Kapittel 30

«Babylon den store har falt!»

1. Hva kunngjør en annen engel, og hvem eller hva er Babylon den store?

TIMEN for Guds dom er kommet! Hør nå på det guddommelige budskapet: «Og en annen, en engel nummer to, fulgte etter og sa: ’Hun har falt! Babylon den store har falt, hun som fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin!’» (Åpenbaringen 14: 8) Dette er første, men ikke siste gang Åpenbaringen henleder oppmerksomheten på Babylon den store. Senere, i kapittel 17, blir hun beskrevet som en vellystig skjøge. Hvem er hun? Som vi skal se, er hun et religiøst verdensrike, et bedragersk system som Satan har frambrakt og bruker i kampen mot Guds kvinnes ætt. (Åpenbaringen 12: 17) Babylon den store er hele den falske religions verdensrike. Det omfatter alle religioner som opprettholder det gamle Babylons religiøse læresetninger og skikker og legger for dagen den ånd som var framherskende i Babylon.

2. a) Hvordan gikk det til at babylonsk religion ble utbredt over hele jorden? b) Hva er den mest fremtredende del av Babylon den store, og når oppstod den som en mektig organisasjon?

² Det var i Babylon, for over 4000 år siden, at Jehova forvirret språkene til de menneskene som hadde satt seg fore å bygge Babels tårn. De ulike språkgruppene spredte seg ut over hele jorden og tok med seg de falske trossetningene og skikkene som helt til denne dag har dannet grunnlaget  for de fleste religioner. (1. Mosebok 11: 1—9) Babylon den store er den religiøse delen av Satans organisasjon. (Jevnfør Johannes 8: 43—47.) Den mest fremtredende del av Babylon den store i dag er den frafalne kristenhet. Den oppstod som en mektig, lovløs organisasjon i det fjerde århundre evt., og dens trosbekjennelser og dens formvesen skriver seg ikke fra Bibelen, men hovedsakelig fra babylonsk religion. — 2. Tessaloniker 2: 3—12.

3. Hvordan kan det sies at Babylon den store er falt?

³ Du spør kanskje: Hvorfor sier engelen at Babylon den store har falt, når religionen fremdeles øver så stor innflytelse på jorden? Tenk på det som skjedde etter at det gamle Babylon hadde falt i 539 fvt. Da fikk israelittene frihet til å vende tilbake til sitt hjemland og gjenopprette den sanne tilbedelse der. Det at det åndelige Israel i 1919 ble restituert og velsignet med en strålende, åndelig velstand, en velstand som bare har fortsatt å øke helt til denne dag, er et bevis for at Babylon den store falt det året. Hun har ikke lenger makt til å holde Guds folk fanget. Hun har dessuten store problemer innen sine egne rekker. Siden 1919 er hennes korrupsjon, uærlighet og umoral blitt avslørt og gjort kjent vidt og bredt. I størsteparten av Europa er det få som går i kirken. Babylon den store er avskyelig for alle som elsker Guds sannhetsord, og hun venter nå så å si i dødscellen på at Jehovas rettferdige dom skal bli fullbyrdet over henne.

 Babylons vanærende fall

4—6. Hvordan har Babylon den store fått «alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin»?

⁴ La oss se litt nærmere på omstendighetene omkring Babylon den stores vanærende fall. Engelen sier at «Babylon den store . . . fikk alle nasjonene til å drikke av sin utukts vredesvin». Hva betyr det? Det har med erobring å gjøre. Jehova sa for eksempel til Jeremia: «Ta dette begeret med den voldsomme harmes vin av min hånd, og du skal la alle de nasjonene som jeg sender deg til, drikke den. Og de skal drikke og svaie fram og tilbake og handle som vettløse på grunn av det sverd som jeg sender iblant dem.» (Jeremia 25: 15, 16) I det sjette og det sjuende århundre fvt. skjenket Jehova ved hjelp av det gamle Babylon et symbolsk trengselsbeger som mange folkeslag, deriblant det frafalne Juda, skulle drikke av, med den følge at til og med hans eget folk ble ført i landflyktighet. I sin tid falt så Babylon fordi dets konge opphøyde seg mot Jehova, «himlenes Herre». — Daniel 5: 23.

