Kapittel 16

Fire ryttere rir i galopp

Tredje syn — Åpenbaringen 6: 1—17

Emne: De fire rytternes ritt, martyrene under alteret og den store vredes dag

Når det blir oppfylt: Fra 1914 og fram til ødeleggelsen av denne tingenes ordning

1. Hvordan åpenbarer Jehova innholdet av den spennende bokrullen som Jesus åpner, for Johannes?

ER IKKE vi som lever i denne avgjørende tiden, sterkt interessert i «de ting som snart skal skje»? Naturligvis er vi det, for de gjelder oss! La oss derfor nå sammen med Johannes se Jesus åpne denne spennende bokrullen. Johannes behøver ikke å lese den. Hvorfor ikke? Fordi innholdet blir overbrakt ham «i tegn», ved hjelp av en rekke dynamiske, handlingsmettede bilder. — Åpenbaringen 1: 1, 10.

2. a) Hva får Johannes se og høre, og hva viser kjerubens utseende? b) Hvem retter den første kjeruben sin oppfordring til? Forklar.

² Johannes forteller hva som skjer når Jesus åpner det første seglet på bokrullen: «Og jeg så da Lammet åpnet et av de sju segl, og jeg hørte en av de fire levende skapninger si med en røst som torden: ’Kom!’» (Åpenbaringen 6: 1) Dette er den første kjerubens røst. Dens løvelignende  utseende minner Johannes om at Jehovas organisasjon vil legge mot for dagen når den fullbyrder hans rettferdige dommer. Og hvem blir oppfordringen rettet til? Det kan ikke være til Johannes, for han er allerede blitt innbudt til å komme og se på disse profetiske bildene. (Åpenbaringen 4: 1) ’Røsten som torden’ kaller fram andre som skal delta i den første av en rekke på fire spennende episoder.

Den hvite hesten og dens kronede rytter

3. a) Hva beskriver Johannes nå? b) Hva må den hvite hesten være et bilde på, i samsvar med Bibelens bruk av symboler?

³ Johannes, og med ham den nidkjære Johannes-klassen og dens medarbeidere i vår tid, har det privilegium å få se et hurtig fremadskridende drama. Johannes sier: «Og jeg så, og se, en hvit hest; og han som satt på den, hadde en bue; og det ble gitt ham en krone, og han drog ut seirende og for å fullføre sin seier.» (Åpenbaringen 6: 2) Ja, som svar på det tordnende «Kom!» stormer en hvit hest fram. I Bibelen blir hesten ofte brukt som symbol på krig. (Salme 20: 7; Ordspråkene 21: 31; Jesaja 31: 1) Denne hesten, trolig en vakker hingst, er skinnende hvit, noe som vitner om uplettet hellighet. (Jevnfør Åpenbaringen 1: 14; 4: 4; 7: 9; 20: 11.) Det passer godt, for den framstiller en krigføring som er ren og rettferdig i Jehovas hellige øyne. — Se også Åpenbaringen 19: 11, 14.

4. Hvem er rytteren på den hvite hesten? Forklar.

⁴ Hvem er det som rir på denne hesten? Han har en bue, et angrepsvåpen som blir brukt i krig, men han får også en krone. De eneste rettferdige som er utstyrt med kroner på Herrens dag, er Jesus og den klassen som de 24 eldste står for. (Daniel 7: 13, 14, 27; Lukas 1: 31—33; Åpenbaringen 4: 4, 10; 14: 14) * Det er lite sannsynlig at et medlem av gruppen på 24 eldste i denne framstillingen skulle få en krone på grunn av egen fortjeneste. Den enslige rytteren må følgelig være Jesus Kristus og ingen annen. Johannes ser ham i himmelen i det historiske øyeblikk i 1914 da Jehova erklærer: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge», og sier til ham hva som er hensikten med det: «Så jeg kan gi nasjoner som din arv.» (Salme 2: 6—8) * Når Jesus åpner det første seglet, viser han følgelig hvordan han, som den nykronede Kongen, til Guds fastsatte tid rir ut for å føre krig.

