Den 132. klassen ved Gilead

Forkjempere for sannheten

DEN 10. mars 2012 var en spesiell dag ved Jehovas vitners undervisningssenter ved Patterson i staten New York. Tusener av pent kledde mennesker, deriblant utenlandske gjester, kom sammen for å overvære avslutningshøytideligheten for den 132. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Mange fikk plass i auditoriet på Patterson; andre samlet seg på steder der programmet ble overført til videoskjermer. Det var i alt 9042 til stede.

Forventningene var store. Til forskjell fra dem som hadde gått i tidligere klasser på misjonærskolen, hadde alle elevene i denne klassen allerede vært i en eller annen form for spesiell heltidstjeneste – de hadde tjent som betelitter, spesialpionerer, reisende tilsynsmenn eller misjonærer – selv om de ikke hadde gjennomgått Gilead. Hva ville disse elevene, som hadde så stor erfaring i tjenesten, nå få høre?

Forsamlingen måtte ikke vente lenge for å få vite det. Gerrit Lösch, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer og holdt også åpningstalen. Han stilte et tankevekkende spørsmål: «Er du en forkjemper for sannheten?» Han forklarte at de kristne er forkjempere for sannheten i og med at de forsvarer og holder fram hele den kristne lære. Å være en forkjemper for sannheten innebærer ikke bare å lære folk sannheten, men også å hjelpe dem til å elske sannheten.

«Hvordan vet vi at vi har sannheten?» spurte bror Lösch. Han sa at svaret på det spørsmålet ikke ligger i hvor mange som tar imot den. I vår tid finnes det millioner av sanne tilbedere, men på pinsedagen i år 33 var det bare noen få. Han nevnte fem ting som gjør at vi vet at vi har sannheten: (1) Vi fortsetter å følge Jesu lære, (2) vi elsker hverandre, (3) vi holder fast ved Guds høye moralnormer, (4) vi inntar en nøytral holdning til denne verdens konflikter, og (5) vi er det folk som bærer Guds navn.

«Vær nøye med å følge veiledningen»

Da tilhørerne så Geoffrey Jackson, som også er medlem av det styrende råd, gå bort til talerstolen med en koffert i hånden, lurte de på hva som nå skulle skje. Temaet for hans tale var «Vær nøye med å følge veiledningen» og var bygd på Jesaja 50:5. I dette verset, hvor Jesus Kristus blir profetisk omtalt, sies det: «Jeg på min side var ikke opprørsk. Jeg vendte meg ikke i motsatt retning.»

Bror Jackson oppfordret elevene til å være snare til å merke seg og følge den veiledning Jehova gir gjennom sin hellige ånd, sitt Ord og sin organisasjon. I lignelsen om talentene, som står i Matteus 25:14–30, fikk hver slave på en måte det samme beløpet, for det slavene fikk, stod i forhold til det de var i stand til å forvalte. Det ble forventet at de gjorde sitt beste. To av slavene fikk ros og ble kalt «gode og tro». Det at en person er tro, eller trofast, viser seg ikke nødvendigvis ved at han oppnår bestemte resultater, men ved at han er nøye med å følge den veiledningen han får.

Den tredje slaven ble kalt ‘ond og lat’ og ‘udugelig’. Hva var problemet hans? Han gravde ned talenten sin. En talent var ikke en mynt, men en vektenhet. Den svarte til 6000 denarer, som veide cirka 20 kilo. Det er det en koffert kan veie når man reiser utenlands med fly. Det ville ha krevd anstrengelser å grave ned noe som var på størrelse med en  koffert. Slaven gjorde altså noe – han gravde ned talenten – men det var ikke det han hadde fått beskjed om å gjøre. På lignende måte kan en misjonær være travelt opptatt – men med hva? Med å skrive lange, utførlige brev til familie og venner, surfe på nettet, delta i sosiale aktiviteter eller drive forretningsvirksomhet? Når dagen er omme, kan en som har holdt på med slike ting, være helt utmattet, men han har ikke gjort det han har fått beskjed om å gjøre. Bror Jackson avsluttet med å si: «Følg alltid veiledningen!»

