Dommen over Babylon den store blir fullbyrdet
Kapittel 35
Dommen over Babylon den store blir fullbyrdet
1. Hvordan beskriver engelen det skarlagenrøde villdyret, og hva slags visdom trenger vi for å forstå symbolene i Åpenbaringen?
ENGELEN fortsetter sin beskrivelse av det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17: 3 og sier til Johannes: «Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid.» (Åpenbaringen 17: 9, 10) Engelen overbringer her visdom ovenfra, den eneste visdom som kan gi oss forståelse av symbolene i Åpenbaringen. (Jakob 3: 17) Denne visdom opplyser Johannes-klassen og dens medarbeidere og gjør dem oppmerksom på hvilken alvorlig tid vi lever i. I gudfryktige menneskers hjerte bygger den opp verdsettelse av Jehovas dommer, som nå skal fullbyrdes, og inngir en sunn frykt for Jehova. Som Ordspråkene 9: 10 sier: «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand.» Hva åpenbarer så Guds visdom for oss med hensyn til villdyret?
2. Hva representerer de sju hodene på det skarlagenrøde villdyret, og hva betyr det at «fem har falt, én er»?
2 De sju hodene på det grusomme dyret står for sju «fjell», eller sju «konger». Regjerende makter blir flere ganger omtalt som fjell og konger i Bibelen. (Jeremia 51: 24, 25; Daniel 2: 34, 35, 44, 45) Bibelen nevner seks verdensmakter som har hatt innvirkning på Guds folks anliggender: Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. Fem av disse hadde allerede kommet og gått på den tiden da Johannes mottok Åpenbaringen, mens Romerriket fremdeles i høyeste grad var en verdensmakt. Dette stemmer godt med ordene: «Fem har falt, én er.» Men hva med «den andre» som skulle komme?
3. a) Hvordan ble Romerriket delt? b) Hvilken utvikling fant sted i vest? c) Hvordan må vi betrakte Det hellige romerske rike?
3 Romerriket bestod og utvidet sine grenser i flere hundre år etter Johannes’ tid. I år 330 flyttet keiser Konstantin sin hovedstad fra Roma til Bysants og forandret byens navn til Konstantinopel. I 395 ble Romerriket delt i en østlig og en vestlig del. I 410 falt Roma for Alarik, kongen over vestgoterne (en germansk stamme som hadde gått over til den arianske gren av «kristendommen»). Germanske stammer (også de var «kristne») erobret Spania og store deler av Romerrikets områder i Nord-Afrika. I flere hundre år var det omveltninger og uroligheter i Europa. Fremtredende keisere regjerte i vest, deriblant Karl den store (som inngikk en allianse med pave Leo III på 800-tallet) og Fredrik II (som regjerte på 1200-tallet). Men deres maktområde, som riktignok ble kalt Det hellige romerske rike, var mye mindre enn Romerriket hadde vært i sin storhetstid. Det var snarere en gjenopprettelse, eller en fortsettelse, av denne gamle verdensmakten enn et nytt rike.
4. Hvilken framgang hadde det østromerske rike, men hva skjedde med store deler av det gamle Romerrikets tidligere territorier i Nord-Afrika, Spania og Syria?
4 Det østromerske rike med Konstantinopel i sentrum stod i et noe spent forhold til det vestromerske rike. I det sjette århundre klarte den østromerske keiseren Justinian I å gjenerobre store deler av Nord-Afrika, og han gjorde også innfall i Spania og Italia. I det sjuende århundre gjenerobret Justinian II områder i Makedonia som var blitt erobret av slaviske stammer. Men ved overgangen til det åttende århundre var store deler av det gamle Romerrikets tidligere områder i Nord-Afrika, Spania og Syria blitt underlagt det nye, islamske riket. Verken Konstantinopel eller Roma hadde lenger noen makt i disse områdene.
