Kunngjøringer fra persiske myndigheter om saker av nasjonal betydning ble sendt via et statlig postvesen. Esters bok i Bibelen beskriver hvordan det persiske systemet fungerte: «[Mordekai] gikk i gang med å skrive i kong Ahasverus’ navn og forsegle med kongens signetring og sende skrivelser med ilbud til hest – de red på posthester som ble brukt i den kongelige tjeneste, avkom av raske hopper.» (Ester 8:10) Romerriket hadde en lignende tjeneste for administrative og militære forsendelser.

Privat post, for eksempel brev som apostelen Paulus eller andre skrev, kunne ikke bli brakt ut på slike måter. En som var velstående, kunne sende en slave for å levere et brev. Men de fleste måtte få brev overbrakt av bekjente, eller til og med av fremmede, som reiste i den riktige retningen. Både familiemedlemmer, venner, soldater og reisende kjøpmenn kunne bli brukt som postbud. Noe man var spesielt opptatt av, var naturligvis om den som skulle overbringe brevet, var pålitelig og ville sørge for at det virkelig kom fram og det i god stand. Bibelen antyder at Paulus betrodde iallfall noen av brevene sine til medkristne som var på reisefot. – Efeserne 6:21, 22; Kolosserne 4:7.

Nasjonens økonomi var hovedsakelig basert på jordbruk, dyrehold og byttehandel med naturalier. Bibelen nevner byporter i Jerusalem – for eksempel «Saueporten», «Fiskeporten» og «Potteskårporten» – som tydeligvis hadde navn etter de varene som ble solgt på markeder i nærheten. (Nehemja 3:1, 3; Jeremia 19:2) Den nevner også «bakernes gate» der i byen. (Jeremia 37:21) En rekke handelsvarer blir også nevnt i Bibelen.

Hvordan var prisene? I en bibelkommentar sies det: «Prisene gikk naturlig nok opp og ned i århundrenes løp, og det er vanskelig å si med sikkerhet hvor mye en bestemt vare kan ha kostet på et gitt tidspunkt og sted.» Opplysninger fra gamle kilder, deriblant Bibelen, viser imidlertid at prisene også den gang var påvirket av inflasjon. I oldtiden var det for eksempel vanlig med slavehandel. Josef ble solgt for 20 sølvstykker, som kan ha vært sekel; dette var sannsynligvis gjennomsnittsprisen for en slave på 1700-tallet fvt. (1. Mosebok 37:28) Tre hundre år senere var prisen 30 sekel. (2. Mosebok 21:32) På 700-tallet fvt. var prisen 50 sekel. (2. Kongebok 15:20) To hundre år senere, i persertiden, var prisen oppe i 90 sekel eller mer. Stigende priser er tydeligvis ikke noe nytt samfunnsproblem.