Kapittel 43

Den strålende byen

Sekstende syn — Åpenbaringen 21: 9 til 22: 5

Emne: En beskrivelse av Det nye Jerusalem

Når det blir oppfylt: Etter den store trengsel og etter at Satan er kastet i avgrunnen

1, 2. a) Hvor fører en engel Johannes for at han skal få se Det nye Jerusalem, og hvilken kontrast merker vi oss? b) Hvorfor er dette Åpenbaringens store klimaks?

EN ENGEL hadde tatt Johannes med seg ut i ødemarken for å vise ham Babylon den store. Det er en fra den samme gruppen av engler som nå fører Johannes opp på et høyt fjell. For en kontrast han nå får se! Han får ikke se en uren, umoralsk by lik den babylonske skjøgen, men det rene, hellige, åndelige nye Jerusalem, som kommer ned fra selve himmelen. — Åpenbaringen 17: 1, 5.

² Det jordiske Jerusalem hadde aldri en slik herlighet som denne byen. Johannes forteller: «Og så kom en av de sju engler som hadde de sju skåler som var fulle av de sju siste plager, og han talte med meg og sa: ’Kom hit, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru.’ Så førte han meg av sted i åndens kraft til et stort og høyt fjell, og han viste meg den hellige by Jerusalem som kom ned fra himmelen fra Gud og hadde Guds herlighet.» (Åpenbaringen 21: 9—11a) Fra det gunstige utkikksstedet oppe på dette høye fjellet ser Johannes alle de tiltalende detaljene ved denne vakre byen. Helt siden menneskene falt i synd og ble underlagt døden, har troens menn og kvinner med spent forventning sett fram til at den skulle komme. Endelig er den her! (Romerne 8: 19; 1. Korinter 15: 22, 23; Hebreerne 11: 39, 40) Det er den herlige åndelige by, som består av de 144 000 som lojalt bevarer sin  ulastelighet. Den stråler i sin hellighet og gjenspeiler Jehovas herlighet. Her er Åpenbaringens store klimaks!

3. Hvordan beskriver Johannes Det nye Jerusalems skjønnhet?

³ Det nye Jerusalems skjønnhet er betagende: «Dens stråleglans var som den kosteligste stein, som en jaspisstein som skinner klart som krystall. Den hadde en stor og høy mur og hadde tolv porter, og ved portene tolv engler, og det var innskrevet navn, nemlig navnene på Israels sønners tolv stammer. Mot øst var det tre porter, og mot nord tre porter, og mot sør tre porter, og mot vest tre porter. Byens mur hadde også tolv grunnsteiner, og på dem de tolv navnene på Lammets tolv apostler.» (Åpenbaringen 21: 11b—14) Hvor godt passer det ikke at det første inntrykket Johannes formidler, er et inntrykk av blendende lys! Som en strålende brud er Det nye Jerusalem en passende gemalinne for Kristus. Byen formelig funkler, og det er rimelig i betraktning av at den er skapt av «himmellysenes Far». — Jakob 1: 17.

4. Hva er det som viser at Det nye Jerusalem ikke er det kjødelige Israel?

⁴ Navnene på Israels tolv stammer er innskrevet på byens tolv porter. Denne symbolske byen består følgelig av de 144 000 beseglede «fra hver stamme av Israels sønner». (Åpenbaringen 7: 4—8) I overensstemmelse med dette er navnene på Lammets tolv apostler skrevet på grunnsteinene. Det nye Jerusalem er ikke det kjødelige Israel, som var grunnlagt på Jakobs tolv sønner. Det er det åndelige Israel, som er bygd opp «på apostlenes og profetenes grunnvoll». — Efeserne 2: 20.