5. Hvordan gikk det til at det tok mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var fjernet, trass i at byen Roma falt allerede i 410 evt.?
5 Byen Konstantinopel holdt stand noe lenger. Den klarte seg gjennom hyppige angrep fra persere, arabere, bulgarere og russere, helt til den omsider falt i 1203 — ikke for muslimene, men for korsfarerne vestfra. I 1453 ble byen imidlertid underlagt den osmanske herskeren Mehmet II, som var muslim, og byen ble snart hovedstaden i det osmanske, eller tyrkiske, rike. Selv om byen Roma falt i 410 evt., gikk det altså mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var forsvunnet. Og selv etter det gjorde dets innflytelse seg gjeldende i religiøse imperier som var grunnet på pavedømmet i Roma og de østlige ortodokse kirkene.
6. Hvilke nye imperier utviklet seg, og hvilket ble det mest framgangsrike?
6 På 1400-tallet var imidlertid noen land i ferd med å bygge opp helt nye imperier. Noen av disse nye imperiemaktene befant seg i de tidligere romerske kolonienes territorium, men de var ikke bare en fortsettelse av Romerriket. Portugal, Spania, Frankrike og Nederland skaffet seg vidstrakte besittelser. Men det riket som hadde størst framgang, var England, som kom til å utgjøre et veldig imperium hvor «solen aldri gikk ned». Til ulike tider strakte det britiske imperium seg over store deler av Nord-Amerika, Afrika, India og Sørøst-Asia foruten stillehavsøyene.
7. Hvordan oppstod en slags dobbelt verdensmakt, og hvor lenge sa Johannes at det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, skulle bli?
7 På 1800-tallet hadde noen av koloniene i Nord-Amerika allerede løsrevet seg fra Storbritannia og dannet de uavhengige Amerikas forente stater. Visse politiske stridigheter mellom den nye nasjonen og moderlandet fortsatte. Den første verdenskrig tvang ikke desto mindre begge landene til å erkjenne at de hadde felles interesser, og skapte et spesielt forhold mellom dem. På denne måten oppstod en slags dobbelt verdensmakt. Den bestod av Amerikas forente stater, nå verdens rikeste nasjon, og Storbritannia, setet for verdens største imperium. Her er følgelig det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, som eksisterer i endens tid og har herredømme over de områdene hvor Jehovas vitner i nyere tid først ble etablert. Sammenlignet med det sjette hodets lange regjeringstid blir det sjuende «en kort tid» — til Guds rike ødelegger alle nasjonale riker.
Hvorfor blir det kalt en åttende konge?
8, 9. På hvilken måte utspringer det symbolske skarlagenrøde villdyret fra de sju verdensmaktene?
8 Engelen sier videre til Johannes: «Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.» (Åpenbaringen 17: 11) Det symbolske skarlagenrøde villdyret «utspringer fra» de sju hodene. Det skylder disse hodene — hodene på det opprinnelige ’villdyret som steg opp av havet’, og som det er et bilde av — sin eksistens. På hvilken måte? Jo, i 1919 var den angloamerikanske makt det dominerende hodet. De seks foregående hodene hadde falt, og stillingen som dominerende verdensmakt hadde gått over til dette hodet; makten var samlet i det. Dette sjuende hodet, den nåværende representanten for rekken av verdensmakter, var drivkraften bak opprettelsen av Folkeforbundet og har vært De forente nasjoners fremste talsmann og den makt som i første rekke har gitt denne organisasjonen økonomisk støtte. På denne måten kan vi si at det skarlagenrøde villdyret — den åttende kongen — «utspringer fra» de opprinnelige sju hodene. Når vi ser det på denne måten, stemmer uttalelsen om at det utspringer fra de sju, godt overens med den tidligere opplysningen om at villdyret med to horn liksom et lam (den angloamerikanske verdensmakt, det sjuende hodet på det opprinnelige villdyret) gjorde seg til talsmann for opprettelsen av villdyrets bilde og gav det liv. — Åpenbaringen 13: 1, 11, 14, 15.