5. Hvilken lignende beskrivelse av rytteren kommer salmisten med?

⁵ Dette bildet er fullstendig i overensstemmelse med Salme 45: 4—7, hvor det sies til den Kongen som Jehova har innsatt på tronen: «Og i din prakt — dra videre til seier; dra ut for sannhets og ydmykhets og rettferdighets sak, og din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende ting. Dine piler er kvasse — under deg fortsetter folkeslag å falle — i hjertet på kongens fiender. Gud er din trone til uavgrenset tid, ja for evig; ditt kongedømmes septer er et rettskaffenhets septer. Du har elsket rettferdighet, og du hater ondskap. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med jublende gledes olje mer enn dine partnere.» Johannes kjente denne profetiske beskrivelsen, og han kunne forstå at den gjaldt Jesu virksomhet som Konge. — Jevnfør Hebreerne 1: 1, 2, 8, 9.

Han rir ut for å seire

6. a) Hvorfor må rytteren ri ut for å seire? b) Gjennom hvilke år fortsetter dette seiersrittet?

⁶ Men hvorfor må den nykronede Kongen ri ut for å føre krig? Det er fordi hans kongedømme er blitt opprettet under hard motstand fra Jehovas fremste fiende, Satan Djevelen, og fra dem på jorden som forsettlig eller uforsettlig tjener Satans hensikt. Rikets fødsel gjør det påkrevd å utkjempe en stor krig i himmelen. Jesus kjemper under navnet Mikael (som betyr «hvem er lik Gud?») og seirer over Satan og hans demoner og kaster dem ned til jorden. (Åpenbaringen 12:  7—12) Jesu seiersritt fortsetter i de første tiårene av Herrens dag, mens sauelignende mennesker blir samlet inn. Selv om hele verden fremdeles «ligger i den ondes makt», fortsetter Jesus på en kjærlig måte å vokte sine salvede brødre og deres medarbeidere og hjelpe hver enkelt til å seire i tro. — 1. Johannes 5: 19.

7. Hvilke seirer har Jesus vunnet på jorden i de første tiårene av Herrens dag, og hva bør vi være fast besluttet på?

⁷ Hvilke andre seirer har Jesus vunnet i løpet av de godt og vel 90 årene som har gått av Herrens dag? Verden over har Jehovas folk som enkeltpersoner og som menighet vært utsatt for vanskeligheter, press og forfølgelse, i likhet med det apostelen Paulus nevnte da han skulle bevise at han hadde vært en sann Ordets tjener. (2. Korinter 11: 23—28) Jehovas vitner har mange ganger, særlig når de har befunnet seg på skueplassen for kriger og voldshandlinger, trengt «kraft som er over det normale», for å kunne holde ut. (2. Korinter 4: 7) Men selv i de vanskeligste situasjoner har trofaste vitner kunnet si som Paulus: «Herren stod hos meg og gav meg kraft, for at forkynnelsen skulle bli fullført ved meg.» (2. Timoteus 4: 17) Ja, Jesus har seiret for dem. Og han vil fortsette å seire for oss, så lenge vi er fast besluttet på å fullføre vår trosseier. — 1. Johannes 5: 4.

8, 9. a) Hvilke seirer har Jehovas vitners verdensomspennende menighet hatt del i? b) Hvor har Jehovas vitner hatt særlig stor vekst?

⁸ Jehovas vitners verdensomspennende menighet har vunnet mange seirer under ledelse av sin seirende Konge. Han beskyttet på en helt enestående måte disse bibelstudentene mot å bli utryddet i 1918, da Satans politiske system midlertidig ’seiret over dem’. Men i 1919 utfridde han dem av fangenskapet og vekket dem til live for at de skulle forkynne det gode budskap «til den fjerneste del av jorden». — Åpenbaringen 13: 7; Apostlenes gjerninger 1: 8.