5. Hva betegner Det nye Jerusalems ’store og høye mur’ og det at det står en engel ved hver av inngangene?

⁵ Den symbolske byen har en stor mur. I gammel tid ble bymurene bygd av sikkerhetsgrunner for å holde fienden ute. Det nye Jerusalems ’store og høye mur’ viser at byen er beskyttet i åndelig henseende. Ingen fiende av rettferdigheten, ingen som er uren eller uærlig, vil noen gang få komme inn i den. (Åpenbaringen 21: 27) Men for dem som får komme inn i denne vakre byen, er det som om de kommer inn i paradiset. (Åpenbaringen 2: 7) Etter at Adam ble drevet ut av det opprinnelige paradiset, ble det satt kjeruber foran hagen for å holde urene mennesker ute. (1. Mosebok 3: 24) På lignende måte står det engler ved hver av inngangene til den hellige byen Jerusalem for å våke over byens åndelige sikkerhet. Ja, i de siste dager har engler voktet menigheten av de salvede kristne, som blir Det nye Jerusalem, og beskyttet den mot babylonsk forderv. — Matteus 13: 41.

Byen blir målt

6. a) Hvordan beskriver Johannes målingen av byen, og hva viser det at byen blir målt? b) Hva kan være forklaringen på at målet var «etter menneskemål, som også er englemål»? (Se fotnoten.)

⁶ Johannes fortsetter sin beretning: «Og han som talte med meg, hadde som målestav et gullrør, så han kunne måle byen og dens porter og dens mur. Og byen ligger som en firkant, og dens lengde er like stor som dens bredde. Og han målte byen med røret: tolv tusen stadier; dens lengde og bredde og høyde er ens. Han målte også dens mur: hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål.» (Åpenbaringen 21: 15—17) Da tempelhelligdommen ble målt, utgjorde det en garanti for at Jehovas hensikter i forbindelse med den skulle bli gjennomført. (Åpenbaringen 11: 1) Det at engelen måler Det nye Jerusalem, viser hvor uforanderlige Jehovas hensikter i forbindelse med denne herlige byen er. *

7. Hva er bemerkelsesverdig ved byens mål?

⁷ For en bemerkelsesverdig by dette er! Den har form av en perfekt kubus med en omkrets på 12 000 stadier (cirka 2220 kilometer) og er omgitt av en mur som er 144 alen, 64 meter, høy. Ingen bokstavelig by kunne ha slike mål. Den ville dekke et område som var omtrent 14 ganger så stort som vår tids  Israel, og den ville rage nesten 560 kilometer ut i verdensrommet! Åpenbaringen ble gitt i tegn. Hva forteller så disse målene oss om det himmelske, nye Jerusalem?

8. Hva betegner a) det at byens mur er 144 alen høy? b) målet 12 000 stadier? c) det at byen er helt kubusformet?

⁸ Det at muren er 144 alen høy, minner oss om at byen består av Guds 144 000 åndelige, adopterte sønner. Tallet 12, som forekommer i selve byens mål, 12 000 stadier — lengden, bredden og høyden er like — blir i Bibelens profetier brukt som et bilde på ting som har med organisasjon å gjøre. Det nye Jerusalem er følgelig en glimrende utformet organisasjonsmessig ordning som kan gjennomføre Guds evige hensikt. Det nye Jerusalem og Kongen, Jesus Kristus, er den organisasjon som Jehovas rike utgjør. Så har vi byens form — den er helt kubusformet. Det aller helligste i Salomos tempel, hvor symbolet på Jehovas nærvær var, var også helt kubusformet. (1. Kongebok 6: 19, 20) Hvor godt passer det ikke da at Det nye Jerusalem, som er opplyst av Jehovas herlighet, blir framstilt som en kjempemessig, perfekt kubus! Alle målene er fullkomment avbalansert. Det er en by uten uregelmessigheter eller defekter. — Åpenbaringen 21: 22.

