Kapittel 9

Å holde fast ved Jesu navn

PERGAMON

1. Hvilken menighet mottok Jesu neste budskap, og i hva slags by bodde disse kristne?

NÅR man reiser 80 kilometer nordover langs kystveien fra Smyrna og deretter gjennom Kaikos-elvedalen cirka 25 kilometer innover i landet, kommer man til Pergamon, som nå kalles Bergama. Byen var kjent for sitt tempel for Zevs, eller Jupiter. På 1800-tallet fraktet arkeologer alteret i dette templet til Tyskland. Der kan man se det den dag i dag på Pergamonmuseet i Berlin sammen med mange statuer og relieffer av hedenske guder. Hva slags budskap ville Herren Jesus sende til en menighet som var omgitt av all denne avgudsdyrkelsen?

2. Hvordan viser Jesus hvem han er, og hva betyr det at han har det «tveeggete sverd»?

² Jesus forteller først hvem han er. Han sier: «Og skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe, lange tveeggete sverd.» (Åpenbaringen 2: 12) Jesus gjentar her den beskrivelsen som ble gitt av ham i Åpenbaringen 1: 16. Som Dommer og Domsfullbyrder vil han utrydde dem som forfølger hans disipler. For en trøsterik forsikring det er! Når det gjelder dommen, er det imidlertid også på sin plass å gjøre dem som er innenfor menigheten, oppmerksom på at Jehova gjennom denne «paktens sendebud», Jesus Kristus, «vil bli et hastig vitne» mot alle som kaller seg kristne, men som praktiserer avgudsdyrkelse, umoral, løgn og uærlighet og ikke hjelper dem som er i nød. (Malaki 3: 1, 5; Hebreerne 13: 1—3) Det er viktig å gi  akt på den veiledning og irettesettelse som Gud får Jesus til å gi!

3. Hva slags falsk tilbedelse ble utøvd i Pergamon, og hvordan kan det sies at «Satans trone» var der?

³ Jesus sier nå til menigheten: «Jeg vet hvor du bor, nemlig der hvor Satans trone er.» (Åpenbaringen 2: 13a) Ja, disse kristne var omgitt av satanisk tilbedelse. I tillegg til Zevstemplet var det også en helligdom viet Asklepios, legekunstens gud, i byen. Pergamon var dessuten kjent som et senter for keiserdyrkelsen. Det hebraiske ordet som er oversatt med «Satan», betyr «motstander», og Satans «trone» representerer hans verdensherredømme, som Gud tillater ham å utøve en tid. (Job 1: 6, NW, fotnoten) Den omfattende avgudsdyrkelsen i Pergamon viste at Satans «trone» stod sterkt der i byen. Det må ha gjort Satan rasende å se at de kristne i Pergamon ikke bøyde seg for ham i nasjonalistisk tilbedelse.

4. a) Hva roser Jesus de kristne i Pergamon for? b) Hva skrev Plinius den yngre til keiser Trajan om behandlingen av de kristne? c) Hvilken kurs fulgte de kristne i Pergamon, trass i den fare det medførte?

⁴ Ja, «Satans trone» er der i Pergamon. «Og likevel,» sier Jesus videre, «fortsetter du å holde fast ved mitt navn, og du fornektet ikke din tro på meg, ikke engang i Antipas’ dager, han som var mitt vitne, den trofaste, som ble drept ved deres side, der hvor Satan bor.» (Åpenbaringen 2: 13b) For noen gripende, rosende ord! Antipas led uten tvil martyrdøden fordi han ikke ville delta i demoniske handlinger og keiserdyrkelsen. Kort tid etter at Johannes mottok denne profetien, skrev Plinius den yngre, som var keiser Trajans personlige legat, til Trajan og forklarte hvordan han gikk fram overfor dem som ble anklaget for å være kristne — en framgangsmåte som keiseren godkjente. De som benektet at de var kristne, ble løslatt etter at de, som Plinius skrev, «hadde gjentatt etter meg en bønn til gudene, ofret røkelse og vin til ditt [Trajans] bilde . . . og dessuten forbannet Kristus». De som viste seg å være kristne, ble henrettet. Men de kristne i Pergamon fornektet ikke sin tro, trass i at de stod overfor en slik fare. De ’holdt fast ved Jesu navn’ ved at de fortsatte å ære Jesu høye stilling som Jehovas fremste Forsvarer og utnevnte Dommer. De fulgte lojalt i Jesu fotspor som forkynnere av Guds rike.

