Bryr Gud seg virkelig om deg?

FØLER du deg elsket? Eller har du noen ganger inntrykk av at det ikke er noen som bryr seg om deg? I denne hektiske, selvopptatte verden kan det være lett å tenke at en er så liten og ubetydelig at en ikke blir lagt merke til. I samsvar med Bibelens beskrivelse av vår tid er det mange i dag som er så oppslukt av seg og sitt at de ofte ikke har omtanke for andre. – 2. Timoteus 3:1, 2.

Alle mennesker har – uansett alder, kultur, språk eller etnisk tilhørighet – et grunnleggende behov for å elske og bli elsket. Ifølge noen forskningsrapporter er nervesystemet vårt spesielt laget med tanke på å registrere kjærlighet og ømhet. Jehova Gud, han som har skapt oss, forstår bedre enn noen annen vårt behov for å bli elsket og satt pris på. Hvordan ville du føle det hvis han forsikret deg om at du er dyrebar for ham? Det ville være den mest verdifulle anerkjennelse du kunne oppnå. Kan vi være sikker på at Jehova er interessert i ufullkomne mennesker? Bryr han seg om oss som enkeltpersoner? Hva er det i så fall som gjør en person dyrebar for ham?

Jehova bryr seg virkelig om oss

For omkring 3000 år siden ble en gudfryktig salmist fylt av ærefrykt når han betraktet den storslagne, stjernestrødde nattehimmelen. Han var ikke det minste i tvil om at Skaperen av de utallige stjernene er uendelig stor, uendelig majestetisk. Salmisten grunnet over Jehovas storhet og menneskets litenhet og gav uttrykk for undring over Jehovas kjærlige omsorg med ordene: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu, og et jordmenneskes sønn, at du tar deg av ham?» (Salme 8:3, 4) Det kan være lett å tenke at Den Høyeste er så langt borte eller så opptatt at han ikke legger merke til ufullkomne mennesker. Men salmisten visste at vi mennesker – til tross for at vi er forgjengelige og relativt ubetydelige – faktisk betyr noe for Gud.

En annen salmist var forvisset om at «Jehova finner behag i dem som frykter ham, i dem som venter på hans kjærlige godhet». (Salme 147:11) Den tanken som blir uttrykt i begge disse  salmene, rører vårt hjerte. Jehova, som er så opphøyd, er ikke bare oppmerksom på at menneskene finnes. Han ’tar seg av dem’ og «finner behag i dem».

Dette blir ytterligere understreket i en bibelsk profeti som beskriver noe som skjer i vår tid. Gjennom profeten Haggai viser Jehova at det gode budskap om Guds rike skulle bli forkynt verden over. Hva skulle det føre til? Legg merke til én av følgene: «Alle nasjonenes attråverdige ting [«dyrebare ting», fotnote] skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet.» – Haggai 2:7.

Hva er disse «dyrebare ting» som blir samlet inn fra alle nasjonene? Det kan neppe være materielle rikdommer det er snakk om. (Haggai 2:8) Det som virkelig gleder Jehovas hjerte, er ikke sølv og gull. Han gleder seg over mennesker som, til tross for sine ufullkommenheter, tilber ham av kjærlighet. (Ordspråkene 27:11) De er de «dyrebare ting» som herliggjør ham, og han setter pris på deres helhjertete hengivenhet og ivrige tjeneste. Er du en av dem?

Den tanke at ufullkomne mennesker kan være dyrebare for universets Store Skaper, kan virke utrolig. Men denne sannheten bør i virkeligheten motivere oss til å ta imot hans kjærlige oppfordring til å nærme oss ham. – Jesaja 55:6; Jakob 4:8.

«Du er en som er høyt verdsatt»

Da profeten Daniel var høyt oppe i årene, opplevde han tidlig en kveld noe helt spesielt. Mens han bad, fikk han plutselig besøk av en framstående person. Navnet hans var Gabriel. Daniel hadde hatt besøk av ham før og kjente ham igjen som Jehovas engel. Gabriel fortalte hvorfor han plutselig kom til ham: «Daniel, nå har jeg dratt ut for å la deg få innsikt med forståelse . . . for du er en som er høyt verdsatt.» – Daniel 9:21–23.

