HAR det som dette bibelsitatet forteller om, virkelig skjedd? Begynte folk helt plutselig å snakke forskjellige språk? Noen fnyser av Bibelens beretning om hvordan menneskenes språk oppstod og spredte seg. En forfatter sier: «Myten om Babels tårn er avgjort en av de mest absurde historiene som noen gang er blitt fortalt.» Til og med en jødisk rabbiner har kalt denne beretningen «et naivt forsøk på å forklare folkeslagenes opprinnelse».

Hvorfor avviser folk det som står i Bibelen om Babels tårn? For å si det enkelt: Det stemmer ikke med visse teorier om språkenes opprinnelse. Noen forskere mener for eksempel at språkgruppene ikke oppstod plutselig, men at de utviklet seg gradvis fra ett «moderspråk». Andre tror at flere opprinnelige språk utviklet seg uavhengig av hverandre, at de gradvis gikk fra enkle gryntelyder til komplisert tale. Disse og andre motstridende teorier har fått mange til å si seg enig med professor W.T. Fitch, som sier i boken The Evolution of Language: «Vi har fortsatt ikke fullt ut overbevisende svar.»

Hva har arkeologer og andre forskere funnet ut når det gjelder språkenes opprinnelse og utvikling? Bekrefter deres oppdagelser noen av de teoriene som holdes fram? Eller støtter de beretningen om Babels tårn? La oss først se nærmere på det Bibelen sier.

Bibelen forteller at det at språkene ble forvirret og menneskene ble spredt, fant sted «i landet Sinear», som senere ble kalt Babylonia. (1. Mosebok 11:2) Når skjedde det? Bibelen sier at ‘jorden [«jordens befolkning», fotnote] ble delt’ i Pelegs dager. Peleg ble født omkring 250 år før Abraham. Så det  som skjedde ved Babels tårn, fant tydeligvis sted for omkring 4200 år siden. – 1. Mosebok 10:25; 11:18–26.

Noen forskere har en teori om at moderne språk har sitt utspring i ett opprinnelig språk – det såkalte moderspråket, som de tror menneskene brukte for nesten 100 000 år siden. * Andre hevder at språkene i dag er beslektet med flere urspråk som folk snakket for minst 6000 år siden. Men hvordan kartlegger språkforskerne utviklingen av utdødde språk? «Det er problematisk», sier bladet Economist. «I motsetning til biologene har ikke språkforskerne fossiler som kan guide dem gjennom fortiden.» Bladet tilføyer at en språkforsker med et evolusjonistisk syn trekker sine slutninger ved hjelp av beregninger basert på informert gjetning.

Men det finnes faktisk «språklige fossiler». Hva slags fossiler er det, og hva viser de når det gjelder opprinnelsen til menneskenes språk? The New Encyclopædia Britannica sier: «De eldste skriftlige opptegnelser man har, de eneste språklige fortidslevninger som menneskene kan håpe å finne, går ikke lenger enn 4000 til 5000 år tilbake.» Hvor har arkeologene funnet slike språklige fortidslevninger, eller fossiler, det vil si opptegnelser av et skriftspråk? I nedre Mesopotamia – der det gamle Sinear lå. * Det fysiske bevismaterialet som er tilgjengelig, stemmer altså overens med de faktaopplysningene som finnes i Bibelen.

Bibelen forteller at Gud grep inn i det tårnbyggerne i Babel holdt på med, for ‘å forvirre deres språk, så de ikke kunne forstå hverandres språk’. (1. Mosebok 11:7) Som følge av det «holdt [de] etter hvert opp med å bygge på byen», og de ble spredt «ut over hele jordens overflate». (1. Mosebok 11:8, 9) Bibelen sier altså ikke at alle språk i vår tid kan spores tilbake til ett «moderspråk». Det den beskriver, viser snarere at det plutselig oppstod mange tydeligvis fullt utviklede, nye språk, som det var mulig å uttrykke alle menneskelige følelser og tanker på, og som skilte seg tydelig ut fra de andre språkene.

