Julen har lenge blitt regnet som en tradisjonell kristen fest som blir holdt for å feire Jesu fødsel. Men mange av juleskikkene kan få oss til å lure på hvordan de i det hele tatt har blitt satt i forbindelse med Jesu fødsel.

Én ting er julenissen. Den moderne julenissen, den joviale skikkelsen med hvitt skjegg, røde kinn og rød drakt, ble utformet i forbindelse med en suksessfull julekampanje for en nordamerikansk brusprodusent i 1931. I 1950-årene prøvde noen brasilianere å erstatte denne julenissen med en kjent lokal figur – «bestefar indianer». Hvordan gikk det? Ikke nok med at julenissen utkonkurrerte «bestefar indianer» – han «utkonkurrerte Jesusbarnet og ble selve symbolet på høytidsdagen 25. desember», sier professor Carlos E. Fantinati. Men er julenissen det eneste problemet med julen? For å svare på det kan vi gå tilbake til den første kristne tiden.

«I de to første århundrene i kristen tid var det stor motstand mot å markere martyrers, eller for den saks skyld Jesu, fødselsdag», står det i Encyclopedia Britannica. Hvorfor? De kristne så på fødselsdagsfeiring som en hedensk skikk – noe man overhodet ikke skulle delta i. Faktisk sier ikke Bibelen noe om når Jesus ble født.

I det fjerde århundre innførte den katolske kirke julefeiringen, til tross for det standpunktet de første kristne hadde tatt til fødselsdagsfeiringer. Kirken ønsket å styrke sin stilling ved å fjerne en av de største hindringene – det at de hedenske romerske religionene og romernes fester ved vintersolverv var så populære. I boken Christmas in America skriver Penne L. Restad at de fleste romere hvert år, fra 17. desember til 1. januar, «festet, lekte, fråtset, paraderte og deltok i andre festiviteter mens de hyllet gudene sine». Og den 25. desember feiret romerne den uovervinnelige sols fødselsdag. Da kirken la julen til den dagen, fikk den mange romere til å feire Jesu fødselsdag istedenfor solens fødselsdag. Dermed kunne romerne «fortsatt glede seg over disse lystige midtvintersfeiringene», står det i boken Santa Claus, a Biography av Gerry Bowler. Feiringene fortsatte altså som før.

Så det viktigste problemet med julefeiringen er at den har en tvilsom opprinnelse. I boken The Battle for Christmas sier Stephen Nissenbaum at julen var «en hedensk fest som hadde fått en kristen ferniss». Julen vanærer Gud og hans Sønn, Jesus Kristus. Og Bibelen stiller dette spørsmålet: «Hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?» (2. Korinter 6:14) Julen er som en trestamme som har vokst seg helt krokete – den «kan ikke gjøres rett». – Forkynneren 1:15.