⁵ Babylon den store har også gjort sine erobringer, men det har ofte skjedd på en listigere måte. Hun har fått «alle nasjonene til å drikke» ved å benytte seg av en prostituerts knep og har i religiøs forstand drevet utukt med dem. Hun har lokket de politiske herskere til å inngå forbund og vennskapelige forbindelser med henne. Ved hjelp av religiøse lokkemidler har hun fått i stand politisk, kommersiell og økonomisk undertrykkelse. Hun har satt i verk religionsforfølgelse og religionskriger og korstog foruten nasjonale kriger av rent politiske og kommersielle grunner. Og hun har helliget disse krigene ved å si at de er i samsvar med Guds vilje.

⁶ Det er alminnelig kjent at religionen var engasjert i krig og politikk i det 20. århundre — for eksempel i det shintoistiske Japan, det hinduiske India, det buddhistiske Vietnam og det «kristne» Nord-Irland og Latin-Amerika. Vi må heller ikke glemme feltprestene som stod på begge sider av  fronten i de to verdenskrigene og oppfordret unge menn til å dra ut og slakte hverandre ned. Et klassisk eksempel på Babylon den stores kurtise er den andel hun hadde i den spanske borgerkrigen fra 1936 til 1939, hvor minst 600 000 mennesker ble drept. Det var det katolske presteskaps tilhengere og deres allierte som egget til disse blodsutgytelsene, blant annet fordi kirkens rikdom og posisjon ble truet av Spanias lovlige regjering.

7. Hvem har vært Babylon den stores viktigste angrepsmål, og hvilke metoder har hun benyttet?

⁷ Ettersom Babylon den store er den religiøse delen av Satans ætt, har hun alltid gjort Jehovas ’kvinne’, «det Jerusalem som er der oppe», til sitt viktigste angrepsmål. I det første århundre ble det tydelig vist at det var menigheten av salvede kristne som var kvinnens ætt. (1. Mosebok 3: 15; Galaterne 3: 29; 4: 26) Babylon den store gjorde seg store anstrengelser for å beseire denne rene menigheten ved å lokke den til å drive religiøs utukt. Apostlene Paulus og Peter sa at mange ville komme til å falle, og at det som følge av det ville bli et stort frafall. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Peter 2: 1—3) Jesu budskaper til de sju menighetene viste at Babylon den store hadde hatt et visst hell med seg i sine forsøk på å forderve menighetene på den tiden da Johannes’ liv nærmet seg slutten. (Åpenbaringen 2: 6, 14, 15, 20—23) Men Jesus hadde allerede vist hvor langt hun skulle få lov til å gå.

Hveten og ugresset

8, 9. a) Hva viste Jesu lignelse om ugresset og hveten? b) Hva skjedde «mens folk sov»?

⁸ I sin lignelse om hveten og ugresset talte Jesus om en mann som sådde god sæd i åkeren sin. Men «mens folk sov», kom en fiende og sådde ugress blant hveten. Resultatet var at hveten ble skjult av ugresset. Jesus forklarte lignelsen på denne måten: «Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen; åkeren er verden; og den gode sæd,  det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner, og fienden som sådde det, er Djevelen.» Han viste deretter at hveten og ugresset skulle få vokse sammen til «avslutningen på en tingenes ordning», da englene skulle «sanke ut» det symbolske ugresset. — Matteus 13: 24—30, 36—43.

