Bibelen forandrer folks liv

HVORFOR ble en mann som hadde vokst opp i en familie av troende katolikker, og som hadde gjort karriere innen politi og rettsvesen, et av Jehovas vitner? Hva fikk en terrorist til å slutte å være tilhenger av vold og til å bli en fredsommelig kristen forkynner? Les hva disse menneskene har å fortelle.

‘Jeg fikk en dypere forståelse av rett og galt.’ – SEBASTIÃO ALVES JUNQUEIRA

FØDT: 1946

HJEMLAND: BRASIL

BAKGRUNN: DOMMER

MIN FORTID: Jeg vokste opp på landet, cirka fem kilometer utenfor den lille byen Piquete. Foreldrene mine hadde et lite gårdsbruk, som gav oss det vi trengte til livets opphold. Skolen jeg gikk på, lå i Piquete, så etter hvert kjøpte jeg meg en gammel sykkel, som gjorde det lettere for meg å komme meg inn til byen. Folk der i området var fattige, men byen var ren og hadde relativt lite kriminalitet. De fleste av mennene i byen arbeidet på en fabrikk som laget våpen for militæret.

Jeg likte å studere og klarte å komme inn på den militære flyskolen i en by i nærheten, hvor jeg i 1966 etter endt utdannelse ble sersjant. Deretter utdannet jeg meg til jurist. Senere søkte jeg en stilling som politisjef. I 1976 bestod jeg en offisiell test i den forbindelse og fikk stillingen. Noen ganger innbefattet jobben min at jeg fungerte som administrator for fengselet. På den tiden kom Jehovas vitner ofte og bad om tillatelse til å forkynne for de innsatte. De hadde alltid noen tanker fra Bibelen å dele med meg også. Jeg hadde stor respekt for Gud. Det gjorde inntrykk på meg å lære at Gud har et navn, Jehova, og at vi kan utvikle et vennskap med ham.

Jeg fortsatte min juridiske karriere, og i 1981 tok jeg enda en eksamen og ble statlig dommer. I 2005 ble jeg utnevnt til ankedommer ved delstatsretten i São Paulo.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Kort tid etter at jeg var ferdig med jusstudiene, begynte jeg å lese Bibelen – noe som førte til litt av en forandring i min tankegang. Jeg var troende katolikk. Vi hadde prester og en biskop i familien, og jeg assisterte presten under messen. Før han holdt en preken, leste jeg høyt fra bestemte deler av bønneboken. I katolske hjem var det ikke vanlig å lese i Bibelen. Min mor ble forferdelig oppbrakt da hun fant ut at jeg hadde begynt med det. Hun forsøkte å få meg fra det ved å si at jeg risikerte å gå fra forstanden. Jeg fortsatte likevel med min bibellesning; jeg kunne ikke se noe galt i det.

 Jeg tror det var min nysgjerrighet som fikk meg til å bli enda mer oppsatt på å lese Bibelen. Jeg ville vite mer om prester og deres rolle i kirken. Jeg begynte også å lese om frigjøringsteologien, men fant så mange logiske brister i argumentasjonen til denne bevegelsens talsmenn at jeg ikke syntes den gav noen mening.

På den tiden spurte tannlegen min, som var buddhist, om jeg ville ha en bok han hadde fått. Den het «Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse?» * Jeg tok imot boken, for jeg tenkte at det kunne være interessant å lese den sammen med Artenes opprinnelse av Charles Darwin. Argumentene i Er mennesket blitt til ved utvikling eller ved skapelse? var sterke, logiske og overbevisende. Det var ingen tvil i mitt sinn om at evolusjonsteorien ikke hadde noe holdbart grunnlag.

Det at jeg leste boken om skapelsen, gjorde meg enda mer nysgjerrig, og jeg fikk lyst til å få tak i flere av Jehovas vitners bøker. Så fikk jeg høre om en mekaniker som var et av Jehovas vitner. Jeg snakket med ham, og han gav meg noen bøker jeg kunne lese. På den tiden tok jeg ikke imot tilbudet om å studere Bibelen sammen med vitnene. Jeg mente at jeg kunne studere den på egen hånd.

Da jeg begynte å lese Bibelen, kom jeg til at siden jeg nå var gift, ville det være klokt å lese den sammen med familien min også. Vi hadde familiestudium hver uke og leste Bibelen sammen. I vår katolske familie dreide alt seg om prester og biskoper. Det gjorde derfor inntrykk på meg da jeg leste det som står i Johannes 14:6: «Jesus sa til ham [disippelen Tomas]: ‘Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.’» Etter at jeg hadde undersøkt saken grundig, var jeg overbevist om at vår frelse kommer fra Jehova gjennom Jesus. Vi hadde lært at frelsen kommer gjennom prestene.

