Kapittel 20

«En stor skare»

1. Hvilken annen gruppe får Johannes se etter at han har beskrevet beseglingen av de 144 000?

ETTER at Johannes har beskrevet beseglingen av de 144 000, forteller han om en av de mest interessante åpenbaringene i hele Bibelen. Det må ha frydet hans hjerte å kunne fortelle om den: «Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender.» (Åpenbaringen 7: 9) Ja, det at de fire vinder blir  holdt tilbake, gjør det mulig for en gruppe i tillegg til de 144 000 åndelige israelitter å bli frelst: en mangespråklig, internasjonal stor skare. * — Åpenbaringen 7: 1.

2. Hvordan har noen bibelkommentatorer forklart hvem den store skare er, og hvordan betraktet også bibelstudentene denne gruppen tidligere?

² Noen bibelkommentatorer har kommet med den fortolkning at denne store skare er ikke-jøder som er omvendt til kristendommen, eller kristne martyrer som har et himmelsk håp. Også bibelstudentene trodde i sin tid at dette var en sekundær himmelsk klasse. I bind I i Studier i Skriften, Guds Verdensplan (utgitt på engelsk i 1886 og på dansk-norsk i 1894) het det: «Disse . . . vil ikke få sete på tronen og heller ikke oppnå den guddommelige naturs seierspris; men til sist vil de dog bli født som åndevesener på et lavere plan. Skjønt de virkelig har innviet seg, har de latt seg overvinne av verdens ånd i en slik grad at de har unnlatt å bringe sitt liv som offer.» Og så sent som i 1930 ble denne tanken uttrykt i boken Lys, bind I: «De som utgjør denne store skare, har ikke tatt imot oppfordringen til å bli Herrens nidkjære vitner.» De ble beskrevet som en selvrettferdig gruppe som hadde kjennskap til sannheten, men som gjorde lite for å forkynne den. De skulle komme til himmelen som en sekundær klasse som ikke skulle regjere sammen med Kristus.

3. a) Hvilket håp ble holdt fram for visse rettsindige mennesker som senere ble ivrige forkynnere? b) Hvordan forklarte Vagttaarnet lignelsen om sauene og geitene i 1923?

³ De salvede kristne hadde imidlertid andre medarbeidere som senere ble svært nidkjære i forkynnelsesarbeidet. De gjorde seg ingen forhåpninger om å komme til himmelen. Deres håp var i harmoni med tittelen på et offentlig foredrag som Jehovas folk holdt i tiden 1918 til 1922. Tittelen var opprinnelig «Verden har endt — millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». * Bladet Vagttaarnet for desember 1923 forklarte Jesu lignelse om sauene og geitene (Matteus 25: 31—46) og sa: «Fårene framstiller alle nasjonenes folk, som ikke er åndsavlet, men hvis sinn er bøyd i retning av rettferdighet, som innerst inne anerkjenner Jesus Kristus som Herren, og som venter og håper på en bedre tid under hans regjering.»

4. Hvordan ble lyset angående den jordiske klassen klarere i 1931? i 1932? i 1934?

⁴ Det store Opgør, bind I (utgitt på engelsk i 1931), drøftet Esekiel, kapittel 9, og viste at de som har fått det merket i pannen som betyr at de skal få overleve verdens ende, er sauene i den ovennevnte lignelsen. Det store Opgør, bind III (utgitt på engelsk i 1932), beskrev den rettskafne holdning som ikke-israelitten Jehonadab inntok. Han steg opp i vognen til Israels salvede konge Jehu og ble med ham for å se Jehus store nidkjærhet for å utrydde dem som utøvde falsk religion. (2. Kongebok 10: 15—17) Boken sa: «Jonadab [Jehonadab] representerte eller var et bilde på de mennesker på jorden i denne tid, da Jehuarbeidet [kunngjøringen av Jehovas dommer] finner sted, som er rettenkende, og som ikke er i harmoni med Satans organisasjon, men stiller seg på rettferdighetens side, nemlig dem som vil bli bevart av Herren mens Harmageddon-slaget finner sted, idet han vil føre dem igjennom denne trengsel og gi dem evig liv på jorden. Det er dem som i lignelsen framstilles som ’får’.» I 1934 gjorde Vagttaarnet det klart at disse kristne med et jordisk håp burde innvie seg til Jehova og la seg døpe. Lyset i forbindelse med denne jordiske klassen skinte stadig klarere. — Ordspråkene 4: 18.

