Den store byen blir lagt øde
Kapittel 36
Den store byen blir lagt øde
Tolvte syn — Åpenbaringen 18: 1 til 19: 10
Emne: Babylon den stores fall og ødeleggelse; Lammets bryllup blir kunngjort
Når det blir oppfylt: Fra 1919 til tiden etter den store trengsel
1. Hva kommer til å avmerke begynnelsen til den store trengsel?
PLUTSELIG og sjokkerende — slik blir Babylon den stores undergang. Det blir en av de mest katastrofale hendelser i historien. Den avmerker begynnelsen til «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». — Matteus 24: 21.
2. Hva slags verdensrike er blitt stående, trass i at politiske riker har oppstått og falt?
2 Falsk religion har eksistert lenge. Den har faktisk eksistert uten avbrekk helt siden den blodtørstige Nimrods tid. Nimrod var i opposisjon til Jehova og satte folk i gang med å bygge Babels tårn. Da Jehova forvirret disse opprørske menneskenes språk og spredte dem ut over jorden, tok de sin falske, babylonske religion med seg. (1. Mosebok 10: 8—10; 11: 4—9) Siden da har politiske riker oppstått og falt, men den babylonske religion har fortsatt å eksistere. Den har antatt mange former og er blitt den falske religions verdensrike, det forutsagte Babylon den store. Den mest fremtredende del av Babylon den store er kristenheten, som har oppstått som følge av en sammenblanding av gamle babylonske lærdommer og de frafalne kristnes lære. På grunn av Babylon den stores lange historie er det mange som har vondt for å tro at falsk religion noen gang kommer til å bli ødelagt.
3. Hvordan bekrefter Åpenbaringen dommen over falsk religion?
3 Det passer derfor godt at Åpenbaringen bekrefter dommen over falsk religion ved å komme med to detaljerte beskrivelser av Babylon den stores fall og de begivenhetene som fører til at hun blir lagt fullstendig øde. Vi har allerede sett henne som «den store skjøge» som omsider blir lagt øde av sine tidligere elskere i den politiske verden. (Åpenbaringen 17: 1, 15, 16) Nå, i et annet syn, skal vi se henne som en by, det religiøse motstykket til det gamle Babylon.
Babylon den store faller
4. a) Hvilket syn får Johannes nå? b) Hvordan kan vi finne ut hvem denne engelen er, og hvorfor passer det godt at det er han som kunngjør Babylon den stores fall?
4 Johannes fortsetter sin beretning: «Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet; og jorden ble opplyst av hans herlighet. Og han ropte med kraftig røst og sa: ’Hun har falt! Babylon den store har falt!’» (Åpenbaringen 18: 1, 2a) Dette er andre gang Johannes hører en engel komme med denne kunngjøringen. (Se Åpenbaringen 14: 8.) Denne gangen blir betydningen av kunngjøringen understreket av engelens herlighet, som opplyser jorden. Hvem kan han være? Flere hundre år tidligere fortalte profeten Esekiel om et syn han fikk av himmelske ting, og han sa at «jorden lyste på grunn av hans [Jehovas] herlighet». (Esekiel 43: 2) Den eneste engelen som skinner med en herlighet som kan sammenlignes med Jehovas, er Herren Jesus, som er «gjenskinnet av hans [Guds] herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen». (Hebreerne 1: 3) I 1914 ble Jesus Konge i himmelen, og siden da har han utøvd sin myndighet over jorden som Jehovas medregent og meddommer. Det passer derfor godt at han skulle kunngjøre Babylon den stores fall.
5. a) Hvem bruker denne engelen til å kunngjøre Babylon den stores fall? b) Hvordan gikk det med kristenheten da dommen begynte med dem som hevdet at de var «Guds hus»?