⁹ Det gikk som Jesus og apostlene Paulus og Peter hadde sagt. «Mens folk sov», enten etter at apostlene hadde sovnet inn i døden, eller da kristne tilsynsmenn som skulle vokte Guds hjord, ble døsige, spirte det babylonske frafall i menigheten. (Apostlenes gjerninger 20: 31) Snart var det mye mer ugress enn hvete, så hveten ble skjult. I flere hundre år kan det ha sett ut som om kvinnens ætt var blitt fullstendig skjult under Babylon den stores omfangsrike gevanter.

10. Hva fant sted i 1870-årene, og hvordan reagerte Babylon den store på det?

¹⁰ I 1870-årene begynte salvede kristne å ta målbevisste skritt for å distansere seg fra Babylon den stores horeliv. De forkastet de falske læresetningene som kristenheten hadde hentet fra hedenske religioner, og brukte frimodig Bibelen for å forkynne at hedningenes tider ville utløpe i 1914. Babylon den stores viktigste redskap, kristenhetens presteskap, motarbeidet disse bestrebelsene for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Under den første verdenskrig utnyttet presteskapet krigshysteriet i et forsøk på å knuse den lille gruppen av trofaste kristne. I 1918, da deres virksomhet nesten var blitt stanset, så det ut som om Babylon den store hadde lyktes. Det virket som om den hadde seiret over dem.

11. Hva ble resultatet av det gamle Babylons fall?

¹¹ Som vi har nevnt tidligere, opplevde den stolte byen Babylon et katastrofalt fall i 539 fvt. Da lød ropet: «Hun har falt! Babylon har falt!» Det store sete for verdensriket hadde falt for Medo-Persias hærstyrker, som stod under ledelse av Kyros den store. Selv om selve byen overlevde erobringen, falt den fra maktens tinde, og det førte til at de jødiske fangene ble sluppet fri. De vendte tilbake til Jerusalem for å gjenopprette den rene tilbedelse der. — Jesaja 21: 9; 2. Krønikebok 36: 22, 23; Jeremia 51: 7, 8.

12. a) Hvordan kan det nå i vår tid sies at Babylon den store har falt? b) Hva er det som viser at Jehova har forkastet kristenheten fullstendig?

¹² I vår tid er et lignende rop blitt hørt, nemlig ropet om at Babylon den store har falt. Den babylonske kristenhets midlertidige seier i 1918 ble vendt til nederlag i 1919, da resten av de salvede, Johannes-klassen, ble gjenreist ved en åndelig oppstandelse. Babylon den store hadde falt i den forstand at hun ikke kunne holde på Guds folk som fanger. Kristi salvede brødre svermet opp fra avgrunnen som gresshopper, rede til handling. (Åpenbaringen 9: 1—3; 11: 11, 12) De var vår tids «tro og kloke slave», og Herren satte dem over alt det han eier på jorden. (Matteus 24: 45—47) Det at de ble brukt på denne måten, viste at Jehova fullstendig hadde forkastet kristenheten, trass i dens påstander om at den representerte ham på jorden. Den rene tilbedelse ble gjenopprettet, og muligheten ble åpnet for å fullføre det arbeid som består i å besegle resten av de 144 000 — de som er igjen av kvinnens ætt, Babylon den stores gamle fiende. Alt dette innvarslet et knusende nederlag for dette sataniske religiøse systemet.

De hellige må holde ut

13. a) Hva kunngjør den tredje engelen? b) Hvilken dom avsier Jehova over dem som tar imot villdyrets merke?

¹³ Nå taler den tredje engelen. Hør! «Og enda en engel, en tredje, fulgte etter dem og sa med høy røst: ’Hvis noen tilber villdyret og dets bilde og får et merke på sin panne eller på sin hånd, da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger.’» (Åpenbaringen 14: 9, 10a) I Åpenbaringen 13: 16, 17 ble det åpenbart at de som ikke tilbad villdyrets bilde på Herrens dag, ville komme til å lide og til og med bli drept. Nå får vi  vite at Jehova har besluttet å dømme dem som «har merket: villdyrets navn eller dets navns tall». De vil bli tvunget til å drikke en bitter drikk, Jehovas «vredesvin» fra hans harmes beger. Hva kommer det til å bety for dem? I 607 fvt., da Jehova tvang Jerusalem til å drikke hans «harmes beger», ble byen rammet av «herjing og sammenbrudd og sult og sverd» for babylonernes hånd. (Jesaja 51: 17, 19) Når de som tilber jordens politiske makter og deres bilde, FN, drikker av Jehovas harmes beger, vil resultatet likeledes bli en ulykke for dem. (Jeremia 25: 17, 32, 33) De vil bli fullstendig tilintetgjort.