«Bli kvitt tvil»

Dette var temaet for den talen som ble holdt av Anthony Morris, enda et medlem av det styrende råd. «I Bibelen blir tro og tvil aldri omtalt som noe som hører sammen», sa han. «Tro fordriver tvil.» Satan klarte å så tvil i sinnet til en fullkommen kvinne, Eva, så han kan så tvil i sinnet vårt også. «Gi troen din næring, og enhver tvil vil dø av sult», sa bror Morris. Han trakk fram beretningen om Peter, som «gikk på vannet», men som «da han så stormen», ble redd og begynte å synke. Da Jesus hadde grepet fatt i ham, spurte han ham: «Hvorfor gav du etter for tvil?» (Matteus 14:29–31) Bror Morris sa videre: «Dere misjonærer kommer til å ha det svært travelt i heltidstjenesten, og andre blir kanskje imponert over alt dere klarer. Det kan virke som om dere går på vannet, men når dere blir rammet av stormer, så gi ikke etter for tvil.»

Bror Morris sa videre at selv om det kan være vanskelig å komme seg gjennom stormfulle tider, så vil vinden til slutt legge seg. Når det gjelder vanskelige tider, oppfordret han elevene til å tenke over det som Paulus og Silas gjorde da de var blitt fengslet i Filippi. Apostlenes gjerninger 16:25 forteller: «Omkring midnatt holdt Paulus og Silas bønn og lovpriste Gud med sang; ja, fangene hørte dem.» Legg merke til denne detaljen: De ikke bare bad, de sang også. De sang høyt nok til at andre fanger kunne høre dem. Bror Morris sa at selv om de fleste av oss kanskje ikke har noen stor sangstemme, bør vi ikke vegre oss for å synge, ikke engang når vi befinner oss i en spesielt vanskelig situasjon. Han avsluttet med å lese høyt teksten til sangen «Hold ut til enden!» – nummer 135 i sangboken Syng for Jehova.

Andre oppmuntrende taler

«Vil du ‘elske mange nok dager’?» var temaet for den talen som ble holdt av en bror fra innkjøpsavdelingen, Robert Luccioni. Temaet var hentet fra kong Davids ord i Salme 34:12. I sin tale drøftet bror Luccioni hvordan man kan takle vanskelige tider og samtidig bevare et godt forhold til Jehova. Man kan lære mye av beretningen i 1. Samuelsbok, kapittel 30. En gang da David og hans menn og familiene deres var på flukt fra kong Saul, levde de i landflyktighet i byen Siklag. Da familiene ble tatt til fange av amalekitter som gjorde et innfall i byen, gav mennene David skylden og ville steine ham. Hvordan reagerte David? Han mistet ikke motet, men «begynte . . . å styrke seg hos Jehova sin Gud». (1. Samuelsbok 30:6) Han bad Jehova om veiledning, fulgte den veiledningen han fikk, og befridde fangene. Taleren forsikret elevene om at hvis de viser en lignende tillit til Jehova og følger hans veiledning, vil de ‘elske mange nok dager til å se det som er godt’ – de vil kunne glede seg over livet og over det dyrebare privilegium de har fått.

«Sørg for at ‘deres øyne er forut for nattevaktene’» var temaet for den talen som ble holdt av Michael Burnett, en av lærerne på Gilead-skolen. Israelittene inndelte natten fra solnedgang til soloppgang i tre vakter, hver på fire timer. Den siste vakten, som varte fra kl. 2 til kl. 6, var den mørkeste og kaldeste, og det var da det var vanskeligst å holde seg våken. Salmisten lot tankene kretse om Jehovas ord, slik at han ikke falt i søvn under den siste nattevakten. (Salme 119:148) «Dere vil trenge  å være på vakt», sa bror Burnett til elevene. «Noen dager vil være triste og mørke, og dere vil merke hvor kald og kjærlighetsløs verden er. Dere vil trenge en handlingsplan.» Han minnet dem så om at de måtte studere dypere, mer krevende ting for å holde seg åndelig våkne. Bror Burnett illustrerte poenget sitt slik: «Hver dag ber dere til Jehova fordi dere ønsker at han skal være deres venn. La derfor Jehova som deres venn tale til dere hver dag gjennom det som står på Bibelens sider. Natten er langt fremskreden. Planlegg derfor hvordan dere skal bruke de dagene som ligger foran dere. Slik kan dere sørge for at ‘deres øyne er forut for nattevaktene’.»

