• FØDT: 1963

• HJEMLAND: STORBRITANNIA

• BAKGRUNN: KARRIEREKVINNE

MIN FORTID:

Jeg er født i Croydon i Sør-London, som det sjette barnet i en familie på ni. Foreldrene mine var opprinnelig fra øya Saint Vincent i Karibia. Mor gikk i en metodistkirke. Jeg for min del var ikke interessert i å lære noe om Gud, selv om jeg hadde en uslokkelig tørst etter kunnskap. I skoleferiene pleide jeg å låne en masse bøker på biblioteket og å lese dem ved en innsjø i nærheten av der vi bodde.

Noen år etter at jeg var ferdig med skolen, fant jeg ut at jeg ønsket å hjelpe vanskeligstilte mennesker. Jeg begynte å jobbe med hjemløse og funksjonshemmede og mennesker med lærevansker. Så studerte jeg helsevitenskap ved et universitet. Etter avgangseksamen fikk jeg en rekke overraskende prestisjefylte stillinger, og jeg levde et mer og mer luksuriøst liv. Jeg jobbet frilans med ledelsesrådgivning og samfunnsforskning, og alt jeg trengte for å kunne arbeide, var laptopen min og internettilgang. Jeg fløy gjerne til utlandet og var der et par uker om gangen, bodde på yndlingshotellet mitt, nøt de vakre omgivelsene og brukte spaet og trimfasilitetene for å holde meg i form. Jeg syntes det livet jeg levde, var helt topp. Men jeg sluttet aldri å være opptatt av dem som stod nederst på rangstigen.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

I årevis spurte jeg meg selv: Hvorfor er vi her, og hva er meningen med livet? Men jeg prøvde aldri å gå til Bibelen for å finne svar på disse spørsmålene. En dag i 1999 kom Margaret, lillesøsteren min, som var blitt et av Jehovas vitner, på besøk sammen med en venninne. Venninnen, som også var et vitne, viste meg personlig interesse og tilbød seg å studere Bibelen med meg. Til min egen overraskelse tok jeg imot tilbudet. Men jeg var treg til å gjøre framskritt, for karrieren og livsstilen min tok mye tid.

Sommeren 2002 flyttet jeg til Sørvest-England. Der begynte jeg et videregående studium i samfunnsforskning ved et universitet, med det langsiktige mål å ta en doktorgrad. Jeg begynte å gå i den lokale Rikets sal mer regelmessig sammen med sønnen min. Selv om jeg likte å studere ved universitetet, gav mitt studium av Bibelen meg en dypere forståelse av livets problemer  og av hva som var løsningen. Jeg måtte erkjenne at det er sant det som står i Matteus 6:24, at man ikke kan tjene to herrer. Jeg skjønte at jeg måtte velge mellom Gud og rikdom. Jeg visste at jeg måtte bestemme meg for hva jeg skulle prioritere i livet.

Året før hadde jeg ofte gått i en bibelstudiegruppe i et privat hjem der Jehovas vitner studerte boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? * Jeg ble overbevist om at det bare er vår Skaper, Jehova, som har løsningen på menneskehetens problemer. Men nå, på universitetet, lærte jeg at man ikke trengte å tro på en Skaper for å finne meningen med livet. Det gjorde meg veldig oppbrakt. Etter to måneder sluttet jeg på universitetet og bestemte meg for å bruke mer tid på å nå mine åndelige mål.

Det som motiverte meg til å forandre livsstil, var det som står i Ordspråkene 3:5, 6: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Det å lære om vår kjærlige Gud var mer givende enn all materiell velstand og den status som en doktorgrad kunne gi. Jo mer jeg lærte om Jehovas hensikt med jorden og om den rolle Jesus spilte ved å ofre sitt liv for oss, desto mer ønsket jeg å vie livet mitt til å tjene Skaperen. Jeg ble døpt i april 2003. Etter det la jeg gradvis om til en enklere livsstil.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Mitt vennskap med Jehova er av uvurderlig verdi. Det å kjenne ham har gitt meg sann indre fred og lykke. Det gir meg også stor glede å komme sammen med andre sanne tilbedere av Gud.

Min tørst etter kunnskap blir mer enn slokket av det jeg lærer ut fra Bibelen og på kristne møter. Og jeg liker å gjøre andre kjent med min tro. Dette er blitt en veldig viktig del av livet mitt. Jeg er glad for at jeg er blitt i stand til virkelig å hjelpe folk både til å få et bedre liv nå og til å få et enestående håp om liv i den nye verden. Siden juni 2008 har jeg vært heltidsforkynner, og jeg er lykkeligere og mer tilfreds enn noen gang. Jeg har funnet den virkelige meningen med livet, noe jeg takker Jehova inderlig for.

• FØDT: 1973

• HJEMLAND: ØSTERRIKE

• BAKGRUNN: GAMBLER

MIN FORTID:

Jeg vokste opp i den lille byen Braunau i Østerrike. Området var velstående, og det var lite kriminalitet der. Foreldrene mine var katolikker, så jeg ble oppdratt i den katolske tro.

