leste bibelske profetier, undersøkte bevisene for at de gikk i oppfyllelse, og ble overbevist om at Gud snart skal gripe inn. Jeg tenkte: ’Folk bør forberede seg, ikke på en katastrofe, men på det livet Gud ønsker at vi skal leve.’» Gary og Karen fikk et positivt syn på framtiden. Istedenfor å bekymre seg for verdens ende ble de overbevist om at Gud kommer til å fjerne de problemene som plager menneskene, og gjenopprette paradisiske forhold på jorden.

Hva driver Gary og Karen med nå, omkring 25 år senere? Karen sier: «Jeg fortsetter å styrke min kjærlighet til Jehova Gud og min tro på ham og prøver å hjelpe andre til å gjøre det samme. Gary og jeg samarbeider om å styrke familien og være forent i tilbedelsen av Gud. Vi prøver å leve et ordnet liv og bestreber oss på å fortsette å leve enkelt, slik at vi kan konsentrere oss om andre og deres behov.»

Gary sier videre: «Jeg ber ofte om at Guds rike må komme til gagn for millioner av mennesker. Hver gang jeg forkynner det gode budskap om Guds rike, ber jeg om at jeg må kunne overbringe i hvert fall noe av Bibelens håp til minst én person. I over 25 år har Jehova i sin godhet besvart min bønn. Karen og jeg tror at Jehova snart skal innføre store forandringer på jorden, men vi frykter ikke lenger enden.» – Matteus 6:9, 10; 2. Peter 3:11, 12.

[Bilde på side 9]

Gary og Karen hjelper nå andre til å få et håp basert på Bibelens budskap