Kostbare byggematerialer

9. Hvordan beskriver Johannes byens byggematerialer?

⁹ Johannes fortsetter sin beskrivelse: «Og dens mur var bygd av jaspis, og byen var av rent gull, lik klart glass. Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags edelstener: Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalsedon, den fjerde smaragd, den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. Og de tolv portene var tolv perler; hver enkelt av portene var laget av én perle. Og byens brede gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.» — Åpenbaringen 21: 18—21.

10. Hva viser det at byen er bygd av jaspis, gull og «alle slags edelstener»?

¹⁰ Byens konstruksjon er helt spesiell. I stedet for ordinære jordiske byggematerialer som stein og leire leser vi om jaspis, fint gull og «alle slags edelstener». Dette er et meget passende bilde på himmelske byggematerialer. Ingen ting kunne være mer storslagent. Den gamle paktens ark var kledd med rent gull, og i Bibelen representerer ofte gull noe som er godt og verdifullt. (2. Mosebok 25: 11; Ordspråkene 25: 11; Jesaja 60: 6, 17) Men hele  Det nye Jerusalem, til og med byens brede gate, er av «rent gull, som gjennomsiktig glass». Dette beskriver en skjønnhet og en verdi som overgår det vi kan forestille oss.

11. Hva utgjør en forsikring om at Det nye Jerusalems medlemmer vil være i besittelse av den høyeste grad av åndelig renhet?

¹¹ Det finnes ikke noe menneske som kan frambringe så rent gull. Men Jehova Gud kan gjøre det. Han «lutrer og renser sølv», og han lutrer de enkelte trofaste medlemmer av det åndelige Israel «som gull og som sølv». Han fjerner alt urent fra dem. Bare de som virkelig er blitt renset og lutret, vil til slutt få bli en del av Det nye Jerusalem. På denne måten bygger Jehova byen med levende byggematerialer som er i besittelse av den høyeste grad av åndelig renhet. — Malaki 3: 3, 4.

12. Hva betyr det at a) byens grunnsteiner er prydet med tolv edelstener? b) byens porter er perler?

¹² Også grunnsteinene i bymuren er vakre. De er prydet med tolv edelstener. Dette minner om den jødiske øverstepresten i gammel tid. På høytidsdager bar han et bryststykke som var festet til efoden, og som var prydet med tolv forskjellige edelstener ikke så helt ulike dem som blir beskrevet her. (2. Mosebok 28: 15—21) Dette kan ikke være noen tilfeldighet! Nei, det understreker Det nye Jerusalems prestelige funksjon. Jesus, den store Øversteprest, er byens «lampe». (Åpenbaringen 20: 6; 21: 23; Hebreerne 8: 1) Og det er gjennom Det nye Jerusalem at de godene som skyldes Jesu øversteprestelige tjeneste, tilflyter menneskene. (Åpenbaringen 22: 1, 2) Byens tolv porter, som hver er en meget vakker perle, minner oss om den lignelsen hvor Jesus sammenlignet Guds rike med en meget verdifull perle. Alle som går inn gjennom disse portene, vil ha vist at de virkelig verdsetter åndelige verdier. — Matteus 13: 45, 46; jevnfør Job 28: 12, 17, 18.

En lysets by

13. Hva sier Johannes videre om Det nye Jerusalem, og hvorfor trenger ikke byen noe bokstavelig tempel?

¹³ På Salomos tid dominerte et tempel bybildet i Jerusalem. Det var bygd på byens høyeste punkt, på Moria-fjellet i nord. Men hva med Det nye Jerusalem? Johannes sier: «Og jeg så ikke noe tempel i den, for Jehova Gud, Den Allmektige, er dens tempel, og likeså Lammet. Og byen trenger ikke solen eller månen til å skinne på  seg, for Guds herlighet opplyste den, og Lammet var dens lampe.» (Åpenbaringen 21: 22, 23) Nei, det er ikke behov for å bygge et bokstavelig tempel her. Det gamle, jødiske tempel var bare et forbilde. Motbildet, virkeligheten, det store, åndelige tempel, har eksistert siden Jehova salvet Jesus som øversteprest i år 29 evt. (Matteus 3: 16, 17; Hebreerne 9: 11, 12, 23, 24) Et tempel forutsetter også en presteklasse som frambærer offer til Jehova på vegne av folket. Men alle de som utgjør Det nye Jerusalem, er prester. (Åpenbaringen 20: 6) Og det store offer, Jesu fullkomne menneskeliv, er blitt frambåret én gang for alle. (Hebreerne 9: 27, 28) Alle som bor i byen, kan dessuten tre direkte fram for Jehova.

