FOR noen år siden godtok domstoler i et vestlig land utilstrekkelig bevismateriale i saker der to menn var anklaget for mord, og dømte dem til døden. Så snart det ble kjent at man ikke hadde gått riktig fram, arbeidet flere advokater på spreng og fikk frikjent den ene av de domfelte. Men den andre kunne selv de beste advokater ikke gjøre noe for – han var allerede blitt henrettet.

Siden det kan bli begått urettferdighet innen et hvilket som helst rettssystem, kommer Bibelen med denne oppfordringen: «Rettferdighet – rettferdighet skal du jage etter.» (5. Mosebok 16:20) Når et lands dommere følger dette, er det til gagn for innbyggerne. Gud gav det gamle Israel et lovverk som var basert på upartiskhet og rettferdighet. La oss undersøke dette lovverket nærmere for å se om «alle [Guds] veier er rettvishet». – 5. Mosebok 32:4.

Det er i alles interesse at dommere er kompetente, rettferdige og ubestikkelige. Den loven Gud gav Israel, la stor vekt på at dommere skulle være av et slikt kaliber. Kort tid etter at israelittene hadde begynt på sin vandring gjennom ødemarken, fikk Moses beskjed om å se etter ‘dyktige menn som fryktet Gud, pålitelige menn som hatet urett vinning’, og som kunne tjene som dommere. (2. Mosebok 18:21, 22) Førti år senere understreket han igjen at det var behov for «vise og kloke og erfarne menn» til å dømme folket. – 5. Mosebok 1:13–17.

Flere hundre år senere kom Judas konge Jehosjafat * med denne befalingen til landets dommere: «Gi akt på hva dere gjør, for det er ikke for mennesker dere dømmer, men for Jehova; og han er med dere når det gjelder dommen. Og la nå redsel for Jehova være over dere. Ta dere i akt og gå til handling, for hos Jehova vår Gud er det ingen urettferdighet eller partiskhet, og han tar ikke imot bestikkelse.» (2. Krønikebok 19:6, 7) På denne måten minnet kongen dommerne om at hvis de var forutinntatt eller lot seg påvirke av griskhet når de dømte, ville Gud holde dem ansvarlig for de skadelige følgene det kunne få.

Når Israels dommere levde opp til disse høye normene, følte innbyggerne seg trygge. Guds lov inneholdt dessuten prinsipper som hjalp dommerne til å treffe rettferdige avgjørelser, selv i de vanskeligste saker. Hva gikk noen av disse prinsippene ut på?

Selv om de som ble valgt til å være dommere, skulle være vise og dyktige menn, skulle de ikke avsi dommer ved bare å stole på sine egne evner og ferdigheter. Jehova Gud gav dem prinsipper eller retningslinjer som ville hjelpe dem til å treffe rette avgjørelser. Her er noen av de retningslinjene som ble gitt til dommerne i Israel:

Gjør grundige undersøkelser. Gjennom Moses sa Gud til Israels dommere: «Når dere hører på en sak mellom deres brødre, skal dere dømme med rettferdighet.» (5. Mosebok 1:16) En dommer kan avsi en rettferdig dom bare hvis han har hørt alle sakens fakta. Gud sa derfor dette til dem som skulle  behandle juridiske saker: «Du [skal] undersøke og etterforske og granske nøye.» Dommere måtte forvisse seg om at det som noen var blitt anklaget for i en straffesak, var blitt «fastslått som sannhet», før de gikk videre i saksbehandlingen. – 5. Mosebok 13:14; 17:4.

Hør på vitneutsagn. Vitneutsagnene var viktige for etterforskningen. Guds lov sa: «Det skal ikke stå fram et enkelt vitne mot en mann i forbindelse med noen som helst misgjerning eller noen som helst synd, uansett hvilken synd han måtte begå. Etter to vitners munn eller etter tre vitners munn skal saken stå fast.» (5. Mosebok 19:15) Og Guds lov gav vitnene denne befalingen: «Du skal ikke spre et usant rykte. Samarbeid ikke med en som er ond, ved å bli et vitne som planlegger vold.» – 2. Mosebok 23:1.

Krev ærlighet under hele rettssaken. Straffen for å lyve for dommerne burde få alle involverte til å tenke seg godt om: «Dommerne skal undersøke saken grundig, og hvis vitnet er et falskt vitne og har rettet en falsk anklage mot sin bror, da skal dere gjøre mot ham slik som han hadde planlagt å gjøre mot sin bror, og du skal fjerne det som er ondt, fra din midte.» (5. Mosebok 19:18, 19) Så hvis en mann løy for dommerne for å få en annens arv, ville han måtte betale et tilsvarende beløp som straff. Hvis han løy for å få henrettet en som han visste var uskyldig, ville han selv måtte bøte med livet. Slike retningslinjer var en sterk motivasjon til å snakke sant.

Døm upartisk. Når dommerne hadde hørt alle sakens fakta, rådslo de for å komme fram til en avgjørelse. På dette stadiet var det en spesiell detalj i Guds lov som ble ekstra viktig: «Du skal ikke behandle den ringe med partiskhet, og du skal ikke favorisere en person som er stor. Med rettferdighet skal du dømme din omgangsfelle.»  (3. Mosebok 19:15) I alle saker skulle dommerne treffe avgjørelser på grunnlag av faktiske forhold, uten å ta hensyn til de involvertes ytre eller deres sosiale posisjon.

Disse prinsippene, som ble klart formulert for mange hundre år siden i den loven Gud gav Israel, kan være nyttige i rettssaker den dag i dag. Når de blir fulgt, kan man avverge uriktige domfellelser og justismord.

Moses stilte israelittene dette spørsmålet: «Hvilken stor nasjon finnes det som har så rettferdige forordninger og rettslige avgjørelser som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?» (5. Mosebok 4:8) Det fantes ingen annen nasjon som hadde det. I regjeringstiden til kong Salomo, som i sin ungdom gikk inn for å følge Jehovas lover, «fortsatte [folket] å bo trygt»; det var fred og velstand i landet, og «de spiste og drakk og gledet seg». – 1. Kongebok 4:20, 25.

Med tiden vendte israelittene dessverre sin Gud ryggen. Gjennom profeten Jeremia erklærte Gud: «Se, Jehovas ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?» (Jeremia 8:9) Jerusalem ble en by ‘som hadde blodskyld’ og var full av «vederstyggeligheter». Til slutt ble den ødelagt og ble liggende øde i 70 år. – Esekiel 22:2; Jeremia 25:11.

Profeten Jesaja levde i en vanskelig tid i Israels historie. Da han så tilbake på det som hadde hendt, ble han motivert til å uttale en stor sannhet om Jehova Gud og hans lov: «Når det kommer dommer fra deg angående jorden, vil det fruktbare lands innbyggere i sannhet lære rettferdighet.» – Jesaja 26:9.

Jesaja ble til sin glede inspirert av Gud til å komme med denne profetien om den messianske Konge, Jesus Kristus: «Han skal ikke dømme bare etter det hans øyne ser, eller irettesette bare etter det hans ører hører. Men med rettferdighet skal han dømme de ringe, og med rettskaffenhet skal han irettesette til gagn for de saktmodige på jorden.» (Jesaja 11:3, 4) Dette er enestående framtidsutsikter for alle som blir undersåtter av Jesus Kristus, Kongen i Guds rike! – Matteus 6:10.