9 Folkeforbundets opprinnelige medlemmer omfattet dessuten, sammen med Storbritannia, stater hvor de tidligere verdensmakter som noen av de andre hodene var et bilde på, hadde hatt sitt sete, nemlig Hellas, Iran (Persia) og Italia (Romerriket). Etter hvert ble stater som omfattet de tidligere seks verdensmaktene, medlemmer av villdyrets bilde. Også i denne forstand kan det sies at det skarlagenrøde villdyret utspringer fra de sju verdensmaktene.
10. a) Hvordan kan det sies at det skarlagenrøde villdyret selv er «en åttende» konge? b) Hvordan gav en sovjetleder uttrykk for sin støtte til De forente nasjoner?
10 Legg merke til at det skarlagenrøde villdyret «også selv [er] en åttende konge». FN har en oppbygning som gjør at organisasjonen minner om en verdensregjering. Av og til har den også opptrådt som det. Den har sendt ut styrker for å løse internasjonale konflikter, for eksempel i Korea, på Sinai-halvøya, i visse afrikanske land og i Libanon. Men den er bare bildet av en konge. I likhet med religiøse bilder har den ikke noen egentlig makt eller innflytelse ut over den som er tillagt den av dem som har sørget for at den er blitt til, og tilber den. Til sine tider ser dette symbolske villdyret svakt ut, men det er aldri blitt forlatt av diktatoriske medlemmer i den grad som Folkeforbundet ble da det vaklet ned i avgrunnen. (Åpenbaringen 17: 8) I 1987 sluttet en fremtredende leder i det daværende Sovjetunionen seg til pavene ved å gi uttrykk for sin støtte til FN, trass i at han på andre områder hadde helt andre oppfatninger enn pavene. Han til og med etterlyste «et omfattende system for internasjonal sikkerhet» basert på FN. Som Johannes snart skal få vite, vil den tid komme da FN vil opptre med betydelig myndighet. Deretter vil organisasjonen gå «bort til tilintetgjørelse».
Ti konger i én time
11. Hva sier Jehovas engel om de ti hornene på det symbolske skarlagenrøde villdyret?
11 I det forrige kapitlet i Åpenbaringen fikk vi vite at den sjette og den sjuende engelen tømte skåler med Guds vrede. Derved ble vi underrettet om at jordens konger blir samlet til Guds krig i Harmageddon, og at ’Babylon den store vil bli husket for Guds øyne’. (Åpenbaringen 16: 1, 14, 19) Nå får vi mer detaljerte opplysninger om hvordan Guds dom over disse skal bli fullbyrdet. Hør igjen på hva Jehovas engel sier til Johannes: «Og de ti horn som du så, betyr ti konger, som ennå ikke har fått et rike, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. Disse har én tanke, og derfor gir de sin makt og myndighet til villdyret. Disse skal kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.» — Åpenbaringen 17: 12—14.
12. a) Hva er de ti hornene et bilde på? b) Hva betyr det at de symbolske ti hornene «ennå ikke har fått et rike»? c) Hvordan har de symbolske ti hornene «et rike» nå, og hvor lenge vil de ha det?
12 De ti hornene er et bilde på alle de politiske makter som nå har herredømme i verden, og som støtter villdyrets bilde. Svært få av de landene som eksisterer i dag, var kjent på Johannes’ tid. Og de som var det, for eksempel Egypt og Persia (Iran), har en helt annen politisk struktur i dag. De ti horn hadde følgelig ’ikke fått et rike’ i det første århundre. Men nå, på Herrens dag, har de ’et rike’, eller politisk makt og myndighet. I og med de store kolonirikenes oppløsning, særlig etter den annen verdenskrig, er mange nye nasjoner blitt født. Disse sammen med de maktene som har vært etablert i lengre tid, får herske sammen med villdyret i en kort periode — bare i «én time» — før Jehova gjør ende på all verdslig politisk makt og myndighet i Harmageddon.
