Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Dommen over den beryktede skjøgen

Dommen over den beryktede skjøgen

Kapittel 33

Dommen over den beryktede skjøgen

Ellevte syn — Åpenbaringen 17: 1—18

Emne: Babylon den store rir på et skarlagenrødt villdyr, som til slutt vender seg mot henne og ødelegger henne

Når det blir oppfylt: Fra 1919 og til den store trengsel

1. Hva åpenbarer en av de sju englene for Johannes?

JEHOVAS rettferdige vrede må utøses fullstendig. Ja, det er sju skåler i alt! Da den sjette engelen tømte sin skål på det stedet hvor det gamle Babylon lå, var det et passende symbol på hvordan Babylon den store vil bli rammet av plager idet begivenhetene raskt utvikler seg mot den siste og endelige krig, Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 1, 12, 16) Det er sannsynligvis den samme engelen som nå åpenbarer hvorfor og hvordan Jehova fullbyrder sine rettferdige dommer. Johannes blir slått av undring over det han får høre og se: «Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, kom og talte med meg og sa: ’Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over mange vann, og som jordens konger har drevet utukt med, mens de som bor på jorden, ble drukne av hennes utukts vin.’» — Åpenbaringen 17: 1, 2.

2. Hva er det som viser at «den store skjøge» a) ikke er fortidens Roma? b) ikke er storfinansen og storkapitalen? c) er et religiøst system?

2 «Den store skjøge»! Hvorfor denne sjokkerende benevnelsen? Hvem er hun? Noen har ment at denne symbolske skjøgen er fortidens Roma. Men Roma var en politisk makt. Denne skjøgen driver utukt med jordens konger, tydeligvis også med herskerne i Roma. Og det står at «jordens konger» sørger over henne når hun er blitt ødelagt. Hun kan følgelig ikke være en politisk makt. (Åpenbaringen 18: 9, 10) Og ettersom også jordens kjøpmenn sørger over henne, kan hun ikke være et bilde på storfinansen og storkapitalen. (Åpenbaringen 18: 15, 16) Vi leser imidlertid at ’alle nasjonene ble villedet ved hennes utøvelse av spiritisme’. (Åpenbaringen 18: 23) Dette viser at den store skjøgen må være et verdensomspennende religiøst system.

3. a) Hvorfor må den store skjøgen være et symbol på noe mer enn den romersk-katolske kirke eller for den saks skyld hele kristenheten? b) Hvilke babylonske læresetninger går igjen i de fleste av Østens religioner og også i kristenhetens trossamfunn? c) Hva innrømmet en katolsk kardinal med hensyn til opprinnelsen til mange av kristenhetens læresetninger, seremonier og skikker? (Se fotnoten.)

3 Hvilket religiøst system er dette? Er det den romersk-katolske kirke, som noen har hevdet? Eller er det hele kristenheten? Nei, det må være et enda større system enn disse hvis hun skal kunne villede alle nasjonene. Babylon den store er i virkeligheten hele den falske religions verdensrike. Dette verdensriket har sitt opphav i det gamle Babylon med dets mysterier. Det framgår av at de mange religionene rundt om på hele jorden har mange babylonske læresetninger og skikker felles. Som eksempler kan vi nevne at troen på menneskesjelens iboende udødelighet, et brennende helvete og en treenighet av guder forekommer i de fleste av Østens religioner så vel som i kristenhetens trossamfunn. Falsk religion, som oppstod for over 4000 år siden i den gamle byen Babylon, har utviklet seg til det monstrum som har fått det betegnende navnet Babylon den store. * Men hvorfor blir Babylon den store omtalt som «den store skjøge»?

4. a) På hvilke måter drev det gamle Israel utukt? b) Hvordan har Babylon den store drevet utukt?

4 Babylon (eller Babel, som betyr «forvirring») nådde høyden av sin storhet på Nebukadnesars tid. Det var en religiøs-politisk stat med over tusen templer og mindre helligdommer. Presteskapet hadde stor makt. Selv om Babylon for lengst har opphørt å eksistere som verdensmakt, eksisterer det religiøse Babylon den store fremdeles, og i samsvar med mønsteret fra gammel tid prøver hun fremdeles å påvirke og forme den politiske utvikling. Men godkjenner Gud at religionen blander seg opp i politikken? I De hebraiske skrifter ble det sagt at Israel drev prostitusjon, når det utøvde falsk tilbedelse, og når det inngikk forbund med nasjonene i stedet for å stole på Jehova. (Jeremia 3: 6, 8, 9; Esekiel 16: 28—30) Babylon den store driver også utukt. Hun har gjort det hun mener er formålstjenlig, for å få makt over jordens konger og herskere. — 1. Timoteus 4: 1.