14. a) Hvorfor trenger ikke Det nye Jerusalem lyset fra solen og månen? b) Hva forutsa Jesajas profeti om Jehovas universelle organisasjon, og hvilken forbindelse har Det nye Jerusalem med dette?

¹⁴ Da Jehovas herlighet gikk forbi Moses på Sinai-fjellet, fikk det Moses’ ansikt til å stråle så sterkt at han måtte dekke det til for de andre israelittene. (2. Mosebok 34: 4—7, 29, 30, 33) Kan du da forestille deg hvor strålende denne byen må være, siden den hele tiden blir opplyst av Jehovas herlighet? Det kan ikke være noen natt i en slik by. Byen vil ikke ha behov for en bokstavelig sol eller måne. Den vil i all evighet utstråle lys. (Jevnfør 1. Timoteus 6: 16.) Det nye Jerusalem ligger badet i en slik skinnende stråleglans. Ja, denne bruden og dens Brudgom og Konge blir hovedstaden i Jehovas universelle organisasjon — hans «kvinne», «det Jerusalem som er der oppe» — som Jesaja profeterte følgende om: «For deg skal solen ikke mer vise seg å være et lys om dagen, og med hensyn til klart skinn skal månen ikke mer gi deg lys. Men Jehova skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og din Gud skal bli din skjønnhet. Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke mer avta; for Jehova selv skal for deg bli et lys som varer til uavgrenset tid, og dine sørgedager skal være til ende.» — Jesaja 60: 1, 19, 20; Galaterne 4: 26.

Et lys for folkene

15. Hvilke ord i Åpenbaringen om Det nye Jerusalem henspiller på Jesajas profeti?

¹⁵ Denne samme profetien forutsa også: «Og nasjoner skal visselig gå til ditt lys, og konger  til din framstrålings klare lys.» (Jesaja 60: 3) Åpenbaringen viser at disse ordene vil omfatte Det nye Jerusalem: «Og nasjonene skal vandre ved hjelp av dens lys, og jordens konger skal bringe sin herlighet inn i den. Og dens porter skal slett ikke bli lukket om dagen, for natt skal ikke være der. Og de skal bringe nasjonenes herlighet og ære inn i den.» — Åpenbaringen 21: 24—26.

16. Hvem er de «nasjonene» som skal vandre ved hjelp av lyset fra Det nye Jerusalem?

¹⁶ Hvem er disse «nasjonene» som vandrer ved hjelp av lyset fra Det nye Jerusalem? Det er mennesker som en gang tilhørte nasjonene i denne onde verden, og som reagerer positivt på det lyset som stråler ut gjennom denne herlige, himmelske byen. Fremst blant dem er den store skare, som allerede har kommet ut av «alle nasjoner og stammer og folk og tungemål», og som tilber Gud dag og natt sammen med Johannes-klassen. (Åpenbaringen 7: 9, 15) Etter at Det nye Jerusalem har kommet ned fra himmelen og Jesus har brukt nøklene til døden og til Hades for å oppreise de døde, vil millioner av flere, som opprinnelig kom fra «nasjonene», slutte seg til dem og lære å elske Jehova og hans Sønn, Lammet, Det nye Jerusalems ektemann. — Åpenbaringen 1: 18.