14. Hva må de som tilber villdyret og dets bilde, gjennomgå før de blir tilintetgjort, og hvordan beskriver Johannes det?

¹⁴ Men allerede før det må de som har dyrets merke, føle den pine som det medfører å pådra seg Jehovas mishag. Engelen sier til Johannes om den som tilber villdyret og dets bilde: «Og han skal bli pint med ild og svovel for de hellige englers øyne og for Lammets øyne. Og røyken av deres pine stiger opp for evig og alltid, og dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke.» — Åpenbaringen 14: 10b, 11.

15, 16. Hva betyr ordene «ild og svovel» i Åpenbaringen 14: 10?

¹⁵ Noen har oppfattet det at ild og svovel blir nevnt her, som et bevis for at det finnes et brennende helvete. Men hvis vi ser ganske kort på en lignende profeti, forstår vi hva disse ordene betyr i denne sammenhengen. På Jesajas tid sa Jehova at Edoms folk skulle bli straffet på grunn av deres fiendtlige holdning til Israel. Han sa: «Hennes elver skal bli forvandlet til bek, og hennes støv til svovel; og hennes land skal bli som brennende bek. Verken natt eller dag skal det bli slokket; til uavgrenset tid skal dets røyk fortsette å stige opp. Fra generasjon til generasjon skal hun være uttørket; aldri i evighet skal noen dra gjennom henne.» — Jesaja 34: 9, 10.

¹⁶ Ble Edom styrtet i et mytisk helvete for å brennes i all evighet? Naturligvis ikke. Men nasjonen forsvant fullstendig fra verdens skueplass, som om den var blitt fortært av ild og svovel. Det endelige resultatet av straffen var ikke evig pine, men ’tomhet, ødslighet, intet’. (Jesaja 34: 11, 12) Dette ble på en levende måte illustrert ved at det ble sagt at røyken skulle ’stige opp til uavgrenset tid’. Når et hus brenner ned til grunnen, fortsetter det å stige røyk opp fra asken en god stund etter at flammene har sloknet. Den viser iakttakere at det har vært en ødeleggende brann. Guds folk husker den dag i dag hva de kan lære av Edoms ødeleggelse. På den måten stiger ’røyken fra Edom’ fremdeles opp i symbolsk forstand.

17, 18. a) Hva blir utfallet for dem som tar imot villdyrets merke? b) På hvilken måte blir de som tilber villdyret, pint? c) I hvilken forstand stiger ’røyken av deres pine opp for evig og alltid’?

¹⁷ De som har villdyrets merke, kommer også til å bli fullstendig tilintetgjort, som av ild. Som profetien senere viser, kommer de døde kroppene deres ikke til å bli begravet, men vil bli liggende på bakken så dyr og fugler kan spise kjøttet av dem. (Åpenbaringen 19: 17, 18) Det er innlysende at de ikke skal pines bokstavelig i all evighet! På hvilken måte skal de så «bli pint med ild og svovel»? På den måten at kunngjøringen av sannheten avslører dem og varsler dem om Guds kommende dom. Derfor bakvasker de Guds folk, og der hvor de har mulighet til det, overtaler de på en listig måte det politiske villdyret til å forfølge og til og med drepe Jehovas vitner. Situasjonen vil nå sitt klimaks ved at disse motstanderne blir tilintetgjort som med ild og svovel. Da vil ’røyken av deres pine stige opp for evig og alltid’ i den forstand at Jehovas dom over dem vil tjene som en prøvestein hvis hans rett til å utøve overherredømmet noen gang skulle bli dratt i tvil igjen. Stridsspørsmålet vil være avgjort for all framtid.

