Miriam: Hei, Sofie. Koselig å se deg igjen.

Sofie: I like måte.

Miriam: Sist jeg var her, snakket vi om hvordan Gud ser på det at vi lider. * Du nevnte at dette er noe du lenge har lurt på, særlig etter at moren din ble skadet i en bilulykke. Hvordan går det forresten med henne?

Sofie: Det går litt opp og ned. I dag har hun det ganske bra.

Miriam: Det var godt å høre. Det er sikkert ikke så lett å holde motet oppe i en sånn situasjon.

Sofie: Nei. Av og til lurer jeg på hvor mye lenger hun skal måtte lide.

Miriam: Det kan jeg godt forstå. Du husker kanskje at sist jeg var her, tok jeg opp et spørsmål som jeg lovte å svare på. Det handlet om hvorfor Gud har tillatt at lidelsene fortsetter, hvis han har makt til å gjøre slutt på dem.

Sofie: Ja, jeg husker det.

Miriam: Før vi ser hva Bibelen svarer, kan vi kanskje repetere noen av de punktene vi så på sist?

Sofie: Ok.

Miriam: Vi så for eksempel at også en trofast mann i bibelsk tid lurte på hvorfor Gud tillater lidelser. Gud kritiserte ham ikke for at han spurte om det, og han sa heller ikke at han bare måtte ha mer tro.

Sofie: Stemmer. Det var en ny tanke for meg.

Miriam: Vi så også at Gud hater at vi har det vondt. Bibelen sier at når hans folk led, «var det en trengsel for ham» *. Er det ikke en stor trøst å vite at Gud føler med oss når vi lider?

Sofie: Jo, det er det.

Miriam: Til slutt var vi inne på at med den store makt Skaperen har, er han naturligvis i stand til å gripe inn og gjøre slutt på lidelsene når som helst.

Sofie: Det er det jeg ikke skjønner. Hvorfor lar Gud alt dette onde skje, når han har makt til å sette en stopper for det?

Miriam: For å finne svaret på spørsmålet ditt kan vi begynne med å slå opp i den første boken i Bibelen, 1. Mosebok. Kjenner du beretningen om Adam og Eva og den forbudte frukt?

Sofie: Ja, vi hadde om den på søndagsskolen. Gud sa at det var et bestemt tre de ikke skulle spise av, men de gjorde det likevel.

Miriam: Helt riktig. La oss se nærmere på hva det var som førte til at Adam og Eva syndet. Det har nemlig direkte sammenheng med spørsmålet  om hvorfor vi lider. Vil du lese det som står her i 1. Mosebok, kapittel 3, versene 1 til 5?

Sofie: Ok. «Nå viste slangen seg å være det forsiktigste av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet. Og den begynte å si til kvinnen: ‘Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?’ Da sa kvinnen til slangen: ‘Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: «Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre ved den, for at dere ikke skal dø.»’ Da sa slangen til kvinnen: ‘Dere skal visselig ikke dø. For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil deres øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.’»

Miriam: Takk skal du ha. La oss se litt nærmere på disse versene. Legg merke til at det var en slange som snakket til kvinnen, Eva. Et annet sted i Bibelen står det noe som viser at det egentlig var Satan Djevelen som snakket til henne gjennom slangen. * Han spurte Eva om det Gud hadde sagt om et bestemt tre. Så du hva som ville være straffen for å spise av treet?

Sofie: Ja, Gud sa at de skulle dø.

Miriam: Riktig. Det neste Satan sa, var i virkeligheten en kraftig anklage mot Gud. Legg merke til hva han sa: «Dere skal visselig ikke dø.» Satan sa med andre ord at Gud er en løgner!

Sofie: Det har jeg aldri hørt før.

Miriam: Og da Satan kalte Gud en løgner, kom han med en alvorlig påstand som det ville ta tid å tilbakevise. Ser du hvorfor?

Sofie: Hmm. Jeg vet ikke riktig.

