Trøst de sørgende, slik Jesus gjorde

LASARUS, som bodde i Betania, ble alvorlig syk. Søstrene hans, Marta og Maria, sendte bud til sin nære venn Jesus. Men Lasarus døde av sykdommen. Da han lå i minnegraven, kom venner og naboer til Marta og Maria «for å trøste dem». (Johannes 11:19) Omsider kom Jesus til Betania, og han gikk for å besøke sine kjære venner. Vi kan lære en hel del om hvordan vi kan trøste dem som sørger, ved å reflektere over hva han sa og gjorde.

Det at du er til stede, viser at du bryr deg

For å komme til Betania måtte Jesus reise i omkring to dager. Han måtte dra over Jordan og gå oppover den bratte, svingete veien fra Jeriko. Marta gikk raskt for å møte Jesus i utkanten av landsbyen. Senere, da Maria fikk høre at Jesus var kommet, skyndte også hun seg ut for å møte ham. (Johannes 10:40–42; 11:6, 17–20, 28, 29) Jesu tilstedeværelse var  helt sikkert til stor trøst for de sørgende søstrene.

Det at vi er til stede, kan på lignende måte trøste dem som sørger i dag. Scott og Lydia, som mistet sin seks år gamle sønn, Theo, i en ulykke, sier: «Vi trengte støtte fra familie og venner. De kom direkte til sykehuset, midt på natten.» Hva sa de? «Akkurat da var det ikke ord vi trengte. Bare det at de var der, sa alt – de brydde seg.»

Bibelen sier at da Jesus så dem som gråt fordi Lasarus var død, ble han «opprørt» og «lot tårene strømme». (Johannes 11:33–35, 38) Jesus så ikke på det å gråte i andres påsyn som umandig. Han forstod den smerte og sorg de følte. Hva kan vi lære av dette? Når vi besøker noen som sørger, behøver vi ikke å føle oss brydd over å gråte sammen med dem. (Romerne 12:15) På den annen side bør vi ikke føle at vi er nødt til å få den sørgende til å gråte. Noen foretrekker kanskje å gråte når de er alene.

Lytt medfølende

Jesus kan ha tenkt på noe oppmuntrende han ville si til Marta og Maria, men han lot tydeligvis dem snakke først. (Johannes 11:20, 21, 32) Da han snakket med Marta, stilte han henne et spørsmål, og han lyttet. – Johannes 11:25–27.

En god tilhører viser ekte omtanke. For å kunne trøste en som sørger, må man høre godt etter. En kan stille spørsmål som får den sørgende til å uttale seg. Men pass på at du ikke tvinger vedkommende til å føre en samtale hvis han eller hun bare vil være i fred. Den sørgende kan rett og slett være sliten og trenge hvile.

Sørgende kan føle seg som lammet og av og til gjenta ting. Noen lar følelsene få fritt løp. Maria og Marta sa begge til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.» (Johannes 11:21, 32) Hva gjorde Jesus? Han hørte tålmodig og medfølende på dem. Han unnlot å fortelle dem hvordan de burde føle det. Han forstod utvilsomt hvilke sterke og smertefulle følelser som kunne oppstå.

Hvis du er usikker på hva du skal si når du besøker en som sørger, kan du ganske enkelt si: «Har du lyst til å snakke om det?» Lytt så oppmerksomt til svaret. Engasjer deg i det du hører. Se direkte på vedkommende og prøv å forstå hans eller hennes følelser.

Det er en utfordring å forstå hva en som sørger, føler. «Behovene våre forandret seg», sier Lydia. «Noen ganger kunne vi ikke la være å gråte uhemmet når noen var på besøk. Vi ville bare at andre skulle være positive. Vennene våre gjorde sitt beste for å forstå hvordan vi følte det.»

Jesus gjorde dette på en fullkommen måte. Han visste at enhver har «sin egen plage og sin egen smerte». (2. Krønikebok 6:29) Han tilpasset samtalen til hver av de to søstrene. Marta fortsatte å snakke, så Jesus samtalte videre med henne. Men fordi Maria gråt, snakket ikke Jesus for lenge. (Johannes 11:20–28, 32–35) Hva kan vi lære av hans eksempel? Jo, at det kanskje er best å la de sørgende styre  samtalen. Det at du er villig til å lytte når de gir uttrykk for sin sorg, kan være til stor trøst for dem.

Legende ord

Da Maria og Marta sa til Jesus: «Hvis du hadde vært her», bebreidet han ingen av dem og begynte heller ikke å argumentere med dem. Hans oppmuntrende svar til Marta lød: «Din bror skal oppstå.» (Johannes 11:23) Med disse få ordene hjalp Jesus henne til å se framover og minnet henne vennlig om at det fantes et håp.

Når du snakker med en som sørger, så husk at oppriktige, positive ord kan bety mye, uansett hvor få de måtte være. Trøstende ord kan man både uttale og skrive. Siden brev og kort kan leses om igjen, kan de gi trøst på lengre sikt. Ni måneder etter at Kaths mann, Bob, døde, leste hun om igjen alle de kortene hun hadde fått. «Jeg oppdaget at de var til enda større hjelp for meg da», sa hun. «Det var da jeg følte at trøsten virket.»

Hva kan du skrive i et kondolansekort? Du kan skrive om den avdøde – om noe du har opplevd sammen med ham eller henne, eller om en egenskap du satte pris på hos vedkommende. Kath sier: «Hyggelige ord om Bob og hans personlighet fikk meg til både å smile og gråte. Humoristiske historier om ham fikk meg til å le og tenke på vårt lykkelige liv sammen. På mange av de kortene som jeg nå setter stor pris på, er det henvist til vers fra Bibelen.»

Gi praktisk hjelp

Jesus gjorde noe for å hjelpe Lasarus’ familie som ikke vi kan gjøre. Han brakte Lasarus tilbake til livet. (Johannes 11:43, 44) Men vi kan gjøre praktiske ting som står i vår makt – lage mat, tilby besøkende overnatting, vaske klær, passe barn, gå ærender eller tilby transport. Enkle handlinger som vitner om ekte kjærlighet, blir utvilsomt satt stor pris på av den sørgende.

De som sørger, trenger forståelig nok litt tid til å være alene. Du kan likevel ta et passende initiativ til å holde kontakten med dem. «Sorg er ikke tidsbegrenset, og det finnes ikke noe bestemt tidspunkt for når man føler seg bedre», sier en mor som har mistet et barn. Noen prøver å huske på de sørgende på viktige årsdager, for eksempel på bryllupsdagen deres eller på den avdødes dødsdag. Når du stiller deg til rådighet på slike dager, kan du vise deg som en verdifull venn i tunge stunder. – Ordspråkene 17:17.

Jesus gav også disiplene sine håp og trøst. Han sa: «Lasarus, vår venn, er gått til hvile, men jeg drar dit for å vekke ham av søvnen.» (Johannes 11:11) Han forsikret sine etterfølgere om at det ville finne sted en oppstandelse. Han spurte Marta: «Tror du dette?» Hun svarte: «Ja, Herre.» – Johannes 11:24–27.

Tror du at Jesus kommer til å oppvekke de døde? Del da dette verdifulle håpet med de sørgende. Gi dem praktisk hjelp. Dine ord og handlinger vil da gi dem et visst mål av trøst. – 1. Johannes 3:18.

[Kart på side 9]

(Se den trykte publikasjonen)

PEREA

Jordan

Jeriko

Betania

Salthavet

Jerusalem

SAMARIA