5. a) Hvordan ble den store skare identifisert i 1935? b) Hva skjedde da J.F. Rutherford i 1935 bad stevnedeltakere som hadde håp om å få leve evig på jorden, om å reise seg?

⁵ Lyset var nå i ferd med å stråle fram  når det gjaldt forståelsen av Åpenbaringen 7: 9—17. (Salme 97: 11) The Watchtower hadde flere ganger gitt uttrykk for håp om at det stevnet som skulle holdes i tiden fra 30. mai til 3. juni 1935 i Washington, D.C., skulle være «til virkelig trøst og gagn» for dem som Jehonadab var et bilde på. Og det ble det! J.F. Rutherford, som på den tiden tok ledelsen i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, holdt et gripende foredrag over emnet «Den store skare» for de cirka 20 000 stevnedeltakerne. Her la han fram bibelske beviser for at de andre sauer i vår tid er identiske med den store skare i Åpenbaringen 7: 9. Foredraget nådde sitt høydepunkt da foredragsholderen sa: «Vil alle de som har håp om å få leve evig på jorden, være så vennlig å reise seg?» Og da en stor del av forsamlingen reiste seg, sa han: «Se! Den store skare!» Det ble et øyeblikks stillhet, fulgt av tordnende bifallsrop. Johannes-klassen — og også Jehonadab-klassen — var fylt med glede! Dagen etter ble 840 nye vitner døpt, og de fleste av dem bekjente seg til den store skare.

Den store skares identitet bekreftes

6. a) Hvordan skiller den store skare seg ut fra det åndelige Israel? b) Hva er den store skares hvite lange kjortler et bilde på?

⁶ Hvordan kan vi med så stor sikkerhet si at den store skare er denne gruppen innviede kristne i vår tid som har håp om å leve evig på Guds jord? Tidligere hadde Johannes i et syn sett den himmelske gruppen som var «kjøpt . . . til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». (Åpenbaringen 5: 9, 10) Den store skare har en lignende bakgrunn, men et annet håp. I motsetning til det som er tilfellet med Guds Israel, er deres antall ikke forutbestemt. Ikke noe menneske kan på forhånd si hvor mange det kommer til å bli av dem. De har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod, noe som er et bilde på at de står i en rettferdig stilling innfor Jehova i kraft av sin tro på Jesu offer. (Åpenbaringen 7: 14) Og de svinger med palmegrener og hyller Messias som sin Konge.

7, 8. a) Hva fikk palmegrenene ganske sikkert apostelen Johannes til å tenke på? b) Hva betyr det at den store skare svinger med palmegrener?

⁷ Dette synet må bringe Johannes’ tanker over 60 år tilbake i tiden, til den siste uken Jesus var på jorden. Den store folkemengden som ville ønske Jesus velkommen til Jerusalem den 9. nisan i år 33, tok «grenene av palmetrær og gikk ut for å møte ham. Og de begynte å rope: ’Vi ber deg, frels! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn, ja Israels konge!’» (Johannes 12: 12, 13) Når den store skare svinger med palmegrener og roper, er det på samme måte et uttrykk for dens store glede over å kunne ta imot Jesus som Jehovas utnevnte Konge.