5. a) Hvilket rampelys setter presteskapet pris på å være i? b) Hvorfor er et ønske om å oppnå en fremtredende stilling i verden direkte i strid med det Jesus Kristus har sagt?

5 I dag er det vanlig at religiøse ledere søker høye politiske stillinger, og i noen land sitter prester i regjeringen. I 1988 stilte to kjente protestantiske prester opp som amerikanske presidentkandidater. Babylon den stores ledere elsker å være i rampelyset; de er ofte avbildet i pressen sammen med fremtredende politikere. Jesus derimot ville ikke engasjere seg i politikk. Han sa om sine disipler: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» — Johannes 6: 15; 17: 16; Matteus 4: 8—10; se også Jakob 4: 4.

Skjøgeliv i nyere tid

6, 7. a) Hvordan gikk det til at Hitlers naziparti fikk makten i Tyskland? b) Hvordan hjalp Vatikanets konkordat med Nazi-Tyskland Hitler i hans streben etter å oppnå verdensherredømme?

6 Den store skjøgen har påført menneskeheten usigelige lidelser ved sin innblanding i politikken. Tenk for eksempel på hvordan Hitler kom til makten i Tyskland. Det er uhyggelige kjensgjerninger som enkelte gjerne skulle ha sett ble fjernet fra historiebøkene. I mai 1924 hadde nazipartiet 32 mandater i den tyske riksdagen. I mai 1928 hadde det bare 12 mandater. Men i 1930 feide den store depresjonen over verden; i dens kjølvann hadde nazistene en bemerkelsesverdig framgang, og ved de tyske valgene i juli 1932 fikk de 230 av 608 mandater. Kort tid etter begynte den tidligere rikskansleren Franz von Papen, som paven hadde slått til ridder, å arbeide for nazistenes sak. Ifølge historikerne hadde von Papen visjoner av et nytt hellig romersk rike. Hans egen korte karriere som rikskansler hadde vært en fiasko, så nå håpet han å få makt gjennom nazistene. I januar 1933 hadde han fått industrimagnatene til å støtte Hitler, og ved hjelp av utspekulerte intriger sørget han for at Hitler ble rikskansler 30. januar 1933. Selv ble han visekansler, og Hitler brukte ham for å vinne støtte i katolske områder i Tyskland. Mindre enn to måneder etter maktovertagelsen oppløste Hitler riksdagen, sendte tusener av opposisjonsledere i konsentrasjonsleirer og satte i gang en åpenlys kampanje for å undertrykke jødene.

7 Den 20. juli 1933 ble det tydelig vist at Vatikanet var interessert i nazismens økende makt. Den dagen undertegnet kardinal Pacelli (som senere ble pave Pius XII) et konkordat mellom Vatikanet og Nazi-Tyskland i Roma. Von Papen undertegnet dokumentet som Hitlers representant, og Pacelli tildelte von Papen en høy pavelig utmerkelse, Pius-ordenens storkors. * Tibor Koeves skriver om dette: «Konkordatet var en stor seier for Hitler. Det gav ham den første moralske støtte han hadde fått fra utenverdenen, og det fra den mest opphøyde kilde.» (Satan in Top Hat) Konkordatet krevde at Vatikanet skulle trekke tilbake sin støtte til det katolske sentrumspartiet i Tyskland og derved godkjenne Hitlers totalitære ett-parti-stat. * I artikkel 14 i konkordatet het det videre: «Utnevnelser av erkebiskoper, biskoper og lignende vil først bli foretatt etter at den fungerende embetsmann, som er innsatt av das Reich, har fått full anledning til å forvisse seg om at det ikke eksisterer noen tvil med hensyn til de alminnelige politiske synspunkter.» Innen utgangen av 1933 (som ble proklamert som et «hellig år» av pave Pius XI) var Vatikanets støtte blitt en vesentlig faktor i Hitlers streben etter å oppnå verdensherredømme.

