Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«En tid til å elske og en tid til å hate»

«En tid til å elske og en tid til å hate»

«En tid til å elske og en tid til å hate»

«GUD er kjærlighet.» I noen land har folk disse ordene hengende på veggen hjemme. Og dette er virkelig en vakker formulering, som beskriver hva Gud er: den personifiserte kjærlighet.

Mange vet imidlertid ikke at disse ordene er hentet fra Bibelen. Det var apostelen Johannes som skrev: «Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4:8) Johannes skrev også om Guds kjærlighet til mennesker: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» – Johannes 3:16.

På bakgrunn av dette er det kanskje noen som tror at Gud alltid er villig til å overse hva som helst vi gjør. Den måten mange lever på, viser at de tror at uansett hvordan de oppfører seg, kommer ikke Gud til å kreve dem til regnskap. Men er dette virkelig sant? Elsker Gud alle, både gode og onde? Kan det forekomme at Gud hater?

Guds kjærlighet kontra hans hat

Den vise kong Salomo sa: «For alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene . . . en tid til å elske og en tid til å hate.» (Forkynneren 3:1, 8) Selv om Gud er svært god og kjærlig, hender det, i samsvar med dette prinsippet, at han hater.

Men først: Hva betyr det når Bibelen snakker om å «hate»? Bibelleksikonet Innsikt i De hellige skrifter svarer: «Ordet ’hat’, slik det er brukt i Bibelen, har flere betydningsnyanser. Det kan betegne en sterk og varig følelse av uvilje eller fiendskap, ofte ledsaget av ondsinnethet. Et slikt hat kan bli til en altoppslukende lidenskap som får en til å søke å skade den eller det som hatet er rettet mot.» Det er denne betydningen av ordet «hat» vi er mest kjent med, og virkningene av denne formen for hat ser vi over hele verden. Men i det samme oppslagsverket står det videre: «Ordet kan også betegne en sterk følelse av mishag som ikke får en til å nære noe ønske om å skade noe eller noen.»

Det er denne andre betydningen av «hat» vi drøfter her. Det dreier seg om en intens motvilje, en sterk avsky – ikke ondsinnethet eller et ønske om å påføre andre skade. Kan Jehova Gud hate på denne måten? Legg merke til det som står i Ordspråkene 6:16–19: «Det er seks ting som Jehova hater, ja, sju er vederstyggeligheter for hans sjel: overlegne øyne, en falsk tunge og hender som utgyter uskyldig blod, et hjerte som finner på skadelige planer, føtter som løper i hast til det onde, et falskt vitne som slynger ut løgner, og den som volder stridigheter blant brødre.»

Som vi ser, er det visse holdninger og handlinger Gud hater. Likevel hater han ikke nødvendigvis den personen som har slike holdninger eller begår slike handlinger. Han tar i betraktning formildende omstendigheter, for eksempel kjødelige svakheter, miljø, oppdragelse og uvitenhet. (1. Mosebok 8:21; Romerne 5:12) I Ordspråkene blir dette belyst med et fint eksempel: «Den som Jehova elsker, irettesetter han, slik som en far gjør med en sønn som han har behag i.» (Ordspråkene 3:12) En far hater kanskje de ulydige handlingene en sønn har begått, men elsker likevel sønnen og gjør alt han kan for å hjelpe ham til å forbedre sin oppførsel, ved å irettesette ham. I sin kjærlighet gjør Jehova noe lignende når det er håp om å redde en som har gjort noe galt.

Berettiget hat

Men hva om noen blir kjent med hva som er Guds vilje, men ikke vil gjøre hans vilje? En slik person oppnår ikke Guds kjærlighet, men hans mishag. Hvis han med vilje fortsetter å gjøre ting som Jehova Gud hater – med overlegg «praktiserer synd», som Bibelen sier – pådrar han seg hans hat. Bibelen sier for eksempel: «Jehova selv gransker den rettferdige så vel som den onde, og den som elsker vold, ham hater Hans sjel.» (Salme 11:5) For en slik person som ikke angrer, er det ingen tilgivelse, noe apostelen Paulus gjør klart i sitt brev til hebreerne: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake, men det er en fryktelig forventning om dom, og det er en brennende nidkjærhet som skal fortære dem som står imot.» (Hebreerne 10:26, 27) Hvorfor inntar en kjærlig Gud denne holdningen?

Når en person med vilje begår en alvorlig synd om og om igjen, kan ondskapen bli så dypt rotfestet hos ham at den blir en uatskillelig del av ham. Han kan bli moralsk fordervet, uforbederlig. Bibelen sammenligner en slik person med en leopard som ikke kan forandre sine flekker. (Jeremia 13:23) Når personen har nådd et punkt der anger ikke lenger er mulig, begår han det som Bibelen kaller «evig synd», som det ikke finnes tilgivelse for. – Markus 3:29.