⁸ Palmegrenene og gledesropene minner sikkert også Johannes om løvhyttehøytiden i det gamle Israel. I forbindelse med denne høytiden hadde Jehova befalt: «Og på den første dagen skal dere ta dere frukten av prektige trær, bladene av palmetrær og grenene av trær med tette grener og elvedalens popler, og dere skal glede dere framfor Jehova deres Gud i sju dager.» Palmegrenene ble brukt som et tegn på glede. De midlertidige løvhyttene skulle minne folket om at Jehova hadde frelst dem fra Egypt og latt dem bo i telt i ødemarken. «Den fastboende utlendingen og den farløse gutten og enken» deltok i denne høytiden. Hele Israel skulle ’ikke annet enn glede seg’. — 3. Mosebok 23: 40; 5. Mosebok 16: 13—15.

9. Hvilket gledesrop deltar den store skare i?

⁹ Det passer derfor godt at den store skare svinger med palmegrener, selv om den ikke tilhører det åndelige Israel. Den tilskriver i glede og takknemlighet Gud og Lammet seieren og frelsen. Johannes sier: «Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.’» (Åpenbaringen  7: 10) Selv om de som tilhører den store skare, kommer fra alle folkegrupper, roper de som med én «høy røst». Hvordan kan de gjøre det, når de kommer fra så mange nasjoner og språkgrupper?

10. Hvordan kan den store skare rope ut i forening med «høy røst», trass i at den kommer fra ulike nasjoner og språkgrupper?

¹⁰ Denne store skare tilhører den eneste virkelig forente multinasjonale organisasjon på jorden i dag. De som tilhører den, har ikke forskjellige normer for forskjellige land, men anvender konsekvent Bibelens rettferdige prinsipper der hvor de bor. De engasjerer seg ikke i nasjonalistiske, revolusjonære bevegelser, men har ’smidd sine sverd om til plogskjær’. (Jesaja 2: 4) De er ikke splittet i sekter eller trosretninger, noe som ville føre til at de ropte ut forvirrende eller motstridende budskaper, slik kristenhetens religionssamfunn gjør. De overlater heller ikke lovprisningen til en profesjonell presteklasse. De roper ikke at de skylder den hellige ånd sin frelse, for de tjener ikke en treenig gud. I over 230 geografiske områder rundt om på jorden påkaller de Jehovas navn i forening og taler sannhetens ene, rene språk. (Sefanja 3: 9) De erkjenner med rette at deres frelse kommer fra Jehova, frelsens Gud, gjennom Jesus Kristus, frelsens Hovedformidler. — Salme 3: 8; Hebreerne 2: 10.

11. Hvordan har den moderne teknologi hjulpet den store skare til å rope enda høyere?

¹¹ Den moderne teknologi har bidratt til at den forente store skares høye røst lyder enda kraftigere. Ingen annen religiøs gruppe på jorden har behov for å utgi hjelpemidler til studium av Bibelen på over 400 språk, for det er ingen annen gruppe som er interessert i å nå alle folk på jorden med det samme budskapet. Som en hjelp til dette er det under ledelse av Jehovas vitners salvede styrende råd blitt utviklet et flerspråklig elektronisk fotosatssystem (MEPS). På det tidspunkt da dette går i trykken, blir MEPS brukt over 125 steder rundt om på jorden. Det har bidratt til at det er blitt mulig å utgi Vakttårnet samtidig på over 130 språk to ganger i måneden. Jehovas folk utgir også bøker samtidig på en rekke språk. På denne måten kan Jehovas vitner, hvorav den store skare utgjør det store flertall, hvert år distribuere hundrevis av millioner eksemplarer av publikasjoner på alle de best kjente språkene. Dermed kan enda flere mennesker av alle stammer og tungemål studere Guds Ord og slutte seg til den lovprisning som den store skare lar lyde med høy røst. — Jesaja 42: 10, 12.

I himmelen eller på jorden?

12, 13. På hvilken måte står den store skare «foran tronen og foran Lammet»?