«Opplært til det arbeid som ligger foran dere.» Dette temaet, basert på 1. Peter 5:10, var blitt valgt av Mark Noumair, en annen lærer på Gilead. Han stilte elevene dette spørsmålet: «Dere er jo erfarne forkynnere, så hvorfor ble dere innbudt til Vakttårnets undervisningssenter?» Svaret er: «Fordi dere er profesjonelle på deres område. Mange profesjonelle tar seg fri fra jobben for å gå på kurs og bli enda flinkere. De siste fem månedene har Jehova gjort dere ‘faste’ og ‘sterke’ gjennom et grundig studium av hans Ord og organisasjon, slik at dere kan påta dere de viktige ansvarsoppgavene dere blir stilt overfor. Trevirke som er ‘fast’, vil ikke så lett slå seg, bøye seg eller gi etter når det blir utsatt for press. At den opplæringen dere har fått, har gitt resultater, vil komme til uttrykk når dere arbeider skulder ved skulder med deres brødre og søstre. Vil press få dere til å fravike Guds prinsipper, eller vil dere holde fast ved dem, i samsvar med det dere har lært fra Guds Ord? Noe som er sterkt, kan bære en byrde. Trevirkets styrke ligger i dets struktur. Deres styrke avhenger av hvordan dere er innerst inne. Jehova brakte dere hit for å gjøre dere sterke, pålitelige og ansvarsbevisste med tanke på det arbeidet som ligger foran dere. Han har gjort sin del, så vår bønn er at dere gjør deres del og lar deres ‘Store Veileder’ få fullende deres opplæring.»

Opplevelser og intervjuer

Ved avslutningshøytidelighetene på Gilead er det alltid oppmuntrende å høre hva elevene selv har å fortelle, og denne gangen var ikke noe unntak. I en av programpostene rekonstruerte elevene noen opplevelser de nylig hadde hatt i forkynnelsen. Et fransk ektepar måtte underveis til Gilead-skolen vente i seks timer på en flyplass. På en restaurant der innledet de en samtale på engelsk med to menn som også satt og ventet. Da en av mennene fortalte at han var fra Malawi, snakket de med ham på chichewa. Han ble overrasket og spurte dem hvordan det hadde seg at de kunne hans språk. De forklarte at de var misjonærer i Malawi. Da den andre mannen fortalte at han var fra Kamerun, slo de til hans overraskelse over til fransk. Begge mennene satte Jehovas vitner høyt, og misjonærene fikk avlagt et vitnesbyrd for dem.

To ektepar ble intervjuet av Nicholas Ahladis fra avdelingen for assistanse til oversettere. Det ene paret hadde flyttet fra Australia for å være misjonærer i det krigsherjede Øst-Timor. Det andre paret hadde dratt fra Sør-Korea for å tjene i Hongkong. Begge parene gledet seg til å komme tilbake til misjonærdistriktet sitt og bruke det de hadde lært på Gilead.

Etter at vitnemålene var blitt delt ut, leste en av elevene på vegne av klassen opp et brev som gav uttrykk for elevenes verdsettelse av den opplæring de hadde fått. I de avsluttende bemerkningene, som så fulgte, brukte bror Lösch noen malende språkbilder. Han sa at sannheten er som en vakker regnbue, som en oase i ørkenen og som et anker på et stormfullt hav. «Det er virkelig en velsignelse å kjenne sannheten», sa han. «Vær forkjempere for sannheten, og hjelp andre til også å bli det.»

 [Oversikt/kart på side 31]

STATISTIKK OVER KLASSEN

12 land representert

36 gjennomsnittsalder

20 gjennomsnittlig antall år døpt

15 gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten

[Kart]

(Se publikasjonen)

Elevene fikk i oppdrag å tjene i de landene som er vist nedenfor:

HVOR ELEVENE SKAL TJENE

BELIZE

BENIN

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

ECUADOR

ELFENBENSKYSTEN

GABON

GEORGIA

GUINEA

HONGKONG

KAMBODSJA

KAMERUN

KAPP VERDE

LIBERIA

MALAWI

MADAGASKAR

PERU

SAMOA

SÃO TOMÉ OG PRÍNCIPE

USA

ZIMBABWE

ØST-TIMOR

[Bilde på side 31]

Den 132. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) R. Iap, J. Iap, T. Ng, P. Ng, F. Laurino, B. Laurino, S. Won, S. Won.

(2) N. Morales, M. Morales, J. Zanutto, M. Zanutto, I. Rumph, J. Rumph, D. Germain, N. Germain.

(3) Y. Atchadé, Y. Atchadé, C. Thomas, E. Thomas, C. Estigène, P. Estigène.

(4) D. Ehrman, A. Ehrman, J. Bray, A. Bray, M. Amorim, D. Amorim, Y. Seo, Y. Seo.

(5) J. Simon, C. Simon, C. Seale, D. Seale, J. Erickson, R. Erickson.

(6) D. McCluskey, T. McCluskey, A. Brown, V. Brown, D. Mariano, C. Mariano, Y. Loyola, C. Loyola.

(7) P. Rutgers, N. Rutgers, P. Foucault, C. Foucault, J. Wunjah, E. Wunjah.