Martin: Hyggelig å se deg igjen, Alexander.

Alexander: Takk, i like måte!

Martin: Jeg har tenkt på noe du nevnte sist jeg var her.

Alexander: Å, hva var det?

Martin: Du sa at du ble overrasket da du fikk vite at Jehovas vitner ikke tror på et brennende helvete.

Alexander: Ja, det overrasket meg virkelig. Og for å være ærlig er det vanskelig for meg å forstå at dere ikke gjør det.

Martin: Det er fint at du sier hva du mener. Jeg er alltid interessert i å høre andres mening. Og siden det finnes mange forskjellige oppfatninger om helvete, kunne jeg kanskje få spørre deg hvilke tanker du har gjort deg om helvete?

Alexander: Jeg har alltid trodd at de som er skikkelig onde, kommer til helvete når de dør, og at de blir pint der for evig.

Martin: Det er mange som mener det samme som deg. Kan jeg få spørre deg, Alexander, om du noen gang har opplevd noe tragisk?

Alexander: Ja, det har jeg virkelig. Jeg kan fortelle at for fem år siden ble søsteren min myrdet.

Martin: Det var da forferdelig. Det kan ikke ha vært lett for deg og de andre i familien å takle noe sånt.

Alexander: Nei, det har vært helt grusomt. Jeg kommer egentlig aldri over det. Og jeg tenker på henne hver dag.

Martin: Det kan jeg godt forstå. Og jeg har lagt merke til at noen mennesker som deg, som er blitt direkte berørt av handlinger som onde mennesker har begått, føler at det må finnes et brennende helvete.

Alexander: Akkurat! Jeg vil at den mannen som drepte søsteren min, skal få betale dyrt for det han gjorde mot familien vår.

Martin: Det er naturlig å føle det slik. Bibelen lærer at også Gud blir harm når uskyldige mennesker blir offer for ugjerninger – og han lover  at han skal straffe de onde. Legg merke til det som står her i Jesaja 3:11: «Ve den onde! – ulykke; for den behandling hans hender har gitt andre, skal bli gitt ham!» Vi kan derfor være sikker på at Gud virkelig kommer til å straffe onde mennesker.

Alexander: Men hvordan skal han gjøre det, hvis det er som dere sier – at det ikke finnes noe brennende helvete?

Martin: Det er et godt spørsmål. For å si det kort: Svaret er at Gud straffer de onde med evig tilintetgjørelse. Tenk over det Bibelen sier her i 2. Tessaloniker 1:9. Kanskje du vil lese det?

Alexander: «Nettopp disse skal lide rettslig straff i form av evig tilintetgjørelse, borte fra Herrens ansikt.»

Martin: Som du ser, Alexander, er det ikke noe håp for dem som Gud betrakter som onde, for dem straffer han med evig død. De har ingen muligheter til å få liv i framtiden.

Alexander: Jeg ser jo hva det står her, men jeg synes ikke det virker rettferdig. Alle dør jo. Burde ikke mennesker som virkelig er onde, få en strengere straff?

Martin: Jeg skjønner at du er en som er opptatt av rettferdighet.

Alexander: Ja, det er jeg.

Martin: Så fint. Og faktum er at vi mennesker har en sans for hva som er rett og galt, fordi Gud har skapt oss med en slik sans. Han er selv svært opptatt av rettferdighet. Men når religiøse ledere lærer at Gud straffer mennesker i et brennende helvete, framstiller de i virkeligheten Gud som veldig urettferdig.

Alexander: Hva mener du?

Martin: La oss ta et eksempel. Kjenner du Bibelens beretning om Adam og Eva?

Alexander: Ja. Gud sa til dem at de ikke fikk spise frukten av et bestemt tre, men de var ulydige.

Martin: Riktig. Skal vi ta en titt på den bibelske beretningen sammen? Den står i 1. Mosebok 2:16, 17. Der står det: «Jehova Gud gav også mennesket dette påbud: ‘Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.’» Så hva var det Gud sa skulle skje hvis Adam spiste av den forbudte frukt?

Alexander: Gud sa at han skulle dø.

Martin: Det er riktig. Og tenk på dette: Da Adam syndet, ble han årsak til at alle mennesker etter ham er blitt født syndere. * Men likevel sa Gud altså ikke noe om at straffen var å bli pint i et brennende helvete, gjorde han vel?

Alexander: Nei.

Martin: Hvis Adam og Eva stod i fare for å bli pint for evig, burde ikke Gud da ha advart dem om det? Ville ikke det ha vært rettferdig og kjærlig?

Alexander: Jo, det vil jeg si.