¹² Hvordan vet vi at det at den store skare står «foran tronen», ikke betyr at den befinner seg i himmelen? Det er mye som viser det. Det greske ordet som her er oversatt med «foran» (enọpion), betyr bokstavelig «for [noens] øyne». Det blir brukt en rekke ganger om mennesker på jorden som befinner seg «for Guds øyne» eller «framfor Gud». (Romerne 14: 22; Galaterne 1: 20; 1. Timoteus 5: 21) Da israelittene vandret i ødemarken, sa Moses en gang til Aron: «Si til hele forsamlingen av Israels sønner: ’Tre fram for Jehova, for han har hørt deres murring.’» (2. Mosebok 16: 9) Israelittene trengte ikke å komme til himmelen for å kunne tre fram for Jehova. (Jevnfør 3. Mosebok 24: 8.) De stod for Jehovas øyne der i ødemarken, og Jehovas oppmerksomhet var rettet mot dem.

¹³ Vi leser dessuten: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, . . . da skal . . . alle nasjonene . . . bli samlet framfor ham.» Hele menneskeslekten kommer ikke til å befinne seg i himmelen når denne profetien blir oppfylt. De som ’går bort til evig avskjærelse’, kommer jo så avgjort ikke til å være i himmelen. (Matteus  25: 31—33, 41, 46) Tanken er at menneskene står på jorden for Jesu øyne, og at Jesus vender sin oppmerksomhet mot dem for å dømme dem. På samme måte står den store skare «foran tronen og foran Lammet» i den forstand at den står for Jehovas øyne og for hans Konges, Kristi Jesu, øyne og får en gunstig dom av dem.

14. a) Hvem befinner seg «rundt omkring tronen» og «på [det himmelske] Sions fjell»? b) Hvorfor betyr ikke det at den store skare tjener Gud «i hans tempel», at den er en presteklasse?

¹⁴ Det står om de 24 eldste og om den salvede gruppen på 144 000 at de befinner seg «rundt omkring tronen», Jehovas trone, og «på [det himmelske] Sions fjell». (Åpenbaringen 4: 4; 14: 1) Den store skare er ikke noen presteklasse og oppnår ikke en slik opphøyd stilling. Det står riktignok senere, i Åpenbaringen 7: 15, at den tjener Gud «i hans tempel». Men med «tempel» siktes det ikke her til den innerste helligdommen, Det aller helligste. Nei, det siktes til Guds åndelige tempels jordiske forgård. Det greske ordet naọs, som her er oversatt med «tempel», brukes ofte i vid betydning om hele den bygning som er reist for tilbedelsen av Jehova. I dag er dette en åndelig bygning som omfatter både himmelen og jorden. — Jevnfør Matteus 26: 61; 27: 5, 39, 40; Markus 15: 29, 30; Johannes 2: 19—21; se NW, fotnoten.

Et universelt lovprisningsrop

15, 16. a) Hva er reaksjonen i himmelen på at den store skare står fram? b) Hvordan reagerer Jehovas åndeskapninger hver gang et nytt trekk ved hans hensikt blir åpenbart? c) Hvordan kan vi på jorden slutte oss til lovsangen?

¹⁵ Den store skare lovpriser Jehova, men det er også andre som synger hans pris. Johannes forteller: «Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire levende skapninger, og de falt på sitt ansikt foran tronen og tilbad Gud og sa: ’Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og æren og makten og styrken tilkommer vår Gud for evig og alltid. Amen.’» — Åpenbaringen 7: 11, 12.

¹⁶ I Jobs bok leser vi at alle de hellige engler «ropte av glede og alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall» da Jehova Gud skapte jorden. (Job 38: 7) Hver gang et nytt trekk ved Jehovas hensikt er blitt åpenbart, må det ha framkalt lignende lovprisningsrop blant englene. Når de 24 eldste — de 144 000 i sin himmelske herlighet — roper høyt som et uttrykk for at de anerkjenner Lammet, slutter alle de andre av Guds skapninger i himmelen seg til dem og lovpriser Jesus Kristus og Jehova Gud. (Åpenbaringen 5: 9—14) Disse skapningene har allerede gledet seg over å se Jehova gjennomføre sin hensikt ved å oppreise trofaste salvede mennesker til et herlig sted i åndeverdenen. Nå, når den store skare står fram, stemmer alle Jehovas skapninger i himmelen i en lovsang. Ja, Herrens dag er en glederik tid å leve i for alle Jehovas tjenere. (Åpenbaringen 1: 10) Hvor privilegert er ikke vi her på jorden som kan delta i denne lovsangen ved å forkynne om Jehovas rike!

