I slutten av det siste av sine tre brev i Bibelen sier apostelen Johannes: «Jeg hadde mye å skrive til deg, men jeg vil ikke fortsette å skrive til deg med blekk og penn.» En bokstavelig oversettelse av de greske ordene Johannes brukte, viser at han ikke ønsket å fortsette å skrive med «svart [blekk] og rør». – 3. Johannes 13, The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures.

De som skrev, brukte en rørpenn laget av et stykke tykt siv som var skråskåret i den ene enden, og som det så var laget en fin splitt i. Spissen kunne gjøres skarpere på nytt ved bruk av pimpstein. Rørpennen lignet på og kunne brukes omtrent som en moderne fyllepenn med pennesplitt av metall.

Blekk – det som ble kalt «svart» – var vanligvis en blanding av sot (for eksempel lampesot) og en slags gummi, som tjente som bindemiddel. Slikt blekk ble solgt i tørket form og måtte blandes med vann til den rette konsistens før det kunne brukes. Når dette blekket ble brukt på papyrus eller pergament, tørket det og ble rett og slett liggende på overflaten, uten å trenge inn i materialet. Den som skrev, kunne derfor lett korrigere eventuelle feil ved å bruke en våt svamp, som også hørte med til skriverens faste utstyr. Denne detaljen ved skriving med blekk i gammel tid hjelper oss til å forstå hva bibelskribenter kan ha hatt i tankene når de skrev om at navn ble strøket ut av, eller fjernet fra, «livets bok» hos Gud. – 2. Mosebok 32:32, 33; Åpenbaringen 3:5.

I Apostlenes gjerninger 18:3 står det at apostelen Paulus var teltmaker av fag. I bibelsk tid vevde teltmakere stofflengder av kamel- eller geitehår. Så sydde de lengdene sammen for å lage telt til reisende. Mange telt på den tiden var imidlertid laget av skinn. Andre ble laget av linstoff, som ble framstilt i Paulus’ hjemby, Tarsus. Paulus kan ha arbeidet med alle disse materialene eller bare ett av dem. Mens han arbeidet sammen med Akvilas, kan han ha laget solseil av lin til skjerming av atriet i private hus.

Paulus lærte sannsynligvis dette yrket som ung. Egyptiske papyrer fra den tiden da Egypt var okkupert av romerne, indikerer at lærlinger der i landet begynte å lære et fag i 13-årsalderen. Hvis Paulus var på den alderen da han begynte i faget, kan han som 15–16-åring ha mestret kunsten å skjære til materialet i ønsket størrelse og fasong og deretter sy det sammen ved hjelp av forskjellige syler og sømteknikker. Boken The Social Context of Paul’s Ministry sier: «Ved slutten av sin lærlingtid kan Paulus ha fått sitt eget sett med redskaper. Siden det bare trengtes noen få kniver og syler, var teltmakeryrket . . . lett å utøve for en som var på reisefot.» Det var altså et yrke Paulus kunne falle tilbake på når han skulle forsørge seg selv som reisende misjonær.