Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Innbyrdes kjærlighet»

«Innbyrdes kjærlighet»

«Innbyrdes kjærlighet»

«Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre – at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» – JOHANNES 13:34, 35.

Hva det betyr: Jesus Kristus sa til sine etterfølgere at de skulle elske hverandre slik han hadde elsket dem. Hvordan elsket han dem? Hans kjærlighet hevet seg over de etniske fordommene og den kjønnsdiskrimineringen som var utbredt på hans tid. (Johannes 4:7–10) Jesu kjærlighet fikk ham til å ofre tid og krefter på andre og til å sette sin egen bekvemmelighet til side for å kunne hjelpe dem. (Markus 6:30–34) Til slutt viste Jesus den største kjærlighet det er mulig å vise. Han sa: «Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde overgir sin sjel for sauene.» – Johannes 10:11.

Hvordan de første kristne levde opp til dette: De kristne i det første århundre kalte hverandre «bror» og «søster». (Filemon 1, 2) Mennesker av alle nasjonaliteter ble tatt godt imot i den kristne menighet, for som de kristne sa, er det «ingen forskjell på jøde og greker, for over alle er det den samme Herre». (Romerne 10:11, 12) Etter pinsedagen i år 33 begynte disiplene i Jerusalem «å selge sine eiendeler og eiendommer og å dele ut utbyttet til alle, alt etter hva hver enkelt trengte». Hvorfor gjorde de dette? For at de som nylig var blitt døpt, skulle kunne bli i Jerusalem og fortsette å «vie seg til apostlenes lære». (Apostlenes gjerninger 2:41–45) Hva var det som motiverte de kristne til å dele med hverandre? Mindre enn 200 år etter apostlenes død gjengav Tertullian hva andre sa om de kristne: ’Se hvor de elsker hverandre, og hvor de er rede til å dø for hverandre.’

Hvem følger dette mønsteret i vår tid? I en bok om Romerrikets oppkomst og fall blir det konstatert at de som har bekjent seg til kristendommen, i århundrenes løp «har påført hverandre langt større grusomheter enn dem de er blitt utsatt for som følge av de vantros nidkjærhet». (The History of the Decline and Fall of the Roman Empire, 1837) En undersøkelse som nylig ble foretatt i USA, viste at mange religiøse mennesker – hvorav de fleste kalte seg kristne – har rasefordommer. Ofte har kirkegjengere i ett land ingen tilknytning til dem som tilhører det samme trossamfunnet i et annet land, og er derfor ute av stand til eller lite innstilt på å hjelpe trosfeller når det oppstår en nødssituasjon.

I 2004, da Florida i løpet av to måneder ble rammet av hele fire orkaner, kontrollerte lederen for en komité for krisetiltak at forsyningene fra komiteen ble riktig brukt. Han sa at ingen annen gruppe var så godt organisert som Jehovas vitner, og tilbød seg derfor å skaffe dem alt det de måtte trenge av forsyninger. I 1997 reiste et av Jehovas vitners nødhjelpsteam til Kongo med medisiner, mat og klær for å hjelpe sine kristne brødre og andre. Trosfeller i Europa hadde gitt forsyninger til en verdi av nesten sju millioner kroner.