Jeg er født i Santo Domingo i Den dominikanske republikk som den yngste i en søskenflokk på fire. Foreldrene mine hadde god utdannelse og ønsket at barna deres skulle vokse opp i et positivt sosialt miljø. Fire år før jeg ble født, traff foreldrene mine noen mormonmisjonærer. De ble imponert over at disse unge mennene var så velstelte og hadde så pen oppførsel, og bestemte seg snart for at familien vår, som en av de første familiene i Den dominikanske republikk, skulle slutte seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, eller Mormonkirken.

Da jeg vokste opp, likte jeg de sosiale aktivitetene i kirken og hadde respekt for at mormonene la vekt på familieliv og moralnormer. Jeg var stolt over å være mormon og satte meg som mål å bli misjonær.

Da jeg var 18 år, flyttet familien vår til USA, hvor jeg skulle gå på universitetet. Omkring et år senere kom tanten og onkelen min, som er Jehovas vitner, på besøk til oss i Florida. De inviterte oss med på et bibelsk stevne. Det gjorde inntrykk på meg at alle som satt rundt meg, slo opp skriftstedene og gjorde notater. Så jeg spurte om å få penn og papir og begynte å gjøre det samme.

Etter stevnet sa tanten og onkelen min at siden jeg var interessert i å bli misjonær, ville de gjerne hjelpe meg til å lære litt mer om Bibelen. Jeg syntes det var en god idé, for på den tiden visste jeg mye mer om Mormons bok enn om Bibelen.

Under de bibelske drøftelsene vi hadde pr. telefon, oppfordret tanten og onkelen min meg alltid til å sammenligne mine trosoppfatninger med det Bibelen lærer. De ville at jeg selv skulle komme fram til at det Bibelen sier, er sant.

 Det var mange ting ved mormonenes tro jeg hadde godtatt, men jeg var egentlig ikke sikker på om disse tankene stemte med Bibelen. Tanten min sendte meg et blad som inneholdt noen artikler om mormonenes tro. Det var nummeret for 8. november 1995 av Våkn opp!, som utgis av Jehovas vitner. Jeg ble overrasket over å finne ut at det var mange trekk ved mormonenes lære som jeg ikke kjente til. Det fikk meg til å foreta en del søk på mormonenes offisielle nettsted for å få bekreftet at det som stod i Våkn opp!, var riktig. Det var det, noe jeg fikk ytterligere bekreftet da jeg besøkte mormonenes museer i Utah.

Jeg hadde alltid trodd at Mormons bok og Bibelen utfylte hverandre. Men da jeg begynte å lese Bibelen for alvor, la jeg merke til uoverensstemmelser mellom mormonenes lære og det som står i Bibelen. Bibelen sier for eksempel, i Esekiel 18:4, at sjelen dør. Mormons bok sier imidlertid, i Alma 42:9: ‘Sjelen kunne aldri dø.’

Jeg ble ikke bare foruroliget over læremessige uoverensstemmelser, men også over de nasjonalistiske tankene som mormonene framholdt. Mormonene får for eksempel lære at Edens hage lå i Jackson County i Missouri i USA. Og Mormonkirkens ledere sier at «når . . . Guds rike begynner å herske, skal De forente staters flagg vaie stolt og ubesudlet, ja, uten flekk og lyte, på frihetens og likhetens flaggstang».

Jeg lurte på hvordan mitt fødeland – eller noe annet land – ville kunne passe inn i dette bildet. En kveld da jeg ble oppringt av en ung mormon som fikk opplæring med tanke på å bli misjonær, tok jeg opp dette emnet. Jeg spurte ham rett ut om han ville være villig til å kjempe mot andre mormoner hvis hans land var i krig med deres land. Til min overraskelse svarte han ja. Jeg undersøkte læren til trossamfunnet mitt grundigere og hadde samtaler med ansvarlige ledere innen Mormonkirken. Jeg ble fortalt at svarene på spørsmålene mine hadde å gjøre med mysterier som en dag, når lyset ble klarere, ville bli løst.

Skuffet over deres forklaring begynte jeg å granske meg selv og tenke nærmere over hvorfor jeg ville bli mormonmisjonær. Jeg kom til at tanken på å bli misjonær tiltrakk meg fordi jeg ønsket å drive med en eller annen form for humanitært arbeid. Også den sosiale statusen det ville gi å være misjonær, appellerte til meg. Men om Gud visste jeg egentlig ikke særlig mye. Selv om jeg hadde bladd i Bibelen mange ganger, hadde jeg ingen virkelig verdsettelse av den. Jeg visste ikke noe om Guds hensikt med jorden og menneskene.

Gjennom mitt studium av Bibelen sammen med Jehovas vitner lærte jeg blant annet hva Guds navn er, hva som skjer når vi dør, og hvilken rolle Jesus spiller i gjennomføringen av Guds hensikt. Endelig var jeg i ferd med å bli godt kjent med denne fine boken, og jeg gledet meg over å fortelle andre om det jeg lærte. Jeg hadde alltid visst at Gud er til, men nå kunne jeg snakke til ham i bønn som min beste Venn. Jeg ble døpt som et av Jehovas vitner den 12. juli 2004, og seks måneder senere begynte jeg som heltidsforkynner.

I fem år arbeidet jeg ved Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York. Jeg var veldig glad for å kunne hjelpe til med å framstille bibler og bibelsk litteratur som er til nytte for millioner verden over, og jeg gleder meg fortsatt over å hjelpe andre til å lære om Gud.