¹⁸ Hvem er det i vår tid som overbringer  dette pinefulle budskapet? Husk at de symbolske gresshoppene har myndighet til å pine de menneskene som ikke har Guds segl på pannen. (Åpenbaringen 9: 5) Det er tydelig at det er gresshoppene under englers ledelse som piner. De symbolske gresshoppene er så iherdige at «dag og natt har de ingen hvile, de som tilber villdyret og dets bilde, og enhver som får dets navns merke». Og til slutt, etter at de er blitt tilintetgjort, vil «røyken av deres pine» stige opp for evig og alltid som et monumentalt vitnesbyrd om at Jehovas overherredømme er blitt hevdet og rettferdiggjort. Måtte Johannes-klassen holde ut inntil det fullt ut er blitt hevdet! Som engelen sier som en konklusjon: «Det er her det betyr utholdenhet for de hellige, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.» — Åpenbaringen 14: 12.

19. Hvorfor må de hellige ha utholdenhet, og hva er det Johannes forteller som styrker dem?

¹⁹ Ja, «utholdenhet for de hellige» betyr at de tilber Jehova med udelt hengivenhet gjennom Jesus Kristus. Deres budskap er ikke populært. Det fører til motstand, forfølgelse og til og med martyrdøden. Men de blir styrket av det Johannes videre sier: «Og jeg hørte en røst fra himmelen si: ’Skriv: Lykkelige er de døde som dør i forening med Herren fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for de ting de har gjort, følger med dem.’» — Åpenbaringen 14: 13.

20. a) Hvordan stemmer det løftet Johannes gjengir, overens med Paulus’ profeti om Jesu nærvær? b) Hvilket spesielt privilegium får de av de salvede som dør etter at Satan ble kastet ut av himmelen?

²⁰ Dette løftet harmonerer godt med det Paulus profeterte om med tanke på Jesu nærvær: «De som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften.» (1. Tessaloniker 4: 15—17) Etter at Satan var blitt kastet ut av himmelen, stod de som var døde i forening med Kristus, først opp. (Jevnfør Åpenbaringen 6: 9—11.) De av de salvede som dør på Herrens dag, har fått løfte om et spesielt privilegium. De blir oppreist til liv som åndeskapninger i himmelen «i ett nu, i et øyeblikk». (1. Korinter 15: 52) Er ikke det fantastisk? Og deres rettferdige gjerninger fortsetter uten stans i himmelen.

Jordens høst

21. Hva forteller Johannes om «jordens høst»?

²¹ Denne dommens dag skal også være til gagn for andre. Johannes fortsetter: «Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd. Og en annen engel kom ut fra tempelhelligdommen og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: ’Sving din sigd og høst inn, ettersom timen er kommet til å høste, for jordens høst er fullmoden.’ Og han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.» — Åpenbaringen 14: 14—16.

22. a) Hvem er det som sitter på den hvite skyen og har en gullkrone på hodet? b) Når kommer innhøstningens klimaks?

²² Det er ingen tvil om hvem det er som sitter på den hvite skyen. Foruten at han sitter på en hvit sky, ligner han en menneskesønn og har en gullkrone på hodet. Det er innlysende at det er Jesus, den messianske Konge som også Daniel fikk se i et syn. (Daniel 7: 13, 14; Markus 14: 61, 62) Men hva er den høsten som det tales om i denne profetien? Da Jesus var her på jorden, omtalte han det arbeid som består i å gjøre disipler, som en innhøstning på den verdensomfattende åker som menneskeverdenen utgjør. (Matteus 9: 37, 38; Johannes 4: 35, 36) Denne innhøstningen når sitt klimaks på Herrens dag, da Jesus er blitt kronet som Konge og fullbyrder dommen på vegne av sin Far. Hans regjeringstid siden 1914 faller altså sammen med den glederike innhøstningen. — Jevnfør 5. Mosebok 16: 13—15.