5 Hvem bruker denne engelen, som har så stor myndighet, til å gjøre menneskene kjent med dette forbløffende budskapet? Jo, han bruker det folket som ble satt fri som følge av Babylon den stores fall — de som er igjen av den salvede Johannes-klassen på jorden. Fra 1914 til 1918 led de mye under Babylon den store, men i 1918 begynte Herren Jehova og hans «paktens [Abrahamspaktens] sendebud», Jesus Kristus, dommen med «Guds hus», dem som hevdet at de var kristne. Den frafalne kristenhet ble derved krevd til regnskap. (Malaki 3: 1; 1. Peter 4: 17) Den store blodskyld den hadde pådratt seg under den første verdenskrig, dens delaktighet i forfølgelsen av Jehovas trofaste vitner og dens babylonske trosbekjennelser var ikke til noen hjelp for den i dommens time; heller ikke noen annen del av Babylon den store gjorde seg fortjent til å få Guds godkjennelse. — Jevnfør Jesaja 13: 1—9.
6. Hvorfor kan det sies at Babylon den store hadde falt i 1919?
6 I 1919 hadde derfor Babylon den store falt. Dermed ble veien åpnet for at Guds folk kunne settes fri og gjenreises. Det var som om de på en eneste dag kom tilbake til sitt land med åndelig velstand. (Jesaja 66: 8) Jehova Gud og Jesus Kristus, den større Dareios og den større Kyros, hadde da ledet utviklingen slik at falsk religion ikke lenger hadde noe tak på Jehovas folk. Den kunne ikke lenger hindre dem i å tjene Jehova og kunngjøre for alle som vil høre, at den skjøgelignende Babylon den store er dømt til undergang, og at hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme er nær forestående. — Jesaja 45: 1—4; Daniel 5: 30, 31.
7. a) Hvordan betraktet Jehova Babylon den store, selv om hun ikke ble ødelagt i 1919? b) Hva betydde det for Jehovas folk at Babylon den store falt i 1919?
7 Babylon den store ble riktignok ikke ødelagt i 1919, like lite som den gamle byen Babylon ble ødelagt i 539 fvt., da den falt for perserkongen Kyros’ hærstyrker. Men fra Jehovas synspunkt hadde dette systemet falt. Juridisk sett var det dødsdømt, og det ventet bare på domsfullbyrdelsen; falsk religion kunne derfor ikke lenger holde Jehovas folk fanget. (Jevnfør Lukas 9: 59, 60.) De ble sluppet fri for å tjene som Herrens tro og kloke slave og skaffe til veie åndelig mat i rette tid. De hadde fått dommen: «Vel gjort», og de fikk i oppdrag å gå iherdig inn for Jehovas gjerning igjen. — Matteus 24: 45—47; 25: 21, 23; Apostlenes gjerninger 1: 8.
8. Hvilken begivenhet kunngjør vaktmannen i Jesaja 21: 8, 9, og hvem i vår tid er han et bilde på?
8 For over 2500 år siden lot Jehova andre profeter forutsi denne epokegjørende begivenheten. Jesaja talte om en vaktmann som ropte «som en løve: ’På vakttårnet, Jehova, står jeg alltid om dagen, og på min vaktpost er jeg stilt hver eneste natt’». Og hvilken begivenhet er det vaktmannen ser og roper ut, modig som en løve? Jo: «Hun har falt! Babylon har falt, og alle de utskårne bildene av hennes guder har han [Jehova] knust og kastet til jorden!» (Jesaja 21: 8, 9) Denne vaktmannen er et godt bilde på den årvåkne Johannes-klassen, som i dag bruker bladet Vakttårnet og andre teokratiske publikasjoner for å kunngjøre vidt og bredt at Babylon har falt.
En forfallstid for Babylon den store
9, 10. a) Hvordan har det gått med den babylonske religions innflytelse siden den første verdenskrig? b) Hvordan beskriver den mektige engelen Babylon den stores falne tilstand?
9 Det gamle Babylons fall i 539 fvt. innledet en lang forfallstid som endte med Babylons ødeleggelse. Siden den første verdenskrig har den babylonske religions innflytelse i verden på lignende måte gått merkbart tilbake. I Japan ble keiserdyrkelsen forbudt etter den annen verdenskrig. I Kina har den kommunistiske regjeringen kontroll med utnevnelser til alle religiøse stillinger og all religiøs virksomhet. I det protestantiske Nord-Europa stiller de fleste seg likegyldig til religion. Og den romersk-katolske kirke er i den senere tid blitt svekket verden over på grunn av splittelse og indre stridigheter. — Jevnfør Markus 3: 24—26.