⁹ Før og under den annen verdenskrig prøvde de diktatoriske aksemaktene å utslette Jehovas vitner i mange land hvor de religiøse lederne, særlig de som tilhørte det romersk-katolske hierarki, åpenlyst eller stilltiende støttet undertrykkende diktatorer. Men de 71 509 vitnene som forkynte ved krigsutbruddet i 1939, var blitt til 141 606 i 1945, da krigen var slutt, trass i at over 10 000 vitner hadde tilbrakt mange år i fengsler og konsentrasjonsleirer, mens omkring 2000 var blitt drept. Tallet på aktive vitner jorden over har økt til over seks millioner i dag. Veksten har vært særlig stor i katolske land og i land hvor forfølgelsen var hardest — for eksempel i Tyskland, Italia og Japan, hvor det nå er til sammen godt over 600 000 aktive vitner. — Jesaja 54: 17; Jeremia 1: 17—19.

10. Hvilke seirer har den seirende Kongen velsignet sitt folk med i deres arbeid for å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap»?

 ¹⁰ Vår seirende Konge har også velsignet sitt nidkjære folk ved å lede dem fram til mange seirer når de har ’forsvart og juridisk sett grunnfestet det gode budskap’ ved domstoler og for herskere. (Filipperne 1: 7; Matteus 10: 18; 24: 9) Det har skjedd i internasjonal målestokk — i Argentina, Australia, Canada, Hellas, India, Norge, Swaziland, Sveits, Tyrkia og andre land. Jehovas vitner har vunnet 50 seirer ved De forente staters høyesterett. Blant de rettigheter de dermed har fått fastslått, er retten til å forkynne det gode budskap «offentlig og fra hus til hus» og retten til å la være å delta i avguderiske, patriotiske seremonier. (Apostlenes gjerninger 5: 42; 20: 20; 1. Korinter 10: 14) På den måten er det blitt mulig å avlegge et stadig mer omfattende verdensomspennende vitnesbyrd.

11. a) Hvordan ’fullfører rytteren sin seier’? b) Hvilken virkning bør det at det andre, det tredje og det fjerde seglet blir åpnet, ha på oss?

¹¹ Hvordan ’fullfører Jesus sin seier’? * Som vi skal se, gjør han det ved å fjerne falsk religion og deretter kaste det som måtte være igjen av Satans synlige organisasjon, i en symbolsk ødeleggelsens ’ildsjø’, noe som innebærer at Jehovas overherredømme blir hevdet og rettferdiggjort. Vi kan nå tillitsfullt se fram til den dag da vår «kongers Konge» i Harmageddon skal vinne den endelige seier over Satans undertrykkende politiske system! (Åpenbaringen 16: 16; 17: 14; 19: 2, 14—21; Esekiel 25: 17) I mellomtiden vil den uovervinnelige seiervinneren på den hvite hesten fortsette å ri, mens Jehova fortsetter å føye oppriktige mennesker til sitt rettferdige folk på jorden. (Jesaja 26: 2; 60: 22) Bidrar du sammen med den salvede Johannes-klassen til Rikets vekst? I så fall vil det som apostelen Johannes får se når de tre neste seglene blir åpnet, uten tvil anspore deg til å ha en enda større andel i det arbeidet Jehova vil ha utført på denne dagen.

Se, en flammende rød hest!