5. a) Hvilket moderne motstykke til keiserdyrkelsen har medført store prøver for de kristne i vår tid? b) Hvordan har Vakttårnet vært til hjelp for dem?

⁵ Jesus hadde flere ganger gjort det klart at Satan hersker over denne onde verden, men på grunn av Jesu ulastelighet hadde ikke Satan noe tak på ham. (Matteus 4: 8—11; Johannes 14: 30) Nå i vår tid har mektige nasjoner, særlig «Nordens konge» og «Sydens konge», kjempet om verdensherredømmet. (Daniel 11: 40) Folk er blitt egget til patriotisk nidkjærhet, og keiserdyrkelsen har sitt motstykke i vår tid i den bølge av nasjonalisme som har feid over jorden. Artikler om nøytralitet i Vagttaarnet for 1. januar 1940 og senere i Vakttårnet for 1. mars 1980 og 1. september 1986 har klart redegjort for Bibelens lære i dette spørsmålet og inneholdt retningslinjer for kristne som ønsker å vandre i Jehovas navn og seire over verden, slik Jesus så modig gjorde. — Mika 4: 1, 3, 5; Johannes 16: 33; 17: 4, 6, 26; 18: 36, 37; Apostlenes gjerninger 5: 29.

6. Hvordan har Jehovas vitner i nyere tid inntatt et fast standpunkt, lik Antipas?

⁶ Det har vært et presserende behov for den slags veiledning. Jehovas vitner, både de salvede og deres medarbeidere, har måttet være faste i troen når de har stått overfor urimelige, nidkjære patrioter. I USA ble hundrevis av barn og lærere utvist fra skolene fordi de ikke ville hilse landets flagg, mens vitnene i Tyskland ble forfulgt fordi de ikke ville hilse hakekorset. Som allerede nevnt drepte Hitlers nazister tusener av lojale tjenere for Jehova fordi de nektet å delta i den slags nasjonalistisk avgudsdyrkelse. I 1930-årene, da den japanske keiserdyrkelsen hadde sin glansperiode, var det to pionerforkynnere som sådde mye av Rikets såkorn i det japanskokkuperte Taiwan. De  militære makthaverne kastet dem i fengsel, hvor den ene av dem døde på grunn av den harde behandlingen. Den andre ble senere løslatt, bare for å bli skutt i ryggen — en moderne Antipas. Den dag i dag finnes det land hvor det blir forlangt at innbyggerne skal tilbe nasjonalistiske symboler og vise staten ubetinget troskap. Mange unge vitner er blitt kastet i fengsel, og en del er blitt henrettet på grunn av sitt modige standpunkt som nøytrale kristne. Hvis du er en ungdom som står overfor en slik situasjon, vil vi oppfordre deg til å studere Guds Ord hver dag, slik at du kan ha «tro, så sjelen blir bevart i live», og ha håp om evig liv. — Hebreerne 10: 39; 11: 1; Matteus 10: 28—31.

