Et budskap som er både søtt og bittert
Kapittel 24
Et budskap som er både søtt og bittert
Sjette syn — Åpenbaringen 10: 1 til 11: 19
Emne: Synet av den lille bokrullen; ting som skjer i templet; det blåses i den sjuende trompet
Når det blir oppfylt: Fra Jesus ble innsatt på tronen i 1914, og til den store trengsel
1, 2. a) Hva førte det annet ve til, og når vil det bli erklært at dette ve er over? b) Hvem ser Johannes nå stige ned fra himmelen?
DET annet ve har forårsaket store ødeleggelser. Det har plaget kristenheten og dens ledere, «en tredjedel av menneskene», som derved er blitt avslørt som åndelig døde. (Åpenbaringen 9: 15) Etter dette må Johannes ha lurt på hva det tredje ve skulle kunne medføre. Men vent! Det annet ve er ennå ikke over — ikke før vi kommer fram til det som står i Åpenbaringen 11: 14. Før det blir Johannes vitne til en forandring i begivenhetenes gang, og han spiller selv en aktiv rolle i det som skjer. Det begynner med et ærefryktinngytende syn:
2 «Og jeg så en annen sterk engel stige ned fra himmelen, kledd i en sky, og det var en regnbue på hans hode, og hans ansikt var som solen, og hans føtter var som ildsøyler.» — Åpenbaringen 10: 1.
3. a) Hvem er denne ’sterke engelen’? b) Hva betyr det at han har en regnbue på sitt hode?
3 Hvem er denne ’sterke engelen’? Det er tydelig at det er den herliggjorte Jesus Kristus i en annen rolle. Han er kledd i en sky, som gjør ham usynlig. Det minner oss om noe Johannes tidligere sa om Jesus: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham.» (Åpenbaringen 1: 7; jevnfør Matteus 17: 2—5.) Regnbuen på hans hode får oss til å tenke på det synet Johannes tidligere fikk av Jehovas trone, som var omgitt av «en regnbue, som en smaragd å se til». (Åpenbaringen 4: 3; jevnfør Esekiel 1: 28.) Regnbuen vitnet om den fred og ro som omgir Guds trone. Denne regnbuen på engelens hode viser at han er et spesielt fredens sendebud, Jehovas forutsagte «Fredsfyrste». — Jesaja 9: 6, 7.
4. Hva betegner det at a) den sterke engelens ansikt var «som solen»? b) føttene var «som ildsøyler»?
4 Den sterke engelens ansikt var «som solen». Tidligere, i synet av Jesus i Guds tempel, hadde Johannes sett at Jesu ansikt var «som solen når den skinner i sin kraft». (Åpenbaringen 1: 16) Jesus, «rettferdighets sol», skinner med legedom i sine vinger til gagn for dem som frykter Jehovas navn. (Malaki 4: 2) Det er ikke bare ansiktet til denne engelen som er herlig. Føttene er også herlige. De er «som ildsøyler». Han står støtt som den som Jehova har gitt «all myndighet i himmelen og på jorden». — Matteus 28: 18; Åpenbaringen 1: 14, 15.
5. Hva ser Johannes i den sterke engelens hånd?
5 Johannes får se mer: «Og i sin hånd hadde han en liten bokrull som var åpnet. Og han satte sin høyre fot på havet, men sin venstre på jorden.» (Åpenbaringen 10: 2) Enda en bokrull? Ja, men denne er ikke forseglet. Sammen med Johannes kan vi vente at flere spennende ting snart skal bli åpenbart. Men først får vi vite litt om bakgrunnen for det som skal skje.
6. a) Hvorfor passer det godt at Jesus har føttene på jorden og på havet? b) Når ble Salme 8: 5—8 fullstendig oppfylt?
6 La oss vende tilbake til beskrivelsen av Jesus. Hans brennende føtter står på jorden og havet, som han nå har all myndighet over. Det er som det sies i en profetisk salme: «Du [Jehova] tok til å gjøre ham [Jesus] litt ringere enn de gudlignende, og du kronet ham så med herlighet og prakt. Du lar ham herske over dine henders verk; alt har du lagt under hans føtter: småfe og okser, alle sammen, også den åpne markens dyr, himmelens fugler og havets fisk, alt som ferdes på havenes stier.» (Salme 8: 5—8; se også Hebreerne 2: 5—9.) Denne salmen ble fullstendig oppfylt i 1914, da Jesus ble innsatt som Konge i Guds rike og endens tid begynte. Det som Johannes får se her i dette synet, får følgelig sin anvendelse fra det året av. — Salme 110: 1—6; Apostlenes gjerninger 2: 34—36; Daniel 12: 4.
