Bibelen forandrer folks liv

HVA var det som hjalp en kvinne på Filippinene til å slutte å misbruke alkohol og til å få et bedre familieliv? Hva var det som fikk en karateentusiast i Australia til å bli en fredelig religiøs forkynner? Les hva disse menneskene har å fortelle.

«Forandringene skjedde ikke over natten.» – CARMEN ALEGRE

FØDT: 1949

HJEMLAND: FILIPPINENE

BAKGRUNN: ALKOHOLMISBRUKER

MIN FORTID: Jeg er født i San Fernando, en by i provinsen Camarines Sur. Men i det meste av mitt voksne liv har jeg bodd i Antipolo i provinsen Rizal. Da jeg flyttet hit, var Antipolo, som ligger i et fjellendt, gresskledd område med mange trær, en rolig liten by. Jeg så sjelden noen gå ute etter at det var blitt mørkt. Men nå er Antipolo blitt en stor by med mange mennesker.

En stund etter at jeg hadde flyttet til Antipolo, traff jeg en mann som het Benjamin, og etter hvert giftet vi oss. Livet som gift var mye vanskeligere enn jeg hadde regnet med. I et forsøk på å flykte fra problemene begynte jeg å drikke tett. Jeg ble vanskelig å ha med å gjøre, noe som kom tydelig til uttrykk i den måten jeg behandlet mannen min og barna mine på. Jeg hadde veldig lite selvkontroll og tålmodighet. Jeg viste ikke mannen min noen som helst respekt. Det er vel overflødig å si at familielivet vårt ikke var særlig hyggelig.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Søsteren til mannen min, Editha, er et av Jehovas vitner, og hun foreslo at Benjamin og jeg skulle studere Bibelen sammen med vitnene. Vi sa ja til forslaget, i håp om at det kunne bidra til å forbedre familielivet vårt.

Etter hvert som vi studerte Bibelen, lærte vi en rekke tiltalende sannheter. Ordene i Åpenbaringen 21:4 gjorde spesielt dypt inntrykk på meg. Dette verset forteller hvordan forholdene vil bli for dem som får leve i det framtidige paradiset på jorden under Guds rikes styre: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer.» Jeg ønsket å være blant dem som vil få oppleve disse velsignelsene.

Det gikk opp for meg at jeg var nødt til å gjøre noen radikale forandringer i min holdning og mine vaner. Forandringene skjedde ikke over natten, men med tiden klarte jeg å slutte å misbruke alkohol. Jeg lærte også å være vennlig og tålmodig overfor familien min. Og jeg lærte å vise mannen min respekt og å samarbeide med ham når han tok ledelsen i familien.

 Da Benjamin og jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter, gjorde det vi så, dypt inntrykk på oss. Blant vitnene var det ingen som drev med pengespill, ingen som misbrukte alkohol, og ingen som gjorde forskjell på folk. De behandlet alle med verdighet og respekt. Vi var overbevist om at vi hadde funnet den sanne religion. – Johannes 13:34, 35.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Familielivet vårt har forandret seg drastisk til det bedre. Benjamin og jeg har et lykkelig ekteskap, og vi gleder oss over å undervise andre i Bibelen. De to voksne sønnene våre og konene deres har også begynt å studere Bibelen. Vi håper at de med tiden vil tjene Jehova Gud sammen med oss. Dette er virkelig den beste måten å leve på.

’Jeg følte meg uovervinnelig.’ – MICHAEL BLUNSDEN

FØDT: 1967

HJEMLAND: AUSTRALIA

BAKGRUNN: KARATEENTUSIAST

MIN FORTID: Jeg vokste opp i Albury, en vakker, velstående by i New South Wales. Som i de fleste byer finnes det kriminalitet der, men generelt går Albury for å være en trygg by å bo i.

Jeg hadde en privilegert oppvekst. Selv om foreldrene mine ble skilt da jeg var sju, sørget de for at broren min, de to søstrene mine og jeg aldri manglet noe. Jeg fikk en god skoleutdannelse, for jeg gikk på den beste privatskolen i området. Faren min ville at jeg skulle gjøre karriere i forretningslivet når jeg var ferdig med skolegangen. Men jeg var mer interessert i sport og gjorde det bra i sykling og karate. Det endte med at jeg tok meg jobb på et bilverksted, noe som gav meg anledning til å bruke mer tid og flere krefter på sportsinteressene mine.