En annen gang henvendte en av Jehovas engler seg til Daniel med ordene: «Daniel, du høyt verdsatte mann.» For å styrke ham sa engelen også: «Vær ikke redd, du høyt verdsatte mann. Måtte du ha fred.» (Daniel 10:11, 19) Daniel blir altså tre ganger omtalt som «høyt verdsatt». Det hebraiske uttrykket kan også oversettes med «høyt elsket», «høyt aktet» eller «yndling».

Daniel følte sikkert at han allerede hadde et nært forhold til sin Gud, Jehova, og merket utvilsomt at Han godkjente hans hengivne tjeneste. Han må likevel ha blitt svært oppmuntret av å høre Gud gi uttrykk for sin store kjærlighet til ham gjennom sine engler. Det er ikke overraskende at Daniel sa: «Du har styrket meg.» – Daniel 10:19.

 Denne hjertevarmende beretningen om Jehovas hengivenhet for sin trofaste profet er nedskrevet i Guds Ord til gagn for oss. (Romerne 15:4) Ved å reflektere over Daniels eksempel kan vi forstå hva som gjør en person dyrebar for vår kjærlige, himmelske Far.

Studer Guds Ord regelmessig

Daniel studerte Skriftene grundig. Det vet vi fordi han selv skrev: «Jeg [la] . . . i bøkene merke til det antall år som . . . skulle gå for at Jerusalems ødeleggelser skulle fullbyrdes.» (Daniel 9:2) De bøkene han hadde tilgang til den gangen, innbefattet sannsynligvis de inspirerte skriftene som Moses, David, Salomo, Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre profeter hadde nedskrevet. Vi kan se for oss Daniel omgitt av en mengde skriftruller mens han fordypet seg i og sammenlignet de profetiske uttalelsene som hadde sammenheng med gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i Jerusalem. Uforstyrret, kanskje i sitt takkammer, mediterte han utvilsomt dypt over betydningen av slike passasjer. Hans målrettede studium styrket hans tro og hjalp ham til å få et nært forhold til Jehova.

Det at Daniel studerte Guds Ord, formet også hans personlighet og hadde innvirkning på hele hans levemåte. Det var utvilsomt den opplæringen han hadde fått ut fra Skriftene i barndommen, som hadde ført til at han som ungdom var fast bestemt på å følge de forskriftene i Guds lov som gjaldt kosthold. (Daniel 1:8) Senere kunngjorde han fryktløst Guds budskap for Babylons herskere. (Ordspråkene 29:25; Daniel 4:19–25; 5:22–28) Han var kjent for å være arbeidsom, hederlig og pålitelig. (Daniel 6:4) Daniel stolte framfor alt helt og fullt på Jehova og gikk ikke på akkord for å redde livet. (Ordspråkene 3:5, 6; Daniel 6:23) Det er ikke rart at han var «høyt verdsatt» i Guds øyne!

Det er på mange måter enklere for oss å studere Skriftene enn det var for Daniel. Uhåndterlige skriftruller er i dag blitt erstattet av hendige bøker. Vi har nå hele Bibelen, som også inneholder den skrevne beretningen om hvordan noen av Daniels profetier ble oppfylt. Vi har dessuten tilgang til mange hjelpemidler til studium av Bibelen. * Gjør du god bruk av slike hjelpemidler? Setter du av faste tider til bibellesning og meditasjon? Hvis du gjør det, vil virkningen bli den samme som i Daniels tilfelle. Det vil hjelpe deg til å bygge opp en sterk tro og bringe deg i et nærere forhold til Jehova. Guds Ord vil gi deg pålitelig veiledning, og du vil få visshet om at Gud har kjærlig omsorg for deg.