7. Hvilken situasjon kom noen barn i India opp i, og hva ble resultatet?

⁷ Skolebarn har vært oppe i lignende situasjoner. I 1985 var det tre barn av Jehovas vitner i staten Kerala i India som nektet å synge nasjonalsangen fordi de ikke ville gå på akkord med sin bibelske tro. De stod stille og respektfullt mens de andre sang, men de ble likevel utvist fra skolen. Barnas far appellerte saken helt opp til Indias høyesterett, hvor de to dommerne avgjorde saken i barnas favør. De kom med denne modige uttalelsen: «Vår tradisjon lærer oss å være tolerante; vårt livssyn lærer oss å være tolerante; vår grunnlov viser toleranse; la oss ikke utvanne den.» Den publisitet avisene gav saken, og fordelaktige lederartikler som ble skrevet, førte til at hele nasjonen, som på det tidspunkt utgjorde bortimot en femtedel av jordens befolkning, ble gjort oppmerksom på at det finnes kristne i India som tilber den sanne Gud, Jehova, og som lojalt står fast for bibelske prinsipper.

Fordervende innflytelse

8. Hva finner Jesus det nødvendig å kritisere de kristne i Pergamon for?

⁸ Ja, de kristne i Pergamon bevarer sin ulastelighet. «Men jeg har noen få ting imot deg,» sier Jesus. Hva er det de har gjort som fortjener kritikk? Jesus sier: «Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som begynte å lære Balak å legge en snublestein for Israels sønner — å spise slikt som var ofret til avguder, og å drive utukt.» — Åpenbaringen 2: 14.

9. Hvem var Bileam, og hvordan førte hans råd til at ’det ble lagt en snublestein for Israels sønner’?

⁹ På Moses’ tid ble Bileam, en ikke-israelittisk profet som hadde en viss kjennskap til Jehovas veier, leid av Moabs konge Balak til å forbanne Israel. Jehova stod Bileam imot og tvang ham til å kunngjøre velsignelser for israelittene og ulykke for deres fiender. Balak ble naturligvis sint, men Bileam formildet ham ved å foreslå en listigere form for angrep: La Moabs kvinner forføre Israels menn, så de gjør seg skyldig i grov seksuell umoral og dyrker den falske guden Ba’al-Peor! Denne taktikken virket. Jehovas rettferdige vrede flammet opp, og han sendte en pest som drepte 24 000 av de israelittene som drev utukt. Pesten stanset først da presten Pinehas grep inn for å fjerne det onde fra Israel. — 4. Mosebok 24: 10, 11; 25: 1—3, 6—9; 31: 16.

10. Hva hadde fått innpass i menigheten i Pergamon, og hvorfor trodde disse kristne kanskje at Gud ville overse deres synder?

 ¹⁰ Finnes det noe lignende som kan være en snublestein for de kristne i Pergamon nå på Johannes’ tid? Det gjør det! Umoral og avgudsdyrkelse har fått innpass i menigheten. Disse kristne har ikke gitt akt på de advarslene som Gud kom med gjennom apostelen Paulus. (1. Korinter 10: 6—11) De tror kanskje at Jehova vil overse deres synder på det seksuelle område fordi de har holdt ut under forfølgelse. Men Jesus gjør det klart at de må ta avstand fra slike onde handlinger.

11. a) Hva må de kristne være på vakt mot, og hva slags tankegang må de sky? b) Hvor mange er blitt utelukket fra den kristne menighet i årenes løp, og først og fremst av hvilke grunner?

¹¹ De kristne i vår tid må også være på vakt mot å vende «vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel». (Judas 4) Vi må hate det onde og ’slå løs på kroppen vår’ for å leve et rent liv som kristne. (1. Korinter 9: 27; Salme 97: 10; Romerne 8: 6) Vi må aldri tro at det at vi er nidkjære i tjenesten for Gud og ulastelige under forfølgelse, gir oss lov til å gjøre oss skyldig i seksuell umoral. I årenes løp er det titusener som er blitt utelukket fra den verdensomfattende kristne menighet, og de fleste er blitt utelukket på grunn av seksuell umoral. I noen år har det til og med vært flere som er blitt utelukket, enn det var israelitter som falt på grunn av Ba’al-Peor. Måtte vi fortsette å være på vakt, så vi ikke følger deres eksempel! — Romerne 11: 20; 1. Korinter 10: 12.