Jeg satte min ære i å holde meg i god fysisk form. Til tider følte jeg meg uovervinnelig. Jeg kunne lett ha brukt min fysiske styrke til å utnytte andre. Men karateinstruktøren min skjønte at jeg måtte anstrenge meg for ikke å misbruke min styrke, så han lærte meg å ha streng disiplin og høy moral. Han understreket stadig betydningen av lydighet og lojalitet.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Da jeg begynte å studere Bibelen sammen med et ektepar som var Jehovas vitner, lærte jeg at Jehova hater vold. (Salme 11:5) Til å begynne med resonnerte jeg som så at karate ikke er vold, men er en sport og utøves på en trygg måte. Jeg syntes at karate fremmet gode egenskaper og høye normer som var mye på linje med det Bibelen lærer. De som studerte med meg, var veldig tålmodige. De sa aldri til meg at jeg måtte slutte med kampsport; de fortsatte ganske enkelt å lære meg sannheten fra Bibelen.

 Etter hvert som jeg fikk mer bibelkunnskap og et nærere vennskap med Jehova, begynte jeg å se tingene i et annet perspektiv. Da jeg lærte om det eksemplet Jehovas Sønn, Jesus, har foregått med, gjorde det inntrykk på meg. Selv om Jesus var i besittelse av stor kraft, grep han aldri til vold. Det han sa ifølge Matteus 26:52, traff meg virkelig: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.»

Jo mer jeg lærte om Jehova, desto større ble min kjærlighet til ham og min respekt for ham. Tanken på at vår Skaper, som er så vis og så mektig, kunne bry seg om meg personlig, rørte meg dypt. Det gjorde meg varm om hjertet å få vite at selv når jeg skuffet Jehova, eller når jeg følte at det hele ble for vanskelig, og bare hadde lyst til å kaste inn håndkleet, ville han aldri gi meg opp så lenge jeg fortsatte å gjøre så godt jeg kunne. Dette løftet, som han har gitt, var til stor oppmuntring for meg: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» (Jesaja 41:13) Da det gikk opp for meg at jeg var blitt vist en slik kjærlighet, ville jeg ikke gi slipp på den.

Jeg visste at det å slutte med karate ville bli det vanskeligste jeg noen gang hadde gjort. Men jeg visste også at det ville glede Jehova, og jeg var overbevist om at det å tjene ham var verdt et hvilket som helst offer. Jeg tror at vendepunktet for meg kom da jeg leste denne uttalelsen av Jesus i Matteus 6:24: «Ingen kan være slave for to herrer.» Jeg innså at det ville være umulig å tjene Jehova helt og fullt og samtidig fortsette med karate, for jeg ville uunngåelig komme til å prioritere karate igjen. Tiden var kommet til at jeg måtte velge hvilken herre jeg ville tjene.

Det var ikke lett å gi opp karate. Jeg strevde med mange motstridende følelser. Det gav meg en viss glede å vite at jeg gledet Jehova. Men jeg følte det også som om jeg sviktet karateinstruktøren min. De som driver med kampsport, betrakter ofte det å svikte noen som utilgivelig. Noen velger til og med å ta sitt eget liv framfor å leve med skammen.

Jeg fikk meg ikke til å fortelle karateinstruktøren hvorfor jeg sluttet. I stedet gikk jeg rett og slett min vei og kuttet ut all kommunikasjon med ham og de andre i karatemiljøet. Jeg visste at jeg hadde gjort det rette da jeg sluttet med karate. Men jeg hadde også skyldfølelse fordi jeg ikke hadde fortalt om mitt nye livssyn og dermed hadde latt en mulighet til å gjøre andre kjent med min tro gå fra meg. Jeg følte det som om jeg sviktet Jehova før jeg så mye som hadde begynt å tjene ham. Alt dette plaget meg virkelig. Mange ganger da jeg forsøkte å be til Jehova, endte det med at jeg gråt av fortvilelse.

Jehova må ha sett noe godt i meg, for han fikk brødrene og søstrene i menigheten til å stille opp for meg. Deres kjærlighet, oppmuntring og vennskap var bare helt utrolig. Jeg fant også oppmuntring i den bibelske beretningen om David og Batseba. Enda David begikk alvorlige synder, tilgav Jehova ham da han angret oppriktig. Når jeg tenkte over den beretningen, hjalp det meg til å se mine egne feil i det rette perspektiv.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Før jeg begynte å studere Bibelen, var jeg lite opptatt av andre mennesker – alt dreide seg om meg. Men med hjelp fra Jehova og fra min enestående kone, som jeg har vært gift med i sju år, har jeg utviklet en god del mer empati. Vi har hatt det privilegium å studere Bibelen med en rekke mennesker, deriblant noen som har vært utsatt for tragiske hendelser. Det å se hvordan Jehovas kjærlighet kan virke på andres liv, har gitt meg større glede enn jeg noen gang kunne ha opplevd som en stor karatemester.