12. Hva sa Jesus skulle avmerke hans usynlige nærvær som Konge?

¹² Da Jesu tjeneste på jorden nærmet seg slutten, spurte disiplene en gang de var alene med ham: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes  ordning?» Som svar forutsa Jesus fryktelige ulykker som skulle avmerke «en begynnelse til veer». Han sa: «Nasjon skal reise seg mot nasjon og rike mot rike; og det skal bli store jordskjelv og på det ene stedet etter det andre pest og matmangel; og det skal bli fryktelige ting å se og store tegn fra himmelen.» (Matteus 24: 3, 7, 8; Lukas 21: 10, 11) Det som Johannes får se når de resterende seglene på bokrullen blir åpnet, utgjør en bemerkelsesverdig parallell til denne profetien. Følg godt med nå når den herliggjorte Jesus åpner det andre seglet!

13. Hvilken kontrast vil Johannes nå bli oppmerksom på?

¹³ Johannes sier: «Og da det åpnet det andre segl, hørte jeg den andre levende skapning si: ’Kom!’» (Åpenbaringen 6: 3) Det er den andre kjeruben, den som ligner en okse, som kommer med denne befalingen. Kraft, eller makt, er den egenskapen som her blir symbolsk framstilt, men det er makt utøvd på en rettferdig måte. Som en kontrast til det vil Johannes nå få se en avskyelig, dødbringende maktutfoldelse.

14. Hvilken hest og rytter får Johannes nå se, og hva blir billedlig framstilt i dette synet?

¹⁴ Hva er så reaksjonen på denne andre bydende oppfordringen om å ’komme’? «Og en annen kom ut, en ildfarget hest; og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.» (Åpenbaringen 6: 4) I sannhet et uhyggelig syn! Og det er ingen tvil om hva dette er et bilde på: krig! Det er ikke den rettferdige krig som Jehovas seirende Konge fører, men grusom, internasjonal krigføring iverksatt av mennesker og med unødige blodsutgytelser og lidelser. Hvor betegnende er det ikke at rytteren rir på en ildrød hest!

15. Hvorfor bør vi ikke ønske å delta i den andre rytterens ritt?

¹⁵ Johannes ville ikke ha noe med denne rytteren og hans voldsomme ritt å gjøre, for det var blitt profetert om Guds folk: «De skal ikke mer lære å føre krig.» (Jesaja 2: 4) Johannes befant seg fremdeles «i verden», men han var ikke «en del av» denne blodbesudlede ordning, og det er heller ikke Johannes-klassen og den store skare i vår tid. Våre våpen er ikke kjødelige, men åndelige og «mektige ved Gud», og vi bruker dem når vi forkynner sannheten. — Johannes 17: 11, 14; 2. Korinter 10: 3, 4.

16. Når og hvordan fikk rytteren på den røde hesten «et stort sverd»?

¹⁶ Det hadde vært mange kriger før 1914, det året da rytteren på den hvite hesten fikk sin krone. Men nå får rytteren på den røde hesten «et stort sverd». Hva betyr det? I og med den første verdenskrigs utbrudd ble menneskenes krigføring mer blodig og mer ødeleggende enn noen gang før. Under blodbadet  i tiden fra 1914 til 1918 ble stridsvogner, giftgass, fly, undervannsbåter, svære kanoner og automatvåpen brukt enten for første gang eller i større utstrekning enn noen gang før. I 28 land ble hele befolkningen, ikke bare soldatene, underordnet krigføringen. Tapene var kolossale. Over ni millioner soldater ble slaktet ned, og tallene på sårede, drepte og savnede blant sivilbefolkningen var astronomiske. Selv om krigen ble avsluttet, betydde ikke det at freden vendte tilbake til jorden. Over 50 år etter denne krigen sa den tyske statsmannen Konrad Adenauer: «Siden 1914 har roen og tryggheten forsvunnet fra menneskenes liv.» Ja, rytteren på den røde hesten fikk virkelig myndighet til å ta freden bort fra jorden!