Det var to skriftsteder til som gjorde at jeg forandret holdning til den katolske kirke og det den lærer. Det ene var Ordspråkene 1:7, hvor det sies: «Frykt for Jehova er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt har dårer foraktet.» Og det andre var Jakob 1:5, der det står: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser; og den skal bli gitt ham.» Jeg hadde en enorm tørst etter kunnskap og visdom som jeg ikke fikk slokket ved å gå i kirken. Derfor sluttet jeg å gå der.

I 1980 begynte min kone å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Når jeg var hjemme, var jeg til stede under studiet. Etter hvert tok også jeg imot tilbudet om et bibelstudium. Men det gikk lang tid før vi bestemte oss for å bli døpt som Jehovas vitner. Min kone ble døpt i 1994 og jeg i 1998.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg har fire barn, to sønner og to døtre, og det har vært bra for dem å bli oppdratt til å leve etter Jehovas normer. (Efeserne 6:4) Begge sønnene anstrenger seg for å dekke de åndelige behovene til andre Jehovas vitner i de menighetene de hører til, og døtrene mine er veldig ivrige etter å forkynne for andre. Min kone bruker mange timer hver måned på å hjelpe mennesker til å lære om Bibelen, og jeg har den glede å tjene som eldste i menigheten her hvor vi bor.

Da jeg ble et av Jehovas vitner, fikk jeg en dypere forståelse av rett og galt. I mitt arbeid ved domstolen forsøker jeg å etterligne den måten Jehova behandler forskjellige saker på. Jeg bestreber meg på å ta alle forhold i betraktning, å være rimelig og å vise barmhjertighet når det er formildende omstendigheter inne i bildet.

 Jeg har behandlet mange saker som har dreid seg om volds- og sedelighetsforbrytelser, deriblant overgrep mot barn, og andre alvorlige forbrytelser. Jeg er likevel ikke blitt ufølsom. Når jeg ser på nyhetene, blir jeg forferdet over det utbredte moralske forfallet og over ondskapen og brutaliteten i denne verden. Jeg er takknemlig mot Jehova for at jeg er blitt klar over årsaken til den økende kriminaliteten, og for at jeg er blitt kjent med det håpet vi mennesker har om en bedre framtid.

‘Fengsel gjorde meg ikke til et bedre menneske.’ – KEITH WOODS

FØDT: 1961

HJEMLAND: NORD-IRLAND

BAKGRUNN: TERRORIST

MIN FORTID: Jeg er født i 1961 i Portadown, en travel by i Nord-Irland. Jeg har protestantisk bakgrunn, og jeg vokste opp i et boligområde der vi hadde både katolske og protestantiske naboer. De fleste familiene var relativt fattige. Det var ikke mye penger blant folk. Men forholdet oss naboer imellom var godt, og vi gikk inn og ut hos hverandre.

Jeg hadde en livsstil som jeg ikke akkurat er stolt av. I 1974 ble jeg involvert i de urolighetene (på engelsk ofte omtalt som «Troubles») som da satte sitt preg på Nord-Irland. Omtrent på den tiden forverret forholdene seg i det området der vi bodde. En kveld da faren min, som hadde en ledende stilling på teppefabrikken Ulster Carpet, var på jobb og holdt på med å lære opp to unge katolske gutter som bodde ved siden av oss, var det en eller annen som kastet en bombe gjennom stuevinduet til leiligheten der disse guttene bodde, og faren, moren og broren deres ble drept.

Problemene vokste, og det brøt ut åpen krig. Protestanter som bodde i katolske områder, fikk brent ned hjemmene sine, og katolikker ble trakassert i protestantiske områder. I strøket vårt bodde det etter hvert stort sett bare protestanter. Det gikk ikke lang tid før jeg ble arrestert og senere dømt til tre års fengsel for å ha vært med på bombekasting.

Mens jeg var i fengsel, ble jeg god venn med en innsatt som var en kjent skikkelse blant lojalistene (tilhengere av unionen med Storbritannia). Vi var som brødre, og da han senere giftet seg, var jeg forlover for ham. Fengsel gjorde verken meg eller ham til bedre mennesker. Da vi ble løslatt, gikk vi rett tilbake til de politiske aktivitetene våre, men denne gangen i større skala. Det førte til at vennen min havnet i fengsel igjen. Mens han var der, ble han myrdet.