[Uthevet tekst på side 14]

«Tanken på at vår Skaper, som er så vis og så mektig, kunne bry seg om meg personlig, rørte meg dypt»

 [Ramme/bilde på side 15]

«Takk for denne fine serien!»

Likte du å lese de foregående beretningene? Dette er bare 2 av over 50 slike beretninger som har stått i Vakttårnet siden august 2008. Serien «Bibelen forandrer folks liv» er blitt noe av det som mange av leserne våre liker aller best. Hvorfor setter mange så stor pris på denne serien?

Hovedpersonene i disse artiklene har vidt forskjellig bakgrunn. Noen av dem hadde før de lærte Jehova Gud å kjenne, oppnådd en viss suksess, men følte at livet ikke hadde noen virkelig mening. Andre strevde med slike store utfordringer som et voldsomt temperament og misbruk av narkotika eller alkohol. Noen hadde kjent Jehova da de vokste opp, men hadde senere sluttet å tjene ham. Alle slike beretninger viser at det er mulig å gjøre forandringer for å behage Gud, og at slike forandringer alltid er til beste for en. Hvilket inntrykk har disse beretningene gjort på leserne?

Én leser forteller hvordan artikkelen i nummeret for 1. februar 2009 var til hjelp for noen innsatte i et kvinnefengsel.

▪ «Mange av de innsatte kan kjenne seg igjen i det som personene i artikkelen har opplevd», sier hun. «Før- og etterbildene og profilene, der det står om hver enkelts bakgrunn, var særlig virkningsfulle. Mange innsatte har en lignende bakgrunn. To av de innsatte begynte å studere Bibelen etter å ha lest disse beretningene.» – C.W.

Beretningene i denne serien har gjort spesielt dypt inntrykk på noen. I nummeret for 1. april 2011 stod det for eksempel om Guadalupe Villarreal, som sluttet med en homoseksuell livsstil for å kunne tjene Jehova. Her er noen linjer fra bare to av de mange brevene som kom fra leserne våre som respons på denne beretningen.

▪ «Guadalupes historie gikk rett til hjertet på meg. Det er så fint å se hvordan kjærlighet til Jehova og hans Ord kan forandre en person fullstendig!» – L.F.

▪ «Før prøvde jeg å fortelle alle, også homoseksuelle, om min tro. Men i det siste har det gått opp for meg at jeg nå har en tendens til å overse slike personer eller til og med unngå dem. Denne artikkelen var akkurat det jeg trengte. Den hjalp meg til å se på dem på samme måte som Jehova gjør – som mennesker som kan bli tjenere for ham.» – M.K.

En annen beretning som har vakt gjenklang hos mange lesere, er Victoria Tongs historie, som stod i nummeret for 1. august 2011. Victoria beskrev sin tragiske oppvekst. Hun fortalte at hun hadde strevd med å føle seg elsket av Jehova, selv etter å ha tjent ham i flere år. Hun fortalte også hva som gradvis hadde hjulpet henne til å forstå at Jehova virkelig var glad i henne. Legg merke til hva noen lesere har sagt om hennes historie.

▪ «Victorias historie talte direkte til hjertet mitt. Jeg har selv opplevd mange tragedier. Og enda jeg nå har vært et døpt vitne i mange år, sliter jeg stadig med negative tanker. Men Victorias historie får meg til å ønske å anstrenge meg enda hardere for å se hva Jehova ser i meg.» – M.M.

▪ «Da jeg var ung, kjempet jeg for å bli kvitt min avhengighet av pornografi. For ikke så lenge siden fikk jeg et tilbakefall. Jeg har søkt hjelp hos kristne eldste, og jeg har gjort framskritt når det gjelder å overvinne problemet. De eldste har forsikret meg om at Gud er kjærlig og barmhjertig. Men av og til føler jeg meg fortsatt lite verdt og tenker at Jehova umulig kan være glad i meg. Det å lese Victorias historie har virkelig vært til hjelp. Jeg skjønner nå at når jeg tenker at Gud umulig kan tilgi meg, sier jeg i virkeligheten at hans Sønns offer ikke er nok til å dekke over mine synder. Jeg har klipt ut denne artikkelen, slik at jeg kan lese den og meditere over den når følelsen av ikke å være noe verdt kommer over meg. Takk for denne fine serien!» – L.K.