De sju tordener
7. På hvilken måte roper den sterke engelen, og hva innvarsler ropet hans?
7 Mens Johannes interessert betrakter den sterke engelen, blir han avbrutt i sine tanker av engelen selv: «Og han [engelen] ropte med høy røst, slik som når en løve brøler. Og da han ropte, lot de sju tordener sine egne røster lyde.» (Åpenbaringen 10: 3) Et slikt kraftig rop ville påkalle Johannes’ oppmerksomhet og bekrefte at Jesus virkelig er «Løven av Juda stamme». (Åpenbaringen 5: 5) Johannes visste også at det av og til sies at Jehova ’brøler’. At Jehova brøler, er et profetisk varsel om gjeninnsamlingen av det åndelige Israel og om den kommende, ødeleggende «Jehovas dag». (Hosea 11: 10; Joel 3: 14, 16; Amos 1: 2; 3: 7, 8) Det at denne sterke engelen roper som når en løve brøler, innvarsler likeledes store begivenheter for havet og jorden. Det krever at de sju tordener lar sin røst lyde.
8. Hva er ’de sju tordeners røster’?
8 Johannes hadde tidligere hørt tordener gå ut fra Jehovas trone. (Åpenbaringen 4: 5) På Davids tid ble av og til bokstavelig torden omtalt som «Jehovas røst». (Salme 29: 3) Da Jehova på den tiden Jesus tjente på jorden, kunngjorde fra himmelen at det var hans hensikt å herliggjøre sitt navn, oppfattet mange det som torden. (Johannes 12: 28, 29) Det er derfor rimelig å trekke den slutning at ’de sju tordeners røster’ er uttalelser fra Jehova hvor han uttrykker sine hensikter. Det at det er «sju» tordener, viser at det Johannes hørte, var fullstendig.
9. Hvilken befaling kommer en røst fra himmelen med?
9 Men hør! Nå høres en annen røst. Den kommer med en befaling som må lyde merkelig i Johannes’ ører: «Og da de sju tordener talte, skulle jeg til å skrive; men jeg hørte en røst fra himmelen si: ’Sett segl for de ting de sju tordener har talt, og skriv dem ikke ned.’» (Åpenbaringen 10: 4) Johannes må ha vært ivrig etter å høre og skrive ned disse tordnende budskapene, akkurat som Johannes-klassen i vår tid ivrig har sett fram til at Jehova skulle åpenbare sine hensikter så de kunne bli publisert. Slike åpenbaringer kommer bare til Jehovas fastsatte tid. — Lukas 12: 42; se også Daniel 12: 8, 9.
Fullbyrdelsen av den hellige hemmelighet
10. Ved hvem sverger den sterke engelen, og hva er det han sier?
10 I mellomtiden har Jehova et annet oppdrag til Johannes. Etter at de sju tordener har talt, taler den sterke engelen igjen: «Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever for evig og alltid, som har skapt himmelen og de ting som er i den, og jorden og de ting som er på den, og havet og de ting som er i det: ’Det skal ikke drøye lenger.’» (Åpenbaringen 10: 5, 6) Ved hvem er det den sterke engelen sverger? Den herliggjorte Jesus sverger, ikke ved seg selv, men ved den aller høyeste myndighet, Jehova, himmelens og jordens udødelige Skaper. (Jesaja 45: 12, 18) Med denne eden forsikrer engelen Johannes om at Gud ikke vil la det drøye lenger.
11, 12. a) Hva betyr det at det ikke skal «drøye lenger»? b) Hva blir fullbyrdet?
11 Ordet «drøye» er her oversatt fra det greske ordet khrọnos, som bokstavelig betyr «tid». Noen har derfor ment at engelens kunngjøring burde oversettes slik: «Det skal ikke være mer tid», som om tiden slik vi kjenner den, skal opphøre. Men ordet khrọnos står her uten den bestemte artikkelen. Det sikter derfor ikke til tid i sin alminnelighet, men snarere til «en tid» eller «en tidsperiode». Jehova vil med andre ord ikke la det gå enda en tidsperiode; det skal ikke drøye lenger. Et gresk verb som er avledet fra khrọnos, er brukt i Hebreerne 10: 37, hvor Paulus siterer fra Habakkuk 2: 3, 4 og skriver at «han som kommer, . . . skal ikke drøye».
