Nærm deg Gud

’Han gjorde Jehovas ansikt mildere stemt’

«JEG følte meg så uverdig», sier en mann som hadde sluttet å følge den veiledningen hans gudfryktige foreldre hadde gitt ham. Da han begynte å ta skritt for å forandre sin levemåte, var han redd for at Gud aldri ville tilgi ham. Men denne angrende synderen fattet mot da han leste den bibelske beretningen om Manasse i 2. Krønikebok 33:1–17. Hvis du noen gang har følt deg uverdig på grunn av tidligere synder, kan du også finne trøst i Manasses eksempel.

Manasse vokste opp i et gudfryktig hjem. Hans far, Hiskia, var en av de mest fremtredende kongene i Juda. Manasse ble født omkring tre år etter at Gud på mirakuløst vis hadde forlenget farens liv. (2. Kongebok 20:1–11) Hiskia betraktet utvilsomt denne sønnen som en gave han hadde fått som følge av Guds barmhjertighet, og prøvde sikkert å lære ham å bli glad i den rene tilbedelse. Men barn av gudfryktige foreldre går ikke alltid i sine foreldres fotspor. Manasse gjorde ikke det.

Manasse var bare tolv år da faren døde. Sørgelig nok begynte Manasse «å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne». (Versene 1, 2) Ble den unge kongen påvirket av rådgivere som ikke hadde respekt for den sanne tilbedelse? Det sier ikke Bibelen noe om. Men den sier at Manasse sank så dypt at han gjorde seg skyldig i grov avgudsdyrkelse og mange grusomheter. Han reiste altere for falske guder, frambar sine egne sønner som offer, praktiserte spiritisme og andre former for okkultisme og stilte opp et utskåret bilde i Jehovas tempel i Jerusalem. Manasse nektet gjenstridig å rette seg etter gjentatte advarsler fra Jehova, den Gud som tidligere hadde gjort det miraklet som var årsak til at han var født. – Versene 3–10.

Til slutt tillot Jehova at Manasse ble ført i lenker til Babylon. Der, i fangenskap, hadde han anledning til å tenke igjennom den måten han hadde levd på. Innså han nå at hans kraftløse, livløse avguder ikke hadde klart å beskytte ham? Tenkte han tilbake på det han som barn hadde lært av sin gudfryktige far? Manasse forandret i hvert fall sin hjertetilstand. Beretningen sier: «Han [gjorde] Jehova sin Guds ansikt mildere stemt og fortsatte å ydmyke seg dypt . . . Og han fortsatte å be til ham.» (Versene 12, 13) Men kunne en mann som hadde begått så grove synder, virkelig bli tilgitt av Gud?

Jehova la merke til Manasses oppriktige anger. Han hørte hans innstendige bønner om å bli vist barmhjertighet «og lot ham vende tilbake til Jerusalem, til sitt kongedømme». (Vers 13) Manasse viste at han virkelig angret, ved å gjøre det han kunne for å rette opp det gale han hadde gjort. Han renset landet for avgudsdyrkelse og oppfordret folket til å «tjene Jehova». – Versene 15–17.

Hvis du føler at du ikke er verdig til å få Guds tilgivelse på grunn av tidligere synder, så la Manasses eksempel oppmuntre deg. Denne beretningen er en del av Guds inspirerte Ord. (Romerne 15:4) Det er tydelig at Jehova vil at vi skal vite at han er «rede til å tilgi». (Salme 86:5) Det er ikke synden, men synderens hjertetilstand som er av betydning for ham. En synder som ber med et angerfullt hjerte, som slutter å følge en urett handlemåte, og som besluttsomt går inn for å gjøre det som er rett, kan ’gjøre Jehovas ansikt mildere stemt’, slik Manasse gjorde. – Jesaja 1:18; 55:6, 7.

Forslag til bibellesning i januar:

▪ 2. Krønikebok 29-36 til Esra 1-10