Nærm deg Gud

«Løft opp sønnen din»

2. KONGEBOK 4:8–37

Å MISTE et barn i døden er noe av det mest smertelige et menneske kan oppleve. Jehova Gud har makt til å råde bot på et slikt tap. Det vet vi fordi han i bibelsk tid satte noen menn i stand til å oppvekke døde. I ett tilfelle, som er gjengitt i 2. Kongebok 4:8–37, ble en ung gutt oppreist av profeten Elisja.

Det beretningen forteller om, finner sted i byen Sjunem. En barnløs kvinne og mannen hennes viser Elisja vennlighet ved regelmessig å gi ham mat og losji. En dag sier den takknemlige profeten til kvinnen: «Ved denne fastsatte tiden neste år kommer du til å ha en sønn i din favn.» Den dagen hun aldri har trodd skulle komme, kommer endelig, og akkurat som Elisja har lovt, holder hun en sønn i armene sine. Gleden viser seg dessverre å bli kortvarig. Noen år senere får gutten sterk hodepine mens han er ute på åkeren. Han blir båret hjem, hvor han dør ’på sin mors knær’. (Versene 16, 19 og 20) Den sørgende moren løfter opp den døde gutten og legger ham forsiktig på den sengen som profeten så ofte har ligget i.

Uten å nøle og med sin manns samtykke legger hun ut på den 30 km lange turen til Karmel-fjellet for å oppsøke Elisja. Da hun finner ham, begynner hun ikke å klage og gråte eller gi uttrykk for sin sorg på andre måter. Er det fordi hun har hørt at Elia, Elisjas forgjenger, oppreiste en enkes sønn? (1. Kongebok 17:17–23) Har den sjunamittiske kvinnen tro på at Elisja kan gjøre det samme med hennes unge sønn? Hun vil i hvert fall ikke dra hjem igjen før Elisja blir med henne.

Vel tilbake i Sjunem går Elisja alene inn i det rommet han er så godt kjent med, og ser den livløse gutten ligge «på sengen hans». (Vers 32) Profeten vender seg til Jehova med det som må ha vært en sterk påkallelse. Så, mens Elisja bøyer seg over den lille gutten, blir ’barnets kropp gradvis varm’. Det en gang så stille, sarte hjertet slår igjen! Elisja får moren til å komme og uttaler de ordene som må ha vendt hennes sorg til ubeskrivelig glede: «Løft opp sønnen din.» – Versene 34 og 36.

Beretningen om den sjunamittiske kvinnens sønn som blir oppreist, gir grunnlag for håp og trøst. Jehova forstår hvilken stor sorg det er for foreldre å miste et barn. Og ikke nok med det, han lengter etter å råde bot på slike tap. (Job 14:14, 15) De menneskene som ble oppreist til liv av Elisja og andre i bibelsk tid, utgjør et eksempel på det Jehova kommer til å gjøre i langt større målestokk i sin kommende, rettferdige, nye verden. *

Bibelens løfte om en oppstandelse fjerner ikke den smerte det er å miste en man er glad i. En trofast kristen mann som mistet sitt eneste barn, sa: «Min smerte vil ikke forsvinne helt før jeg kan holde rundt sønnen min igjen.» Tenk deg utsiktene til å bli gjenforent med dem av dine kjære som har dødd! Tanken på å kunne holde rundt dem igjen kan gjøre smerten lettere å bære. Har du lyst til å lære mer om den Gud som gir oss et slikt fantastisk håp?

[Fotnote]