Bibelen forandrer folks liv

HVA fikk en tidligere opprørssoldat og tyv til å forandre livsstil? Hvorfor forandret en mester i kampsport sine mål i livet? Hvordan ble en fars tro på sin sønn belønnet? Få svar på dette ved å lese disse beretningene.

«Trass i min mørke fortid er jeg nå lykkelig.» – GARRY P. AMBROCIO

ALDER: 47

HJEMLAND: FILIPPINENE

BAKGRUNN: OPPRØRSSOLDAT

MIN FORTID: Jeg vokste opp i den lille byen Vintar. Den brede dalsletten vi bodde på, var omgitt av grønnkledde fjell, rene elver og frisk luft. Til tross for de fredelige omgivelsene var livet vanskelig. Folk stjal buskapen vår og brøt seg inn i hjemmet vårt.

I tenårene drakk jeg mye sammen med vennene mine, jeg røykte, og jeg stjal for å finansiere lastene mine. Jeg stjal til og med smykker fra min egen bestemor. Regjeringshæren mistenkte meg for å tilhøre opprørsgruppen New People’s Army (NPA) og rundjulte meg ofte. Derfor bestemte jeg meg for å slutte meg til opprørsgruppen. I fem år holdt jeg til i fjellene sammen med NPA-soldater. Det var et hardt liv. Vi var alltid på rømmen fra hæren. Til slutt ble jeg lei av å gjemme meg i fjellene, så jeg overgav meg til guvernøren i provinsen Ilocos Norte. Han behandlet meg pent og hjalp meg også til å finne en skikkelig jobb. Jeg holdt imidlertid fast ved mine gamle, dårlige vaner, så jeg plyndret hus og skremte folk.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: En kvinne på jobben som het Loida, var et av Jehovas vitner. Gjennom henne fikk jeg kontakt med Jovencio, og han begynte å studere Bibelen med meg. Men min tidligere livsstil hadde et sterkt grep på meg. Jeg røykte før Jovencio kom for å studere Bibelen med meg, og jeg drev fortsatt med ulovlig virksomhet. Til slutt ble jeg tatt av politiet for lovbrudd, og jeg satt elleve måneder i fengsel. I løpet av den tiden bad jeg til Jehova, ja, jeg bønnfalt ham om hjelp. Jeg bad om tilgivelse og om at hans hellige ånd måtte lede og styrke meg.

Med tiden besøkte et av Jehovas vitner meg i fengselet. Han gav meg en bibel. Jeg leste i den og lærte at Jehova er barmhjertig og kjærlig og tilgir synder. Jeg forstod at Jehova hadde vært barmhjertig mot meg og hadde gitt meg muligheten til å lære om hans veier. Jeg bad ham om å få styrke til å overvinne mine dårlige vaner. Det jeg leste i Ordspråkene 27:11, gjorde inntrykk på meg. Jeg så på  det verset som Jehovas ord direkte til meg. Det lyder slik: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.»

Etter at jeg ble løslatt, gjenopptok jeg bibelstudiet sammen med Jehovas vitner. Jeg begynte å gå på møtene deres og å anvende Bibelens prinsipper i mitt liv. Med Jehovas hjelp klarte jeg til slutt å kvitte meg med de dårlige vanene. Deretter innviet jeg mitt liv til Jehova Gud.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Trass i min mørke fortid er jeg nå lykkelig. Selv om jeg lå under for dårlige vaner, er jeg blitt et nytt menneske. (Kolosserne 3:9, 10) I dag er jeg stolt over å tilhøre Jehovas rene folk og å hjelpe andre til å lære om vår allmektige Gud, Jehova.

«Jeg ønsket å representere Brasil.» – JULIANA APARECIDA SANTANA ESCUDEIRO

ALDER: 31

HJEMLAND: BRASIL

BAKGRUNN: MESTER I KAMPSPORT

MIN FORTID: Jeg vokste opp i byen Londrina. Selv om folk flest var fattige, var området rent og fredelig. Da jeg var ti år, oppmuntret storebroren min meg til å gjøre som ham og begynne å trene kampsporten taekwondo, som betyr «fot-håndkunst». Faren min var ikke særlig begeistret for den nye sporten min, men gav snart etter.

