For Salomo stod mennesket med dets korte levetid i sterk kontrast til jorden, som består i all evighet. Generasjoner har kommet og gått i tusener av år, men planeten jorden har virkelig vist seg å være bemerkelsesverdig robust og stabil når det gjelder å opprettholde liv – iallfall inntil nå.

Årene etter den andre verdenskrig er av noen blitt kalt den store akselerasjonen. I løpet av bare rundt 70 år har man sett bemerkelsesverdige teknologiske framskritt, blant annet når det gjelder transport og kommunikasjon, som har ført til økonomiske forandringer som savner sidestykke i historien. Mange har en levestandard som man aldri hadde trodd det ville være mulig å oppnå. I den samme perioden er jordens befolkning blitt nesten tredoblet.

Alt dette har imidlertid hatt sin pris. Det sies at menneskelig aktivitet skader jorden så mye at dens naturlige sykluser snart ikke lenger vil klare å opprettholde liv. Noen vitenskapsfolk sier faktisk at vi har kommet inn i en ny geologisk epoke – antropocen – der menneskers avtrykk på jorden gjør seg stadig sterkere gjeldende.

Bibelen har forutsagt at det ville komme en tid da mennesker skulle ‘ødelegge jorden’. (Åpenbaringen 11:18) Noen lurer på om det er denne tiden vi lever i nå. Hvor mye mer skadet vil jorden bli?  Finnes det et punkt der det ikke er noen vei tilbake? Vil menneskene ødelegge jorden fullstendig?

Nærmer vi oss et punkt der det ikke er noen vei tilbake? Noen vitenskapsfolk mener at det kan være vanskelig å forutsi virkningene av forandringene. Og de er bekymret for at vi kanskje nærmer oss «vippepunkter» der plutselige og uventede klimaforandringer kan gi katastrofale følger.

Ta for eksempel den vestantarktiske innlandsisen. Noen mener at hvis den globale oppvarmingen fortsetter, vil man komme til et punkt der smeltingen av dette isdekket er ugjenkallelig. Isdekket reflekterer solstråler. Men etter hvert som isdekket blir tynnere og krymper, kommer havet under det til syne, og havet er i mindre grad i stand til å reflektere solstrålene. Den mørke havoverflaten absorberer mer varme, noe som igjen fører til mer smelting. Det kan oppstå en selvforsterkende syklus som viser seg å bli umulig å stoppe. Smeltevannet kan føre til at havnivået stiger i en grad som kan bli katastrofal for hundrevis av millioner mennesker.

Det er blitt tegnet forskjellige veikart for å håndtere «den globale nødssituasjonen» vi nå står overfor. Én strategi som har vært kjent lenge, kalles bærekraftig utvikling og innebærer at man fremmer økonomisk og sosial vekst innenfor jordens økologiske grenser. Har denne strategien ført fram?

Den globale økologiske gjelden øker dessverre med uforminsket styrke. Menneskene fortsetter å forbruke jordens ressurser raskere enn disse lar seg fornye på naturlig måte. Kan noe gjøres? En økolog erkjenner: «Vi har egentlig ingen anelse om hvordan vi skal forvalte jorden på en god måte.» Det er som Bibelen sier: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» – Jeremia 10:23.

På den annen side forsikrer Bibelen oss om at Gud, Skaperen, ikke vil tillate at menneskene ødelegger jordens miljø fullstendig. I Salme  115:16 leser vi: «Jorden har [Gud] gitt til menneskesønnene.» Ja, jorden er en «god gave» fra vår himmelske Far. (Jakob 1:17) Skulle vi vente at Guds gave var midlertidig, som om den hadde en utløpsdato? Selvfølgelig ikke! Den måten jorden er designet på, viser det.