8, 9. a) Hvordan reagerte Vatikanet og den katolske kirke og dens presteskap på nazistenes tyranni? b) Hvilken uttalelse kom katolske biskoper i Tyskland med ved den annen verdenskrigs utbrudd? c) Hva har forbindelsene mellom religion og politikk ført til?

8 Selv om noen få katolske prester og nonner protesterte mot Hitlers grusomheter — og måtte lide for det — fikk nazistenes tyranni enten aktiv eller stilltiende støtte fra Vatikanet og den katolske kirke og dens hær av prester, som betraktet nazistyret som et bolverk mot verdenskommunismen. Pave Pius XII kritiserte ikke masseutryddelsen av jødene og forfølgelsen av Jehovas vitner og andre. Da pave Johannes Paul II besøkte Vest-Tyskland i mai 1987, roste han det standpunkt mot nazismen som én oppriktig prest hadde tatt. Hva gjorde de andre tusener av tyske prester under Hitlers skrekkvelde? Et hyrdebrev som ble sendt ut av katolske biskoper i september 1939, ved utbruddet av den annen verdenskrig, kaster lys over dette. Der het det blant annet: «I denne avgjørende stund formaner vi våre katolske soldater til å gjøre sin plikt i lydighet mot der Führer og være rede til å ofre hele sin individualitet. Vi oppfordrer de troende til å være med på å be inderlige bønner om at den allmektige Guds forsyn må lede denne krigen til et velsignet og vellykket resultat.»

9 Den slags katolsk diplomati illustrerer godt hvordan religionssamfunnene har prostituert seg i løpet av de siste 4000 årene ved å beile til den politiske stat for å oppnå makt og fordeler. Slike forbindelser mellom religion og politikk har vært årsak til kriger, forfølgelse og mye menneskelig elendighet. Hvor lykkelig kan ikke menneskeheten være for at Jehovas dom over den store skjøgen er nær! Måtte den bli fullbyrdet snart!

Hun sitter over mange vann

10. Hva er de «mange vann» som Babylon den store ser hen til for å få beskyttelse, og hva skjer med dem?

10 Det gamle Babylon satt over mange vann — elven Eufrat og tallrike kanaler. Vannene beskyttet byen. De dannet også grunnlaget for dens rikdom, ettersom handelen foregikk via dem, helt til de tørket bort i løpet av en eneste natt. (Jeremia 50: 38; 51: 9, 12, 13) Babylon den store ser også hen til «mange vann» for at de skal beskytte henne og gjøre henne rik. Disse symbolske vannene er «folk og skarer og nasjoner og tungemål», det vil si, alle de milliarder av mennesker som Babylon den store har hersket over og fått materiell støtte fra. Men disse vannene er også i ferd med å tørke bort. De trekker sin støtte tilbake. — Åpenbaringen 17: 15; jevnfør Salme 18: 4; Jesaja 8: 7.

11. a)  Hvordan gjorde det gamle Babylon «hele jorden drukken»? b) Hvordan har Babylon den store gjort «hele jorden drukken»?

11 Det gamle Babylon ble dessuten omtalt som «et gullbeger i Jehovas hånd» som hadde gjort «hele jorden drukken». (Jeremia 51: 7) Det gamle Babylon tvang nabofolkene til å drikke uttrykk for Jehovas vrede når det foretok militære erobringer av dem, og gjorde dem svake som drukne menn. Babylon var på den måten Jehovas redskap. Babylon den store har også gjort mange erobringer og er blitt et verdensrike. Men hun er så visst ikke et redskap i Guds hånd. Hun har i stedet tjent «jordens konger», som hun i religiøs forstand har drevet utukt med. Hun har tilfredsstilt disse kongene ved hjelp av sine falske læresetninger og trellbindende skikker for å holde folkemassene, dem «som bor på jorden», svake som drukne menn. Dermed har hun sørget for at de passivt underordner seg under sine herskere.

12. a) Hvordan ble en del av Babylon den store i Japan ansvarlig for mange blodsutgytelser under den annen verdenskrig? b) Hvordan har de vann som støttet Babylon den store, tørket bort i Japan, og hva har det ført til?