17. Hvordan er det ’store sverdet’ blitt brukt etter den første verdenskrig?

¹⁷ Rytterens blodtørst ble vakt igjen, og han styrtet verden ut i den annen verdenskrig. Enda mer djevelske våpen ble tatt i bruk, og tapene var fire ganger så store som i den første verdenskrig. I 1945 ble to atombomber sprengt over Japan. Hver av dem drepte titusener på et øyeblikk. Under den annen verdenskrig krevde rytteren på den røde hesten 55 millioner menneskeliv, og selv da var han ikke tilfreds. Ifølge pålitelige meldinger skal over 20 millioner mennesker ha blitt drept med ’det store sverdet’ siden den annen verdenskrig.

18, 19. a) Hva har nedslaktingen siden den annen verdenskrig vært et vitnesbyrd om? b) Hvilken fare truer menneskeheten, men hva vil rytteren på den hvite hesten gjøre for å avverge den?

¹⁸ Kan vi kalle dette en triumf for den militære teknologi? Det er snarere et vitnesbyrd om at den ubarmhjertige røde hesten galopperer. Og hvor kommer dette rittet til å ende? Noen forskere snakker om muligheten for at det skal bryte ut en atomkrig ved et ulykkestilfelle — for ikke å snakke om hvor stor risikoen er for at det skal bryte ut en planlagt kjernefysisk verdensbrann! Men heldigvis har den seirende rytteren på den hvite hesten sin egen mening om dette.

¹⁹ Så lenge samfunnet er bygd på nasjonalistisk stolthet og hat, må menneskeheten fortsette å sitte på en kjernefysisk kruttønne. Selv om nasjonene på grunn av frykt skulle kvitte seg med alle sine atomvåpen, ville de sitte igjen med sakkunnskapen. Innen kort tid ville de kunne framstille nye morderiske atomvåpen. En krig utkjempet med konvensjonelle våpen ville derfor snart utvikle seg til en verdensbrann. Stolthet og hat gjør seg så sterkt gjeldende blant nasjonene i dag at det nødvendigvis må føre til at menneskeheten utsletter seg selv, hvis ikke — ja, hvis ikke rytteren på den hvite hesten kan få stanset den flammende røde hestens vanvittige  galoppering. La oss ha tillit til at Kristus, Kongen, vil ri, både for å fullføre sin seier over den verden som Satan har herredømmet over, og for å danne et nytt, jordisk samfunn basert på kjærlighet — kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten. Det er en kraft som virker til fremme av freden, og som langt overgår de skrøpelige avskrekkingsvåpnene som denne vanviddets tidsalder har frambrakt. — Salme 37: 9—11; Markus 12: 29—31; Åpenbaringen 21: 1—5.

En svart hest stormer fram

20. Hvordan kan vi være sikker på at rytteren på den hvite hesten vil kunne takle enhver farlig situasjon?

²⁰ Jesus åpner nå det tredje seglet. Hva ser du, Johannes? «Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje levende skapning si: ’Kom!’» (Åpenbaringen 6: 5a) Den tredje kjeruben har heldigvis «et ansikt likt et menneskes», noe som er et bilde på egenskapen kjærlighet. Det kommer til å være rikelig med kjærlighet basert på prinsipper i Guds nye verden, akkurat som denne gode egenskapen preger hele Jehovas organisasjon i vår tid. (Åpenbaringen 4: 7; 1. Johannes 4: 16) Vi kan være sikker på at rytteren på den hvite hesten, som «må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter», i sin kjærlighet vil sette en stopper for den ulykkelige situasjon som Johannes nå får se. — 1. Korinter 15: 25.

21. a) Hva er den svarte hesten og dens rytter et bilde på? b) Hva er det som viser at den svarte hesten galopperer fremdeles?

