FOR å svare på det spørsmålet skal vi først ganske kort se på to bibelske beretninger om hvordan Gud fullbyrdet sine dommer – da han sendte vannflommen på Noahs tid, og da han utryddet kanaaneerne.

HVA NOEN SIER: «Det var grusomt av Gud å sende en flom som tilintetgjorde hele menneskeheten, bortsett fra Noah og hans familie.»

HVA BIBELEN SIER: «Jeg [Gud] finner ikke behag i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og virkelig blir i live.» (Esekiel 33:11) Gud hadde altså ingen glede av å tilintetgjøre de onde på Noahs tid. Så hvorfor gjorde han det?

Bibelen svarer at når Gud fullbyrdet slike dommer overfor ugudelige mennesker, «dannet [han] et mønster for ugudelige når det gjelder ting som skal komme». (2. Peter 2:5, 6) Hvilket mønster var det?

Gud slo for det første fast at selv om det gjør ham vondt å tilintetgjøre mennesker, merker han seg onde mennesker som er årsak til lidelser, og holder dem ansvarlig for det de gjør. Når hans tid er inne, vil han gjøre slutt på all urettferdighet og lidelse.

Det mønsteret Gud har dannet ved det han har gjort tidligere, viser at han i sin kjærlighet advarer menneskene før han fullbyrder en dom. Noah var en rettferdighetens forkynner, noe som innebar at han advarte om den kommende ødeleggelsen, men de fleste ville ikke høre på ham. Bibelen sier: «De gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort.» – Matteus 24:39.

Har Gud holdt seg til dette mønsteret? Ja. Han advarte for eksempel sitt folk, Israel, om hvordan det ville gå hvis de gjorde det som var ondt, i likhet med nasjonene omkring dem. Da ville han la fiender innta landet, ødelegge hovedstaden, Jerusalem, og føre folket i fangenskap. Israelittene gjorde virkelig det som var ondt; de praktiserte til og med barneofring. Gikk Jehova til handling? Ja, men først etter at han om og om igjen hadde sendt profeter for å advare folket for å få dem til å forandre seg før det var for sent. Han sa til og med: «Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» – Amos 3:7.

 HVORDAN DETTE ANGÅR DEG: Det mønsteret vi ser i de dommene Jehova har fullbyrdet tidligere, gir oss håp. Vi kan trygt se fram til at han skal fullbyrde dommen over onde mennesker som i dag er årsak til så mange lidelser. Bibelen sier: «De som gjør ondt, de skal bli avskåret . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37:9–11) Hva synes du om en dom som befrir hele menneskeheten for lidelser? Er den grusom, eller er den barmhjertig?

HVA NOEN SIER: «Utryddelsen av kanaaneerne var en grusom krigsforbrytelse som kan sammenlignes med våre dagers folkemord.»

HVA BIBELEN SIER: «Alle [Guds] veier er rettvishet. [Han er] en trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett.» (5. Mosebok 32:4) En rettferdig handling fra Guds side kan ikke sammenlignes med en krig som mennesker utkjemper. Hvorfor ikke? Fordi Gud, i motsetning til mennesker, kan lese hjerter – han ser hvordan mennesker er i sitt indre.

Da Gud for eksempel dømte byene Sodoma og Gomorra og bestemte seg for å ødelegge dem, ble den trofaste mannen Abraham bekymret og lurte på om det ville være rettferdig. Han kunne ikke forestille seg at hans rettferdige Gud ville «rive bort den rettferdige sammen med den onde». Gud forsikret ham tålmodig om at hvis det fantes så mange som ti rettferdige i Sodoma, ville han spare byen for deres skyld. (1. Mosebok 18:20–33) Det er tydelig at Gud ransaket disse menneskenes hjerte og så hvor onde de var. – 1. Krønikebok 28:9.

På lignende måte dømte Gud kanaaneerne. Han var i sin fulle rett da han gav befaling om at de skulle tilintetgjøres. Kanaaneerne var beryktet for sin grusomhet. Noe av det de gjorde, var å brenne barn levende på offerbål. * (2. Kongebok 16:3) Kanaaneerne visste at Jehova hadde befalt Israel å ta hele landet i eie. De som valgte å bli værende i landet og føre krig, tok et bevisst standpunkt, ikke bare mot israelittene, men også mot Jehova, som tydelig hadde tilkjennegitt at han var med sitt folk.

Gud viste dessuten barmhjertighet mot kanaaneere som forlot sine onde veier og godtok hans høye moralnormer. Den kanaaneiske kvinnen Rahab, for eksempel, som var en prostituert, ble spart sammen med sin familie. Og da innbyggerne i den kanaaneiske byen Gibeon bad om å bli vist barmhjertighet, ble både de og alle barna deres spart. – Josva 6:25; 9:3, 24–26.

HVORDAN DETTE ANGÅR DEG: Vi kan lære noe viktig av dommen over kanaaneerne. Vi nærmer oss raskt den forutsagte «dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». (2. Peter 3:7) Hvis vi elsker Jehova og gjør hans vilje, vil det komme oss til gode når han setter en stopper for menneskenes lidelser ved å fjerne dem som avviser hans rettferdige styre.

Jehova minner oss på en kjærlig måte om at de valgene foreldre treffer, også berører barna deres. Han sier i sitt Ord: «Du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham.» (5. Mosebok 30:19, 20) Er han som sier dette, en grusom Gud, eller er han en Gud som har kjærlighet til menneskene og vil at de skal treffe det rette valg?