Dette var tilfellet med Adam og Eva og også med Judas Iskariot. Ettersom Adam og Eva var skapt fullkomne, og ettersom Guds befaling til dem var klart formulert og var forstått av dem begge, er det hevet over tvil at deres synd ble begått med overlegg, med vilje, og at det derfor ikke fantes noen unnskyldning for det de hadde gjort. Det Gud sa til dem etterpå, inneholdt ingen oppfordring til å angre. (1. Mosebok 3:16–24) Judas, som riktignok var ufullkommen, hadde hatt et nært fellesskap med Guds egen Sønn, men ble likevel en forræder. Jesus selv omtalte ham som «tilintetgjørelsens sønn». (Johannes 17:12) Bibelen viser også at Djevelen er en uforbederlig synder, som bare kan vente å bli tilintetgjort. (1. Johannes 3:8; Åpenbaringen 12:12) Disse personene har pådratt seg Guds hat.

Det er imidlertid betryggende å vite at ikke alle som har syndet, er uforbederlige. Jehova er svært tålmodig og finner ingen glede i å straffe dem som har syndet på grunn av uvitenhet. (Esekiel 33:11) Han oppfordrer dem til å angre, så de kan bli tilgitt. Vi leser: «La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham, og til vår Gud, for han vil tilgi i rikt mål.» – Jesaja 55:7.

Et likevektig syn på kjærlighet og hat

Det er tydelig at sanne kristne, som ønsker å etterligne Gud, trenger å forstå når det er «en tid til å elske», og når det er «en tid til å hate». Sentimentale følelser kan gjøre at ens syn på kjærlighet og barmhjertighet kommer ut av likevekt. Men disse ordene av disippelen Judas kan hjelpe oss til å bevare den rette likevekten mellom det å vise barmhjertighet og det å hate synd: «Fortsett å vise barmhjertighet mot andre, og gjør det med frykt, mens dere hater til og med den underkledning som er blitt tilflekket av kjødet.» (Judas 22, 23) Vi bør altså hate det som er ondt, men ikke den personen som gjør det som er ondt.

De kristne har også fått påbud om å vise sine fiender kjærlighet ved å gjøre godt mot dem. «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere», sa Jesus. (Matteus 5:44) Det er derfor Jehovas vitner ikke slutter å forkynne det gode budskap om Guds rike for sine medmennesker, men prøver igjen gang på gang, selv om noen ikke reagerer positivt på budskapet. (Matteus 24:14) Fordi Jehovas vitner går inn for å se ting fra Bibelens synspunkt, betrakter de hver enkelt person som en som kan få erfare Jehovas kjærlighet og barmhjertighet. Når deres innsats for å hjelpe mennesker ikke blir satt pris på, eller når de blir avvist eller til og med forfulgt, følger de apostelen Paulus’ veiledning: «Fortsett å velsigne dem som forfølger; velsign, og forbann ikke. Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» (Romerne 12:14, 17) De har i tankene at det er Jehova som bestemmer hvem som fortjener hans kjærlighet, og hvem som fortjener hans hat. Det er han som er den endelige Dommeren i saker som gjelder liv og død. – Hebreerne 10:30.

Ja, «Gud er kjærlighet». Vi for vår del bør vise at vi setter pris på hans kjærlighet, og gå inn for å finne ut hva hans vilje går ut på, og så gjøre den. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å lære ut fra din egen bibel hva Guds vilje er, og hvordan du selv kan leve i harmoni med den. Når du gjør det, vil du unngå å pådra deg Guds hat og kunne glede deg over å ha hans kjærlighet.

[Uthevet tekst på side 23]

«Det er seks ting som Jehova hater, ja, sju er vederstyggeligheter for hans sjel: overlegne øyne, en falsk tunge og hender som utgyter uskyldig blod, et hjerte som finner på skadelige planer, føtter som løper i hast til det onde, et falskt vitne som slynger ut løgner, og den som volder stridigheter blant brødre.» – ORDSPRÅKENE 6:16–19

[Uthevet tekst på side 24]

«Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake, men det er en fryktelig forventning om dom.» – HEBREERNE 10:26, 27

[Uthevet tekst på side 25]

«La den onde forlate sin vei, og den mann som volder skade, sine tanker; og la ham vende om til Jehova, som vil ha barmhjertighet med ham, . . . for han vil tilgi i rikt mål.» – JESAJA 55:7

[Bilde på side 24]

En kjærlig forelder irettesetter sitt barn for å hjelpe det

[Bilde på side 25]

Mange innsatte i fengsler har nytt godt av Guds kjærlighet og barmhjertighet