17. Hvem er «jordens konger» som bringer sin «herlighet» inn i Det nye Jerusalem?

¹⁷ Hvem er så «jordens konger», som bringer sin herlighet inn i byen? Det er ikke jordens bokstavelige konger som gruppe betraktet, for de blir tilintetgjort når de kjemper mot Guds rike i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 17, 18) Kan kongene være høytstående personer fra nasjonene som slutter seg til den store skare, eller er de konger som kommer opp i oppstandelsen og underordner seg under Guds rike i den nye verden? (Matteus 12: 42) Neppe. Slike kongers herlighet var for det meste verdslig og har bleknet for lenge siden. «Jordens konger», som bringer sin herlighet inn i Det nye Jerusalem, må følgelig være de 144 000, som er «kjøpt . . . fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon» for at de skal regjere som konger sammen med Lammet, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 22: 5) De bringer sin gudgitte herlighet inn i byen og gjør derved dens stråleglans enda større.

18. a) Hvem får ikke komme inn i Det nye Jerusalem? b) Bare hvem får komme inn i byen?

¹⁸ Johannes fortsetter: «Men noe som ikke er hellig, og en som praktiserer noe avskyelig og en løgn, skal på ingen måte få komme inn i den; bare de som er skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet.» (Åpenbaringen 21: 27) Ikke noe som er besmittet av Satans tingenes ordning, kan bli en del av Det nye Jerusalem. Selv om byens porter alltid står åpne, vil ingen som «praktiserer noe avskyelig og en løgn», få komme inn. Det kommer ikke til å være noen frafalne i byen eller noen som tilhører Babylon den store. Og hvis noen prøver å vanhellige byen ved å forderve dens framtidige medlemmer mens de fremdeles er på jorden, vil slike forsøk bli gjort til intet. (Matteus 13: 41—43) Bare «de som er skrevet i den livets bokrull som tilhører Lammet», de 144 000, vil få komme inn i Det nye Jerusalem. * — Åpenbaringen 13: 8; Daniel 12: 3.

Elven med livets vann

19. a) Hvordan beskriver Johannes den måten Det nye Jerusalem formidler velsignelser til menneskene på? b) Når renner ’elven med livets vann’, og hvordan vet vi det?

¹⁹ Det strålende nye Jerusalem vil sørge for at menneskene på jorden får del i store velsignelser. Johannes får nå vite følgende: «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som rant ut fra Guds og fra Lammets trone nedover i midten av dens brede gate.» (Åpenbaringen 22: 1, 2a) Når renner denne elven? Ettersom den renner «ut fra Guds og fra Lammets trone», kan det først være etter at Herrens dag begynte i 1914. Det var da den begivenheten inntraff som ble bekjentgjort ved at det ble  blåst i den sjuende trompet, og den viktige kunngjøringen lød: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet.» (Åpenbaringen 11: 15; 12: 10) I endens tid har ånden og bruden innbudt mennesker med en rett innstilling til å forsyne seg av livets vann for intet. Vannet fra denne elven vil fortsette å være tilgjengelig for slike mennesker helt til enden for denne tingenes ordning og videre inn i den nye verden, når Det nye Jerusalem ’kommer ned fra himmelen fra Gud’. — Åpenbaringen 21: 2.

20. Hva er det som viser at et visst mål av livets vann allerede er tilgjengelig?

²⁰ Dette er ikke første gang menneskene er blitt tilbudt livgivende vann. Da Jesus var på jorden, talte han om vann som kunne gi evig liv. (Johannes 4: 10—14; 7: 37, 38) Johannes vil dessuten snart få høre denne kjærlige innbydelsen: «Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 22: 17) Denne innbydelsen lyder allerede nå. Det viser at et visst mål av livets vann allerede nå er tilgjengelig. Men i den nye verden vil dette vannet renne fra Guds trone og gjennom Det nye Jerusalem som en stor elv.