10 Alt dette har uten tvil sammenheng med at ’vannet i elven Eufrat tørker bort’ som en forberedelse til det kommende militaristiske angrepet på Babylon den store. Denne ’borttørkingen’ gjenspeiler seg også i pavens uttalelse i oktober 1986 om at den katolske kirke «igjen må begynne å tigge» — på grunn av store underskudd. (Åpenbaringen 16: 12) Særlig siden 1919 er Babylon den store blitt avslørt som en åndelig ødemark, akkurat som den mektige engelen kunngjør: «Hun er blitt en bolig for demoner og et skjulested for enhver uren dunst og et skjulested for enhver uren og hatet fugl!» (Åpenbaringen 18: 2b) Snart kommer hun også i bokstavelig forstand til å bli en ødemark — like øde som Babylons ruiner i vår tids Irak. — Se også Jeremia 50: 25—28.
11. I hvilken forstand er Babylon den store blitt «en bolig for demoner» og ’et skjulested for urene dunster og urene fugler’?
11 Ordet «demoner» er trolig en hentydning til uttrykket «geitlignende demoner» (se‘irịm), som vi finner i Jesajas beskrivelse av det falne Babylon: «Og der skal de som holder til i vannløse områder, visselig legge seg ned, og deres hus skal være fulle av hubroer. Og der skal strutsene ha sin bolig, og geitlignende demoner kommer til å springe omkring der.» (Jesaja 13: 21) Jesaja sikter trolig ikke til bokstavelige demoner, men snarere til raggete ørkendyr som kunne få dem som så dem, til å tenke på demoner. Det at det i Babylon den stores ruiner billedlig talt finnes slike dyr, i tillegg til stillestående, giftig luft («enhver uren dunst») og urene fugler, viser at hun er åndelig død. Hun gir ikke menneskene noen utsikter til liv. — Jevnfør Efeserne 2: 1, 2.
12. Hvordan svarer Babylon den stores situasjon til profetien i Jeremia, kapittel 50?
12 Babylon den stores situasjon svarer også til det Jeremia profeterte: «’Det er et sverd mot kaldeerne,’ lyder Jehovas utsagn, ’og mot Babylons innbyggere og mot hennes fyrster og mot hennes vismenn. . . . Det er ødeleggelse over hennes vann, og de skal bli tørket ut. For det er et land med utskårne bilder, og på grunn av sine skremmende syner fortsetter de å handle vettløst. Derfor skal de som holder til i vannløse områder, bo sammen med de hylende dyrene, og i henne skal strutsene bo; og hun skal aldri mer være bebodd, og hun skal ikke ha sin bolig der fra generasjon til generasjon.’» Avgudsdyrkelse og bønner som blir framsagt om og om igjen, kan ikke frelse Babylon den store fra en straff som ligner den Gud førte over Sodoma og Gomorra. — Jeremia 50: 35—40.
Vin som vekker lidenskap
13. a) Hvordan henleder den mektige engelen oppmerksomheten på omfanget av Babylon den stores utukt? b) Hvilken form for umoral som var utbredt i det gamle Babylon, finner vi også i Babylon den store?
13 Den mektige engelen henleder nå oppmerksomheten på i hvor stor utstrekning Babylon den store har drevet utukt: «For på grunn av hennes utukts vredesvin * har alle nasjonene falt som offer, og jordens konger har drevet utukt med henne, og jordens reisende kjøpmenn er blitt rike på grunn av hennes skamløse overdådighets makt.» (Åpenbaringen 18: 3) Hun har lært opp alle nasjoner i sin urene religiøse livsførsel. Den greske historieskriveren Herodot forteller at i det gamle Babylon måtte hver eneste kvinne én gang i livet by seg fram som prostituert i forbindelse med tilbedelsen i templet. Krigsskadede skulpturer i Angkor-vat i Kambodsja, som kan betraktes den dag i dag, skildrer avskyelig seksuelt forderv. Og i templene i Khajuraho i India kan man se hinduguden Vishnu omgitt av motbydelige erotiske scener. Avsløringer av umoralske forhold som rystet TV-evangeliseringens verden i USA i 1987 og 1988, og det at så mange prester praktiserer homoseksualitet, viser at også kristenheten tolererer sjokkerende utsvevelser når det gjelder bokstavelig utukt. Men alle nasjonene har falt som offer for en enda mer alvorlig form for utukt.