Jeg trente hardt og vant mange mesterskap i taekwondo i staten Parana. Senere vant jeg nasjonale mesterskap, og i 1993 ble jeg utropt til brasiliansk mester i taekwondo. Jeg ville også konkurrere på internasjonalt nivå, men familien min var fattig og hadde ikke råd til å betale for reisen til utlandet.

Det jeg håpet, var at taekwondo skulle bli en OL-gren, og slik gikk det til slutt. Fordi jeg ønsket å representere Brasil i OL, trente jeg hardt og ble også sponset, noe som hjalp meg til å konkurrere i Frankrike, Vietnam, Sør-Korea og Japan og dessuten i de søramerikanske leker. Mitt neste mål var å delta i de panamerikanske leker, og jeg gjorde det så bra at jeg var én av tre som ble tatt ut til å delta i disse lekene i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i 2003.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: I 2001 kom kjæresten min og jeg i kontakt med Jehovas vitner, og de begynte å studere Bibelen med oss. Til å begynne med var jeg ikke så begeistret. Jeg var alltid for trøtt til å konsentrere meg, og jeg duppet ofte av under studiet. Det jeg lærte, gjorde likevel dypt inntrykk på meg – noe som skulle vise seg under den neste store konkurransen.

Fordi jeg var blitt tatt ut til det laget som skulle delta i de panamerikanske leker, fikk trenerne mine meg til å konkurrere i en forberedende turnering. Da det ble min tur til å kjempe, stod jeg helt ubevegelig på matten  – fullstendig blottet for motivasjon. Plutselig gikk det opp for meg at en kristen ikke bør slåss mot andre – ikke engang i sport! Jeg kom til å tenke på Bibelens formaning om at vi skal ’elske vår neste som oss selv’. (Matteus 19:19) Jeg bare snudde meg og gikk rett ut uten å nøle. Folk stirret vantro på meg.

Da jeg kom hjem, satte jeg meg ned og tenkte over hva jeg skulle bruke livet mitt til. Jeg fant fram en av Jehovas vitners brosjyrer som drøfter hva Gud krever av oss. I den var det henvist til Salme 11:5, som sier om Jehova: «Den som elsker vold, ham hater Hans sjel.» Disse ordene av salmisten gikk rett hjem hos meg, og jeg bestemte meg for å slutte med taekwondo.

Taekwondo-trenerne mine likte ikke dette. De prøvde å få meg til å ombestemme meg ved å si at jeg var den beste i landet, og at det var like før jeg kunne delta i OL. Men jeg hadde bestemt meg.

På dette tidspunktet hadde kjæresten min og jeg giftet oss. Han hadde allerede begynt å delta i Jehovas vitners offentlige forkynnelsesarbeid. Han kom ofte hjem glad og fornøyd og fortalte meg om alle de samtalene han hadde hatt med folk. Jeg visste at jeg måtte gjøre forandringer i livet hvis jeg skulle delta i dette arbeidet. Jeg meldte meg ut av det religionssamfunnet jeg tilhørte, og ble til slutt skikket til å bli døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Mannen min og jeg er lykkelige og forent fordi vi går inn for å anvende Bibelens prinsipper i vårt ekteskap. Jeg er glad for å støtte ham i hans innsats i den menigheten vi tilhører. Jeg kunne ha kjempet for å vinne en gullmedalje og oppnå berømmelse. Men jeg føler at ikke noe av det denne urettferdige verden tilbyr, kan sammenlignes med det privilegium å tjene Jehova Gud.

«Far gav meg aldri opp.» – INGO ZIMMERMANN

ALDER: 44

HJEMLAND: TYSKLAND

BAKGRUNN: ORDENSVAKT PÅ NATTKLUBB

MIN FORTID: Jeg ble født i kullgruvebyen Gelsenkirchen i et religiøst splittet hjem. Far var et av Jehovas vitner. Men mor motarbeidet de anstrengelser far gjorde seg for å oppdra meg, broren min og de to søstrene mine i samsvar med sin religiøse tro. Han var lastebilsjåfør og arbeidet minst ti timer hver dag. Ofte begynte han på jobb klokken to eller tre om morgenen. Likevel gav han oss alltid åndelig opplæring. Jeg satte imidlertid ikke pris på de anstrengelsene han gjorde seg.

