En bibelsk samtale: Er Jesus Gud?

JEHOVAS VITNER liker å snakke med andre om Bibelen. Er det noe bestemt i Bibelen du har lurt på? Er du nysgjerrig på hva Jehovas vitner tror, eller på hva som skiller dem fra andre religioner? Da kan du spørre om det neste gang du snakker med et Jehovas vitne. Han eller hun vil gjerne svare på spørsmålene dine.

Dette er et eksempel på hvordan en samtale kan foregå når et av Jehovas vitner kommer på døren. La oss si at et Jehovas vitne som heter Katrine, har ringt på hos en kvinne som heter Cecilie.

Er det sant at dere ikke tror på Jesus?

Cecilie: Presten vår sier at Jehovas vitner ikke tror på Jesus. Stemmer det?

Katrine: Nei, det gjør nok ikke det. Vi tror absolutt på Jesus. Vi mener at det er helt nødvendig å tro på Jesus for å bli frelst.

Cecilie: Det mener jeg også.

Katrine: Så fint at vi er enige om dette. Men du lurer kanskje på hvorfor folk sier at Jehovas vitner ikke tror på Jesus, når vi faktisk gjør det.

Cecilie: Ja, hvorfor sier de det?

Katrine: Kort sagt har vi veldig sterk tro på Jesus, men vi tror ikke på alt det folk sier om ham.

Cecilie: Hva da, for eksempel?

Katrine: Jo, noen sier at Jesus bare var et godt menneske. Men det tror ikke vi.

Cecilie: Det tror ikke jeg heller.

Katrine: Så på det punktet er vi også enige. En annen ting er at Jehovas vitner ikke tror på læresetninger som er i strid med det Jesus selv sa om sitt forhold til sin Far.

Cecilie: Hva tenker du på?

Katrine: Det er mange trossamfunn som lærer at Jesus er Gud. Kanskje det er det du også har lært.

Cecilie: Ja, presten vår sier at Gud og Jesus er den samme.

Katrine: Men er du enig i at det beste vi kan gjøre for å finne ut hva som er sannheten om Jesus, er å undersøke hva han sa om seg selv?

Cecilie: Ja, det høres rimelig ut.

Hva sa Jesus?

Katrine: Jeg har lyst til å vise deg et vers i Bibelen som kan hjelpe oss til å forstå dette. Se hva som står her i Johannes 6:38. Jesus sa: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Denne uttalelsen ville jo være litt forvirrende hvis det er slik at Jesus er Gud.

Cecilie: Hva mener du?

Katrine: Jo, legg merke til at Jesus sa at han ikke hadde kommet ned fra himmelen for å gjøre sin egen vilje.

 Cecilie: Nei, det står at han hadde kommet for å gjøre Hans vilje som hadde sendt ham.

Katrine: Men hvis Jesus er Gud, hvem var det da som hadde sendt ham ned fra himmelen? Og hvorfor rettet Jesus seg etter Hans vilje?

Cecilie: Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Men jeg er ikke sikker på at dette ene verset beviser at Jesus ikke er Gud.

Katrine: Men tenk over noe Jesus sa en annen gang. Han kom med en lignende uttalelse i det neste kapitlet i Johannes. Kanskje du har lyst til å lese det som står i Johannes 7:16?

Cecilie: Det kan jeg gjøre. «Da svarte Jesus dem og sa: ’Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg.’»

Katrine: Så var det da slik – ut ifra dette verset – at det Jesus lærte, kom fra ham selv?

Cecilie: Nei, han sa at det han lærte, hørte ham til som hadde sendt ham.

Katrine: Helt riktig. Så igjen kan vi spørre: Hvem var det som hadde sendt Jesus? Og hvem var det som hadde gitt ham de sannhetene han lærte andre? Må ikke det ha vært en som var større enn Jesus? Det er jo naturlig at den som sender, er overordnet den som blir sendt.

Cecilie: Det var interessant. Det verset har jeg ikke lest før.

Katrine: Vi kan også se på det Jesus sier i Johannes 14:28: «Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer tilbake til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.» Hvordan vil du ut ifra dette si at Jesus så på seg selv i forhold til Faderen?

Cecilie: Han sa jo at Faderen var større enn ham. Så det betyr kanskje at han så på Gud som en som stod over ham selv.

Katrine: Nettopp. Vi kan se på enda et skriftsted, nemlig Matteus 28:18. Der sier Jesus til disiplene sine: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» Sa Jesus at han alltid hadde hatt all myndighet?

Cecilie: Nei, han sa at den var blitt gitt ham.

Katrine: Men hvis Jesus er Gud, hvordan kunne han da bli gitt større myndighet? Og hvem var det som hadde gitt ham den?

Cecilie: Det må jeg nok tenke litt på.

Hvem var det han talte til?

Katrine: Det er også noe annet som er ganske forvirrende hvis det virkelig er slik at Jesus er Gud.

Cecilie: Hva er det?