14—16. a) Hvilket religiøst-politisk forhold oppstod i det fascistiske Italia? b) Hvilke uttalelser kom katolske biskoper med da Italia invaderte Abessinia?
14 Vi har allerede sett på det religiøst-politiske forholdet som hjalp Hitler til å komme til makten i Nazi-Tyskland. Andre nasjoner har også måttet lide fordi religionen har blandet seg opp i verdslige anliggender. Vi skal nevne noen eksempler: Den 11. februar 1929 ble Lateranoverenskomsten undertegnet av Mussolini og kardinal Gasparri i det fascistiske Italia. Dermed ble Vatikanstaten en suveren stat. Pave Pius XI hevdet at han hadde «gitt Italia tilbake til Gud og Gud tilbake til Italia». Var det sant? Tenk på hva som skjedde seks år senere. Den 3. oktober 1935 invaderte Italia Abessinia (Etiopia) og hevdet at det var «et barbarisk land som fremdeles praktiserte slaveri». Men hvem var det egentlig som var barbarisk? Fordømte den katolske kirke Mussolinis barbari? Paven kom riktignok med noen uklare uttalelser, men hans biskoper velsignet høyt og tydelig de væpnede styrker i sitt italienske «fedreland». Forfatteren Anthony Rhodes skriver:
15 «I sitt hyrdebrev datert 19. oktober [1935] skrev biskopen av Udine: ’Det er verken passende eller det rette tidspunkt for at vi skal si hva som er rett og galt i saken. Vår plikt som italienere og enda mer som kristne er å bidra til at våre tropper har framgang.’ Biskopen av Padova skrev 21. oktober: ’I den vanskelige tiden vi befinner oss i, ber vi dere om å stole på våre statsmenn og våre væpnede styrker.’ Den 24. oktober helliget biskopen av Cremona en rekke regimentsfaner og sa: ’Måtte Gud velsigne disse soldatene, som på afrikansk jord skal erobre nye og fruktbare landområder for den italienske egenart og derved bringe romersk og kristen kultur til dem. Måtte Italia enda en gang vise seg som den kristne veileder for hele verden.’» — The Vatican in the Age of the Dictators.
16 Abessinia ble brutalt overfalt og erobret med det romersk-katolske presteskaps velsignelse. Kunne noen av prestene si som apostelen Paulus: «Jeg er ren for alles blod»? — Apostlenes gjerninger 20: 26.
17. Hvordan måtte Spania lide fordi landets prester ikke ’smidde sine sverd om til plogskjær’?
17 I tillegg til Tyskland, Italia og Abessinia har vi enda et land som har vært offer for Babylon den stores utukt — Spania. Det var blant annet den demokratiske regjeringens skritt for å begrense den romersk-katolske kirkes enorme makt som utløste den spanske borgerkrigen, som varte fra 1936 til 1939. Etter at krigen hadde brutt ut, omtalte opprørstroppenes katolske fascistleder, Franco, seg selv som «den kristne generalissimus for det hellige korstog», en tittel som han senere sluttet å bruke. Flere hundre tusen spaniere døde i kampene. Ifølge forsiktige beregninger myrdet dessuten Francos nasjonalister 40 000 medlemmer av folkefronten, mens folkefronten på sin side myrdet 8000 geistlige — munker, prester, nonner og noviser. Borgerkrigens redsler viser hvor klokt det er å følge Jesu ord: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Hvor avskyelig er det ikke at kristenheten deltar i slike enorme blodsutgytelser! Dens presteskap har så visst ikke ’smidd sine sverd om til plogskjær’! — Jesaja 2: 4.