12 «Det skal ikke drøye lenger» — det er ord som vekker begeistring hos den aldrende Johannes-klassen i vår tid. På hvilken måte skal det ikke drøye? Johannes forklarer: «Men i de dager da det skal lyde fra den sjuende engelen, når han skal til å blåse i sin trompet, er Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap som han forkynte for sine slaver profetene, virkelig fullbyrdet.» (Åpenbaringen 10: 7) Tiden er nå inne til at Jehova skal bringe sin hellige hemmelighet fram til dens lykkelige og herlige klimaks.
13. Hva er Guds hellige hemmelighet?
13 Hva er denne hellige hemmelighet? Den har å gjøre med den ætten som det første gang ble gitt løfte om i Eden, og som i første rekke viste seg å være Jesus Kristus. (1. Mosebok 3: 15; 1. Timoteus 3: 16) Den har også å gjøre med identiteten til den kvinnen som Ætten kommer fra. (Jesaja 54: 1; Galaterne 4: 26—28) Den omfatter dessuten de sekundære medlemmene av ætten og det riket som Ætten regjerer i. (Lukas 8: 10; Efeserne 3: 3—9; Kolosserne 1: 26, 27; 2: 2; Åpenbaringen 1: 5, 6) Det gode budskap om dette enestående himmelske rike må forkynnes over hele jorden i endens tid. — Matteus 24: 14.
14. Hvorfor blir det tredje ve satt i forbindelse med Guds rike?
14 Dette er uten tvil det beste budskap som finnes. Men i Åpenbaringen 11: 14, 15 blir det tredje ve satt i forbindelse med Guds rike. Hvorfor? Fordi det gode budskap som blir utbasunert om at Guds hellige hemmelighet er fullbyrdet — det vil si at Guds messianske rike er opprettet — er et plagsomt budskap for de menneskene som foretrekker Satans tingenes ordning. (Jevnfør 2. Korinter 2: 16.) Det betyr at den verdensordning som de setter så stor pris på, snart skal bli tilintetgjort. De sju tordeners røster bringer slike uhyggelige stormvarsler og blir klarere og kraftigere etter hvert som den store hevnens dag fra Jehova nærmer seg. — Sefanja 1: 14—18.
Den åpnede bokrullen
15. Hva befaler røsten fra himmelen og den sterke engelen Johannes å gjøre, og hvilken virkning har dette på Johannes?
15 Mens Johannes venter på det sjuende trompetstøtet og på at Guds hellige hemmelighet skal bli fullbyrdet, får han enda et oppdrag: «Og røsten som jeg hørte fra himmelen, taler igjen med meg og sier: ’Gå og ta den åpnede bokrullen som er i hånden til den engelen som står på havet og på jorden.’ Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulle gi meg den lille bokrullen. Og han sa til meg: ’Ta den og spis den opp, og den skal gjøre din mage bitter, men i din munn skal den være søt som honning.’ Og jeg tok den lille bokrullen av engelens hånd og spiste den opp, og i min munn var den søt som honning; men da jeg hadde spist den opp, ble min mage gjort bitter. Og de sier til meg: ’Du skal igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og mange konger.’» — Åpenbaringen 10: 8—11.
16. a) Hvilken lignende opplevelse hadde profeten Esekiel? b) Hva var grunnen til at den lille bokrullen smakte søtt i Johannes’ munn, men var bitter å fordøye?
16 Det Johannes opplever, er nokså likt det profeten Esekiel opplevde da han var i landflyktighet i Babylonia. Han fikk også befaling om å spise en bokrull som smakte søtt i hans munn. Men da den fylte magen hans, ble han forpliktet til å forutsi bitre ting for Israels opprørske hus. (Esekiel 2: 8 til 3: 15) Den åpnede bokrullen som den herliggjorte Jesus Kristus gir til Johannes, er likeledes et budskap fra Gud. Johannes skal forkynne om «folk og nasjoner og tungemål og mange konger». Bokrullen smaker søtt når han spiser den, for den kommer fra en guddommelig kilde. (Jevnfør Salme 119: 103; Jeremia 15: 15, 16.) Men han synes at det er bittert å fordøye den, fordi den — i likhet med den bokrullen Esekiel spiste — forutsier ubehagelige ting for opprørske mennesker. — Salme 145: 20.
17. a) Hvem er det som sier til Johannes at han skal tale profetisk «igjen», og hva betyr det? b) Når skulle det profetiske synet bli oppfylt?
