Livet i bibelsk tid – fiskeren

«Mens han [Jesus] gikk langs Galilea-sjøen, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, som holdt på med å kaste et fiskegarn i sjøen, for de var fiskere. Og han sa til dem: ‘Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.’» – MATTEUS 4:18, 19.

FISK, fiske og fiskere blir ofte nevnt i evangelieberetningene. Jesus brukte faktisk en rekke illustrasjoner som dreide seg om fiske. Og det er ikke så rart. Han brukte jo mye av tiden sin på å undervise i nærheten av eller ved Galilea-sjøen. (Matteus 4:13; 13:1, 2; Markus 3:7, 8) Denne vakre ferskvannssjøen er hele 21 kilometer lang og 12 kilometer bred. I alt sju av Jesu apostler – Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Tomas og Natanael – kan ha vært fiskere. – Johannes 21:2, 3.

Hvordan var det å være fisker på Jesu tid? Hvorfor ikke finne ut litt om fiskerne og yrket deres? Det vil øke din forståelse av det Jesus gjorde, og de illustrasjonene han brukte. La oss først se på hvordan det var å drive med fiske på Galilea-sjøen.

«Sjøen ble sterkt opprørt»

Galilea-sjøen ligger i en sprekkedal, og dens overflate befinner seg omkring 210 meter under havoverflaten. Strendene er omgitt av klippeskråninger, og i nord rager det majestetiske  Hermon-fjellet opp mot himmelen. Om vinteren kan iskalde vinder til tider lage krappe bølger i vannet. Om sommeren legger varm luft seg som et teppe over vannoverflaten. Uten særlig forvarsel kommer kraftige vinder rasende ned fra de omkringliggende fjellene og slipper sin vrede løs over sjøfolk som er i ferd med å krysse sjøen. Det var akkurat et slikt uvær Jesus og hans disipler en gang kom ut for. – Matteus 8:23–27.

Fiskerne brukte trebåter som vanligvis var nesten åtte og en halv meter lange og nesten to og en halv meter på det bredeste. Mange av båtene var forsynt med mast og hadde et kahyttlignende oppholdsrom under akterdekket. (Markus 4:35–41) Disse saktegående, men stødige båtene kunne holde stand mot de kraftige vindene som presset seil og mast i én retning mens et tungt fiskegarn fullt av fisk trakk i motsatt retning.

Mennene manøvrerte båten ved hjelp av årer som var festet på hver side av den. Båten kunne ha et mannskap på seks eller flere fiskere. (Markus 1:20) Om bord i båten var det også gjerne utstyr og forsyninger, deriblant et linseil (1), tau (2), årer (3), et steinanker (4), varme, tørre klær (5), mat (Markus 8:14) (6), kurver (7), en pute (Markus 4:38) (8) og et garn (9). I båten kan det også ha vært ekstra flytholter (10) i tillegg til lodd (11), verktøy (12) og fakler (13).

‘De stengte en stor mengde fisk’

I vår tid, akkurat som i det første århundre, ligger de mest produktive fiskeplassene i Galilea-sjøen i nærheten av munningene av de mange bekkene og elvene som har sitt utløp i sjøen. På disse stedene siger planterester ut i sjøen og trekker til seg fisk. På Jesu tid arbeidet fiskere ofte om natten og brukte da fakler. En gang fisket noen av Jesu disipler hele natten uten å få noe. Men om morgenen, da Jesus oppfordret dem til å senke garnene på nytt, gjorde de det og fanget da så mye fisk at båtene holdt på å synke. – Lukas 5:6, 7.

Noen ganger drog fiskerne ut på dypt vann. På fiskeplassene samarbeidet to båter. De hadde et garn mellom seg, og så rodde mannskapene energisk i hver sin retning mens de gradvis slapp ut garnet og omringet fisken. Båtene fullførte sirkelen, og fisken var fanget i garnet. Fiskerne tok så tak i tauet, som var festet til hjørnene av garnet, og halte fangsten om bord i båten. Garnet kan ha vært mer enn 30 meter langt og hatt en dybde på nesten 2,5 meter, så det var stort nok til å fange en hel fiskestim. Overkanten var forsynt med flytholter og underkanten  med lodd. Fiskerne satte garn og trakk så inn garnet gang på gang, time etter time.

På grunnere vann ville en gruppe fiskere bruke en annen teknikk. En båt førte den ene enden av slepenoten fra stranden ut på sjøen og i en sirkel tilbake til bredden, slik at fisken ble stengt inne. Menn på land halte deretter inn garnet, tømte ut fangsten på stranden og sorterte fisken der. De brukbare fiskene la de i kar. Noe fersk fisk ble solgt lokalt. Men mesteparten av fisken ble enten tørket og saltet eller lagt i lake i amforaer, eller leirkrukker, og sendt til Jerusalem eller eksportert. Skapninger uten finner og skjell, for eksempel ål, ble betraktet som urene og ble kastet. (3. Mosebok 11:9–12) Jesus viste til denne fiskemetoden da han sa at ‘himlenes rike er lik en slepenot’, og sammenlignet de forskjellige slags fisk med gode og dårlige mennesker. – Matteus 13:47–50.

En fisker som fisket alene, kunne bruke en line med bronsekroker med agn på. Han kunne også bruke en liten, kuppelformet kastenot. I så fall vasset han ut i vannet, la noten på armen og løftet den så opp og kastet den fra seg. Noten foldet seg ut og landet på vannet, og så sank den. Hvis fiskeren var heldig, var det kommet noe fisk i noten når han drog den tilbake ved hjelp av tauet i midten av den.

Fiskegarn var dyre, og det var hardt arbeid å reparere dem, så fiskerne behandlet dem pent. Mye tid gikk med til å bøte, skylle og tørke garn, for dette var noe som måtte gjøres hver gang garnene hadde vært i bruk. (Lukas 5:2) Jakob og Johannes, som var brødre, og som senere ble apostler, satt i båten sin og var opptatt med å bøte garnene sine da Jesus oppfordret dem til å følge ham. – Markus 1:19.

En type fisk som fiskerne i det første århundre fanget, var tilapia, som det fantes rikelige mengder av. Tilapia var en vanlig del av kostholdet for de fleste i Galilea, og Jesus spiste sannsynligvis denne velsmakende fisken. Det kan ha vært tørkede og saltede tilapiaer Jesus brukte da han mirakuløst mettet tusener av mennesker med to fisker. (Matteus 14:16, 17; Lukas 24:41–43) Noen arter i denne fiskeslekten svømmer med yngelen sin i munnen. Når fisken ikke bærer yngel, kan den imidlertid ha en liten rund stein i munnen, eller den kan til og med plukke opp en skinnende mynt fra sjøbunnen. – Matteus 17:27.

Dyktige fiskere i det første århundre var tålmodige, hardt arbeidende og villige til å tåle store strabaser for å få en rik fangst. De som tok imot Jesu innbydelse til å slutte seg til ham i arbeidet med å gjøre disipler, måtte også ha slike egenskaper for å kunne bli dyktige «menneskefiskere». – Matteus 28:19, 20.

[Bilde på side 19]

(Se publikasjonen)