De reisende kjøpmennene
18. Hvem er «jordens reisende kjøpmenn»?
18 Hvem er «jordens reisende kjøpmenn»? I dag ville vi uten tvil omtale dem som forretningsdrivende, kommersielle giganter, storfinansens smarte og hensynsløse forretningsmenn. Vi mener ikke dermed å si at det er noe galt i å drive lovlig forretning. Bibelen gir god veiledning til forretningsfolk og advarer mot uærlighet, griskhet og lignende. (Ordspråkene 11: 1; Sakarja 7: 9, 10; Jakob 5: 1—5) ’Gudhengivenhet sammen med viljen til å klare seg med det en har’, er den største vinning. (1. Timoteus 6: 6, 17—19) Men Satans verden følger ikke rettferdige prinsipper. Korrupsjonen florerer. Vi finner den i religionen, i politikken — og innen storfinansen. Fra tid til annen avslører nyhetsmediene skandaler, for eksempel underslag begått av høyere embetsmenn og ulovlig våpensalg.
19. Hvilke kjensgjerninger når det gjelder verdensøkonomien, hjelper oss til å forstå hvorfor kjøpmennene får en ufordelaktig omtale i Åpenbaringen?
19 Nasjonene selger våpen for over en billion dollar i året, mens hundrevis av millioner mennesker ikke har det aller nødvendigste til livets opphold. Det er ille nok. I tillegg viser det seg at verdensøkonomien får noe av sin viktigste støtte fra rustningsindustrien. I en artikkel i et London-tidsskrift stod det: «Hvis vi bare regner med direkte involverte industrier, dreier det seg om cirka 400 000 arbeidsplasser i USA og 750 000 i Europa. Men samtidig som våpenproduksjonen har spilt en stadig større samfunnsmessig og økonomisk rolle, er spørsmålet om hvorvidt produsentene selv er godt beskyttet, merkelig nok blitt skjøvet i bakgrunnen.» (Spectator, 11. april 1987) Det er store penger å tjene på handel med bomber og andre våpen, og mange viker ikke tilbake for å selge til potensielle fiender. En vakker dag blir bombene kanskje sluppet over dem som har solgt dem. For et paradoks! I tillegg til dette kommer så den korrupsjonen som omgir rustningsindustrien. Den ovennevnte kilden meldte at «hvert år mister Pentagon på en uforklarlig måte våpen og annet utstyr til en verdi av 900 millioner dollar». Og det var situasjonen bare i USA! Det er ikke rart at kjøpmennene på jorden får en ufordelaktig omtale i Åpenbaringen!
20. Hvilke eksempler viser at religionen har vært innblandet i korrupte forretningsforetagender?
20 Som den herlige engelen forutsa, har religionen vært sterkt engasjert i den slags korrupt forretningspraksis. Vatikanet var for eksempel innblandet i den italienske Banco Ambrosianos konkurs i 1982. Saken trakk i langdrag, og det ubesvarte spørsmål var: Hvor ble det av pengene? I februar 1987 utstedte dommere i Milano arrestordrer på tre av Vatikanets geistlige, deriblant en amerikansk erkebiskop. Anklagen lød på at de var medskyldige i konkursmisligheter, men Vatikanet avviste en anmodning om utlevering. I juli 1987 annullerte Italias høyeste ankedomstol arrestordrene — trass i høylytte protester — på grunnlag av en gammel avtale mellom Vatikanet og den italienske stat.
21. Hvordan vet vi at Jesus ikke hadde noe å gjøre med tvilsomme forretningsmetoder på hans tid, men hva ser vi i dag når det gjelder babylonsk religion?
21 Hadde Jesus noe med tvilsomme forretningsforetagender å gjøre? Nei. Han hadde ikke engang noen eiendom; han hadde «ikke noe sted hvor han [kunne] hvile sitt hode». Han gav en rik ung mann dette rådet: «Selg alt det du har, og del ut til fattige, og du skal få en skatt i himlene; kom så og bli min etterfølger.» Det var et godt råd, for det kunne ha ført til at den unge mannen ble kvitt alle sine bekymringer når det gjaldt forretningsanliggender. (Lukas 9: 58; 18: 22) Babylonsk religion derimot har ofte hatt smakløse forbindelser med storfinansen. I 1987 meldte for eksempel en avis at sjefen for økonomiavdelingen i det katolske erkebispedømmet Miami i Florida i USA hadde innrømmet at den katolske kirke eier aksjer i selskaper som framstiller atomvåpen, sigaretter og filmer som er uegnet for mindreårige. — Albany Times Union.
