Visste du dette?

Hva var det alteret for «en ukjent gud» som apostelen Paulus så i Aten? – Apostlenes gjerninger 17:23.

▪ En rekke greske skribenter i oldtiden omtalte slike altere. Historikeren og geografen Pausanias, som levde på 100-tallet evt., skrev for eksempel at det i Olympia var «et alter for de ukjente gudene». Og taleren og filosofen Filostratos skrev at det i Aten var «satt opp altere til ære også for ukjente guder».

Skribenten Diogenes Laërtios, som levde på 300-tallet evt., forteller om en tradisjon som forklarer opprinnelsen til «navnløse altere». Historien, som går tilbake til 500- eller 600-tallet fvt., forteller hvordan en som het Epimenides, renset Aten for en pest. Diogenes skriver: «Han [Epimenides] tok sauer . . . og førte dem til Areopagos; og der lot han dem gå hvor de ville, og gav dem som fulgte dem, beskjed om å markere det stedet hvor hver sau la seg ned, og å frambære et offer til den lokale guddommen. Og slik, sies det, ble pesten stanset. Derfor kan man den dag i dag i forskjellige deler av Attika finne altere som det ikke står noe navn på.»

En annen mulig grunn til at det ble bygd altere for ukjente guder, var ifølge et bibelsk oppslagsverk «frykten for å glemme å hylle en eller annen ukjent gud eller gudinne og dermed enten gå glipp av guddommens velsignelser eller pådra seg hans eller hennes vrede». – The Anchor Bible Dictionary.

Hvorfor så jøder i det første århundre ned på skatteoppkrevere?

▪ Skatteoppkrevere har aldri vært populære. Men i Israel i det første århundre ble de regnet for å være blant de mest foraktelige og korrupte av alle mennesker.

De romerske makthaverne påla folket tunge skatter. Romerske øvrighetspersoner krevde inn eiendomsskatt og koppskatt, eller hodeskatt, men de overlot til høystbydende å kreve inn avgifter knyttet til import og eksport og til varer som skulle fraktes gjennom landet. Lokale forretningsmenn kjøpte dermed retten til å innkreve skatter i bestemte områder. Som villige redskaper for de forhatte romerne var slike personer sterkt mislikt av andre jøder, som betraktet dem som «forrædere og frafalne, som besmittede mennesker på grunn av sin hyppige omgang med hedningene», sies det i M’Clintock og Strongs Cyclopædia.

Skatteoppkrevere var kjent for å være uærlige og berike seg selv på bekostning av sine landsmenn. Noen satte en høyere verdi på de varene som skulle skattlegges, og puttet fortjenesten i egen lomme, mens andre benyttet seg av falske anklager for å presse penger av de fattige. (Lukas 3:13; 19:8) Som følge av dette ble skatteoppkreveren satt i klasse med syndere og kunne ifølge The Jewish Encyclopedia «ikke komme i betraktning som dommer og ikke engang som vitne». – Matteus 9:10, 11.

[Bilde på side 18]

Alter for en ukjent gud, ruinene av Pergamon, Tyrkia

[Bilde på side 18]

Romersk relieff som viser en skatteoppkrever, fra 100- eller 200-tallet evt.

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY