LEVDE Jesus virkelig et meningsfylt liv? Han vokste tydeligvis opp i enkle kår, og hele livet igjennom hadde han få materielle ting. Han hadde faktisk ‘ikke noe sted hvor han kunne hvile sitt hode’. (Lukas 9:57, 58) Dessuten ble han hatet og baktalt og til slutt drept av sine fiender.

Du tenker kanskje: Det er ikke dette jeg forbinder med et meningsfylt liv! Men Jesu liv hadde andre sider som vi bør se nærmere på. La oss undersøke fire av disse sidene.

«Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg.» – Johannes 4:34.

I ord og handling gikk Jesus inn for å gjøre sin himmelske Fars, Jehovas, vilje. * Dette gav ham stor glede. Han sammenlignet faktisk det å gjøre Guds vilje med mat, slik skriftstedet ovenfor viser. Tenk over hvilken situasjon han var i da han kom med den sammenligningen.

Det var midt på dagen da Jesus uttalte disse ordene. (Johannes 4:6) Han hadde gått til fots gjennom det kuperte landskapet i Samaria hele formiddagen, så han var sikkert sulten. Disiplene hans hadde sagt inntrengende til ham: «Rabbi, spis!» (Johannes 4:31) Jesus viste ved det han svarte, at han følte at det å gjøre Guds gjerning virkelig gav ham næring og styrke. Høres det ikke ut som om dette var en mann som hadde et meningsfylt liv?

«Jeg elsker Faderen.» – Johannes 14:31.

Jesus hadde et meget nært forhold til sin Far i himmelen. Jesu dype kjærlighet til Gud fikk ham til å fortelle andre om ham – om hans navn, hans hensikter og hans egenskaper. Ved sine ord, handlinger og holdninger gjenspeilte Jesus sin Fars egenskaper på en fullkommen måte – i den grad at vi ved å lese om Jesus kan se et levende bilde av hans Far. Da Filip sa til Jesus: «Vis oss Faderen», svarte Jesus: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» – Johannes 14:8, 9.

Jesus elsket sin Far så høyt at han var villig til å være lydig mot ham helt til døden. (Filipperne 2:7, 8; 1. Johannes 5:3) En slik inderlig kjærlighet til Gud fylte Jesu liv med mening.

«Ingen har større kjærlighet enn denne: at en overgir sin sjel for sine venner.» – Johannes 15:13.

Våre framtidsutsikter som ufullkomne mennesker er ikke lyse. Bibelen forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» (Romerne 5:12) Vi kan ikke på egen hånd unngå følgene av synden, nemlig døden. – Romerne 6:23.

Heldigvis har Jehova i sin kjærlighet sørget for en løsning. Han lot sin fullkomne og syndfrie Sønn, Jesus, lide og dø for å skaffe til veie den løsepengen som var nødvendig for å utfri menneskeheten av slaveriet under synden og døden. Jesus, som var motivert av kjærlighet til sin Far og til menneskene, gjorde villig det hans Far ønsket, og gav sitt fullkomne menneskeliv for oss. (Romerne 5:6–8) En slik uselvisk kjærlighet gav livet hans mening. *

«Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» – Matteus 3:17.

Jehova uttalte disse ordene fra himmelen like etter at Jesus ble døpt. På den måten gav han åpent uttrykk for at han elsket og godkjente sin Sønn, Jesus. Det er derfor ikke overraskende at Jesus kunne si med ettertrykk: ‘Faderen elsker meg.’ (Johannes 10:17) Fordi Jesus visste at hans Far elsket ham og godkjente ham, utholdt han motstand og kritikk med mot og trygghet. Han bevarte likevekten og sin følelsesmessige stabilitet til og med da han stod ansikt til ansikt med døden. (Johannes 10:18) Det at Jesus visste at hans Far elsket ham og godkjente ham, gjorde utvilsomt livet hans enda mer meningsfylt.

Jesus levde virkelig et meningsfylt liv. Det er tydelig at vi kan lære mye av ham når det gjelder hvordan vi kan leve et liv som har virkelig mening. I den neste artikkelen skal vi se på noen av de klare rådene Jesus gav sine etterfølgere om hvordan man bør leve.