21. Hva symboliserer ’elven med livets vann’, og hvordan hjelper Esekiels syn av denne elven oss til å forstå det?

²¹ Hva er denne ’elven med livets vann’? Vi må ha bokstavelig vann for å leve. Et menneske kan leve i flere uker uten mat, men hvis det ikke får vann, dør det etter cirka en uke. Vann har også en rensende virkning og er viktig for helsen. Livets vann må derfor være et symbol på noe som menneskenes liv og helse avhenger av. Profeten Esekiel fikk også et syn av denne ’elven med livets vann’. I dette synet rant vannet ut fra templet og ut i Dødehavet. Og så skjedde det et stort mirakel! Denne livløse, mettede saltløsningen ble til friskt vann, så det ble en mengde fisk der! (Esekiel 47: 1—12) Ja, elven i synet gjør levende noe som før var dødt. Det bekrefter at elven med livets vann er et bilde på den foranstaltning Gud har truffet gjennom Jesus Kristus for å føre den «døde» menneskeslekten fram til fullkomment menneskelig liv. Elven er «klar som krystall». Det viser at Guds foranstaltninger er rene og hellige. De er ikke lik kristenhetens blodbestenkte og dødbringende ’vann’. — Åpenbaringen 8: 10, 11.

22. a) Hvor kommer elven fra, og hvorfor passer det godt? b) Hva omfatter livets vann, og hva omfatter den symbolske elven?

²² Elven renner ut «fra Guds og fra Lammets trone». Det passer godt, for gjenløsningsofferet er grunnlaget for Jehovas livgivende foranstaltninger. Dette offeret ble tilveiebrakt fordi Jehova «elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Livets vann omfatter også Guds Ord, som blir omtalt som vann i Bibelen. (Efeserne 5: 26) Elven med livets vann omfatter imidlertid ikke bare sannheten, men også alle andre foranstaltninger som er basert på Jesu offer, og som Jehova har truffet for å utfri lydige mennesker av synd og død og gi dem evig liv. — Johannes 1: 29; 1. Johannes 2: 1, 2.

23. a) Hvorfor passer det godt at elven med livets vann renner midt i Det nye Jerusalems brede gate? b) Hvilket løfte som Gud gav Abraham, vil bli oppfylt når livets vann strømmer i fullt mål?

²³ I løpet av de tusen år vil gjenløsningsofferets verdi bli anvendt fullt ut ved den prestetjeneste som Jesus og hans 144 000 underprester utfører. Elven med livets vann renner da nedover midt i den brede gaten i Det nye Jerusalem, som utgjør det åndelige Israel — det Israel som sammen med Jesus utgjør Abrahams sanne ætt. (Galaterne 3: 16, 29) Når det strømmer rikelig med livets vann nedover midt i den brede gaten i denne symbolske byen, vil «alle jordens nasjoner» få full anledning til å velsigne seg ved hjelp av Abrahams ætt. Jehovas løfte til Abraham vil bli fullstendig oppfylt. — 1. Mosebok 22: 17, 18.

 Livets trær

24. Hva får Johannes nå se på begge sider av elven med livets vann, og hva er de et bilde på?

²⁴ I Esekiels syn ble elven til en stri strøm, og profeten så at det vokste alle slags frukttrær på begge sider av den. (Esekiel 47: 12) Men hva ser Johannes? «Og på denne siden av elven og på den andre siden stod livets trær, som frambringer tolv avlinger av frukt, idet de gir sin frukt hver måned. Og bladene på trærne var til legedom for nasjonene.» (Åpenbaringen 22: 2b) Disse «livets trær» må også være et bilde på en del av den foranstaltning Jehova har truffet for å gi lydige mennesker evig liv.

25. Hvilken kjærlig foranstaltning treffer Jehova i det verdensomfattende paradiset til gagn for mennesker med en rett innstilling?