«Gå ut fra henne, mitt folk»
22. a) Hva sier en annen røst fra himmelen? b) Hva gledet Guds folk seg over i 537 fvt. og i 1919 evt.?
22 Johannes viser nå hvordan det profetiske forbildet får sin videre oppfyllelse: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: ’Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.’» (Åpenbaringen 18: 4) De hebraiske skrifters profetier om det gamle Babylons fall omfatter også Jehovas befaling til sitt folk: «Flykt ut av Babylons midte.» (Jeremia 50: 8, 13) I betraktning av Babylon den stores kommende ødeleggelse blir Guds folk på lignende måte nå oppfordret til å flykte. I 537 fvt. skapte muligheten til å forlate Babylon stor glede blant trofaste israelitter. Og da Guds folk ble løslatt fra babylonsk fangenskap i 1919, førte det også til at de gledet seg. (Åpenbaringen 11: 11, 12) Millioner av andre har siden da adlydt befalingen om å flykte.
23. Hvordan understreker røsten fra himmelen at det haster med å flykte fra Babylon den store?
23 Er det virkelig så presserende å flykte fra Babylon den store, å melde seg ut av verdens religionssamfunn og ta fullstendig avstand fra dem? Det er det. Vi må ha samme syn som Gud på dette eldgamle, religiøse monstret, Babylon den store. Han la ikke fingrene imellom, men kalte henne den store skjøgen. Og nå kommer en røst fra himmelen med flere opplysninger til Johannes om skjøgen: «For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger. Gi henne igjen slik som hun selv har gitt, og gjør dobbelt så mye mot henne, ja det dobbelte av de ting hun har gjort; i det beger hvor hun skjenket en blanding, skal dere skjenke dobbelt så mye av blandingen til henne. I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i skamløs overdådighet, i den grad skal dere gi henne pine og sorg. For i sitt hjerte fortsetter hun å si: ’Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.’ Derfor skal hennes plager komme på én dag, død og sorg og hungersnød, og hun skal bli fullstendig brent opp med ild, for Jehova Gud, som har dømt henne, er sterk.» — Åpenbaringen 18: 5—8.
24. a) Hvorfor må Guds folk flykte fra Babylon den store? b) Hvilke synder får de som ikke flykter, del med henne i?
24 Dette er virkelig sterke ord! Det er påkrevd å gå til handling. Jeremia oppfordret israelittene på hans tid til å gjøre det. Han sa: «Flykt ut av Babylons midte . . . For dette er tiden for Jehovas hevn. Det er en behandling som han gjengjelder henne med. Gå ut av hennes midte, mitt folk, og redd hver især sin sjel fra Jehovas brennende vrede.» (Jeremia 51: 6, 45) Røsten fra himmelen advarer likeledes Guds folk i vår tid og sier at de må flykte fra Babylon den store for ikke å få del i hennes plager. Jehovas plagelignende dommer over denne verden, Babylon den store innbefattet, blir nå kunngjort. (Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21; 16: 1—21) Guds folk må ta fullstendig avstand fra falsk religion hvis de ikke selv skal bli rammet av disse plagene og til slutt dø sammen med den store skjøgen. Hvis de ble værende i dette systemet, ville de dessuten ha del i hennes synder. De ville bli like skyldige som hun er i åndelig ekteskapsbrudd og i utgytelsen av blodet til «alle dem som er blitt drept på jorden». — Åpenbaringen 18: 24; jevnfør Efeserne 5: 11; 1. Timoteus 5: 22.
25. På hvilke måter gikk Guds folk ut fra det gamle Babylon?
25 Men hvordan går Guds folk ut fra Babylon den store? Da det gamle Babylon falt, måtte jødene foreta en bokstavelig reise fra Babylon og helt tilbake til det lovte land. Men det var ikke alt. Jesaja sa profetisk til israelittene: «Vend dere bort, vend dere bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte, hold dere rene, dere som bærer Jehovas redskaper.» (Jesaja 52: 11) Ja, de måtte ta avstand fra alle den babylonske religions urene skikker og handlinger, som kunne besmitte deres tilbedelse av Jehova.