13. På hvilken måte har de ti hornene «én tanke», og hvilken holdning viser det at de har til Lammet?
13 Nasjonalismen er i dag noe av det som er disse ti hornenes sterkeste drivkraft. De har «én tanke»; de vil bevare sin nasjonale suverenitet framfor å godta Guds rike. Det var først og fremst det som var formålet med at de i det hele tatt sluttet seg til Folkeforbundet og De forente nasjoner — at de ville bevare verdensfreden og derved sikre sin egen eksistens. Denne holdningen viser at hornene kommer til å motarbeide Lammet, «herrers Herre og kongers Konge», for Jehova har bestemt at hans rike med Jesus Kristus som Konge om kort tid skal tre i stedet for alle disse rikene. — Daniel 7: 13, 14; Matteus 24: 30; 25: 31—33, 46.
14. Hvordan kan verdens herskere kjempe mot Lammet, og hva blir utfallet?
14 Denne verdens herskere kan naturligvis ikke gjøre noe mot Jesus selv. Han er i himmelen, langt utenfor deres rekkevidde. Men Jesu brødre, de som er igjen av kvinnens ætt, er fremdeles på jorden og er tilsynelatende sårbare. (Åpenbaringen 12: 17) Mange av hornene har allerede vist seg som deres bitre fiender, og på denne måten har de kjempet mot Lammet. (Matteus 25: 40, 45) Men Guds rike skal om kort tid «knuse og gjøre ende på alle disse rikene». (Daniel 2: 44) Da kommer kongene på jorden til å kjempe til siste åndedrag mot Lammet, noe vi snart skal se. (Åpenbaringen 19: 11—21) Men her får vi vite nok til å forstå at nasjonene aldri kommer til å lykkes. Selv om de og det skarlagenrøde FN-villdyret «har én tanke», kan de ikke seire over «herrers Herre og kongers Konge», og de kan heller ikke seire over «de kalte og utvalgte og trofaste», som innbefatter Jesu salvede etterfølgere som fortsatt er på jorden. Disse salvede vil også ha seiret ved at de har bevart sin ulastelighet som et svar på Satans tarvelige anklager. — Romerne 8: 37—39; Åpenbaringen 12: 10, 11.
Skjøgen gjøres øde
15. Hva sier engelen om skjøgen og om de ti hornene og villdyrets holdning til henne?
15 Guds folk er ikke de eneste som blir gjenstand for fiendskap fra de ti hornenes side. Engelen henleder nå igjen Johannes’ oppmerksomhet på skjøgen: «Og han sier til meg: ’Vannene som du så, hvor skjøgen sitter, betyr folk og skarer og nasjoner og tungemål. Og de ti horn som du så, og villdyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.’» — Åpenbaringen 17: 15, 16.
16. Hvorfor vil ikke Babylon den store kunne stole på at hennes vann vil beskytte henne, når de politiske makter vender seg mot henne?
16 Akkurat som det gamle Babylon stolte på sine forsvarsverker av vann, setter Babylon den store i vår tid sin lit til sitt store medlemstall, «folk og skarer og nasjoner og tungemål». Engelen henleder med rette oppmerksomheten på dem før han forteller om en sjokkerende utvikling: De politiske makter på jorden skal vende seg mot Babylon den store. Hva vil alle disse «folk og skarer og nasjoner og tungemål» gjøre da? Guds folk er allerede i ferd med å advare Babylon den store om at vannet i elven Eufrat kommer til å tørke bort. (Åpenbaringen 16: 12) Disse vannene kommer til slutt til å forsvinne helt. De vil ikke kunne gi den avskyelige gamle skjøgen noen støtte som det er noen hjelp i, når hun trenger det aller mest. — Jesaja 44: 27; Jeremia 50: 38; 51: 36, 37.