12 Det shintoistiske Japan er et godt eksempel på det. Indoktrinerte japanske soldater så det som den høyeste ære å gi sitt liv for keiseren — den høyeste shintoguddommen. Under den annen verdenskrig døde cirka halvannen million japanske soldater i kamp; så godt som hver eneste en av dem så det som en vanære å overgi seg. Etter Japans nederlag ble keiser Hirohito tvunget til å frasi seg sin guddommelighet. Dette førte til at de ’vannene’ som støttet den shintoistiske delen av Babylon den store, tørket bort — og det etter at shintoismen hadde godkjent at store mengder blod ble utgytt i Stillehavskrigen. Det at shintoismens innflytelse ble svekket, har også i de senere år gjort det mulig for over 200 000 japanere, de fleste tidligere shintoister og buddhister, å bli innviede og døpte tjenere for den suverene Herre, Jehova.

Skjøgen rir på et dyr

13. Hvilket forbausende syn får Johannes se når engelen i åndens kraft fører ham ut i en ødemark?

13 Hva mer forteller profetien om den store skjøgen og hennes skjebne? Johannes kommer nå med en levende beskrivelse: «Og han [engelen] førte meg av sted i åndens kraft ut i en ødemark. Og jeg fikk se en kvinne som satt på et skarlagenrødt villdyr som var fullt av bespottelige navn og hadde sju hoder og ti horn.» — Åpenbaringen 17: 3.

14. Hvorfor passer det godt at Johannes ble ført ut i en ødemark?

14 Hvorfor blir Johannes ført ut i en ødemark? Ved en tidligere anledning, da dommen over det gamle Babylon ble kunngjort, ble det sagt at domsutsagnet ble rettet mot «havødemarken». (Jesaja 21: 1, 9) Dette var et varsel om at det gamle Babylon skulle bli en livløs ødemark, trass i de forsvarsverkene som vannene utgjorde. Det passer derfor godt at Johannes i sitt syn blir ført ut i en ødemark for å se hvordan det skal gå med Babylon den store. Hun må også bli lagt øde. (Åpenbaringen 18: 19, 22, 23) Men Johannes er forundret over det han får se der ute. Den store skjøgen er ikke alene! Hun sitter på et villdyr, et monstrum!

15. Hva er forskjellen mellom villdyret i Åpenbaringen 13: 1 og villdyret i Åpenbaringen 17: 3?

15 Dette villdyret har sju hoder og ti horn. Er det så det samme som det villdyret Johannes så tidligere, og som også har sju hoder og ti horn? (Åpenbaringen 13: 1) Nei, det er visse ulikheter. Dette villdyret er skarlagenrødt, og det står ikke noe om at det har diademer, slik det andre villdyret hadde. Det har ikke bespottelige navn bare på de sju hodene. Det er «fullt av bespottelige navn». Det må imidlertid være en forbindelse mellom dette nye villdyret og det forrige. De er for like til at det kan være en tilfeldighet.

16. Hva er det skarlagenrøde villdyret, og hva er dets erklærte formål?

16 Hva er så dette nye, skarlagenrøde villdyret? Det må være det bildet av villdyret som ble frambrakt etter påtrykk fra det angloamerikanske villdyret, som har to horn som et lam. Etter at bildet var laget, fikk det tohornete villdyret makt til å gi ånde til villdyrets bilde. (Åpenbaringen 13: 14, 15) Johannes ser nå bildet etter at det har fått ånde og er blitt levende. Det symboliserer Folkeforbundet, en organisasjon som det tohornete villdyret gav liv til i 1920. Den amerikanske president Wilson hadde forestilt seg at Folkeforbundet «ville være et forum for en rettferdig behandling av alle mennesker, og . . . for alltid ville fjerne trusselen om krig». Da det gjenoppstod etter den annen verdenskrig som De forente nasjoner, var formålet ifølge FN-pakten «å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet».

17. a) På hvilken måte er det symbolske, skarlagenrøde villdyret fullt av bespottelige navn? b) Hvem er det som rir på det skarlagenrøde villdyret? c) Hvordan samarbeidet babylonsk religion med Folkeforbundet og dets etterfølger helt fra begynnelsen av?