12. Hvilke prinsipper som gjaldt Guds tjenere før i tiden, gjelder også de kristne i dag?

¹² Jesus irettesetter også de kristne i Pergamon for at de ’spiser mat som har vært ofret til avguder’. Hva ville det innebære? Det Paulus skrev til korinterne, kan kanskje tyde på at noen misbrukte sin kristne frihet og med overlegg krenket andres samvittighet. Men det er mer sannsynlig at de på en eller annen måte deltok direkte i avguderiske seremonier. (1. Korinter 8: 4—13; 10: 25—30) Trofaste kristne i vår tid må legge uselvisk kjærlighet for dagen når de benytter seg av sin kristne frihet, og passe på at de ikke får andre til å snuble. De må selvsagt ta avstand fra moderne former for avgudsdyrkelse, for eksempel fra å dyrke TV-stjerner, filmstjerner og idrettsstjerner og fra å gjøre penger eller buken til sin gud. — Matteus 6: 24; Filipperne 1: 9, 10; 3: 17—19.

Sky sektvesen!

13. Hva irettesetter Jesus deretter de kristne i Pergamon for, og hvorfor var det nødvendig?

¹³ Jesus fortsetter å irettesette de kristne i Pergamon: «Således har du også noen som på samme måte holder fast ved Nikolaus-sektens lære.» (Åpenbaringen 2: 15) Jesus har tidligere rost efeserne for at de hater denne sektens gjerninger. Men de kristne i Pergamon trenger veiledning for å holde menigheten fri for sektvesen. De må innta en fastere holdning for å forsvare kristne normer, slik at den enheten som Jesus nevnte i sin bønn i Johannes 17: 20—23, kan bli bevart. Det er nødvendig både å «formane ved den lære som er sunn, og irettesette dem som sier imot». — Titus 1: 9.

14. a) Hvem har den kristne menighet måttet kjempe mot helt fra begynnelsen av, og hvordan beskrev apostelen Paulus dem? b) Hvilke ord av Jesus bør de som måtte ha vært tilbøyelige til å følge en utbrytergruppe, gi akt på?

¹⁴ Helt fra den første tiden har den kristne menighet måttet kjempe mot stolte frafalne, som med glatt tale og bedragerske ord «volder splittelser og forårsaker snubling, i strid med den lære» som kommer gjennom Jehovas kanal. (Romerne 16: 17, 18) Apostelen Paulus gjorde oppmerksom på denne faren i nesten samtlige av sine brev. * I nyere tid, da Jesus har gjenopprettet den kristne renhet og enhet i den sanne menighet, utgjør sektvesenet fremdeles en fare. De som måtte ha hatt  noen som helst tendens til å følge en utbrytergruppe og dermed danne en sekt, bør gi akt på det Jesus videre sier: «Vis derfor anger. Hvis du ikke gjør det, kommer jeg hurtig til deg, og jeg vil føre krig mot dem med min munns lange sverd.» — Åpenbaringen 2: 16.

15. Hvordan oppstår sektvesen?

¹⁵ Hvordan oppstår sektvesen? En selvbestaltet lærer sår kanskje tvil med hensyn til visse bibelske sannheter (for eksempel at vi lever i de siste dager), og en gruppe river seg løs og følger ham. (2. Timoteus 3: 1; 2. Peter 3: 3, 4) Noen kritiserer den måten Jehova får sitt arbeid utført på, og appellerer til andres makelighet ved å hevde at det verken er bibelsk eller nødvendig å gå fra hus til hus og forkynne. Hvis disse menneskene ville følge Jesu og apostlenes eksempel og utføre en slik tjeneste, måtte de være ydmyke, men de foretrekker å bryte ut og ta det med ro. De leser kanskje bare i Bibelen av og til som en privat gruppe. (Matteus 10: 7, 11—13; Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20, 21) De danner seg sine egne oppfatninger om høytiden til minne om Jesu død, Bibelens befaling om å avholde seg fra blod, feiringen av helligdager og høytidsdager og bruken av tobakk. De betrakter dessuten Jehovas navn som noe av mindre betydning. De faller snart tilbake til Babylon den stores normløse veier. Og hva verre er, noen av dem lar seg anspore av Satan til å «slå sine medslaver», de som en gang var deres brødre. — Matteus 24: 49; Apostlenes gjerninger 15: 29; Åpenbaringen 17: 5.