Jeg ble også et mål. En gang ble bilen min sprengt i luften. Men disse hendelsene gjorde  meg bare enda fastere bestemt på å delta aktivt i kampanjen «For Gud og Ulster».

På den tiden var jeg med på å lage et dokumentarprogram om «Troubles», som ble sendt på britisk tv. Dette skapte ekstra problemer for meg. En kveld kom jeg for eksempel hjem og oppdaget at min kone hadde forlatt meg. Kort tid senere ble jeg som følge av tv-programmet fratatt sønnen min. Jeg husker at jeg stod foran speilet og sa: «Gud, hvis du finnes, så hjelp meg.»

Lørdagen etter traff jeg en bekjent som het Paul, og som var blitt et av Jehovas vitner. Han begynte å snakke med meg om Bibelen. To dager senere sendte Paul meg et eksemplar av Vakttårnet. En artikkel i det bladet siterte Jesu ord i Johannes 18:36: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» Disse ordene gjorde dypt inntrykk på meg. Den dagen begynte livet mitt å ta en ny vending.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Paul begynte å studere Bibelen med meg. Senere fortsatte et annet vitne, Bill, studiet. Jeg vet at det ikke var lett å studere med meg; jeg hadde så mange spørsmål. Og jeg inviterte mange religiøse predikanter hjem til meg for å bevise at Bill tok feil. Men etter hvert fikk jeg øynene opp for sannheten i Guds Ord.

Jeg kan huske at jeg en gang sa til Bill at han ikke burde komme hjem til meg og studere siden det var veisperringer rundt området og bilen hans helt sikkert ville bli beslaglagt og brent. Men Bill kom for å studere som vanlig. Han lot bilen stå igjen hjemme og brukte sykkelen. Hvem ville vel ta den? En annen gang satt Bill og jeg hjemme hos meg og studerte Bibelen da politiet og noen fra militæret kom for å arrestere meg. Da de førte meg bort, ropte Bill til meg at jeg skulle stole på Jehova. Disse hendelsene gjorde dypt inntrykk på meg.

Den første gangen jeg var på et av Jehovas vitners møter i Rikets sal, må noen av vitnene ha fått litt av et sjokk. Jeg hadde langt hår, ring i øret og en skinnjakke som viste hvilken politisk gruppe jeg tilhørte. Men det var helt utrolig hvordan jeg ble tatt imot av vitnene. Den vennligheten de viste, imponerte meg virkelig.

Selv om jeg nå studerte Bibelen, var jeg fortsatt sammen med de gamle kameratene mine. Men med tiden begynte de sannhetene jeg lærte fra Bibelen, å synke dypere ned i hjertet mitt. Jeg skjønte at hvis jeg ønsket å tjene Jehova, måtte jeg gjøre forandringer når det gjaldt mine politiske synspunkter og min omgangskrets. Det var ikke lett. Etter hvert som jeg lærte mer om Bibelen og fikk styrke fra Jehova, klarte jeg imidlertid å gjøre forandringer. Jeg klipte håret, fjernet ringen i øret og kjøpte meg en dress. Det jeg lærte, gjorde at jeg også begynte å forandre holdning til andre mennesker.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg hadde levd som kriminell og terrorist. Jeg var godt kjent av politiet i området. Slik er det ikke lenger. Da jeg første gang skulle på et av Jehovas vitners stevner, hadde jeg politieskorte hele veien til stevnebyen, Navan i Irland, og tilbake igjen. Nå reiser jeg til stevner uten politieskorte. Jeg har også frihet til å delta i forkynnelsesarbeidet sammen med Paul og Bill og resten av menigheten.

Etter hvert som livsstilen min forandret seg til det bedre, ble jeg en del av menigheten. Der traff jeg et vitne som heter Louise, og vi giftet oss. Jeg ble dessuten gjenforent med sønnen min.

Når jeg ser tilbake på det livet jeg har levd, er jeg lei for at jeg har såret andre og gjort dem vondt. Men jeg er et levende bevis på at Bibelen virkelig kan sette mennesker som meg i stand til å forandre livsstil og slutte å begå fanatiske handlinger og i stedet leve et meningsfylt liv og ha et sikkert håp for framtiden.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 12]

Min mor ble forferdelig oppbrakt da hun fant ut at jeg leste Bibelen