Noe jeg opplevde tidlig i livet, skulle komme til å sette dype spor hos meg. I 1984, da jeg var rundt elleve år, spilte  jeg fotball sammen med en av mine beste venner. Senere samme ettermiddag ble han drept i en bilulykke. Tapet av min venn gikk sterkt inn på meg. I årevis etter ulykken lurte jeg på hva som skjer med oss når vi dør.

Da jeg var ferdig med skolen, jobbet jeg som elektriker. Jeg ble svært opptatt av pengespill, ble gambler og satset store summer, men hadde likevel ingen økonomiske problemer. Jeg brukte også mye tid på sport og ble veldig glad i heavy metal-musikk og punkrock. Jeg gikk fra diskotek til diskotek og fra fest til fest – det var det som var livet. Jeg var stadig på jakt etter fornøyelser og levde et umoralsk liv, men jeg følte at det hele var veldig tomt.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

I 1995 banket et av Jehovas vitner, en eldre mann, på døren min og tilbød meg en bok som drøftet Bibelens svar på spørsmålet om hva som skjer når vi dør. Jeg tenkte fortsatt ofte på min venns tragiske død, så jeg tok imot boken. Jeg leste ikke bare kapitlet om døden, men hele boken!

Det jeg leste, gav meg svar på mine spørsmål om døden. Men jeg lærte mye mer. Fordi jeg var blitt oppdratt som katolikk, dreide troen min seg først og fremst om Jesus. Men mitt omhyggelige studium av Bibelen hjalp meg til å utvikle et nært vennskap med Jesu Far, Jehova Gud. Det var fascinerende å lære at Jehova ikke er hemmelighetsfull og fjern, men at han gjør det mulig for dem som søker ham, å lære ham å kjenne. (Matteus 7:7–11) Jeg lærte at Jehova har følelser. Jeg lærte også at han alltid holder ord. Det fikk meg til å fordype meg i bibelske profetier og til å undersøke hvordan de er blitt oppfylt. Det jeg lærte, styrket min tro på Gud.

Det gikk snart opp for meg at Jehovas vitner var de eneste jeg kjente som var seriøst interessert i å hjelpe mennesker til å forstå Bibelen. Jeg merket meg de skriftstedene som var nevnt i vitnenes publikasjoner, og slo dem opp i min katolske bibel. Jo flere ting jeg undersøkte, jo klarere ble det for meg at jeg hadde funnet sannheten.

Mitt studium av Bibelen lærte meg at Jehova ventet at jeg skulle leve i samsvar med hans normer. Ut fra det jeg leste i Efeserne 4:22–24, kunne jeg se at jeg måtte legge av min «gamle personlighet», som var formet av min «tidligere livsførsel», og at jeg måtte «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje». Så jeg sluttet med min umoralske livsstil. Jeg skjønte også at jeg måtte slutte med gambling, siden det å spille om penger er en vane som oppmuntrer til materialisme og grådighet. (1. Korinter 6:9, 10) Jeg visste at jeg for å gjøre de forandringene måtte slutte å treffe de gamle vennene mine og få meg nye omgangsvenner, som hadde de samme normene som meg.

Det var ikke lett å gjøre disse forandringene. Men jeg begynte å gå på møter sammen med Jehovas vitner i Rikets sal og fikk etter hvert nye venner der i menigheten. Jeg fortsatte også å studere Bibelen grundig for meg selv. Alt dette fikk meg til å endre musikksmak, skaffe meg andre mål i livet og bli mer nøye med mitt utseende. I 1995 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Nå har jeg et likevektig syn på penger og materielle eiendeler. Før hadde jeg et hissig temperament,  men nå er jeg blitt mye roligere. Og jeg er ikke lenger overdrevent bekymret for framtiden.

Jeg er svært glad for å være en del av en internasjonal gruppe mennesker som tjener Jehova Gud. Blant dem ser jeg noen som sliter med problemer, men som likevel tjener Jehova trofast. Jeg er så lykkelig over at jeg nå kan bruke all min tid og alle mine krefter, ikke på å tilfredsstille mine egne ønsker, men på å tilbe Jehova og gjøre godt mot mine medmennesker.

• FØDT: 1963

• HJEMLAND: STORBRITANNIA

• BAKGRUNN: DESILLUSJONERT OVER LIVET

MIN FORTID:

Jeg er født i Storbritannia, men da jeg var sju år, flyttet familien vår til Australia. Vi slo oss ned i Gold Coast, et turiststed i Queensland. Familien vår var ikke rik, men vi hadde alltid det vi trengte.