26. Hvordan adlød de kristne i Korint ordene: ’Gå derfor ut fra dem og hold opp med å røre det urene’?
26 Apostelen Paulus siterte Jesajas ord i sitt brev til korinterne: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’» De kristne i Korint behøvde ikke å forlate Korint for å adlyde den befalingen. Men de måtte i bokstavelig forstand holde seg borte fra de urene templene hvor det ble utøvd falsk religion, og i åndelig forstand vende seg bort fra avgudsdyrkernes urene handlinger. I 1919 begynte Guds folk å flykte fra Babylon den store på denne måten. De renset seg for ethvert spor etter urene lærdommer og skikker. Dermed kunne de tjene Jehova som hans rensede folk. — 2. Korinter 6: 14—17; 1. Johannes 3: 3.
27. Hvilke paralleller er det mellom dommen over det gamle Babylon og dommen over Babylon den store?
27 Det gamle Babylons fall og senere ødeleggelse var en straff for synder. «For helt til himlene har hennes dom nådd.» (Jeremia 51: 9) Babylon den stores synder har på lignende måte «hopet seg opp, helt til himmelen» og har tiltrukket seg Jehovas oppmerksomhet. Hun er skyldig i urettferdighet, avgudsdyrkelse, umoral, undertrykkelse, utplyndring og mord. Det gamle Babylons fall kom blant annet som en hevn for det Babylon hadde gjort mot Jehovas tempel og hans sanne tilbedere. (Jeremia 50: 8, 14; 51: 11, 35, 36) Babylon den stores fall og endelige ødeleggelse er likeledes uttrykk for hevn for det hun har gjort mot de sanne tilbedere i århundrenes løp. Ja, hennes endelige ødeleggelse markerer begynnelsen på «hevnens dag fra vår Gud». — Jesaja 34: 8—10; 61: 2; Jeremia 50: 28.
28. Hvilken rettferdig norm anvender Jehova overfor Babylon den store, og hvorfor?
28 Under Moseloven var det slik at hvis en israelitt hadde stjålet noe fra en av sine landsmenn, måtte han gi minst det dobbelte som vederlag. (2. Mosebok 22: 1, 4, 7, 9) Når Jehova ødelegger Babylon den store, vil han følge en lignende rettferdig norm. Hun skal få dobbelt tilbake for alt hun har gjort. Det blir ikke vist noen barmhjertighet, for Babylon den store har ikke hatt noen barmhjertighet med sine offer. Hun har snyltet på og utnyttet jordens befolkning for selv å kunne leve i «skamløs overdådighet». Nå får hun erfare lidelse og sorg. Den gamle byen Babylon følte at dens stilling var trygg. Den skrøt: «Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne til tap av barn.» (Jesaja 47: 8, 9, 11) Babylon den store føler seg også trygg. Men Jehova, som «er sterk», har dømt henne til ødeleggelse, og ødeleggelsen vil komme plutselig, ja som «på én dag»!
[Fotnote]
^ avsn. 13 «Hennes utukts vin som vekker lidenskap.» — NW, fotnoten.
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 263]
«Jordens konger har drevet utukt med henne»
Tidlig på 1800-tallet smuglet europeiske kjøpmenn store mengder opium inn i Kina. I mars 1839 prøvde kinesiske myndigheter å stanse denne illegale trafikken ved å beslaglegge 20 000 kasser med opium hos britiske kjøpmenn. Dette førte til at det ble et spent forhold mellom Storbritannia og Kina. Etter hvert som forholdet mellom de to landene forverret seg, oppfordret enkelte protestantiske misjonærer Storbritannia til å gå til krig, noe som framgår av slike uttalelser som denne:
«Disse vanskelighetene gleder mitt hjerte, for jeg tror at den engelske regjering vil bli rasende, og at Gud i sin store makt vil bryte ned de barrierene som hindrer evangeliet om Kristus i å nå inn i Kina.» — Henrietta Shuck, baptistmisjonær.