16. a) Hvorfor må de som vakler på grunn av de frafalnes påvirkning, være snare til å vise anger? b) Hva skjer med dem som ikke vil vise anger?

¹⁶ Enhver som vakler på grunn av påvirkning fra frafalne, bør være snar til å følge Jesu oppfordring til å vise anger. De frafalnes propaganda må avvises som den gift den er! Den er basert på misunnelse og hat, som utgjør en skarp kontrast til de sannheter som Jesus gjør sin menighet kjent med, og som er rettferdige, rene og verd å elske. (Lukas 12: 42; Filipperne 1: 15, 16; 4: 8, 9) ’Med sin munns lange sverd’ vil Herren Jesus i sannhet «føre krig mot» dem som ikke vil angre. Han sikter sitt folk for å bevare den enhet han bad om den siste kvelden han var sammen med disiplene på jorden. (Johannes 17: 20—23, 26) De frafalne avviser den kjærlige veiledning og hjelp som de blir tilbudt av stjernene i Jesu høyre hånd, og han dømmer og straffer dem derfor «med den største strenghet» og kaster dem «ut i mørket utenfor». De blir ekskludert og får ikke lenger virke som en surdeig blant Guds folk. — Matteus 24: 48—51; 25: 30; 1. Korinter 5: 6, 9, 13; Åpenbaringen 1: 16.

’Skjult manna og en hvit stein’

17. Hvilken belønning venter salvede kristne som «seirer», og hva måtte de kristne i Pergamon få bukt med?

¹⁷ Alle som gir akt på Jesu veiledning, som  blir gitt under ledelse av Jehovas hellige ånd, vil få en storslått belønning. Hør! «La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi noe av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet som ingen kjenner uten den som får det.» (Åpenbaringen 2: 17) De kristne i Pergamon blir på denne måten i likhet med de kristne i Smyrna oppfordret til å ’seire’. For å kunne klare det må de kristne i Pergamon, der hvor Satan har sin trone, sky avgudsdyrkelse. De må få bukt med umoralen, sektvesenet og frafallet, som er knyttet til Balak, Bileam og Nikolaus-sekten. Når disse salvede kristne gjør det, vil de bli innbudt til å spise av «den skjulte manna». Hva betyr det?

18, 19. a) Hva var den mannaen som Jehova skaffet israelittene? b) Hvilken manna var skjult? c) Hva blir symbolsk framstilt ved at noen får spise av den skjulte manna?

¹⁸ På Moses’ tid sørget Jehova for at israelittene fikk manna å spise mens de vandret i ødemarken. Denne mannaen var ikke skjult, for hver morgen, bortsett fra på sabbaten, la den seg mirakuløst på marken, som fint rim. Mannaen var en foranstaltning fra Jehovas side for å holde israelittene i live. For at israelittene skulle minnes dette, befalte Jehova Moses å oppbevare noe av dette ’brødet’ i en gullkrukke i den hellige paktens ark i Israel «i generasjon etter generasjon». — 2. Mosebok 16: 14, 15, 23, 26, 33; Hebreerne 9: 3, 4.

