Miriam: I dag deler jeg ut denne trykksaken til alle her i nabolaget. Den heter Er det mulig å finne sannheten? Vær så god!

Sofie: Har det noe med religion å gjøre?

Miriam: Ja. Legg merke til de seks spørsmålene her på forsiden. Hvilket av dem . . .

Sofie: Et øyeblikk! Det er bare bortkastet tid å snakke med meg.

Miriam: Hvorfor sier du det?

Sofie: For å si det som det er – jeg vet ikke om jeg i det hele tatt tror på Gud.

Miriam: Nei vel. Det er fint at du sier det som det er. Men kan jeg få spørre om du har trodd på Gud før?

Sofie: Ja, som barn var jeg av og til med i kirken. Men det er jo lenge siden.

Miriam: Jeg forstår. Jeg er ikke kommet for å påtvinge deg min tro. Jeg er bare litt nysgjerrig. Var det noe bestemt som fikk deg til å tvile på at det finnes en Gud?

Sofie: Ja. Moren min ble utsatt for en bilulykke for 17 år siden.

Miriam: Å, det var leit å høre. Ble hun skadet?

Sofie: Ja. Hun ble lam etter ulykken.

Miriam: Noe så fryktelig! Du må være helt knust.

Sofie: Ja, jeg er det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg tenker: Hvis Gud finnes, hvordan kunne han da la dette skje? Hvorfor lar han oss ha det så vondt?

Miriam: Det er bare naturlig å føle det sånn, og jeg skjønner godt at du stiller slike spørsmål. Når vi lider, er det helt normalt å spørre hvorfor. Også noen trofaste menn og kvinner i bibelsk tid gjorde det!

Sofie: Å?

Miriam: Ja. Kan jeg få vise deg et eksempel fra Bibelen?

Sofie: Det kan du godt.

Miriam: Legg merke til hva en av Guds profeter spurte Gud om. Det står her i Habakkuk, kapittel 1, versene 2 og 3: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører? Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se det som er skadelig?» Ligner disse spørsmålene noe av det du har spurt om?

Sofie: Ja, faktisk.

Miriam: Gud bebreidet ikke profeten at han spurte om dette, og han sa heller ikke at han bare trengte mer tro.

Sofie: Det var interessant.

Miriam: Bibelen lærer at Gud ser at vi lider, og at han bryr seg om det.

Sofie: Hvordan da?

Miriam: La meg vise deg et eksempel her i 2. Mosebok 3:7. Kanskje du har lyst til å lese det verset?

Sofie: Greit. «Og Jehova tilføyde: ‘Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av dem som driver dem til arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider.’»

Miriam: Takk skal du ha. Synes du at dette verset viser at Gud ser det når hans folk lider?

Sofie: Ja, det ser sånn ut.

 Miriam: Og han har ikke bare en svak anelse om hva som skjer. Se på den siste delen av dette verset én gang til. Gud sa: «Jeg kjenner godt til de smerter de lider.» Høres det ut som om disse ordene kommer fra en kald og ufølsom Gud?

Sofie: Egentlig ikke.

Miriam: Én ting er naturligvis å legge merke til at noe skjer. Noe helt annet er å bli berørt av det – å ha følelser i den forbindelse.

Sofie: Det er sant.

Miriam: La oss se på et annet tilfelle da Guds folk hadde det vondt. Det kan vi lese om i Jesaja 63:9. I den første delen av verset står det: «I all deres trengsel var det en trengsel for ham.» Hva synes du? Viser dette at Gud ble berørt av at hans folk led?

Sofie: Ja, egentlig gjør det jo det.

Miriam: Faktum er at Gud virkelig bryr seg om oss og hater at vi har det vondt. Når vi lider, lider han sammen med oss.

Miriam: Før jeg går, er det bare én ting til jeg har lyst til å vise deg.

Sofie: Ja?

Miriam: Tenk over det Bibelen lærer oss om den kraft, eller makt, Gud har. Jeg tenker på noe som står i Jeremia 10:12. Vil du lese det også?

Sofie: Ja. Her står det: «Han er den som dannet jorden ved sin kraft, den som grunnfestet det fruktbare land ved sin visdom, og den som ved sin forstand spente ut himlene.»

Miriam: Takk skal du ha. La oss se litt nærmere på dette verset. Ville ikke Gud trenge stor kraft for å skape det veldige universet og alt som finnes i det?

Sofie: Absolutt.

Miriam: Hvis Gud har kraft til å skape alt omkring oss, burde vi ikke da kunne vente at han også har makt til å ha kontroll over sitt skaperverk?

Sofie: Jo.

Miriam: Tenk på moren din. Hvorfor plager det deg å se henne lide?

Sofie: Fordi jeg er så glad i henne. Hun er jo moren min.

Miriam: Og ville du ikke ha gjort henne frisk her og nå hvis du hadde kunnet?

Sofie: Selvfølgelig.

Miriam: Tenk på hva det betyr. Bibelen lærer at Gud legger merke til våre lidelser, at han føler med oss, og at han har stor makt. Kan du da forestille deg hvor stor selvkontroll det kreves av Gud å ikke gripe inn for å gjøre slutt på våre lidelser med én gang?

Sofie: Det har jeg aldri tenkt på.

Miriam: Kan han ha god grunn til å vente med å gripe inn for å gjøre slutt på problemene våre? *

Sofie: Hmm, kanskje det . . .

Miriam: Kan jeg få komme tilbake og vise deg Bibelens svar på det spørsmålet? Er du hjemme på denne tiden neste uke?

Sofie: Ja, det tror jeg.

Miriam: Fint! Jeg heter forresten Miriam.

Sofie: Og jeg heter Sofie.

Miriam: Da ses vi til uken, Sofie. *