Da jeg var 15, begynte jeg å kjede meg på de religiøse møtene han fikk meg til å gå på, og jeg gjorde opprør. Et år senere meldte jeg meg inn i en bokseklubb. I de to etterfølgende årene oppførte jeg meg på en måte som satte grå hår i hodet på far. Jeg flyttet hjemmefra da jeg fylte 18.

 Jeg var lidenskapelig opptatt av sport og trente opptil seks ganger i uken – først boksing og så vektløfting. I helgene gikk vennene mine og jeg ofte på nattklubber. En gang begynte jeg å slåss med en gjest som virket truende, men jeg overmannet ham med letthet. Nattklubbeieren la merke til det og tilbød meg straks jobb som ordensvakt. Lønnen var god, så jeg tok imot jobben.

Hver helg stod jeg ved inngangen til nattklubben og bestemte hvem som fikk slippe inn. Det kunne være nærmere 1000 mennesker til stede, så jeg hadde nok å gjøre. Slåsskamper var vanlig. Jeg ble truet med våpen og knuste flasker. Noen av dem jeg nektet adgang, eller som jeg kastet ut, ventet utenfor fordi de ville hevne seg. Jeg var 20 år og trodde jeg var uovervinnelig. Men jeg var helt ustyrlig – aggressiv, stolt, ambisiøs og sta.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Far gav meg aldri opp. Han sørget for at bladene Vakttårnet og Våkn opp! * ble sendt hjem til meg. De hopet seg opp på rommet mitt – ulest. En dag bestemte jeg meg så for å bla igjennom noen av dem. De artiklene jeg leste om hvordan det skal bli slutt på det nåværende politiske, økonomiske og religiøse system, fikk meg til å ringe søsteren min. Hun og mannen hennes var Jehovas vitner. De tilbød seg å studere Bibelen med meg, og jeg tok imot tilbudet.

Prinsippet i Galaterne 6:7 motiverte meg til å gjøre forandringer i livet mitt. Jeg visste av erfaring at uansett hva jeg gjør, sier eller bestemmer meg for i dag, vil det påvirke livet mitt i morgen. Jeg ble også veldig oppmuntret av innbydelsen i Jesaja 1:18, som lyder: «’Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss,’ sier Jehova. ’Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø.’» Helt fra jeg begynte å studere, hjalp dette skriftstedet meg til ikke å føle meg uverdig eller til å føle at det ikke var noen vei tilbake for meg.

I løpet av seks måneder hadde jeg gjort drastiske forandringer i livet mitt, men ikke uten kamp. Jeg måtte forlate det fordervede og røffe miljøet jeg hadde vanket i. Derfor begynte jeg å si til vennene mine at jeg studerte Bibelen, og jeg fortalte dem om det jeg lærte. De begynte å unngå meg og kalte meg for presten. Med hjelp fra søsteren min fant jeg en annen, mer passende jobb.

Jeg begynte også å gå på Jehovas vitners møter i den salen hvor søsteren min og mannen hennes gikk, selv om den lå 30 kilometer unna. Det lå en Rikets sal mye nærmere, men jeg var redd for å treffe folk som kjente meg fra barndommen. Jeg var også redd for å forkynne fra hus til hus i det området hvor jeg bodde. Tenk om jeg skulle treffe på en som jeg nylig hadde kastet ut av nattklubben, eller noen jeg hadde gitt narkotika til? Men jeg anvendte noe jeg hadde lært da jeg drev og trente – de øvelsene som er de vanskeligste, er de mest nødvendige. Så snart jeg var skikket til det, gikk jeg så mye som mulig ut for å forkynne.

Noe annet jeg måtte overvinne, var min manglende lyst til å lese og studere. Men jeg visste at jeg måtte tvinge meg selv til å gå dypere inn i de sannheter som finnes i Bibelen, for å kunne få en sterk tro. Jeg oppdaget at man må anstrenge seg for å oppnå styrke, akkurat som man må i vektløfting.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg lever! Jeg må fortsatt holde svakhetene mine i sjakk, slik at de ikke får overtaket. Men nå har jeg et godt familieliv sammen med min kone, som har en fin, kristen personlighet. Blant Jehovas vitner har jeg sanne venner som jeg kan stole helt og fullt på. Far døde for fem år siden, men før han sovnet inn, kunne han glede seg over å få sin sønn tilbake.

[Fotnote]