²¹ Hva får Johannes se som en reaksjon på den tredje oppfordringen til å komme? «Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den, hadde en skålvekt i sin hånd.» (Åpenbaringen 6: 5b) Stor hungersnød! Det er det forferdelige budskapet dette profetiske bildet overbringer. Det peker fram til situasjoner tidlig på Herrens dag, da matvarene må veies ut, rasjoneres. Etter 1914 har hungersnød vært et vedvarende problem verden over. Hungersnød følger i krigenes kjølvann, for ressurser som normalt blir brukt til å skaffe mat til dem som sulter, blir ofte i stedet brukt til krigsvåpen. Gårdsarbeidere blir utskrevet til militærtjeneste, og ødelagte åkrer og den brente jords taktikk lammer matvareproduksjonen. Hvor sant var ikke dette under den første verdenskrig, da millioner ble rammet av hungersnød og døde! Rytteren på den svarte hesten fortsatte dessuten sitt ubarmhjertige ritt etter krigens slutt. I 1930-årene omkom fem millioner i Ukraina under bare én hungersnød. I den annen verdenskrigs kjølvann fulgte også matmangel og hungersnød. Og den svarte hesten galopperte videre. Verdens helseorganisasjon anslår at det hvert år dør fem millioner barn av årsaker som har sammenheng med underernæring og feilernæring.

22. a) Hva sier en røst, og hva ville følgelig være nødvendig? b) Hva viser prisen på en liter hvete og på tre liter bygg?

²² Johannes har mer på hjertet: «Og jeg hørte en røst, som om den var i de fire levende skapningers midte, og den sa: ’En liter hvete for en denar,  og tre liter bygg for en denar; og skad ikke olivenoljen og vinen.’» (Åpenbaringen 6: 6) Alle de fire kjerubene gir i forening uttrykk for at det er nødvendig å overvåke matvareforsyningen nøye. Det er som det ble sagt om forholdene før Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt.: «De vil måtte spise brød etter vekt og i engstelse.» (Esekiel 4: 16) På Johannes’ tid ble en liter hvete ansett for å være en soldats dagsrasjon. Hvor mye ville en slik rasjon koste? En hel daglønn — en denar! (Matteus 20: 2) * Men sett at en mann hadde familie å forsørge. Da kunne han kjøpe tre liter grov bygg i stedet. Men det ville bare være nok til å mette en liten familie. Og bygg ble ansett for å være en ringere matvare enn hvete.

23. Hva betyr uttalelsen: «Skad ikke olivenoljen og vinen»?

²³ Hva menes det så med ordene: «Skad ikke olivenoljen og vinen»? Noen har ment at det må bety at selv om mange ville mangle mat og til og med sulte, ville de rikes luksusartikler ikke bli skadet. Men i Midtøsten er olje og vin egentlig ikke luksus. I bibelsk tid var brød, olivenolje og vin hovednæringsmidler. (Jevnfør 1. Mosebok 14: 18; Salme 104: 14, 15.) Vannet var ikke alltid så godt, så det var vanlig å drikke vin. Vin ble også brukt av helsemessige grunner. (1. Timoteus 5: 23) Med hensyn til olje kan vi merke oss at enken i Sarefat, som var fattig, likevel hadde litt olje, så hun kunne få laget mat av det melet hun hadde igjen. (1. Kongebok 17: 12) Befalingen om ’ikke å skade olivenoljen og vinen’ ser derfor ut til å være et råd om ikke å bruke opp slike hovednæringsmidler for raskt, men heller spare på dem. Hvis ikke, vil de bli ’skadet’. Det vil bli slutt på dem før hungersnøden er over.

24. Hvorfor kommer den svarte hesten ikke til å fortsette sin galopp stort lenger?

²⁴ Hvor glad kan vi ikke være for at rytteren på den hvite hesten snart vil stanse den galopperende svarte hesten! Vi leser om hvilke forhold han skal sørge for at det blir i den nye verden: «I hans dager skal den rettferdige spire, og fred i overflod, inntil månen ikke er mer. Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» — Salme 72: 7, 16; se også Jesaja 25: 6—8.

