▪ Første Mosebok i Bibelen forteller at Jehova Gud bad Abraham frambære sin sønn Isak som et offer. (1. Mosebok 22:2) Noen bibellesere synes det er vanskelig å forstå denne beretningen. «Første gang jeg hørte denne historien som barn, ble jeg sint», sier en kvinne som heter Carol. «Hva slags Gud er det som kan be noen gjøre noe slikt?» Det er forståelig at noen føler det på denne måten, men vi gjør vel i å ha følgende punkter i tankene:

Tenk for det første over hva Jehova ikke gjorde. Han lot ikke Abraham gjennomføre ofringen, selv om Abraham var innstilt på å gjøre det, og Gud har heller ikke siden bedt noen gjøre noe slikt. Jehova ønsker at alle hans tilbedere, også barn, skal fortsette å leve – at de skal ha et langt og glederikt liv.

For det andre indikerer Bibelen at Jehova hadde en spesiell grunn til å be Abraham ofre Isak. Gud visste at han mange hundre år senere skulle la sin egen Sønn, * Jesus, dø for oss. (Matteus 20:28) Jehova ønsket å hjelpe oss til å forstå hvor mye dette framtidige offeret ville koste ham. Det han bad Abraham gjøre, var en tydelig måte å anskueliggjøre dette på for oss. Hvordan det?

Tenk på de ordene Jehova brukte da han snakket til Abraham: «Jeg ber deg, ta din sønn, din eneste sønn, som du elsker så høyt, Isak, og . . . ofre ham.» (1. Mosebok 22:2) Legg merke til at Jehova omtalte Isak som den sønnen «som du elsker så høyt». Jehova visste hvor glad Abraham var i Isak. Han visste også hvilke følelser han selv hadde for sin egen Sønn, Jesus. Jehova elsket Jesus så høyt at han ved to anledninger da han talte fra himmelen, omtalte Jesus direkte som «min Sønn, den elskede». – Markus 1:11; 9:7.

Legg også merke til at da Jehova bad Abraham ofre sin sønn, gjorde han det på en vennlig måte ved å si «jeg ber deg». En bibelkommentator mener at den måten Gud formulerte seg på her, indikerer at «HERREN er klar over hvor mye det han ber om, koster». Vi kan forstå at Abraham må ha blitt dypt bedrøvet over det han ble bedt om å gjøre. Dette kan hjelpe oss til å forstå at Jehova må ha følt en intens smerte da han så sin elskede Sønn lide og dø – en smerte vi knapt kan forestille oss. Det var utvilsomt den største smerte Jehova noen gang hadde følt og noen gang vil komme til å føle.

Så selv om vi kanskje reagerer sterkt på det Jehova bad Abraham om å gjøre, gjør vi vel i å huske at Jehova ikke lot den trofaste patriarken gjennomføre ofringen. Han sparte Abraham for det verste tap en forelder kan oppleve; han beskyttet Isak mot å bli drept. Men Jehova skjermet ikke «sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle». (Romerne 8:32) Hvorfor utsatte Jehova seg for noe så vondt? Han gjorde det for at «vi skulle vinne liv». (1. Johannes 4:9) Dette er virkelig en kraftig påminnelse om Guds kjærlighet til oss! Motiverer ikke dette oss til å vise vår kjærlighet til ham til gjengjeld? *

[Fotnoter]