 Den store skare står fram

17. a) Hvilket spørsmål stiller en av de 24 eldste, og hva tyder det at denne eldste kunne finne svaret, på? b) Når ble spørsmålet besvart?

¹⁷ Helt fra apostelen Johannes’ tid og til etter at Herrens dag hadde begynt, undret salvede kristne seg over hvem den store skare kunne være. Det passer derfor godt at en av de 24 eldste, som representerer de salvede som allerede befinner seg i himmelen, stiller Johannes et tankevekkende, høyst aktuelt spørsmål. «Og dette fikk en av de eldste til å si til meg: ’Disse som er kledd i de hvite lange kjortlene, hvem er de, og hvor er de kommet fra?’ Og straks sa jeg til ham: ’Min herre, du vet det.’» (Åpenbaringen 7: 13, 14a) Ja, denne eldste kunne finne svaret og gi Johannes det. Dette tyder på at de oppstandne av de 24 eldste kan være med på å formidle guddommelige sannheter i dag. Når det gjelder Johannes-klassens medlemmer på jorden, så forstod de hvem den store skare er, ved å følge nøye med og se hva Jehova utrettet midt iblant dem. De var snare til å verdsette det strålende lys fra Gud som lyste opp den teokratiske himmel i 1935, til Guds fastsatte tid.

18, 19. a) Hvilket håp ble framhevet av Johannes-klassen i 1920- og 1930-årene, men hvem tok imot budskapet i stadig større antall? b) Hva var det at den store skare ble identifisert i 1935, et tegn på? c) Hva viser statistikken for minnehøytiden?

¹⁸ I 1920-årene og begynnelsen av 1930-årene hadde Johannes-klassen lagt vekt på det himmelske håp, både i publikasjonene og i forkynnelsesarbeidet. Det var tydelig at tallet 144 000 ennå ikke var fullt. Men stadig flere av dem som gav akt på budskapet og viste iver i forkynnelsesarbeidet, gav uttrykk for at de var interessert i å leve evig på en paradisisk jord. De hadde ikke noe ønske om å komme til himmelen. Det var ikke deres kall. De tilhørte ikke den lille hjord, men de andre sauer. (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) Da de i 1935 ble identifisert som den store skare av andre sauer, var det et tegn på at utvelgelsen av de 144 000 da var omtrent fullført.

¹⁹ Støtter statistikken denne slutningen? Ja, det gjør den. I 1938 var det 59 047 Jehovas vitner verden over som tok del i tjenesten. Av disse var det 36 732 som forsynte seg av symbolene ved den årlige feiringen av høytiden til minne om Jesu død og derved viste at de hadde et himmelsk kall. I de årene som har gått siden da, har det vært stadig færre som har forsynt seg av symbolene, hovedsakelig fordi trofaste vitner for Jehova har fullført sitt jordiske løp. I 2005 var det bare 8524 som forsynte seg av symbolene — bare 0,05 prosent av de 16 390 116 som overvar høytiden.

20. a) Hvilken bemerkning lot J.F. Rutherford falle om den store skare under den annen verdenskrig? b) Hvilke kjensgjerninger viser nå at den store skare virkelig er stor?

