Bibelen forandrer folks liv

HVA fikk en ung kvinne til igjen å begynne å leve etter de religiøse verdiene hun hadde lært som barn? Les hva hun selv forteller.

«Nå synes jeg at livet har virkelig mening.» – LISA ANDRÉ

FØDT: 1986

HJEMLAND: LUXEMBOURG

BAKGRUNN: FORLOT SINE KRISTNE VERDIER SOM TENÅRING

MIN FORTID: Jeg vokste opp i Bertrange, en ren, trygg og blomstrende liten by i nærheten av byen Luxembourg. Jeg er den yngste av fem barn. Foreldrene mine er Jehovas vitner, og de gjorde sitt beste for at søsknene mine og jeg skulle få et ønske om å leve etter kristne normer.

Da jeg var i begynnelsen av tenårene, begynte jeg å tvile alvorlig på det Jehovas vitner lærer. Først ignorerte jeg det bare, men etter hvert ble troen min svakere og svakere. Foreldrene mine gjorde alt de kunne for å lede meg i riktig retning, men jeg ville ikke ta imot hjelpen deres. Uten at de visste det, var jeg sammen med ungdommer som hadde liten respekt for myndighet. Jeg ville ha den friheten som det så ut til at livsstilen deres gav. Vi festet mye, hadde tilfeldig sex og misbrukte narkotika og alkohol. Til å begynne med likte jeg å være sammen med disse som så ut til å nyte livet fullt ut.

Men jeg var egentlig ikke lykkelig. Livet sammen med disse vennene var så innholdsløst, ingen tenkte seriøst over noe som helst. Jeg, derimot, var opptatt av slike ting som at det er så mye urettferdighet i verden. Etter hvert som tiden gikk, følte jeg meg stadig mer motløs og nedtrykt.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: En dag da jeg var 17 år, var jeg langt nede. Moren min forstod hvor ulykkelig jeg var, og bad meg gi Bibelen en ny sjanse. Hun oppmuntret meg til å undersøke dens lære og så selv avgjøre om jeg ville leve i samsvar med den eller ikke. Denne åpenhjertige samtalen ble et vendepunkt for meg. Jeg gikk med på å studere Bibelen sammen med storesøsteren min Caroline og mannen hennes, Akif. Han hadde ikke vokst opp som et Jehovas vitne, men var blitt det som voksen. På grunn av den bakgrunnen Akif hadde, følte jeg at jeg kunne snakke åpent med ham, noe som var viktig for meg.

 Jeg visste at det ikke var passende for et Jehovas vitne å leve slik jeg gjorde, men i begynnelsen følte jeg at det var en personlig sak hvordan jeg levde. Bibelstudiet hjalp meg imidlertid til å forstå at oppførselen min faktisk virker inn på Jehovas følelser. (Salme 78:40, 41; Ordspråkene 27:11) Dessuten gikk det opp for meg at den også virker inn på andre mennesker.

Etter hvert som jeg fortsatte å undersøke Bibelen, kom jeg til at det finnes logiske og overbevisende grunner til å tro at Bibelen er Guds Ord. Jeg lærte for eksempel om mange bibelske profetier som har gått i oppfyllelse – med forbausende nøyaktighet. Denne kunnskapen hjalp meg til å overvinne den tvilen jeg hadde hatt.

Omtrent et år etter at jeg hadde begynt å studere Bibelen, besøkte foreldrene mine og jeg storebroren min som tjente som frivillig ved Jehovas vitners avdelingskontor i Tyskland. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å se hvor lykkelig broren min var. Det var akkurat en slik lykke jeg hadde vært på leting etter! Jeg var også imponert over de andre vitnene som tjente der på frivillig basis. De var helt annerledes enn de uærlige, spenningssøkende menneskene jeg hadde vanket sammen med. Kort tid senere bad jeg en inderlig bønn til Jehova der jeg lovte at jeg ville tjene ham resten av livet. Da jeg var 19 år, ble jeg døpt som symbol på min innvielse til Jehova.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Nå synes jeg at livet har virkelig mening. Jeg finner glede i å gi andre bibelsk undervisning og hjelpe dem til å lære om Jehova og hans løfter for framtiden. Det har også vært bra for familien min – de er ikke lenger bekymret for meg.

Jeg er klar over at jeg har gjort mye galt, men jeg prøver å ikke dvele for mye ved det. Jeg fokuserer isteden på at Jehova er villig til å tilgi, og at han er oppriktig interessert i meg. Av hele mitt hjerte kan jeg si meg enig i det som står i Ordspråkene 10:22: «Jehovas velsignelse – det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.»

[Uthevet tekst på side 12]

«Vi festet mye, hadde tilfeldig sex og misbrukte narkotika og alkohol»

[Uthevet tekst på side 13]

«Jeg er klar over at jeg har gjort mye galt, men jeg prøver å ikke dvele for mye ved det»