17 Det er uten tvil Jehova Gud og Jesus Kristus som sier til Johannes at han skal tale profetisk igjen. Trass i at Johannes er fange på øya Patmos, har han allerede profetert om folk, nasjoner, tungemål og konger gjennom de opplysningene som han inntil nå har nedskrevet i Åpenbaringsboken. Ordet «igjen» betyr at han må skrive og gjøre kjent resten av de opplysningene som skulle bli nedskrevet i Åpenbaringsboken. Men husk at Johannes her i virkeligheten deltar i det profetiske synet. Det han skriver ned, er en profeti som skal bli oppfylt etter 1914, da den sterke engelen stiller seg opp med én fot på havet og én på jorden. Hva betyr så denne dramatiske beskrivelsen for Johannes-klassen i dag?
Den lille bokrullen i dag
18. Hvordan viste Johannes-klassen sin interesse for Åpenbaringsboken ved begynnelsen av Herrens dag?
18 Det Johannes ser, er et bemerkelsesverdig forbilde på det Johannes-klassen opplevde ved begynnelsen av Herrens dag. På den tiden hadde de en ufullstendig forståelse av Jehovas hensikter, deriblant av hva de sju tordener betydde. De var ikke desto mindre sterkt interessert i Åpenbaringen, og Charles Taze Russell hadde kommentert mange deler av den. Etter hans død i 1916 ble mye av det han hadde skrevet, samlet og utgitt i boken Den fuldbyrdede Hemmelighed. Men med tiden viste det seg at denne boken ikke gav noen tilfredsstillende forklaring på Åpenbaringen. Resten av Kristi brødre måtte vente litt lenger, til de profetiske synene begynte å gå i oppfyllelse, for å få en nøyaktig forståelse av denne inspirerte beretningen.
19. a) Hvordan ble Johannes-klassen brukt av Jehova Gud allerede før de sju tordeners røster var blitt fullstendig offentliggjort? b) Når fikk Johannes-klassen den åpnede lille bokrullen, og hva betydde det for den?
19 I likhet med Johannes ble resten av Kristi brødre imidlertid brukt av Jehova allerede før de sju tordeners røster var blitt fullstendig offentliggjort. De hadde forkynt nidkjært i 40 år før 1914, og de hadde kjempet for å holde seg aktive under den første verdenskrig. De hadde vist at det var de som var i ferd med å gi tjenestefolkene mat i rette tid da herren kom tilbake. (Matteus 24: 45—47) I 1919 var det derfor de som fikk den åpnede lille bokrullen — det vil si et åpent budskap som skulle forkynnes for menneskene. I likhet med Esekiel hadde de et budskap til et utro system — kristenheten — som hevdet at det tjente Gud, men som i virkeligheten ikke gjorde det. I likhet med Johannes hadde de noe mer å forkynne om «folk og nasjoner og tungemål og mange konger».
20. Hva var det at Johannes spiste bokrullen, et bilde på?
20 Det at Johannes spiste bokrullen, var et bilde på at Jesu brødre tok imot dette oppdraget. Det ble en del av dem i den grad at de nå ble identifisert med denne delen av Guds inspirerte Ord og hentet næring fra den. Men det de skulle forkynne, inneholdt uttrykk for Jehovas dommer som mange mennesker syntes var frastøtende. Ja, det innbefattet de plagene som var forutsagt i Åpenbaringen, kapittel 8. Disse oppriktige kristne syntes imidlertid at kunnskapen om disse dommene og vissheten om at de selv igjen ble brukt av Jehova til å kunngjøre dem, ’smakte søtt’. — Salme 19: 9, 10.
21. a) Hvordan er budskapet i den lille bokrullen også blitt søtt for den store skare? b) Hvorfor synes ikke deres motstandere at det gode budskap er godt?
21 Med tiden smakte budskapet i denne boken også søtt for den ’store skare av alle nasjoner, stammer, folk og tungemål’, som sukket på grunn av de «vederstyggeligheter» de så i kristenheten. (Åpenbaringen 7: 9; Esekiel 9: 4) De forkynner også iherdig det gode budskap og bruker søte, tiltalende ord for å beskrive den vidunderlige foranstaltning Jehova har truffet til gagn for sauelignende kristne. (Salme 37: 11, 29; Kolosserne 4: 6) Men dette er ikke noe godt budskap for deres motstandere. Hvorfor ikke? Det betyr at den ordning som de setter sin lit til — og som kanskje til og med har gitt dem en kortvarig tilfredshet — skal forsvinne. For dem er det gode budskap et varsel om undergang. — Filipperne 1: 27, 28; jevnfør 5. Mosebok 28: 15; 2. Korinter 2: 15, 16.
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 160]
Johannes-klassen og dens medarbeidere forkynner et søtt og bittert budskap for hele menneskeheten