Den bleke hesten og dens rytter

25. Hvilken røst hører Johannes når Jesus åpner det fjerde seglet, og hva viser det?

²⁵ Men det gjenstår noe. Jesus åpner det fjerde seglet, og Johannes forteller hva som skjer: «Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde levende skapning si: ’Kom!’» (Åpenbaringen 6: 7) Dette er røsten til den kjeruben som er lik en ørn i flukt. Det tyder på vidtskuende visdom, og Johannes, Johannes-klassen og alle andre tjenere for Gud på jorden har måttet se og handle med innsikt i betraktning av det som blir beskrevet her. Når vi gjør det, kan vi oppnå et visst mål av beskyttelse mot de svøper som hjemsøker de verdsligvise i vår tids stolte, umoralske generasjon. — 1. Korinter 1: 20, 21.

26. a) Hvem er den fjerde rytteren, og hvorfor er fargen på hans hest svært passende? b) Hvem følger etter den fjerde rytteren, og hva skjer med den fjerde rytterens ofre?

²⁶ Hvilke nye redsler blir sluppet løs idet den fjerde rytteren følger oppfordringen? Johannes forteller: «Og jeg så, og se, en blek hest; og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og Hades fulgte like etter ham.» (Åpenbaringen 6: 8a) Rytteren på den siste hesten har et navn: Døden. Han er den eneste av Apokalypsens fire ryttere som så direkte åpenbarer sin identitet. Det passer godt at Døden rir på en blek hest, for ordet «blek» (gresk: khlorọs) blir brukt i gresk litteratur for å beskrive et ansikt som er blekt på grunn av sykdom. Det passer også godt at Hades (graven) på en eller annen måte som ikke blir nærmere angitt, er i Dødens følge, for de fleste av dem som faller som ofre for den fjerde rytterens herjinger, kommer til Hades. De vil heldigvis få en oppstandelse når ’døden og Hades gir tilbake de døde som er i dem’. (Åpenbaringen  20: 13) Men hvordan krever Døden disse ofrene?

27. a) Hvordan krever rytteren Døden sine ofre? b) Hva siktes det til med «fjerdedelen av jorden», som Døden har myndighet over?

²⁷ Synet nevner noen av de måtene det skjer på: «Og det ble gitt dem myndighet over fjerdedelen av jorden, til å drepe med et langt sverd og med matmangel og med dødbringende plage og ved jordens villdyr.» (Åpenbaringen 6: 8b) Ikke nødvendigvis en bokstavelig fjerdedel av jordens befolkning, men en stor del av jorden, både tett befolkede og tynt befolkede områder, vil bli berørt av dette rittet. Denne rytteren samler dem som har falt som ofre for den andre rytterens store sverd og den tredje rytterens hungersnød og matmangel. Han samler også dem som er blitt hans egne ofre for dødbringende plage, og dessuten dem som er blitt ofre for jordskjelv, som er omtalt i Lukas 21: 10, 11.

28. a) Hvordan er profetien om «dødbringende plage» blitt oppfylt? b) Hvordan er Jehovas folk blitt beskyttet mot mange sykdommer i vår tid?

²⁸ Det er viktig å merke seg at det er tale om «dødbringende plage». I den første verdenskrigs kjølvann fulgte spanskesyken, som krevde over 20 millioner menneskeliv bare i løpet av noen få måneder i tiden fra 1918 til 1919. Det eneste område på jorden som ikke ble berørt av den, var den lille øya St. Helena. På steder hvor befolkningen ble sterkt redusert, ble stabler av lik brent på store bål. Og i dag er hjertesykdommer og kreft svært utbredt, noe som for en stor del skyldes tobakksforurensningen. I 1980-årene, som ble omtalt som «det dystre tiåret», førte en livsstil som var stikk i strid med Bibelens normer, til at det oppstod en ny form for dødbringende plage, aids. I år 2000 omtalte den amerikanske helsedirektøren aids som «trolig den verste epidemi verden noen gang har opplevd». Han sa at 52 millioner mennesker hadde fått hiv/aids, og at 20 millioner av dem var døde. Jehovas folk er takknemlig for den gode veiledningen de får gjennom hans Ord. Den får dem til å ta avstand fra utukt og misbruk av blod, som så mange sykdommer blir overført ved i vår tid. — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; jevnfør 1. Korinter 6: 9—11.