17 I hvilken forstand var dette symbolske villdyret fullt av bespottelige navn? Jo, i den forstand at mennesker har stilt dette multinasjonale avgudsbildet opp som en erstatning for Guds rike. De mener at det skal utrette det som Gud sier at bare hans rike kan utrette. (Daniel 2: 44; Matteus 12: 18, 21) Men det som er så bemerkelsesverdig ved Johannes’ syn, er at Babylon den store rir på det skarlagenrøde villdyret. I samsvar med profetiene har babylonsk religion, særlig religionene i kristenheten, støttet Folkeforbundet og dets etterfølger. Så tidlig som 18. desember 1918 vedtok det organ som nå er kjent som Kristi kirkers nasjonalråd i Amerika, en erklæring hvor det blant annet het: «Et slikt forbund er ikke bare et politisk middel; det er snarere det politiske uttrykk for Guds rike på jorden. . . . Kirken kan gi en godviljens ånd, uten hvilken intet folkeforbund vil kunne bestå. . . . Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet. I likhet med evangeliet er dets formål ’Fred på jorden, god vilje blant menneskene’.»

18. Hvordan viste kristenhetens prester at de støttet Folkeforbundet?

18 Den 2. januar 1919 hadde en amerikansk avis følgende overskrift på første side: «Paven anbefaler at Wilsons folkeforbund godkjennes.» (San Francisco Chronicle) Den 16. oktober 1919 ble en petisjon som var undertegnet av 14 450 prester i ledende trossamfunn, lagt fram for det amerikanske senat. Senatet ble oppfordret til «å ratifisere den fredstraktaten som ble undertegnet i Paris, og som forbundspakten er innlemmet i». Senatet ratifiserte ikke traktaten, men kristenhetens presteskap fortsatte å drive sin kampanje for Folkeforbundet. Og hvordan var det da Folkeforbundet begynte sin virksomhet? I en nyhetsmelding fra Sveits datert 15. november 1920 stod det: «Åpningen av Folkeforbundets første møte ble gjort kjent klokken elleve i formiddag ved at det ble ringt med alle kirkeklokkene i Genève.»

19. Hvilken handlemåte fulgte Johannes-klassen da det skarlagenrøde villdyret stod fram?

19 Hvordan var det så med Johannes-klassen, den eneste gruppen på jorden som med begeistring tok imot det messianske rike? Sluttet den seg til kristenheten i å hylle det skarlagenrøde villdyret? Absolutt ikke! Søndag 7. september 1919 ble det offentlige foredraget «Håp for den nødlidende menneskehet» holdt på Jehovas folks stevne i Cedar Point i Ohio. Dagen etter meldte en avis at J.F. Rutherford i en tale til nesten 7000 mennesker hadde «hevdet at Herrens mishag sikkert ville komme over Forbundet, fordi geistligheten, både den katolske og den protestantiske, som påstår å være Guds representanter, har sviktet Guds plan og godkjent Nasjonenes Forbund og har hilst det som et politisk uttrykk for Kristi rike på jorden». — Star-Journal, Sandusky, Ohio.

20. Hvorfor var det bespottelig av presteskapet å hylle Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden»?

20 Folkeforbundet kom sørgelig til kort, og det burde ha fått presteskapet til å forstå at slike menneskelagde organisasjoner ikke er noen del av et Guds rike på jorden. For en bespottelse det er å komme med en slik påstand! Det får det til å se ut som om Gud skulle ha noe å gjøre med det formidable lappverk som Folkeforbundet viste seg å være. Men Jehova Guds ’verk er fullkomment’. Hans himmelske rike med Kristus som Konge — og ikke en sammenslutning av kranglende politikere, hvorav mange er ateister — er det middel Gud vil benytte for å innføre fred og sørge for at hans vilje skjer på jorden som i himmelen. — 5. Mosebok 32: 4; Matteus 6: 10.