17. a) Hvorfor vil ikke Babylon den stores rikdom redde henne? b) Hvorfor kan vi si at Babylon den store får et langt fra ærefullt endelikt? c) Hvem foruten de ti horn, eller individuelle nasjoner, vender seg mot Babylon den store?
17 Babylon den stores enorme materielle rikdom vil ikke kunne redde henne. Den kan snarere komme til å framskynde hennes ødeleggelse, for synet viser at villdyret og de ti horn skal rive av henne hennes kongelige klær og alle smykkene når de lar sitt hat til henne få fritt utløp. De skal plyndre henne for hennes rikdom. De skal ’gjøre henne naken’, avsløre hennes sanne karakter til skam og skjensel for henne. For en ødeleggelse! Og hun får langt fra noe ærefullt endelikt. De skal ødelegge henne, «spise hennes kjøtt», og redusere henne til et livløst skjelett. Til slutt skal de «brenne henne fullstendig opp med ild». Hun blir brent opp som en farlig smittebærer og får ikke engang en anstendig begravelse! Det er ikke bare nasjonene, representert ved de ti horn, som ødelegger den store skjøgen; «villdyret», FN selv, er med på det. FN vil gi sitt bifall til at falsk religion skal ødelegges. Mange av de over 190 medlemsnasjonene har allerede ved sin stemmegivning vist at de er fiendtlig innstilt til religion, særlig til kristenhetens religion.
18. a) Hvilken mulighet har vi allerede sett er til stede for at nasjonene skal vende seg mot babylonsk religion? b) Hva er det som egentlig vil ligge til grunn for det endelige angrepet på den store skjøgen?
18 Hvorfor vil nasjonene behandle sin tidligere elskerinne på denne måten? Den senere tids historiske utvikling har vist at muligheten absolutt er til stede for at nasjonene vil vende seg mot babylonsk religion. Motstand fra offisielt, statlig hold har redusert religionens innflytelse betraktelig i slike land som det tidligere Sovjetunionen og Kina. I protestantiske deler av Europa står kirkene tomme som følge av utbredt likegyldighet og tvil. Religionen er praktisk talt død. Det store katolske imperium er splittet som følge av opprør og stridigheter, og dets ledere har ikke klart å sette en stopper for det. Vi bør imidlertid ikke tape av syne at dette siste og endelige angrepet på Babylon den store kommer som et uttrykk for Guds uforanderlige dom over den store skjøgen.
De fullfører Guds tanke
19. a) Hva kan fullbyrdelsen av Jehovas dom over det frafalne Jerusalem i 607 fvt. illustrere? b) Hva er Jerusalems øde og ubebodde tilstand etter 607 et bilde på?
19 Hvordan fullbyrder Jehova denne dommen? Den måten Jehova grep inn på overfor sitt frafalne folk i gammel tid, illustrerer det. Han sa om dem: «Og hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting: De begår ekteskapsbrudd og vandrer i falskhet; og de har styrket ugjerningsmenns hender for at de ikke skal vende om, hver fra sin ondskap. For meg er de alle blitt som Sodoma, og hennes innbyggere som Gomorra.» (Jeremia 23: 14) I 607 fvt. lot Jehova Nebukadnesar gå til handling mot denne byen, som var skyldig i åndelig ekteskapsbrudd. Han ’drog av den klærne og tok bort dens vakre gjenstander og etterlot den naken og bar’. (Esekiel 23: 4, 26, 29) Jerusalem på den tiden var et forbilde på kristenheten i vår tid. Som Johannes så i tidligere syn, vil Jehova føre en lignende straff over kristenheten og all annen falsk religion. Jerusalems øde, ubebodde tilstand etter 607 viser hvordan den religiøse kristenhet vil ta seg ut etter at den er blitt berøvet sin rikdom og avslørt på en vanærende måte. Og det går ikke bedre med resten av Babylon den store.