Martin: Tenk også på hva Gud sa til Adam og Eva etter at de hadde syndet. Kan ikke du lese 1. Mosebok 3:19?

Alexander: Jo. Der står det: «I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»

Martin: Takk. Hva var det Gud sa skulle skje med Adam når han døde?

Alexander: Han sa at Adam skulle vende tilbake til jorden, eller til støvet.

Martin: Nettopp. Er du ikke enig i at hvis en person skal kunne vende tilbake til et sted, da må han ha vært der før?

Alexander: Jo, selvfølgelig.

Martin: Og hvor var Adam før Gud skapte ham?

Alexander: Ingen steder. Han eksisterte jo ikke.

Martin: Riktig. Og som du ser, blir det ikke nevnt noe om et brennende helvete i den dommen Gud kom med. Ville det være rettferdig av Gud å si til Adam at han skulle vende tilbake til jorden, som han var blitt laget av, hvis han i virkeligheten skulle til et brennende helvete?

Alexander: Nei.

Martin: Det er også noe annet vi kan tenke over når det gjelder læren om et brennende helvete.

Alexander: Og hva er det?

Martin: Hvem er det folk vanligvis sier er «sjef» i helvete? Hvem er det de tror piner og plager dem som er der?

Alexander: Satan.

Martin: Men Satan Djevelen er jo Guds verste fiende. Hvis Gud sender folk til et brennende helvete for at de skal bli pint og plaget av Djevelen, vil ikke det da innebære et visst samarbeid mellom Gud og Djevelen?

Alexander: Hmm. Jeg har aldri tenkt på det på den måten.

Martin: Vi kan ta en sammenligning for å illustrere poenget. Du er far, ikke sant?

Alexander: Jo, jeg har en sønn. Han har nettopp fylt 15.

Martin: Tenk deg at sønnen din ble veldig opprørsk, at han gjorde en masse ting som ikke var bra, og at du ble veldig lei deg. Hva ville du gjøre?

Alexander: Jeg ville prøve å snakke ham til rette.

Martin: Ja, ikke sant? Jeg er sikker på at du om og om igjen ville prøve å hjelpe ham til å komme på rett kurs igjen.

Alexander: Absolutt.

Martin: Tenk deg så at han uansett hva du gjør, ikke vil høre på deg. Til slutt føler du kanskje at du ikke har noe annet valg enn å straffe ham på en eller annen måte.

Alexander: Ja.

Martin: Men hva om du fant ut at det var en ond mann som hadde påvirket sønnen din og lært ham å gjøre alle disse dårlige tingene?

Alexander: Jeg ville bli rasende på den mannen.

Martin: Men hvis du altså visste at en ond og umoralsk mann hadde påvirket sønnen din til å gå imot deg, ville du da be denne mannen straffe sønnen din?

Alexander: Selvfølgelig ikke. Det ville jo være helt utenkelig.

Martin: Ville det da være logisk at Gud bad Satan Djevelen – han som påvirker mennesker til å være onde – om å straffe de samme menneskene?

Alexander: Nei, det ville det vel ikke.

Martin: Og hvis det virkelig var slik at Gud ønsket at de onde skulle bli straffet ved å bli pint i et brennende helvete, hvorfor skulle da Djevelen – Guds erkefiende – gå med på å oppfylle Guds ønske?

Alexander: Jeg har aldri tenkt på det på den måten!

Martin: Men du kan være sikker på at Gud vil gå til handling mot onde personer som nekter å forandre seg. Før jeg går, kan jeg kanskje få lov til å vise deg et skriftsted som gjør dette helt klart. Det er Salme 37:9. Har du lyst til å lese det verset?

Alexander: Ja. Der står det: «De som gjør ondt, de skal bli avskåret, men de som håper på Jehova, de skal ta jorden i eie.»

Martin: Takk. La du merke til hva Jehova Gud skal gjøre med de onde?

Alexander: Det står at de skal bli avskåret.

Martin: Ja, riktig. De skal bli avskåret fra livet. Gud skal med andre ord fjerne onde mennesker for bestandig. Men gode mennesker – «de som håper på Jehova» – vil få leve evig her på jorden. Nå oppstår det kanskje noen nye spørsmål, for eksempel: Hvorfor hindrer ikke Gud mennesker i å gjøre noe ondt i det hele tatt? Og hvis han virkelig har til hensikt å straffe de onde, hvorfor har han ikke da gjort det for lenge siden?

Alexander: Ja, det er interessante spørsmål.

Martin: Kanskje jeg kan få vise deg Bibelens svar på disse spørsmålene neste gang vi snakker sammen. *

Alexander: Gjerne det.