21. Hva er det som viser at den store skjøgen støtter og beundrer Folkeforbundets etterfølger, FN?

21 Hva så med Folkeforbundets etterfølger, FN? Denne organisasjonen har også helt fra første stund hatt den store skjøgen sittende på ryggen. Hun har hatt påviselige forbindelser med den og har prøvd å styre dens skjebne. Da organisasjonen feiret sin 20-årsdag, i juni 1965, kom utsendinger fra den romersk-katolske kirke og den ortodokse kirke foruten protestanter, jøder, hinduer, buddhister og muslimer — ifølge meldinger representanter for to milliarder av jordens befolkning — sammen i San Francisco for å vise at de støttet og beundret FN. Da pave Paul VI besøkte FN i oktober 1965, omtalte han organisasjonen som den «største av alle internasjonale organisasjoner» og tilføyde: «Jordens folk vender seg til De forente nasjoner som det siste håp om å oppnå enighet og fred.» En annen pave, Johannes Paul II, sa i en tale til FN i oktober 1979: «Jeg håper at De forente nasjoner alltid vil være det fremste forum for fred og rettferdighet.» Det er interessant å merke seg at paven viet Jesus Kristus og Guds rike svært liten oppmerksomhet i sin tale. Under pavens besøk i De forente stater i september 1987 meldte en avis: «Johannes Paul talte lenge og vel om den reelle rolle FN spiller når det gjelder å fremme . . . ’den nye, verdensomspennende solidaritet’.» — The New York Times.

Et navn, en hemmelighet

22. a) Hva slags dyr har den store skjøgen valgt å ri på? b) Hvordan beskriver Johannes den symbolske skjøgen Babylon den store?

22 Apostelen Johannes skal snart få vite at den store skjøgen har valgt et farlig dyr å ri på. Men først blir hans oppmerksomhet rettet mot Babylon den store selv. Hun er pyntet etter alle kunstens regler, men så frastøtende hun likevel er! «Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og var smykket med gull og edelstener og perler og hadde et gullbeger i sin hånd som var fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter. Og på hennes panne var det skrevet et navn, en hemmelighet: ’Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden.Og jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.» — Åpenbaringen 17: 46a.

23. Hva er Babylon den stores fulle navn, og hva betegner det?

23 Som det var skikk og bruk i det gamle Romerriket, har denne prostituerte kvinnen et navn på pannen som viser hvem hun er. * Det er et langt navn: «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden.» Dette navnet er «en hemmelighet»; det har en skjult mening. Men til Guds fastsatte tid vil det bli forklart hva det betyr. Ja, engelen gir Johannes tilstrekkelig med opplysninger til at Jehovas tjenere i dag fullt ut kan forstå dette beskrivende navnet. Vi forstår at Babylon den store står for all falsk religion. Hun er «mor til skjøgene», for alle de enkelte falske religioner i verden, deriblant kristenhetens trossamfunn, er som døtre for henne. De etterligner henne ved å gjøre seg skyldig i åndelig utukt. Hun er også mor til «de avskyelige ting», for hun har frambrakt alt slags avskyelig avkom i form av avgudsdyrkelse, spiritisme, spådomskunst, astrologi, kiromanti, menneskeofringer, tempelprostitusjon, drukkenskap til ære for falske guder og andre obskøne handlinger.

24. Hvorfor passer det godt at Babylon den store er kledd i «purpur og skarlagen», og at hun er smykket med «gull og edelstener og perler»?

24 Babylon den store er kledd i «purpur og skarlagen», kongelige farger, og er smykket med «gull og edelstener og perler». Er ikke det en treffende beskrivelse? Tenk bare på alle de storslåtte bygninger, vakre statuer og malerier, kostbare ikoner og annet religiøst utstyr foruten de kolossale verdier i form av eiendommer og kontanter som denne verdens religioner har samlet seg. Både i Vatikanet, i TV-evangeliseringens imperium i USA og i de eksotiske templene i Østen har Babylon den store samlet seg — og av og til mistet — kolossalt store rikdommer.

25. a) Hva symboliserer innholdet i gullbegeret? b) I hvilken forstand er den symbolske skjøgen drukken?

25 Se nå på hva skjøgen holder i hånden. Johannes må ha gispet ved synet av det — et gullbeger «fullt av avskyelige ting og hennes utukts urenheter»! Dette er det begeret som inneholder hennes «utukts vredesvin», som hun har fått alle nasjonene til å drikke av. (Åpenbaringen 14: 8; 17: 4) Utvendig ser det tiltalende ut, men innholdet er avskyelig, urent. (Jevnfør Matteus 23: 25, 26.) Det inneholder alle de motbydelige skikker og løgner som den store skjøgen har benyttet seg av for å forføre folkene og få herredømme over dem. Og enda mer opprørende er det at Johannes ser at skjøgen selv er beruset, drukken av blodet fra Guds tjenere! Senere leser vi at «i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». (Åpenbaringen 18: 24) For en blodskyld hun har pådratt seg!