Første Mosebok i Bibelen forteller i detalj hvordan Gud skapte jorden. Der står det at jorden til å begynne med var «formløs og øde, og det var mørke over vanndypets overflate». Det blir spesielt nevnt at det fantes «vann» på jorden, noe som er nødvendig for at det skal kunne være liv her. (1. Mosebok 1:2) Gud sa så: «La det bli lys.» (1. Mosebok 1:3) Solstrålene trengte tydeligvis gjennom atmosfæren, og for første gang ble lys synlig på jorden. Videre blir det fortalt om at det ble dannet tørt land og havområder. (1. Mosebok 1:9, 10) Deretter kom det til syne «gress, planter som setter frø, . . . og trær som bærer frukt». (1. Mosebok 1:12) Elementer som er nødvendige for livsviktige prosesser og sykluser – for eksempel fotosyntesen – var dermed på plass. Hva var hensikten med alt dette?

Profeten Jesaja beskrev Gud slik: «Han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd.» (Jesaja 45:18) Det er tydelig at Guds hensikt med jorden er at den skal være bebodd av mennesker for bestandig.

Sørgelig nok har menneskene misbrukt Guds vakre gave i så høy grad at jorden nå er i ferd med å bli ødelagt. Men Skaperens hensikt har ikke forandret seg. En mann i gammel tid sa: «Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. Gjør han ikke det han sier?» (4. Mosebok 23:19, NO 2011) Gud kommer ikke til å tillate at jorden blir ødelagt. Han skal tvert imot «ødelegge dem som ødelegger jorden», og den tiden nærmer seg raskt. – Åpenbaringen 11:18.

Jesus Kristus sa i sin berømte bergpreken: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matteus 5:5) Senere i denne talen  fortalte Jesus om det middel Gud skulle bruke for å redde jorden fra å bli ødelagt. Han lærte sine etterfølgere at de skulle be: «La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» Ja, Guds rike, eller regjering, skal gjennomføre Guds hensikt med jorden. – Matteus 6:10.

Gud sier om de store forandringene hans rike skal bringe: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åpenbaringen 21:5) Betyr dette at han vil la jorden bli erstattet med en ny jord? Nei, for det er jo ikke noe galt med selve jordkloden. Gud skal derimot fjerne dem som er ansvarlige for den globale miljøkrisen, «dem som ødelegger jorden», det vil si det nåværende menneskelige system med dets styreformer. Det vil bli erstattet av «en ny himmel og en ny jord» – et nytt, himmelsk styre, Guds rike, skal herske over et nytt samfunn på jorden. – Åpenbaringen 21:1.

Gud skal slette den økologiske gjelden menneskene har stiftet, og sørge for at det igjen blir balanse i det økologiske regnskapet, for å si det på den måten. Salmisten ble inspirert av Gud til å beskrive det Han kommer til å gjøre, slik: «Du har vendt din oppmerksomhet mot jorden, så du kan gi den overflod; du gjør den meget rik.» Når jorden får et stabilt klima og framfor alt blir velsignet av Gud, vil den bli et paradis hvor det er rikelig med mat til alle. – Salme 65:9–13.

Mohandas Gandhi, som var Indias åndelige leder, sa ifølge sin sekretær, Pyarelal: «Jorden har nok til alles behov, men ikke til alles grådighet.» Guds rike kommer til å gripe tak i den egentlige årsaken til jordens problemer ved å sørge for at mennesker forandrer hjertetilstand. Profeten Jesaja forutsa at under Guds rikes styre skal mennesker «ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe» – de skal verken skade hverandre eller jorden. (Jesaja 11:9) Millioner av mennesker fra alle samfunn lærer allerede nå om Guds opphøyde normer. De lærer å elske Gud og sin neste, å vise takknemlighet, å bry seg om miljøet, å ta vare på naturressursene og å leve et liv som er i harmoni med Skaperens hensikt. Dette forbereder dem på livet på en paradisisk jord. – Forkynneren 12:13; Matteus 22:37–39; Kolosserne 3:15.

Skapelsesberetningen i 1. Mosebok slutter med ordene: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» (1. Mosebok 1:31) Gud vil ikke tillate at denne fantastiske planeten blir fullstendig ødelagt. Det er oppmuntrende å vite at jordens framtid hviler trygt i vår kjærlige Skapers, Jehova Guds, hender. Gud lover: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37:29) Måtte du være blant «de rettferdige», som vil kalle jorden sitt evige hjem.