Vær vedholdende i bønn

Bønn var en viktig del av Daniels liv. Hans bønner innbefattet passende anmodninger til Gud. Som ung mann stod han i fare for å bli henrettet hvis han ikke klarte å tyde drømmen til babylonerkongen Nebukadnesar. Uten å nøle bønnfalt Daniel Jehova om støtte og beskyttelse. (Daniel 2:17, 18) Som et uttrykk for at han ydmykt erkjente sin menneskelige ufullkommenhet, bekjente den trofaste profeten mange år senere sin egen og folkets synd og bad Jehova om tilgivelse. (Daniel 9:3–6, 20) Når Daniel ikke forstod det han fikk vite under inspirasjon, bad han Gud om hjelp. I ett tilfelle sa den engelen som deretter kom til Daniel for å gi ham mer innsikt: «Dine ord [er] blitt hørt.» – Daniel 10:12.

Den trofaste Daniel gjorde imidlertid mer enn å komme med anmodninger til Gud. I Daniel 6:10 sies det at han «tre ganger om dagen . . . bad og frambar lovprisning for sin Guds ansikt, slik som han regelmessig hadde gjort». Daniel fant mange grunner til å takke og lovprise Jehova, noe han gjorde jevnlig.  Ja, bønn var en vesentlig del av hans tilbedelse. Ikke engang da livet hans stod på spill, ville han slutte å be. Det er lett å forstå at Jehova elsket denne standhaftige mannen.

Det å kunne be til Gud er virkelig en enestående gave. La det aldri gå en dag uten at du kommuniserer med din himmelske Far. Husk å takke og lovprise ham for all den godhet han viser. Gi åpent uttrykk for dine bekymringer. Tenk over hvordan dine anmodninger og påkallelser er blitt besvart, og gi uttrykk for din takknemlighet. Ta deg god tid når du ber. Når vi på den måten åpner vårt hjerte for Jehova i bønn, erfarer vi hans kjærlighet på en svært personlig måte. Dette er virkelig noe som ansporer oss til å være «vedholdende i bønnen»! – Romerne 12:12.

Herliggjør Jehovas navn

Et vennskap kan ikke bli virkelig godt hvis en av partene er selvopptatt. Det gjelder også vårt forhold til Jehova. Daniel var klar over dette. Tenk over hvor sterkt opptatt han var av å herliggjøre Jehovas navn.

Da Gud besvarte hans bønn ved å åpenbare og forklare tydningen av Nebukadnesars drøm, sa Daniel: «La Guds navn bli velsignet fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid, for visdom og velde – ja, det hører ham til.» Senere, da Daniel gjorde drømmen og dens tydning kjent for Nebukadnesar, gav han gjentatte ganger Jehova æren. Han understreket at det bare er Han som «åpenbarer hemmeligheter». Og da han bad om tilgivelse og utfrielse, sa han: «Min Gud, . . . ditt eget navn er blitt nevnt over din by og over ditt folk.» – Daniel 2:20, 28; 9:19.

Vi har mange muligheter til å etterligne Daniel i denne forbindelse. Når vi ber, kan vi uttrykke vårt ønske om at Guds navn må «bli helliget». (Matteus 6:9, 10) La oss alltid passe på vår oppførsel, så den ikke bringer vanære over Jehovas hellige navn. Og la oss alltid herliggjøre Jehova ved å gjøre andre kjent med det vi lærer om det gode budskap om hans rike.

I verden omkring oss er kjærlighet og omtanke mangelvare. Men det er til stor trøst å vite at Jehova virkelig bryr seg om sine tilbedere som enkeltpersoner. Som salmisten sier: «Jehova finner behag i sitt folk. Han pryder de saktmodige med frelse.» – Salme 149:4.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 21]

Gud gav uttrykk for sin kjærlighet til Daniel ved å sende engelen Gabriel til ham for å styrke ham

[Uthevet tekst på side 23]

Daniels vedholdenhet i studium og bønn foredlet hans personlighet og bidrog til at han ble elsket av Gud