¹⁹ Dette var virkelig et passende symbol! Denne mannaen ble skjult i Det aller helligste i tabernaklet, hvor det mirakuløse lyset over lokket på Arken symboliserte Jehovas nærvær. (2. Mosebok 26: 34) Ingen fikk lov til å trenge seg inn på dette hellige stedet for å spise av den skjulte mannaen. Men Jesus sa at hans salvede etterfølgere som seirer, skulle få spise av «den skjulte manna». De går «ikke inn på et hellig sted som er gjort med hender, og som er et avbilde av virkeligheten», men akkurat som Kristus gjorde før dem, går de «inn i selve himmelen». (Hebreerne 9: 12, 24) Idet de blir oppreist fra de døde, blir de ikledd uforgjengelighet og udødelighet — en enestående foranstaltning fra Jehovas side, som blir symbolsk framstilt ved at de får spise av den uforgjengelige «skjulte manna». Hvor privilegert er ikke denne lille gruppen av seiervinnere! — 1. Korinter 15: 53—57.

20, 21. a) Hva blir symbolsk framstilt ved at de salvede kristne får en hvit stein? b) Hvilket håp har den store skare, ettersom det bare finnes 144 000 hvite steiner?

²⁰ De får også «en hvit stein». Ved romerske domstoler ble det brukt steiner i forbindelse med domsavsigelsene. * En hvit stein betydde at vedkommende ble frikjent, mens en svart stein betydde at vedkommende ble domfelt, i mange tilfeller dømt til døden. Når Jesus gir «en hvit stein» til de kristne i Pergamon, viser det at han betrakter dem som uskyldige og rene. Men Jesu ord kan også ha en videre betydning. I romertiden ble steiner også brukt som adgangstegn ved viktige begivenheter. Så den hvite steinen kan bety noe helt spesielt for den enkelte salvede kristne som seirer — at han får adgang til en ærefull plass i himmelen under Lammets bryllup. Det finnes bare 144 000 slike steiner. — Åpenbaringen 14: 1; 19: 7—9.

²¹ Betyr dette at du ikke kommer i betraktning hvis du tilhører den store skare av tilbedere? Det gjør det ikke! Du vil riktignok ikke motta en hvit stein og få adgang til himmelen, men hvis du holder ut, vil du komme ut av den store trengsel og få være med på å gjenopprette paradiset på jorden. De trofaste fra førkristen tid som skal bli oppreist til liv, og de av de andre sauer som har dødd i nyere tid, og som vil få en oppstandelse, vil delta i dette arbeidet sammen med deg. Med tiden kommer alle de andre gjenløste døde til å bli oppreist til liv på en paradisisk jord. — Salme 45: 16; Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9, 14.

22, 23. Hva betyr det navnet som er skrevet på den steinen de salvede kristne får, og hvilken oppmuntring innebærer dette?

 ²² Hva er det nye navnet som er skrevet på steinen? Et navn identifiserer en person og skiller ham ut fra andre. Disse salvede kristne mottar steinen etter at de har fullført sitt jordiske løp som seiervinnere. Navnet på steinen må derfor ha å gjøre med det privilegium å bli forent med Jesus i himmelen — en høyst fortrolig stilling i kongelig tjeneste som bare de som arver det himmelske rike, får del i og fullt ut kan verdsette. Det er følgelig et navn, en tittel som angir deres stilling, «som ingen kjenner uten den som får det». — Jevnfør Åpenbaringen 3: 12.

²³ Dette burde virkelig anspore Johannes-klassen til å ’høre hva ånden sier til menighetene’, og handle i samsvar med det. Det oppmuntrer også deres medarbeidere, den store skare, til å tjene trofast sammen med dem så lenge de kan glede seg over dette samarbeidet her på jorden, og sammen med dem gjøre kjent Jehovas rike.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 43]

Disse vitnesbyrdene om en utbredt hedensk gudsdyrkelse kan ses på Pergamon-museet i Berlin

[Bilde på side 45]

Noe manna ble skjult i paktens ark. Det at de salvede seiervinnerne får av den symbolske skjulte manna, betyr at de får udødelighet

[Bilde på side 45]

Den hvite steinen er forbeholdt dem som får komme inn til Lammets bryllup