Hva så med de språkgruppene vi har i dag? Er de fundamentalt like eller ulike? Lera Boroditsky, som arbeider med kognitiv forskning, har skrevet: «Etter hvert som språkforskerne trengte lenger inn i studiet av verdens språk (omkring 7000, hvorav bare noen få er blitt analysert), dukket det opp utallige uforutsigbare ulikheter.» Innenfor én språkfamilie finnes det riktignok forskjellige språk og dialekter som ligner hverandre, for eksempel kantonesisk og hakka i det sørlige Kina. De er imidlertid fundamentalt forskjellige fra andre språkfamiliers språk og dialekter, for eksempel vestkatalansk eller valensiansk i Spania.

Språk former folks tenkemåte og den måten de beskriver verden rundt seg på – farge, mengde, beliggenhet og retning. På ett språk, for eksempel, kan en person si: «Du har et insekt på den høyre hånden din.» Men på et annet språk vil en si: «Du har et insekt på den sørvestlige hånden din.» Slike  forskjeller er mildt sagt forvirrende. Det er ikke rart at bygningsarbeiderne i Babel fant det umulig å fortsette med prosjektet sitt.

Hvordan var menneskenes opprinnelige språk? Bibelen viser at det første mennesket, Adam, kunne lage nye ord, for han gav alle dyrene og de flygende skapningene navn. (1. Mosebok 2:20) Adam laget også poesi for å gi uttrykk for sine følelser for sin kone. Og hun forklarte tydelig hva Gud hadde befalt dem, og hvilke konsekvenser det ville få å være ulydig mot ham. (1. Mosebok 2:23; 3:1–3) Det første språket gjorde det altså mulig for menneskene å kommunisere fullt ut med hverandre og uttrykke seg på en kreativ måte.

Språkforvirringen i Babel begrenset menneskenes muligheter til å samarbeide intellektuelt og fysisk. Men de nye språkene var, i likhet med det første språket, kompliserte. Etter noen få århundrer hadde menneskene bygd travle byer, organisert mektige hærer og begynt å drive internasjonal handel. (1. Mosebok 13:12; 14:1–11; 37:25) Ville de ha hatt slik framgang uten å kunne gjøre bruk av et omfattende ordforråd og en avansert grammatikk? Ifølge Bibelen var verken menneskenes opprinnelige språk eller de språkene som oppstod i Babel, primitive gryntelyder, men kompliserte språk.

Moderne forskning støtter denne konklusjonen. Oppslagsverket The Cambridge Encyclopedia of Language sier: «Alle de kulturene som er blitt gransket, uansett hvor ‘primitive’ de måtte være kulturelt sett, viser seg å ha et fullt utviklet språk, med en kompleksitet som kan sammenlignes med kompleksiteten i ‘siviliserte’ nasjoners språk.» I tråd med dette sier Steven Pinker, som er professor i psykologi ved Harvard universitet, i sin bok The Language Instinct: «Det finnes ikke noe slikt som et steinalderspråk.»

Hvilken fornuftig konklusjon kan vi trekke etter å ha sett på de språklige «fossilenes» alder og funnsteder, de grunnleggende forskjellene mellom språkgrupper og kompleksiteten i de gamle språkene? Mange trekker den konklusjon at det som Bibelen sier fant sted i Babel, absolutt er en troverdig forklaring.

Bibelen forteller at Jehova Gud forvirret folkenes språk i Babel fordi de gjorde opprør mot ham. (1. Mosebok 11:4–7) Men han har lovt at han skal «gi folkeslag en forandring så de får et rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, for at de skal tjene ham skulder ved skulder». (Sefanja 3:9) Dette ‘rene språket’, sannheten i Guds Ord, knytter nå sammen et folk fra hele verden. Det virker logisk at Gud i framtiden skal forene menneskene ytterligere ved å gi dem ett felles språk og på den måten oppheve den forvirringen som oppstod i Babel.