26. Hvilke vitnesbyrd har vi om Babylon den stores blodskyld?

26 I århundrenes løp har den falske religions verdensrike utøst oseaner av blod. I Japan i middelalderen ble for eksempel templene i Kyoto omgjort til festninger, og krigermunker som påkalte «Buddhas hellige navn», kjempet mot hverandre til blodet fløt i gatene. I det 20. århundre marsjerte kristenhetens presteskap sammen med hærene i sine respektive land, og hærene slaktet hverandre ned, med den følge at minst hundre millioner menneskeliv gikk tapt. I oktober 1987 sa USAs tidligere president Nixon: «Det 20. århundre har vært det blodigste i historien. Det er blitt drept flere mennesker i krigene i dette århundret enn i alle de krigene som er blitt utkjempet før vårt århundre begynte.» Verdens religioner blir fordømt av Gud på grunn av den andelen de har hatt i alt dette; Jehova har avsky for «hender som utgyter uskyldig blod». (Ordspråkene 6: 16, 17) Tidligere hadde Johannes hørt et rop fra alteret: «Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?» (Åpenbaringen 6: 10) Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden, vil være sterkt inne i bildet når den tid kommer da det spørsmålet skal besvares.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 I sin avhandling om den kristne læres utvikling viste den romersk-katolske kardinalen John Henry Newman, som levde på 1800-tallet, at mange av den frafalne kristenhets læresetninger, seremonier og skikker har en ikke-kristen opprinnelse: «Bruken av templer og innvielsen av disse til bestemte helgener og det at de ved visse anledninger blir dekorert med grener av trær; røkelse, lamper og levende lys; votivgaver ved helbredelse av sykdom; vievann; fristeder; helligdager og høytider, bruken av kalendere, prosesjoner, velsignelse av åkrene; prestedrakter, tonsuren, gifteringen, det å vende seg mot øst, på et senere tidspunkt bruken av bilder, kanskje også den liturgiske sangen og kyrie eleison [sangen «Herre, forbarm deg»], er alt sammen av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i kirken.» — Essay on the Development of Christian Doctrine.

Jehova, «Den Allmektige», helliger ikke den slags avgudsdyrkelse, men sier til de kristne: «Gå derfor ut fra dem og skill dere ut, . . . og hold opp med å røre det urene.» — 2. Korinter 6: 14—18.

^ avsn. 7 I sitt historiske verk Det tredje rikes vekst og fall sier William L. Shirer at von Papen «mer enn noen annen enkelt person i Tyskland var ansvarlig for at Hitler kom til makten». I januar 1933 hadde den tidligere tyske kansleren von Schleicher sagt om von Papen: «Han viste seg å være den slags forræder som gjør Judas Iskariot til en helgen i sammenligning.»

^ avsn. 7 I en tale til Mondragone-kollegiet som pave Pius XI holdt 14. mai 1929, sa han at han var villig til å forhandle med Djevelen selv hvis det var nødvendig av hensyn til sjelenes ve og vel.

^ avsn. 23 Jevnfør den romerske forfatteren Senecas ord til en villfaren prestinne (sitert av bibelkommentatoren Henry Barclay Swete): «Du stod der, pike, i det beryktede huset . . . ditt navn hang ned fra din panne; du tok penger for din skam.» — Controversiae, i, 2.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 237]

Churchill avslører skjøgelivet

I sitt verk Den annen verdenskrig (1948) sier Winston Churchill at Hitler utnevnte Franz von Papen til tysk sendemann i Wien med den oppgave «å undergrave de førende skikkelser i østerriksk politikk eller vinne dem over på sin side». Churchill siterer hva den amerikanske sendemannen i Wien sa om von Papen: «Åpent og kynisk lot Papen meg vite . . . [at han] aktet å utnytte sitt ry som god katolikk til å få like stor innflytelse hos østerrikere som kardinal Innitzer.»