23. a) Hvem er det som gir befaling om at innhøstningen skal begynne? b) Hvilken innhøstning har foregått fra 1919 av og fram til nå?

²³ Selv om Jesus er Konge og Dommer,  venter han på at Jehova skal si når innhøstningen skal begynne. Beskjeden kommer «fra tempelhelligdommen» gjennom en engel. Jesus adlyder straks. Først, fra 1919 av, har han latt sine engler fullføre innhøstningen av de 144 000. (Matteus 13: 39, 43; Johannes 15: 1, 5, 16) Deretter finner innhøstningen av den store skare av andre sauer sted. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9) Historien viser at en rekke av disse andre sauer begynte å stå fram mellom 1931 og 1935. I 1935 lot Jehova Johannes-klassen få forståelse av hvem den store skare i Åpenbaringen 7: 9—17 egentlig er. Fra da av ble det lagt stor vekt på innsamlingen av denne skaren. I 2005 var den kommet opp i over seks millioner, og den vokser stadig. Det er tydelig at han som lignet en menneskesønn, har fått en stor høst nå i endens tid, og at det gir grunn til stor glede. — Jevnfør 2. Mosebok 23: 16; 34: 22.

Jordens vintre

24. Hva har den femte engelen, og hva roper den sjette engelen?

²⁴ Når innhøstningen av dem som skal bli frelst, er fullført, er tiden inne til en annen innhøstning. Johannes forteller: «Og enda en annen engel [den femte] kom ut fra tempelhelligdommen som er i himmelen; også han hadde en skarp sigd. Og enda en annen engel [den sjette] kom ut fra alteret, og han hadde myndighet over ilden. Og han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: ’Sving din skarpe sigd og høst klasene på jordens vintre, for dets druer er blitt modne.’» (Åpenbaringen 14: 17, 18) Hærskarene av engler har et stort innhøstningsarbeid å utføre på Herrens dag. De skal skille de gode fra de onde!

25. a) Hva framgår av det at den femte engelen kom ut fra tempelhelligdommen? b) Hvorfor passer det godt at befalingen om å begynne innhøstningen kommer fra en engel som «kom ut fra alteret»?

²⁵ Den femte engelen kommer fra tempelhelligdommen, hvor Jehova er nærværende; den endelige innhøstningen finner følgelig også sted i samsvar med Jehovas vilje. En annen engel, som «kom ut fra alteret», overbringer et budskap som gir denne engelen befaling om å gå i gang med sitt arbeid. Dette har stor betydning, for de trofaste sjelene under alteret hadde spurt: «Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?» (Åpenbaringen 6: 9, 10) Dette ropet om hevn vil bli besvart i og med at jordens vintre blir høstet.

26. Hva er «jordens vintre»?

²⁶ Men hva er «jordens vintre»? I De hebraiske skrifter ble den jødiske nasjon omtalt som Jehovas vinranke. (Jesaja 5: 7; Jeremia 2: 21) Jesus Kristus og de som skal tjene sammen med ham i Guds rike, blir også omtalt som et vintre. (Johannes 15: 1—8) Det som i denne sammenheng kjennetegner et vintre, er at det bærer frukt, og det sanne kristne vintre har båret rikelig med frukt til pris for Jehova. (Matteus 21: 43) «Jordens vintre» kan derfor ikke være dette sanne vintre, men må være Satans etterligning av det — hans korrupte, synlige regjeringssystem på jorden som i århundrenes løp har frambrakt ’drueklaser’ med demoniske frukter. Babylon den store, som den frafalne kristenhet er en så fremtredende del av, har øvd stor innflytelse på dette giftige vintreet. — Jevnfør 5. Mosebok 32: 32—35.