20. a) Hvordan viser Johannes at Jehova enda en gang vil la menneskelige herskere fullbyrde hans dom? b) Hva er Guds «tanke»? c) På hvilken måte vil nasjonene ’utføre sin ene tanke’, men hvis tanke er det i virkeligheten?
20 Jehova lar igjen menneskelige herskere fullbyrde dommen. «For Gud har inngitt dem i hjertet å utføre hans tanke, ja å utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.» (Åpenbaringen 17: 17) Hva er Guds «tanke»? Å få Babylon den stores domsfullbyrdere til å slutte seg sammen for å tilintetgjøre henne fullstendig. Herskernes motiv for å angripe henne er naturligvis at de vil utføre sin egen, «ene tanke». De vil mene at det er i deres nasjonalistiske interesse å vende seg mot den store skjøgen. De kan komme til å betrakte den organiserte religions fortsatte eksistens innenfor deres grenser som en trussel mot deres suverenitet. Men i virkeligheten er det Jehova som styrer utviklingen; de vil utføre hans tanke når de tilintetgjør hans gamle, utuktige fiende med et eneste slag. — Jevnfør Jeremia 7: 8—11, 34.
21. Hva kommer nasjonene tydeligvis til å gjøre når det gjelder FN, ettersom det skarlagenrøde villdyret vil bli brukt til å tilintetgjøre Babylon den store?
21 Ja, nasjonene vil gjøre bruk av det skarlagenrøde villdyret, FN, når de ødelegger Babylon den store. De handler ikke på eget initiativ, for Jehova inngir dem i hjertet å «utføre deres ene tanke ved å gi deres rike til villdyret». Når den tiden kommer, vil nasjonene tydeligvis se behovet for å styrke FN. De vil billedlig talt gi organisasjonen tenner. De vil gi den den makt og myndighet de har, slik at den kan vende seg mot falsk religion og kjempe mot den «inntil Guds ord er blitt fullbyrdet». På denne måten vil den gamle skjøgen bli fullstendig tilintetgjort. Det blir godt å være kvitt henne!
22. a) Hva ligger det i de ordene engelen avslutter sitt vitnesbyrd med i Åpenbaringen 17: 18? b) Hvordan reagerer Jehovas vitner på at hemmeligheten blir oppklart?
22 Som for å understreke hvor sikkert det er at Jehovas dom over hele den falske religions verdensrike vil bli fullbyrdet, avslutter engelen sitt vitnesbyrd med å si: «Og kvinnen som du så, betyr den store by som har kongedømme over jordens konger.» (Åpenbaringen 17: 18) I likhet med Babylon på Belsasars tid er Babylon den store «blitt veid på vekten og funnet for lett». (Daniel 5: 27) Dommen over henne vil bli fullbyrdet raskt og definitivt. Og hvordan reagerer Jehovas vitner på at hemmeligheten med den store skjøgen og det skarlagenrøde villdyret blir oppklart? De kunngjør med nidkjærhet den dag Jehova skal fullbyrde sin dom, samtidig som de på en tiltalende måte svarer sannhetssøkende mennesker. (Kolosserne 4: 5, 6; Åpenbaringen 17: 3, 7) Som det neste kapitlet vil vise, må alle som ønsker å overleve når dommen over den store skjøgen blir fullbyrdet, gå til handling, og det raskt!
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 252]
De sju verdensmakter
EGYPT
ASSYRIA
BABYLON
MEDO-PERSIA
HELLAS
ROMERRIKET
DEN ANGLOAMERIKANSKE VERDENSMAKT
[Bilder på side 254]
«Det er også selv en åttende konge»
[Bilde på side 255]
De vender Lammet ryggen og «gir sin makt og myndighet til villdyret»
[Bilde på side 257]
Som den fremste del av Babylon den store vil kristenheten bli lagt i ruiner, i likhet med det gamle Jerusalem