Etter at Østerrike hadde kapitulert og Hitlers stormtropper hadde paradert inn i Wien i hanemarsj, gav den katolske kardinal Innitzer ordre om at alle østerrikske kirker skulle heise hakekorsflagget, ringe med klokkene og be for Adolf Hitler for å hedre ham på hans fødselsdag.

[Ramme/bilde på side 238]

Dette var overskriften til følgende artikkel, som stod i førsteutgaven av The New York Times for 7. desember 1941:

’KRIGSBØNN’ FOR DET TYSKE RIKE

«Katolske biskoper i Fulda ber om velsignelse og seier . . . Tyske katolske biskoper samlet til konferanse i Fulda har anbefalt en spesiell ’krigsbønn’ som skal leses i begynnelsen og i slutten av alle gudstjenester. Bønnen anmoder Forsynet om å velsigne de tyske våpen med seier og beskytte alle soldatenes liv og helse. Biskopene påla dessuten katolske prester å holde en spesiell søndagspreken minst én gang i måneden hvor de husker på tyske soldater ’på land, på havet og i luften’.»

Artikkelen ble ikke tatt med i senere utgaver av avisen. Den 7. desember 1941 var den dagen da Nazi-Tysklands allierte, Japan, angrep den amerikanske flåte i Pearl Harbor.

[Ramme på side 244]

«Bespottelige navn»

Da villdyret med de to horn slo til lyd for opprettelsen av Folkeforbundet etter den første verdenskrig, prøvde dets mange religiøse elskere straks å gi dette sin religiøse godkjennelse. Resultatet ble at den nye fredsorganisasjonen ble full av «bespottelige navn».

«Kristendommen kan stå for velviljen og kraften bak forbundet og derved sørge for at pakten ikke bare blir et papir, men et redskap for Guds rike.» — The Christian Century, USA, 19. juni 1919, side 15.

«Folkeforbundets idé er å utvide ideen om Guds rike som en godviljens verdensorden til å omfatte mellomfolkelige forbindelser. . . . Det er det alle kristne ber om når de sier: ’Komme ditt rike.’» — The Christian Century, USA, 25. september 1919, side 7.

«Folkeforbundets bindemiddel er Kristi blod.» — Dr. Frank Crane, protestantisk prest, USA.

«Rådet [de kongregasjonalistiske kirkesamfunns nasjonalråd i USA] støtter pakten [forbundspakten] som det eneste politiske redskap som Jesu Kristi ånd nå i større utstrekning kan finne praktisk anvendelse for i nasjonenes anliggender.» — The Congregationalist and Advance, USA, 6. november 1919, side 642.

«Konferansen oppfordrer alle metodister til å gjøre sitt ytterste for å forsvare og fremme idealene [Folkeforbundets idealer], som kommer til uttrykk i tanken om Gud, Faderen, og Guds barn på jorden.» — The Wesleyan Methodist Church, Storbritannia.

«Når vi tenker på hvilke forhåpninger, muligheter og beslutninger som knytter seg til denne overenskomsten, ser vi at den inneholder kjernen i Jesu Kristi lære: Guds rike og hans rettferdighet . . . Den er intet mindre enn det.» — Preken holdt av erkebiskopen av Canterbury ved åpningen av Folkeforbundets møte i Genève 3. desember 1922.

«Folkeforbundet har samme hellige rett her i landet som humanitære misjonsselskaper, for det er i øyeblikket det mest effektive redskap for det herredømme Kristus som Fredsfyrsten utøver blant nasjonene.» — Dr. Garvie, kongregasjonalistisk prest, Storbritannia.

[Kart på side 236]

(Se den trykte publikasjonen)

Falske læresetninger som blir forfektet over hele verden, har sin opprinnelse i Babylon

Babylon

Treenigheter eller triader av guder

Menneskesjelen lever videre etter døden

Spiritisme — å snakke med de «døde»

Bruken av bilder i tilbedelsen

Bruken av trylle- formularer for å blidgjøre demoner

Et mektig presteskap som hersker

[Bilde på side 239]

Det gamle Babylon satt over mange vann

[Bilde på side 239]

Den store skjøgen i vår tid sitter også «over mange vann»

[Bilde på side 241]

Babylon den store sitter på et farlig villdyr

[Bilder på side 242]

Den religiøse skjøgen har drevet utukt med jordens konger

[Bilder på side 245]

Kvinnen er «drukken av de helliges blod»