Katrine: Det er noe som sies i forbindelse med at Jesus ble døpt. Det står om det i Lukas 3:21, 22. Har du lyst til å lese disse versene?

Cecilie: «Da nå alt folket ble døpt, ble også Jesus døpt, og mens han bad, ble himmelen åpnet, og den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og det kom en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.’»

Katrine: La du merke til hva Jesus gjorde da han ble døpt?

Cecilie: Han bad.

Katrine: Ja. Da kan vi jo spørre: Hvis Jesus er Gud, hvem var det da han bad til?

Cecilie: Det var et godt spørsmål. Det skal jeg spørre presten om.

Katrine: En annen ting: Da Jesus kom opp av vannet, var det en som talte fra himmelen. La du merke til hva Han sa?

Cecilie: Han sa at Jesus var Hans Sønn, at Han elsket ham, og at Han hadde godkjent ham.

Katrine: Riktig. Men hvis Jesus er Gud, hvem var det da som talte fra himmelen?

Cecilie: Sånn har jeg aldri tenkt på det før.

Hvorfor «Far» og «Sønn»?

Katrine: Noe annet å tenke over er: Vi leste at Jesus omtalte Gud som sin himmelske Far.  Og da Jesus ble døpt, var det en røst fra himmelen som omtalte Jesus som sin Sønn. Dessuten kalte Jesus seg selv Guds Sønn. Sett at du skulle få meg til å forstå at to personer er jevnbyrdige. Hvilket familieforhold kunne du da tenke deg å bruke for å illustrere det poenget?

Cecilie: Kanskje jeg ville ha brukt to brødre.

Katrine: Akkurat – kanskje til og med eneggete tvillinger. Men Jesus omtalte Gud som Faderen og seg selv som Sønnen. Så hva tror du Jesus prøvde å få sine tilhørere til å forstå?

Cecilie: Jeg skjønner hva du mener. Jesus beskriver den ene som en som er eldre, og som har større myndighet enn den andre.

Katrine: Nettopp. Tenk på dette: Du kom på denne illustrasjonen med brødre eller tvillinger for å beskrive to personer som er likestilt. Hvis Jesus virkelig var Gud, tror du ikke da at Jesus, som er den store Lærer, ville ha kommet på den samme sammenligningen – eller til og med en enda tydeligere illustrasjon på jevnbyrdighet?

Cecilie: Jo, det er klart.

Katrine: Men isteden bruker han altså betegnelsene «Far» og «Sønn» for å beskrive sitt forhold til Gud.

Cecilie: Det var et interessant poeng.

Hva sa Jesu første etterfølgere?

Katrine: Jeg har lyst til å nevne én ting til før jeg går, hvis du fortsatt har noen minutter?

Cecilie: Ja, det går bra.

Katrine: Hvis Jesus virkelig er Gud, tror du ikke da at Jesu disipler ville ha sagt det klart og tydelig?

Cecilie: Jo, det skulle man tro.

Katrine: Men ikke noe sted i Bibelen leser vi at de sier det. Snarere tvert imot. Legg merke til hva en av Jesu etterfølgere i det første århundre, apostelen Paulus, skrev. I Filipperne 2:9 forteller han hva Gud gjorde etter Jesu død og oppstandelse: «Derfor opphøyde Gud ham [Jesus] også til en høyere stilling og gav ham i sin godhet det navn som er over ethvert annet navn.» Så hva var det Gud gjorde for Jesus, ifølge dette verset?

Cecilie: Det stod at Gud opphøyde ham til en høyere stilling.

Katrine: Ja. Men hvis Jesus var likestilt med Gud før han døde, og Gud senere opphøyde ham til en høyere stilling, ville ikke det da bety at Jesus kom til å stå over Gud? Hvordan kan noen ha en høyere stilling enn Gud?

Cecilie: Nei, det går jo ikke an.

Katrine: Enig. Så ut ifra alt det vi har sett på nå, vil du da si at Bibelen lærer at Jesus er Gud?

Cecilie: Nei, det ser ikke sånn ut. Bibelen sier at han er Guds Sønn.

Katrine: Helt riktig. Men du kan være sikker på at Jehovas vitner setter Jesus svært høyt. Vi tror at det at han døde som den lovte Messias, gjorde det mulig for oss mennesker å oppnå frelse.

Cecilie: Det tror jeg også.

Katrine: Men da kan man jo lure på hvordan vi kan vise Jesus at vi er takknemlige for at han gav sitt liv for oss. *

Cecilie: Ja, det har jeg tenkt på.

Katrine: Kanskje jeg kan komme tilbake og vise deg hva Bibelen sier om det. Er du hjemme omtrent på samme tid neste uke?

Cecilie: Ja, det er jeg.

Katrine: Så fint! Jeg heter forresten Katrine. Hva heter du?

Cecilie: Jeg heter Cecilie.

Katrine: Det var hyggelig å snakke med deg, Cecilie. Da ses vi neste uke!

[Fotnote]