Til tross for at jeg materielt sett hadde det bra i oppveksten, var jeg aldri virkelig lykkelig. Jeg ble temmelig desillusjonert over livet. Faren min drakk tett. Jeg ble aldri ordentlig glad i ham, først og fremst på grunn av drikkingen hans og den måten han behandlet mor på. Det var først senere, da jeg fikk vite om det han hadde opplevd som soldat i Malaya (nå Malaysia), at jeg begynte å forstå hvorfor han oppførte seg som han gjorde.

Mens jeg fortsatt gikk på skolen, begynte jeg å drikke mye. Da jeg var 16, sluttet jeg på skolen og gikk inn i marinen. Jeg begynte å eksperimentere med narkotiske stoffer, og jeg ble avhengig av tobakk. Jeg ble også mer og mer avhengig av alkohol. Før hadde stordrikking vært noe jeg drev med i helgene, men nå begynte jeg å gjøre det hver dag.

Da jeg var i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene, begynte jeg å tvile på at det fantes en Gud. «Hvis Gud virkelig er til», tenkte jeg, «hvorfor tillater han da at mennesker lider og dør?» Jeg skrev til og med dikt der jeg gav Gud skylden for alt det onde i verden.

Jeg forlot marinen da jeg var 23. Etter det jobbet jeg forskjellige steder og reiste også utenlands et år, men ingenting hjalp mot den håpløsheten jeg følte. Jeg hadde ikke noe ønske om å sette meg mål eller å oppnå noe. Det var ingenting som virkelig appellerte til meg. Jeg så ikke noe poeng i slike ting som det å ha eget hus, å ha en sikker jobb og å bli forfremmet. Min eneste «trøst» var å drikke og å høre på musikk.

Jeg husker nøyaktig det øyeblikket da jeg fikk et sterkt ønske om å finne meningen med livet. Da var jeg i Polen og besøkte den beryktede konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Jeg hadde lest om de grusomhetene som hadde funnet  sted der. Men da jeg virkelig stod der og så hvor enormt stor leiren var, ble jeg sterkt følelsesmessig berørt. Jeg kunne ikke fatte hvordan noen kunne være så grusomme mot sine medmennesker. Jeg husker at jeg gikk rundt i leiren med tårer i øynene og spurte: «Hvorfor?»

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV:

I 1993, etter at jeg kom tilbake fra utlandet, begynte jeg å lese Bibelen på leting etter svar. Kort tid etter banket to av Jehovas vitner på døren min og inviterte meg til et stort stevne som skulle holdes på et stadion i nærheten. Jeg bestemte meg for å dra dit.

Jeg hadde vært på det stadionet noen måneder tidligere i forbindelse med et sportsarrangement, men kontrasten mellom det arrangementet og dette stevnet var enorm. Jehovas vitner var høflige og velkledde, og barna deres oppførte seg pent. Og jeg ble målløs over noe jeg så i pausen midt på dagen. Hundrevis av vitner spiste lunsj på gressmatten, men da de gikk tilbake til plassene sine, kunne jeg ikke se noe som helst søppel ligge igjen i gresset! Framfor alt virket det som om disse menneskene hadde en følelse av tilfredshet og fred – noe jeg lengtet etter. Jeg husker ikke noen av de talene som ble holdt den dagen, men vitnenes oppførsel gjorde varig inntrykk på meg.

Den kvelden tenkte jeg på en fetter av meg som leste Bibelen og studerte forskjellige religioner. Noen år tidligere hadde han nevnt for meg at Jesus sa at man skulle kunne kjenne den sanne religion på dens frukter. (Matteus 7:15–20) Jeg tenkte at jeg i det minste burde se litt nærmere på hva det var som gjorde Jehovas vitner så annerledes. For første gang i mitt liv følte jeg en smule optimisme og håp.

Uken etter kom de to vitnene som hadde invitert meg til stevnet, tilbake. De tilbød meg et bibelstudium, og jeg tok imot tilbudet. Jeg begynte også å gå på møter sammen med dem.

Etter hvert som jeg studerte Bibelen, forandret jeg fullstendig syn på Gud. Jeg lærte at det ikke er han som er årsak til ondskap og lidelser, og at han selv blir såret når mennesker gjør onde ting. (1. Mosebok 6:6; Salme 78:40, 41) Jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle være årsak til at Jehova følte seg såret. Jeg ønsket å glede hans hjerte. (Ordspråkene 27:11) Jeg sluttet å drikke og å bruke tobakk, og jeg sluttet også å leve et umoralsk liv. I mars 1994 ble jeg døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ:

Nå føler jeg meg virkelig lykkelig og tilfreds. Jeg bruker ikke lenger alkohol som en løsning på problemene mine. I stedet har jeg lært å kaste mine byrder på Jehova. – Salme 55:22.

De ti siste årene har jeg vært gift med Karen, et fint menneske som også er et av Jehovas vitner, og jeg har en flott stedatter som heter Nella. Vi tre liker å bruke mye av tiden vår i den kristne tjeneste og hjelpe andre til å lære sannheten om Gud. Endelig har livet mitt fått en mening.