²⁵ For en kjærlig foranstaltning Jehova treffer til gagn for mennesker med en rett innstilling! De får ikke bare drikke av dette forfriskende vannet, men de kan også fortsette å plukke variert, livsoppholdende frukt av disse trærne. Tenk om våre første foreldre hadde vært tilfreds med en lignende, ’god og innbydende’ foranstaltning i paradiset i Eden! (1. Mosebok 2: 9) Men nå er et verdensomfattende paradis opprettet, og Jehova sørger til og med for at bladene på disse symbolske trærne er «til legedom for nasjonene». * Disse symbolske bladene er langt mer effektive enn noen medisin som blir foreskrevet i dag, det være seg urtemedisin eller annen medisin. Når de blir anvendt, vil den troende menneskehet bli løftet opp til åndelig og fysisk fullkommenhet.

26. Hva kan livets trær omfatte, og hvorfor?

²⁶ Disse trærne, som får rikelig med vann fra elven, kan omfatte de 144 000, som utgjør Lammets hustru. Mens de som tilhører denne klassen, er på jorden, drikker de også av Guds foranstaltning for liv gjennom Jesus Kristus. Det er interessant å merke seg at disse åndsavlede brødre av Jesus profetisk blir omtalt som «rettferdighets store trær». (Jesaja 61: 1—3; Åpenbaringen 21: 6) De har allerede frambrakt mye åndelig frukt til pris for Jehova. (Matteus 21: 43) Og i løpet av de tusen år vil de være med på å anvende verdien av gjenløsningsofferet, som vil være til «legedom for nasjonene» og fri dem fra synd og død. — Jevnfør 1. Johannes 1: 7.

Ikke mer natt

27. Hvilke ytterligere velsignelser nevner Johannes at de som får komme inn i Det nye Jerusalem, vil få del i, og hvorfor sies det at det ikke skal «være noen forbannelse mer»?

²⁷ Det kan vel ikke tenkes noe større privilegium enn å få komme inn i Det nye Jerusalem! Tenk på det — de som en gang var ringe, ufullkomne mennesker, skal følge etter Jesus til himmelen og bli en del av en slik herlig ordning! (Johannes 14: 2) Johannes gir oss en viss idé om hvilke velsignelser de vil få del i: «Og det skal ikke være noen forbannelse mer. Men Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans slaver skal yte ham hellig tjeneste; og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.» (Åpenbaringen 22: 3, 4) Da det israelittiske presteskap ble fordervet, ble det forbannet av Jehova. (Malaki 2: 2) Jesus erklærte at Jerusalems troløse «hus» ble forlatt. (Matteus 23: 37—39) Men i Det nye Jerusalem skal det «ikke være noen forbannelse mer». (Jevnfør Sakarja 14: 11.) Alle byens innbyggere vil ha gjennomgått prøvelsens ild her på jorden, og etter at de har seiret, vil de ha ’blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet’. Jehova vet at de aldri vil falle fra, akkurat som han visste at Jesus ikke ville falle fra. (1. Korinter 15: 53, 57) Dessuten skal «Guds og Lammets trone» være der. Det gir byen en sikker stilling i all evighet.

28. Hvorfor har Det nye Jerusalems innbyggere Guds navn skrevet på pannen, og hvilket storslagent løfte får de erfare oppfyllelsen av?

²⁸ I likhet med Johannes er alle de framtidige innbyggerne i denne himmelske byen Guds «slaver». Som følge av det har de Guds navn skrevet på et iøynefallende sted, på pannen. Det viser at det er han som er deres  eier. (Åpenbaringen 1: 1; 3: 12) De vil se det som et uvurderlig privilegium å yte ham hellig tjeneste som en del av Det nye Jerusalem. Da Jesus var på jorden, gav han dette løftet til disse vordende herskerne: «Lykkelige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» (Matteus 5: 8) Hvor lykkelige må ikke disse slavene være når de virkelig ser Jehova og tilber ham direkte!