27. a) Hva skjer når engelen med sigden høster jordens vintre? b) Hvilke profetier i De hebraiske skrifter antyder hvor stor høsten blir?

²⁷ Dommen må bli fullbyrdet! «Og engelen svingte sin sigd mot jorden og høstet jordens vintre, og han kastet det i Guds vredes store vinpresse. Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod kom ut av vinpressen og stod så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier.» (Åpenbaringen 14: 19, 20) Jehovas vrede som er rettet mot dette vintreet, er blitt kunngjort for lang tid siden.  (Sefanja 3: 8) En profeti i Jesajas bok etterlater ingen tvil om at hele nasjoner kommer til å bli tilintetgjort når vinpressen blir tråkket. (Jesaja 63: 3—6) Joel profeterte også at store «skarer», hele nasjoner, skulle bli tråkket og tilintetgjort i «vinpressen», på «avgjørelsens lavslette». (Joel 3: 12—14) Dette blir en formidabel innhøstning, en innhøstning  som det aldri blir maken til! Ifølge Johannes’ syn blir ikke bare druene høstet, men hele det symbolske vintreet blir felt og kastet i vinpressen for å bli tråkket. Jordens vintre blir følgelig knust og kommer aldri til å vokse opp igjen.

28. Hvem er det som tråkker vinpressen, og hva betyr det at den blir «tråkket utenfor byen»?

²⁸ I synet er det hester som står for tråkkingen, for det blodet som blir presset ut av vintreet, når helt opp til «bislene på hestene». Ettersom ordet «hester» vanligvis står for krigsoperasjoner, må dette være i en krigstid. Det står om himmelens hærskarer, som følger Jesus i den endelige krigen mot Satans tingenes ordning, at de tråkker «Guds, Den Allmektiges, harmes vredes vinpresse». (Åpenbaringen 19: 11—16) Det er tydeligvis de som tråkker jordens vintre. Vinpressen blir «tråkket utenfor byen», det vil si utenfor det himmelske Sion. Det passer jo godt at jordens vintre blir tråkket på jorden. Men det skal også bli «tråkket utenfor byen» i den forstand at de som er igjen av kvinnens ætt, som representerer det himmelske Sion på jorden, ikke på noen måte kommer til å bli skadet. Disse og den store skare vil være skjult og i sikkerhet innenfor Jehovas jordiske organisasjon. — Jesaja 26: 20, 21.

29. Hvor dyp er blodstrømmen fra vinpressen, hvor langt strekker den seg, og hva viser alt dette?

²⁹ Dette levende synet har en parallell i det som blir beskrevet i Daniel 2: 34, 44, hvor det står at rikene på jorden blir knust av en stor stein, Guds rike. En tilintetgjørelse vil finne sted. Blodet fra vinpressen blir til en dyp elv, som står opp til bislene på hestene, over en strekning på 1600 stadier. * Dette store tallet er et produkt av kvadratet av 4 multiplisert med kvadratet av 10 (4 × 4 × 10 × 10). Det overbringer på en kraftfull måte det budskap at vitnesbyrdet om ødeleggelsen kommer til å berøre hele jorden. (Jesaja 66: 15, 16) Ødeleggelsen blir fullstendig og ugjenkallelig. Satans vintre på jorden kommer aldri, aldri mer til å slå rot. — Salme 83: 17, 18.

30. Hva er fruktene av Satans vintre, og hva bør vi være fast besluttet på?

 ³⁰ Ettersom vi har kommet langt inn i endens tid, har synet av disse to innhøstningene stor betydning. Vi trenger bare å se oss omkring for å se fruktene av Satans vintre. Framkalt abort og andre former for mord; homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd og andre former for umoral; uærlighet og mangel på naturlig hengivenhet — alt dette gjør at denne verden er råtten i Jehovas øyne. Satans vintre bærer «frukten av en giftplante og malurt». Dets fordervelige, avguderiske ferd er en vanære for menneskenes store Skaper. (5. Mosebok 29: 18; 32: 5; Jesaja 42: 5, 8) For et privilegium det er å kunne samarbeide med Johannes-klassen og være med på å høste inn den gode frukt som Jesus Kristus frambringer til pris for Jehova! (Lukas 10: 2) Måtte vi alle være fast besluttet på aldri å la oss besmitte av denne verdens vintre, så vi ikke blir tråkket sammen med jordens vintre når Jehovas dom blir fullbyrdet.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 208]