Til slutt ble det krig — den krigen som i dag er kjent som Opiumskrigen. Misjonærene gav Storbritannia sin helhjertete støtte med slike uttalelser som disse:
«Jeg føler at jeg må se på den nåværende tingenes tilstand, ikke så mye som et opiumanliggende eller et engelsk anliggende, men som Forsynets store plan om å sørge for at menneskers ondskap tjener Hans barmhjertige hensikter med Kina ved å bryte igjennom isolasjonens mur.» — Peter Parker, kongregasjonalistmisjonær.
En annen kongregasjonalistmisjonær, Samuel W. Williams, sa: «Vi ser tydelig og på en bemerkelsesverdig måte hvordan Gud har ledet alt som har skjedd, og vi tviler ikke på at han som sa at han var kommet for å bringe sverd på jorden, har kommet hit, og det for hurtig å tilintetgjøre sine fiender og opprette sitt eget rike. Han vil vende opp ned og opp ned helt til han har innsatt Fredsfyrsten.»
Misjonæren J. Lewis Shuck skrev om den forferdelige nedslaktingen av kinesere: «Jeg betrakter slike scener . . . som virkemidler Herren benytter for direkte å fjerne det avfall som hindrer den guddommelige sannhets framgang.»
Og kongregasjonalistmisjonæren Elijah C. Bridgman sa: «Gud har ofte latt samfunnsmaktens sterke arm bane veien for hans rike . . . Virkemidlet i disse store øyeblikk er menneskelig; den styrende kraft er guddommelig. Den høyeste Hersker over alle nasjonene har satt England til å tukte og ydmyke Kina.» — Sitatene er hentet fra Stuart Creighton Millers avhandling «Ends and Means» (Hensikter og midler) fra 1974, som er offentliggjort i The Missionary Enterprise in China and America (en Harvard-studie utgitt av John K. Fairbank).
[Ramme på side 264]
«Jordens reisende kjøpmenn er blitt rike»
«Mellom 1929 og den annen verdenskrigs utbrudd sørget [Bernadino] Nogara [Vatikanets økonomiske administrator] for at Vatikanets kapital og Vatikanets representanter arbeidet innen høyst ulike områder av Italias økonomi — særlig innen elektrisitetsforsyning, telekommunikasjon, kreditt- og bankvirksomhet, små jernbaneselskaper og produksjon av landbruksredskaper, sement og kunstige tekstiler. Mange av disse foretakene gav god avkastning.
Nogara fikk kontroll over en rekke selskaper, deriblant La Società Italiana della Viscosa, La Supertessile, La Società Meridionale Industrie Tessili og La Cisaraion. Han slo disse sammen til ett selskap, som han gav navnet CISA-Viscosa, og la det under ledelse av baron Francesco Maria Oddasso, en av Vatikanets mest betrodde lekmenn. Deretter manøvrerte Nogara det slik at det nye selskapet gikk inn i Italias største tekstilprodusent, SNIA-Viscosa. Vatikanets interesser i SNIA-Viscosa ble med tiden større og større, og til slutt overtok Vatikanet kontrollen. Det faktum at baron Oddasso med tiden ble selskapets visedirektør, bekrefter det.
På denne måten banet Nogara seg vei inn i tekstilindustrien. Han sørget for å få innpass i andre industrier på andre måter, for han hadde mange kort på hånden. Denne uselviske mannen . . . gjorde trolig mer for å bringe liv i italiensk økonomi enn noen annen enkelt forretningsmann i Italias historie . . . Benito Mussolini klarte aldri riktig å skape det imperium han hadde drømt om, men han gjorde det mulig for Vatikanet og Bernadino Nogara å skape et herredømme av et annet slag.» — The Vatican Empire av Nino Lo Bello, sidene 71—73.
Dette er bare ett eksempel på det nære samarbeidet mellom kjøpmennene på jorden og Babylon den store. Det er ikke rart at kjøpmennene vil sørge når deres forretningspartner ikke er mer!
[Bilde på side 259]
Da menneskene spredte seg ut over hele jorden, tok de sin babylonske religion med seg
[Bilder på side 261]
Lik en vaktmann kunngjør Johannes-klassen at Babylon har falt
[Bilde på side 266]
Det gamle Babylons ruiner er et varsel om Babylon den stores kommende ødeleggelse