Miriam: Jeg kan prøve å illustrere det. Sett at jeg en dag kommer og påstår at jeg er sterkere enn deg. Hvordan ville du motbevise det?

Sofie: Tja . . . kanskje med en eller annen styrkeprøve?

Miriam: Ja. Vi kunne finne en tung gjenstand og se hvem av oss som kunne løfte den. Egentlig er det nokså enkelt å bevise hvem som er sterkest, ikke sant?

Sofie: Jeg skjønner hva du mener.

Miriam: Men hva om jeg påstår at du er uærlig? Det blir noe annet, er du ikke enig?

Sofie: Jo.

Miriam: Ærlighet er tross alt ikke noe som kan bevises med en enkel styrkeprøve.

Sofie: Nei, det er sant.

Miriam: Den eneste måten å finne ut av det på ville være å la tiden gå og la andre se at du virkelig er et ærlig menneske.

Sofie: Det høres fornuftig ut.

Miriam: La oss se en gang til på det som står i 1. Mosebok. Påstod Satan at han var sterkere enn Gud?

Sofie: Nei.

Miriam: Det hadde vært en enkel sak for Gud å motbevise det. Men Satan påstod at Gud var uærlig. I virkeligheten sa han til Eva: Gud lyver for dere, men det jeg sier, er sannheten!

Sofie: Interessant.

Miriam: Gud visste i sin visdom at den beste måten å få avgjort saken på, ville være å la tiden gå. Tiden ville vise hvem som snakket sant, og hvem som løy.

Sofie: Men Eva døde jo. Var ikke det bevis nok for at Gud snakket sant?

Miriam: På en måte var det jo det. Men det lå mer i Satans påstand. Se i vers 5 igjen. Ser du hva mer Satan sa til Eva?

Sofie: Han sa at hvis hun spiste av frukten, ville øynene hennes bli åpnet.

Miriam: Ja, og at hun ville bli «som Gud og kjenne godt og ondt». Så Satan påstod at Gud holdt noe godt tilbake for menneskene.

 Sofie: Ja vel?

Miriam: Og dette var også en alvorlig påstand som krevde et svar.

Sofie: Hvordan da, mener du?

Miriam: Ved det Satan sa, antydet han at Eva – og i prinsippet alle mennesker – ville klare seg bedre uten Guds styre. Også når det gjaldt dette, visste Gud at det beste ville være å la Satan prøve å bevise sin påstand. Så Gud har latt Satan få styre denne verden for en tid. Det forklarer hvorfor vi ser så mye lidelse rundt oss – det er fordi det er Satan, ikke Gud, som er verdens egentlige hersker. * Men framtiden er likevel lys.

Sofie: Å? Hvordan da?

Miriam: Jo, du skjønner, Bibelen forteller noen oppmuntrende sannheter om Gud i denne forbindelse. For det første: Gud er der for oss når vi har det vondt. Tenk for eksempel på kong Davids ord i Salme 31:7. David opplevde mye vondt, men legg merke til hva han likevel kunne si i bønn til Gud. Har du lyst til å lese det verset også?

Sofie: Greit. Det står: «Jeg vil glede meg og fryde meg i din kjærlige godhet, for du har sett min nød; du har kjent til min sjels trengsler.»

Miriam: Så selv om David hadde det vondt, fant han trøst i å vite at Jehova så alt det han gjennomgikk. Jehova vet alt. Er ikke dette til stor trøst for oss også – at han vet om våre vonde følelser, selv om andre mennesker ikke fullt ut forstår dem?

Sofie: Jo, det er det.

Miriam: Den andre oppmuntrende sannheten er at Gud ikke vil tillate at vi lider i det uendelige. Bibelen lærer at han om kort tid skal fjerne Satans onde styre. Og alt det onde som har skjedd, skal han gjøre godt igjen, også alt det som du og moren din har vært igjennom. Kan jeg komme tilbake neste uke og vise deg hvorfor vi kan være helt sikker på at Gud om kort tid skal fjerne alt det onde? *

Sofie: Det må du gjerne.