Jeg ble født i en liten by i Polen, like ved grensen til Tyskland. Rundt oss var det gårder og skoger, og livet var fredelig. Jeg hadde gode foreldre som oppmuntret meg til å være snill og grei, gjøre det bra på skolen og satse på en prestisjefylt karriere.

Problemene begynte da jeg flyttet til Wrocław for å studere jus på universitetet. Nå som jeg var langt unna foreldrene mine, valgte jeg dårlige venner. Jeg hadde alltid likt fotball, men påvirkningen fra de nye vennene mine gjorde at jeg ble helt fanatisk. Favorittlaget mitt kom fra Warszawa, og i helgene fulgte jeg dem uansett hvor de spilte. På disse turene var det mye drikking og narkotika, og noen ganger havnet vi i slåsskamp med supportere fra andre lag. Jeg så på dette som en flukt fra dagliglivets stress, selv om jeg visste at karrieren min kunne bli ødelagt hvis jeg ble arrestert av politiet.

Vennene mine og jeg likte å gå på nattklubb og diskotek. Da kom vi også ofte opp i gatekamper. Jeg ble arrestert av politiet mange ganger, men hver gang klarte jeg å unngå å havne i alvorlige problemer – noen ganger ved hjelp av bestikkelser. Jeg trodde at jeg virkelig levde livet. Men innerst inne visste jeg at det jeg holdt på med, var galt. Jeg gikk i kirken hver søndag for å prøve å lette samvittigheten min.

I 2004 banket to Jehovas vitner på døren min, og jeg gikk med på å snakke med dem om Bibelen. Etter hvert som jeg lærte mer om hva det vil si å være en sann kristen, begynte samvittigheten å plage meg. Jeg visste at jeg burde slutte å drikke så mye, bruke stoff og være sammen med folk som ikke levde etter Bibelens normer. Jeg forstod også at jeg måtte gjøre noe med den aggressive og voldelige personligheten min. Men selv om jeg skjønte at jeg burde forandre meg, fortsatte jeg bare som før.

Et vendepunkt kom en kveld da jeg begynte å slåss med åtte andre. Jeg husker at jeg lå på gaten og ble slått og sparket i hodet. Jeg var redd for at jeg kom til å dø, og bad: «Unnskyld, Jehova, at jeg ikke har tatt det du sier, på alvor. Hvis jeg overlever dette, lover jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og ordne  opp i livet mitt.» Utrolig nok overlevde jeg. Jeg holdt løftet om å studere Bibelen.

I 2006 flyttet jeg til Storbritannia. Målet var å tjene nok penger til å kunne flytte tilbake til Polen for å ta en enda høyere juridisk utdannelse. Etter hvert som jeg fortsatte å studere Bibelen, var det ett skriftsted som gjorde enormt inntrykk på meg. Apostelen Paulus skrev: «Jeg [betrakter] virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» (Filipperne 3:8) Akkurat som meg hadde Paulus tatt en juridisk utdannelse og vært en svært voldelig person. (Apostlenes gjerninger 8:3) Men etter hvert forstod han at det var en bedre måte å bruke livet på, nemlig å tjene Gud og gjøre sitt beste for å etterligne Jesus. Da jeg tenkte over Paulus’ eksempel, innså jeg at en lukrativ karriere og voldelig oppførsel ikke kom til å gjøre meg lykkelig. Jeg ble overbevist om at hvis Paulus kunne forandre seg, så kunne jeg også gjøre det. Så jeg bestemte meg for å bli i Storbritannia og droppe jusstudiene.

Jo mer jeg lærte om Jehova, jo nærere forhold følte jeg at jeg fikk til ham. Jeg ble rørt av det han lover om å tilgi dem som oppriktig ønsker å forandre seg. (Apostlenes gjerninger 2:38) Jeg tenkte mye på ordene «Gud er kjærlighet» i 1. Johannes 4:16, og det gjorde at jeg begynte å forstå hvorfor Gud hater vold.

Oppførselen til Jehovas vitner gjorde også inntrykk på meg. Det var tydelig at de prøvde å leve etter Bibelens høye moralnormer. Jeg ville også være med i det lykkelige brorskapet deres. Etter å ha kjempet hardt og gjort forandringer i livet mitt ble jeg døpt som et av Jehovas vitner i 2008.

Bibelen har forandret meg fra å være en ambisiøs, voldelig, stoffavhengig, stordrikkende fotballsupporter til å bli en tjener for Gud som finner glede i å lære andre om Bibelen. Jeg liker fortsatt å se på fotball, men jeg har bestemt meg for å holde fotballen på sin rette plass.

Nå er jeg lykkelig gift med Esther, en nydelig trosfelle. Vi er så glade for å kunne lære andre polsktalende om Bibelen her i Nordvest-England. For første gang er jeg tilfreds med livet mitt. Jeg har en ren samvittighet og et godt og meningsfylt liv.