²⁰ Da den annen verdenskrig brøt ut, gjorde Satan seg iherdige anstrengelser for å stanse innhøstningen av den store skare. Det ble lagt restriksjoner på Jehovas arbeid i mange land. I denne mørke tiden lot J.F. Rutherford følgende bemerkning falle i en privat samtale kort tid før han døde i januar 1942: «Vel . . . det ser ut til at den store skare ikke blir så stor likevel.» Men som følge av Guds velsignelse er den blitt det! I 1946 hadde tallet på vitner som forkynte verden over, steget til 176 456 — og de fleste av dem tilhørte den store skare. I 2005 var det 6 390 022 vitner som tjente Jehova trofast i 235 forskjellige land — i sannhet EN STOR SKARE! Og tallet fortsetter å øke.

21. a) Hvordan har innhøstningen av Guds folk på Herrens dag vært i overensstemmelse med Johannes’ syn? b) Hvordan begynte viktige profetier å bli oppfylt?

²¹ Innhøstningen av Guds folk på Herrens dag har følgelig vært i samsvar med Johannes’ syn: Først har innsamlingen av resten av de 144 000 funnet sted; deretter innsamlingen av den store skare. Som Jesaja forutsa, strømmer mennesker av alle folkeslag til for å delta i den rene tilbedelsen av Jehova nå «i dagenes siste del». Og  vi fryder oss over at Jehova skaper «nye himler og en ny jord». (Jesaja 2: 2—4; 65: 17, 18) Jehova Gud samler «alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden». (Efeserne 1: 10) Det himmelske rikes salvede arvinger — som er blitt utvalgt i århundrenes løp siden Jesu tid — er «det i himlene». Og den store skare av andre sauer er nå de første av «det på jorden». Det kan bety evig lykke for deg at du tjener i overensstemmelse med denne ordningen.

Den store skares velsignelser

22. Hvilke ytterligere opplysninger får Johannes om den store skare?

²² Hvilke ytterligere opplysninger får Johannes gjennom Guds kanal om denne store skare? «Og han [den eldste] sa til meg: ’Disse er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de foran Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.’» — Åpenbaringen 7: 14b, 15.

23. Hva er den store trengsel som den store skare «kommer ut av»?

²³ På et tidligere tidspunkt hadde Jesus sagt at hans nærvær i Rikets herlighet skulle kulminere i «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21, 22) Som en oppfyllelse av denne profetien vil englene slippe løs jordens fire vinder for å ødelegge Satans verdensordning. Det første som blir ødelagt, er Babylon den store, den falske religions verdensrike. Når så trengselen når sitt høydepunkt, vil Jesus utfri dem av de 144 000 som måtte være igjen på jorden, sammen med den store skare. — Åpenbaringen 7: 1; 18: 2.

24. Hva må enkeltpersoner av den store skare gjøre for å få overleve?

²⁴ Hva må de som tilhører den store skare, gjøre for å få overleve? Den eldste sier til Johannes at de har «vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». De har med andre ord vist tro på Jesus som sin Gjenløser, innviet seg til Jehova, latt seg døpe i vann som symbol på sin innvielse og bevart «en god samvittighet» ved å ha en god oppførsel. (1. Peter 3: 16, 21; Matteus 20: 28) De er dermed rene og rettferdige i Jehovas øyne. Og de ’holder seg uplettet av verden’. — Jakob 1: 27.

25. a) Hvordan yter den store skare Jehova «hellig tjeneste dag og natt i hans tempel»? b) Hvordan ’slår Jehova opp sitt telt over’ den store skare?

²⁵ De er dessuten blitt nidkjære vitner for Jehova og «yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel». Tilhører du denne innviede store skare? I så fall har du det privilegium å tjene Jehova uten stans i hans store, åndelige tempels jordiske forgård. Under ledelse av de salvede er det i dag den store skare som utfører størsteparten av forkynnelsesarbeidet. Trass i verdslige forpliktelser har hundretusener av dem gitt rom for heltidsforkynnelse som pionerer. Men enten du tilhører denne gruppen eller ikke, kan du som et innviet medlem av den store skare glede deg over at du på grunn av din tro og dine gjerninger er blitt erklært rettferdig som en venn av Gud og blir mottatt som gjest i hans telt. (Salme 15: 1—5; Jakob 2: 21—26) Jehova ’slår opp sitt telt’ over dem som elsker ham, og beskytter dem som den gode vert han er. — Ordspråkene 18: 10.