’Hennes utukts vin’

Den romersk-katolske kirke er en fremtredende del av Babylon den store. Kirkens leder er paven i Roma, og kirken hevder at hver enkelt pave er en etterfølger av apostelen Peter. Her er noen opplysninger om noen av disse Peters såkalte etterfølgere:

Formosus (891—896): «Ni måneder etter Formosus’ død ble liket tatt ut av den pavelige krypt og stevnet for en ’liksynode’, hvor Stefan [den nye paven] førte forsetet. Den døde paven ble anklaget for å ha traktet etter pavestolen med utilbørlig ærgjerrighet, og alle hans beslutninger ble erklært ugyldige. . . . Det pavelige skrud ble revet av liket; fingrene på høyre hånd ble hogd av.» — New Catholic Encyclopedia.

Stefan VI (896—897): «Noen få måneder etter [etter rettssaken mot Formosus’ lik] satte en voldsom reaksjon en stopper for pave Stefans pontifikat; han ble fratatt sine pavelige insignier, kastet i fengsel og kvalt.» — New Catholic Encyclopedia.

Sergius III (904—911): «Hans to nærmeste forgjengere . . . ble kvalt i fengselet. . . . I Roma fikk han støtte fra Theophylactus-familien, og han fikk etter sigende en sønn (den senere pave Johannes XI) med en av døtrene, Marozia.» — New Catholic Encyclopedia.

Stefan VII (928—931): «I sine siste år som pave hadde Johannes X . . . falt i unåde hos Marozia, Romas Donna Senatrix, og var blitt kastet i fengsel og snikmyrdet. Marozia gav så paveverdigheten til Leo VI, som døde etter seks og en halv måned som pave. Stefan VII etterfulgte ham, sannsynligvis som følge av Marozias innflytelse. . . . I de to årene han var pave, var han maktesløs som Marozias marionett.» — New Catholic Encyclopedia.

Johannes XI (931—935): «Da Stefan VII døde . . . , sørget Marozia av huset Theophylactus for at hennes sønn Johannes ble pave. Han var en ung mann i begynnelsen av 20-årene. . . . Som pave ble Johannes dominert av sin mor.» — New Catholic Encyclopedia.

Johannes XII (955—964): «Han var knapt 18, og samtidige beretninger samstemmer om at han manglet interesse for åndelige ting, var henfallen til simple fornøyelser og levde et hemningsløst, utsvevende liv.» — The Oxford Dictionary of Popes.

Benedikt IX (1032—1044; 1045; 1047/1048): «Han var herostratisk berømt for å ha solgt paveverdigheten til sin gudfar og deretter krevd embetet tilbake to ganger.» — The New Encyclopædia Britannica.

Disse og andre paver fulgte ikke den trofaste Peters eksempel, men øvde en ond innflytelse. De lot blodskyld og åndelig og fysisk utukt foruten en Jesabel-lignende innflytelse forderve den kirken de styrte. (Jakob 4: 4) Boken Den fuldbyrdede Hemmelighed, som ble utgitt på engelsk i 1917 av bibelstudentene, trakk fram mange av disse kjensgjerningene. Dette er bare ett eksempel på hvordan bibelstudentene på den tiden ’slo jorden med all slags plage’. — Åpenbaringen 11: 6; 14: 8; 17: 1, 2, 5.

[Bilde på side 206]

Kristus, som sitter på tronen, utfører med englers hjelp en domsgjerning

[Bilde på side 207]

Etter at Babylon falt i 539 fvt., ble fangene satt fri