Et brev fra Grenada

En dag på stranden

HVIS du noen gang skulle få i oppdrag å være misjonær i et fremmed land, ville du sikkert opplevd at spenningen nesten ikke var til å holde ut. Som et nysgjerrig lite barn ville du kanskje lure på hvordan menneskene og omgivelsene var, og på hva som ventet deg i forkynnelsen.

Da min kone og jeg fikk vite at vi skulle til Grenada, som kan skilte med en storslått kystlinje med omkring 45 strender, kunne vi ikke annet enn tenke på hvordan disse strendene var. Og snart skulle vi få oppleve en flott dag på en av dem, men den lykken vi følte, hadde mer med mennesker å gjøre enn med sol og sjø.

Det er en kort kjøretur fra hjemmet vårt på Grenada til Grand Anse Beach – og for en vakker kjøretur! Veien snor seg gjennom noen av de mest naturskjønne omgivelser du kan forestille deg. Åssidene er grønne og frodige. Fjell, regnskog, fossefall og praktfull utsikt utover havet møter en rundt nesten hver sving. Det er ikke rart at det kommer turister hit fra hele verden! Landskapet er så vakkert at sjåfører må konsentrere seg for ikke å bli distrahert. Veiene er svingete og til tider så smale at man lurer på hvordan man skal unngå å støte borti møtende biler.

Vi kom fram til det stedet der vi skulle ha stevnet vårt – Grenada Trade Center, som ligger langs veien ved Grand Anse Beach. Snart hadde det kommet nesten 600 Jehovas vitner som gledet seg til å ha en dag sammen og få bibelsk undervisning. Denne dagen var spesielt betydningsfull for Lesley og Daphne, et ektepar i 70-årene. Lesley skulle bli døpt. Daphne hadde ventet med lengsel på denne dagen i lang tid, for hun var blitt døpt som et av Jehovas vitner i 1958.

For Jehovas vitner er dåpen – som utføres ved fullstendig neddukking i vann – svært betydningsfull. Det å la seg døpe er et skritt en person tar når han eller hun har fått nøyaktig kunnskap om Bibelens sannhet og anvender den i sitt liv. Dåpen er en offentlig seremoni der man viser at man har innviet seg til Jehova Gud.

Jeg var blitt bedt om å holde en tale for forsamlingen og redegjøre for hva Bibelen sier om dåpen. Mot slutten av talen reiste Lesley seg sammen med to andre som også skulle bli  døpt. Med et stort smil stod han der iført pent strøket hvit skjorte og slips. Jeg spurte: «Har du, på grunnlag av Jesu Kristi offer, angret dine synder og innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje?» Man kunne merke deres oppriktighet og begeistring da de alle helhjertet svarte «Ja!»

Fordi jeg kjente Lesleys bakgrunn, var jeg ekstra rørt. Han hadde i flere tiår ikke ønsket å studere Bibelen. Så hadde han og hans kone besøkt en annen øy. Da de var der, hadde de bestemt seg for å gå på møter i sine respektive menigheter. «Du går i din kirke, og jeg går i min», sa Lesley til Daphne.

Lesley slapp Daphne av ved Rikets sal og fortsatte videre til den anglikanske kirken som lå i det samme området. Da gudstjenesten var over, kjørte Lesley tilbake til Rikets sal for å plukke opp Daphne. Der ble han møtt av snille og vennlige mennesker som ønsket ham hjertelig velkommen, selv om de aldri hadde truffet ham før. Dette gjorde inntrykk på Lesley. I kirken hans hadde ingen sagt et ord til ham. «Jeg drar aldri til den kirken igjen», sa Lesley til Daphne. «Det var ikke ett menneske som snakket til meg, ikke engang presten. Ingen hilste på meg. Jeg gikk inn, og jeg gikk ut.» Da Lesley gikk ut, gikk han ut for godt.

Etter dette begynte Lesley å studere Guds Ord. Og nå var han klar til å bli døpt. Dåpskandidatene gikk mot stranden, og vi fulgte like etter. Med havet så nær var det ikke behov for å sette opp et dåpsbasseng, slik det blir gjort ved de fleste av Jehovas vitners stevner. Her gikk vi bare rett over veien.

Grand Anse Beach er en fantastisk tre kilometer lang strand med hvit sand og klart, blått vann som er varmt hele året. Turistene så overrasket ut da de så oss komme ned på stranden, menn i skjorte og slips og kvinner i kjoler og skjørt. Lesley hadde byttet til T-skjorte og kortbukse. Tenk deg hvordan Daphne følte det da hun så mannen sin bli døpt omkring femti år etter henne selv! Hun smilte om kapp med solen, som stod høyt på himmelen. Til og med turistene deltok i den glederike begivenheten. De var med på å klappe etter hvert som dåpskandidatene ble døpt.

Blå himmel, hvit sand og lette bølger – denne stranden gir allerede ære til sin Skaper. Og den gjorde det i enda høyere grad da de tre som nettopp var blitt døpt, kom opp av vannet. Å se på dem varmet hjertet mer enn solen varmet huden. Det var virkelig en spesiell dag. For Lesley og Daphne var denne dagen på stranden den beste noensinne.