26. Hvilke andre velsignelser får den store skare del i?

²⁶ Den eldste fortsetter: «De skal ikke sulte mer eller tørste mer, heller ikke skal solen steke dem, eller noen brennende hete, for Lammet, som er i tronens midte, skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Åpenbaringen 7: 16, 17) Ja, Jehova er gjestfri! Men hvilken dypere mening ligger det i disse ordene?

27. a) Hvilken lignende profeti kom Jesaja med? b) Hvordan vet vi at Jesajas profeti begynte å bli oppfylt på den kristne menighet på Paulus’ tid?

 ²⁷ La oss se på en annen profeti med en lignende ordlyd: «Dette er hva Jehova har sagt: ’I en velviljens tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg . . . De skal ikke sulte, og de skal ikke tørste, og stekende hete og sol skal ikke stikke dem. For Han som har medlidenhet med dem, skal lede dem, og ved vannkildene skal han føre dem.’» (Jesaja 49: 8, 10; se også Salme 121: 5, 6.) Apostelen Paulus siterte en del av denne profetien og anvendte den på den «frelsens dag» som begynte på pinsedagen i år 33. Han skrev: «For han [Jehova] sier: ’I en antagelig tid hørte jeg deg, og på en frelsens dag hjalp jeg deg.’ Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» — 2. Korinter 6: 2.

28, 29. a) Hvordan ble Jesajas ord oppfylt i det første århundre? b) Hvordan blir ordene i Åpenbaringen 7: 16 oppfylt på den store skare? c) Hva vil det føre til at den store skare blir ledet til «kilder med livets vann»? d) Hvorfor vil den store skare stå i en særstilling blant menneskene?

²⁸ Hvordan ble løftet om ikke å sulte og tørste eller bli skadet av stekende hete oppfylt på den tiden? Det hendte at de kristne i det første århundre sultet og tørstet i bokstavelig forstand. (2. Korinter 11: 23—27) Men i åndelig forstand hadde de overflod. Det ble sørget rikelig for dem, så de trengte ikke å sulte eller tørste av mangel på åndelige goder. Jehova lot dessuten ikke sin brennende vrede ramme dem da han ødela den jødiske tingenes ordning i år 70. Ordene i Åpenbaringen 7: 16 får en lignende, åndelig oppfyllelse på den store skare i vår tid. Sammen med de salvede kristne kan de glede seg over rike åndelige goder. — Jesaja 65: 13; Nahum 1: 6, 7.

²⁹ Hvis du tilhører den store skare, vil ditt hjertes «gode tilstand» få deg til å «rope av glede», uansett hva du vil måtte utholde i form av savn og press nå i de siste dager for Satans ordning. (Jesaja 65: 14) I den forstand kan Jehova allerede nå ’tørke bort hver tåre fra dine øyne’. Hans stekende «sol», hans ugunstige dom, truer deg ikke lenger, og når ødeleggelsens fire vinder blir sluppet løs, kan du være blant dem som ikke blir rammet av «brennende hete», Jehovas mishag. Når ødeleggelsen er over, vil Lammet føre deg til de styrkende «kilder  med livets vann» og sørge for at du fullt ut får nyte godt av dem. Dette vannet står for alle de foranstaltninger Jehova treffer for at du skal kunne oppnå evig liv. Din tro på Lammets blod vil føre til at du litt etter litt blir løftet opp til menneskelig fullkommenhet. De som utgjør den store skare, kommer til å stå i en særstilling blant menneskene som de «millioner» som ikke behøvde å dø! Hver tåre vil bli tørket bort fra deres øyne i fullstendig forstand. — Åpenbaringen 21: 4.

