Visste du dette?

Hva gjorde innbyggerne i Israel i gammel tid for å sikre vannforsyningen i den lange tørketiden?

▪ Mellom oktober og april er det regntid i Israel, og noen ganger renner regnvannet nedover elvedaler i strie strømmer. Men om sommeren tørker de fleste av disse «elvene» ut, og det regner kanskje ikke på flere måneder. Hvordan greide folk i bibelsk tid å sikre en stabil vannforsyning?

De løste dette problemet ved å lage kanaler i åssidene og lede vinterregnet inn i underjordiske hulrom, eller cisterner. Hustakene ble laget med en viss helning, slik at regnvannet kunne bli ledet ned i disse cisternene. Mange familier hadde sin egen cisterne, som de kunne dra opp vann fra for å slokke tørsten. – 2. Kongebok 18:31; Jeremia 6:7.

Israelittene gjorde også bruk av naturlige kilder. I høylandet siver vinterregnet ned i grunnen til det treffer ugjennomtrengelige berglag, som det så renner langs helt til det kommer fram igjen i kilder. At man ofte bygde landsbyer i nærheten av en kilde (hebraisk: en), framgår av slike stedsnavn som En-Sjemesj, En-Rogel og En-Gedi. (Josva 15:7, 62) Ved Jerusalem laget man en vannledning gjennom massivt fjell for å føre kildevann inn i byen. – 2. Kongebok 20:20.

Mange steder der det ikke var naturlige kilder, gravde man en brønn (hebraisk: beʼẹr), slik som brønnen i Be’er-Sjeba, for å kunne dra opp grunnvann. (1. Mosebok 26:32, 33) Forfatteren André Chouraqui har skrevet at «de tekniske løsningene [israelittene] kom fram til, vekker beundring den dag i dag».

Hva slags hus kan det tenkes at Abram (Abraham) bodde i?

▪ Abram og hans kone bodde i den velstående kaldeiske byen Ur. Men på Guds befaling forlot de denne byen og begynte å bo i telt. (1. Mosebok 11:31; 13:12) Tenk over hvilket offer det må ha vært for dem å foreta en slik forandring.

Ur, som ligger i vår tids Irak, ble utgravd av Leonard Woolley mellom 1922 og 1934. Blant de bygningene han fant, var det 73 hus bygd av teglstein. Rommene i mange av disse husene lå rundt et brolagt indre gårdsrom. Gårdsplassen helte svakt mot midten, der avløpsvann rant ned i et sluk. I de større husene var det i første etasje gjesterom med egne toaletter. I samme etasje var det kjøkkener med ildsteder og dessuten soverom for slaver. Familien bodde i andre etasje, som man kom opp til via en trapp. Trappen førte opp til en svalgang som gikk rundt hele gårdsrommet, og fra den var det adgang til rommene i denne etasjen.

«Et hus . . . som hadde brolagt gårdsplass, pent hvitkalkede vegger og eget avløpssystem og var vel utstyrt med minst tolv boligrom, tyder på en meget høy levestandard», skrev Woolley. «Og dette er de husene . . . som tilhørte middelklassen, butikkinnehavere, kjøpmenn, skrivere og så videre.»

[Bilde på side 19]

Cisterne, Horvot Mezada, Israel

[Rettigheter]

© Masada National Park, Israel Nature and Parks Authority

[Bilde på side 19]

Tegning av et hus fra Abrahams tid

[Rettigheter]

© Drawing: A. S. Whitburn