29. Hvorfor sier Johannes at «natt skal ikke være mer» i det himmelske, nye Jerusalem?

²⁹ Johannes fortsetter: «Og natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lampelys, heller ikke har de sollys, for Jehova Gud skal lyse på dem.» (Åpenbaringen 22: 5a) Som alle andre byer på jorden var det gamle Jerusalem avhengig av sollys om dagen og månelys eller kunstig lys om kvelden og natten. Men i det himmelske, nye Jerusalem vil det ikke være behov for den slags opplysning. Byen vil bli opplyst av Jehova selv. Det kan også være at ordet «natt» blir brukt symbolsk som et bilde på at noen er skilt fra Jehova eller har pådratt seg hans mishag. (Mika 3: 6; Johannes 9: 4; Romerne 13: 11, 12) Det kan aldri være den slags natt der hvor Den Allmektige Guds strålende herlighet er.

30. Hvordan avslutter Johannes det storslåtte synet, og hva forsikrer Åpenbaringen oss om?

³⁰ Johannes avslutter dette storslåtte synet ved å si om disse Guds slaver: «Og de skal herske som konger for evig og alltid.» (Åpenbaringen 22: 5b) Ved slutten av de tusen år vil gjenløsningens verdi ha blitt fullt ut anvendt, og Jesus vil framstille en fullkommengjort menneskeslekt for sin Far. (1. Korinter 15: 25—28) Vi vet ikke hva Jehova deretter har i beredskap for Jesus og de 144 000. Men Åpenbaringen forsikrer oss om at de vil fortsette i sin privilegerte, hellige tjeneste for Jehova i all evighet.

Åpenbaringens lykkelige klimaks

31. a) Hvilken kulminasjon markerer synet av Det nye Jerusalem? b) Hva utretter Det nye Jerusalem for andre trofaste blant menneskene?

³¹ Virkeliggjøringen av dette synet av Det nye Jerusalem, Lammets brud, er det lykkelige klimaks Åpenbaringen peker fram til, og det med rette. Alle Johannes’ medkristne i det første århundre, som boken opprinnelig ble stilet til, så fram til å komme inn i denne byen som Jesu Kristi udødelige medregenter. Resten av de salvede kristne på jorden i dag har det samme håpet. Åpenbaringen når på denne måten sitt store klimaks, idet den samlede brudeklassen blir forent med Lammet. Ved hjelp av Det nye Jerusalem vil så verdien av Jesu gjenløsningsoffer bli anvendt til gagn for menneskeheten, slik at alle trofaste til slutt vil gå inn til det evige liv. På denne måten vil bruden, Det nye Jerusalem, som en lojal medhjelper for sin Brudgom og Konge være med på å bygge opp en rettferdig, ny jord, som skal bestå i all evighet — alt til ære for vår suverene Herre, Jehova. — Matteus 20: 28; Johannes 10: 10, 16; Romerne 16: 27.

32, 33. Hva har Åpenbaringen lært oss, og hvordan bør vi reagere?

³² Vi er fylt av glede når vi nå nærmer oss slutten på vår gjennomgåelse av Åpenbaringsboken. Vi har sett hvordan Satan og hans ætts siste kraftanstrengelser vil slå fullstendig feil, og hvordan Jehovas rettferdige dommer vil bli fullbyrdet. Babylon den store skal bli fjernet for bestandig, og deretter blir også alle de andre fordervede elementene i Satans verden tilintetgjort. Satan og demonene blir kastet i avgrunnen og senere tilintetgjort. Det nye Jerusalem skal herske sammen med Kristus fra himmelen mens oppstandelsen og dommen pågår, og den fullkommengjorte menneskehet vil til slutt oppnå evig liv på en paradisisk jord. Åpenbaringen skildrer alt dette på en levende måte. Den styrker virkelig vår beslutning om å ’forkynne det evige gode budskap for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk’ på jorden i dag. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Gjør du ditt ytterste i dette viktige arbeidet?

³³ La oss nå med takknemlig hjerte rette oppmerksomheten mot de avsluttende ordene i Åpenbaringen.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]