Kallet må befestes

30. Hvilke strålende framtidsperspektiver åpner Johannes’ syn for oss, og hvem vil «bli stående»?

³⁰ For noen storslagne framtidsperspektiver disse ordene åpner for oss! Jehova selv sitter på sin trone, og alle hans tjenere i himmelen og på jorden lovpriser ham i forening. Hans jordiske tjenere ser det som et stort privilegium å få delta i dette lovprisningskoret. Om kort tid kommer Jehova og Kristus Jesus til å fullbyrde dommen, og ropet vil lyde: «Deres vredes store dag er kommet, og hvem kan bli stående?» (Åpenbaringen 6: 17) Hva er svaret? Bare et mindretall av menneskene, som omfatter dem av de beseglede 144 000 som fremdeles måtte befinne seg i kjødet, og en stor skare av andre sauer, vil «bli stående», det vil si overleve. — Jeremia 35: 19; 1. Korinter 16: 13.

31. Hvordan bør oppfyllelsen av Johannes’ syn berøre de kristne, både de salvede og den store skare?

³¹ På bakgrunn av dette anstrenger de salvede kristne av Johannes-klassen seg på det kraftigste, idet de jager «framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus». (Filipperne 3: 14) De er fullstendig klar over at det som skjer i vår tid, gjør det påkrevd at de legger en spesiell utholdenhet for dagen. (Åpenbaringen 13: 10) Etter å ha tjent Jehova lojalt i så mange år holder de fast ved troen og gleder seg over at deres navn er «innskrevet i himlene». (Lukas 10: 20; Åpenbaringen 3: 5) Den store skare vet også at bare «den som har holdt ut til enden, . . . skal bli frelst». (Matteus 24: 13) Selv om det er garantert at den store skare som gruppe betraktet kommer ut av den store trengsel,  må enkeltpersoner i denne gruppen anstrenge seg for å holde seg rene og være aktive.

32. Hva blir understreket ved det faktum at det bare er to grupper som vil «bli stående» på Jehovas vredes dag?

³² Det er ikke noe som tyder på at noen andre enn disse to gruppene vil «bli stående» på Jehovas vredes dag. Hva betyr det for de millioner som hvert år viser en viss respekt for Jesu offer ved å overvære feiringen av minnet om hans død, men som ennå ikke har vist så stor tro på Jesu offer at de er blitt innviede, døpte og aktive tjenere for Jehova? Og hva med dem som en gang var aktive, men som har latt seg ’nedtynge av . . . livets bekymringer’? Måtte alle disse våkne opp og holde seg våkne, så de kan «unnslippe alt dette som skal skje, og bli stående framfor Menneskesønnen» — Jesus Kristus! Tiden er kort! — Lukas 21: 34—36.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 119]

Tydninger hører Gud til

I mange tiår grunnet Johannes-klassen på hvem den store skare kunne være, men uten å finne noen tilfredsstillende forklaring. Hvorfor? Vi finner svaret i det den trofaste mannen Josef sa: «Hører ikke tydninger Gud til?» (1. Mosebok 40: 8) Når og hvordan tyder Gud sine profetier? Som oftest gjør han det når tiden er inne til at de skal bli oppfylt, eller når de er i ferd med å bli oppfylt, slik at hans våkne tjenere tydelig kan forstå budskapet i dem. Denne forståelsen blir gitt «til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp». — Romerne 15: 4.

[Ramme på side 124]

De som tilhører den store skare,

▪ kommer fra alle nasjoner og stammer, alle folk og tungemål

▪ står foran Jehovas trone

▪ har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod

▪ tilskriver Jehova og Jesus frelsen

▪ kommer ut av den store trengsel

▪ tjener Jehova dag og natt i hans tempel

▪ nyter godt av Jehovas kjærlige beskyttelse og omsorg

▪ blir ledet av Jesus til kilder med livets vann

 [Helsides bilde på side 121]

[Bilde på side 127]

Den store skare skylder Gud og Lammet sin frelse

[Bilde på side 128]

Lammet skal lede den store skare til kilder med livets vann