29, 30. a) Hvilken anvendelse får ordene i Esekiel 14: 21 om «fire straffedommer som volder skade», i dag? b) Hva kan vi forstå med ’villdyrene’ i Åpenbaringen 6: 8? c) Hva ser ut til å være det viktigste poenget med dette profetiske bildet?

²⁹ Johannes’ syn nevner villdyr som en fjerde årsak til en for tidlig død. Ja, de fire tingene som ble nevnt da det fjerde seglet ble åpnet — krig, hungersnød, sykdom og villdyr — ble ansett for å være de mest alminnelige årsakene til en for tidlig død i oldtiden. De ville derfor være et bilde på alle årsaker til en for tidlig død i dag. Det er som Jehova sa til Israel: «Slik skal det også være når mine fire straffedommer som volder  skade, kommer — sverd og hungersnød og farlige villdyr og pest — som jeg i sannhet skal sende over Jerusalem for å avskjære mennesker og husdyr fra byen.» — Esekiel 14: 21.

³⁰ Dødsfall forårsaket av villdyr har sjelden skapt de store overskriftene i nyere tid, skjønt i tropene har det stadig hendt at villdyr har drept mennesker. I framtiden kan villdyrene komme til å kreve flere ofre hvis landområder blir liggende øde som følge av krigføring, eller hvis folk blir for avmagret av hungersnød til å holde sultne dyr fra livet. Mange mennesker i vår tid er dessuten som fornuftløse dyr og legger dyriske tilbøyeligheter for dagen, stikk i strid med det som står i Jesaja 11: 6—9. De er i stor utstrekning ansvarlige for den store utbredelse sedelighetsforbrytelser, mord, terrorisme og bombeangrep har fått i den moderne verden. (Jevnfør Esekiel 21: 31; Romerne 1: 28—31; 2. Peter 2: 12.) Den fjerde rytteren samler deres ofre også. Det ser derfor ut til at det viktigste poenget med dette profetiske bildet er at rytteren på den bleke hesten samler dem som på mange måter dør en for tidlig død.

31. Hvorfor har vi grunn til å se lyst på framtiden, trass i at rytterne på den røde, den svarte og den bleke hesten fortsetter sine herjinger?

³¹ De opplysningene som blir åpenbart når de fire første seglene blir åpnet, beroliger oss, for de lærer oss at vi ikke må fortvile på grunn av krigene, hungersnøden, sykdommene  og de andre årsakene til en for tidlig død som er så utbredt i dag. Vi må heller ikke miste håpet fordi menneskelige ledere har sviktet og ikke har klart å løse problemene. Når forholdene i verden tydelig viser at rytterne på den røde, den svarte og den bleke hesten rir i galopp, må vi ikke glemme at rytteren på den hvite hesten var den første som red ut. Jesus er blitt Konge, og han har allerede seiret ved å kaste Satan ut av himmelen. Han har også seiret ved å samle inn dem som er igjen av det åndelige Israel, og den internasjonale store skare, som nå teller flere millioner, for at de skal få overleve den store trengsel. (Åpenbaringen 7: 4, 9, 14) Han må fortsette å ri helt til han har fullført sin seier.

32. Hva har skjedd hver gang et av de fire første seglene er blitt åpnet?

³² Hver gang et av de fire første seglene er blitt åpnet, har det lydt en oppfordring: «Kom!» Hver gang har en hest og dens rytter kommet i stort tempo. Fra og med det femte seglet hører vi ikke lenger noen slik oppfordring. Men disse rytterne vil fortsette sitt ritt gjennom hele avslutningen på tingenes ordning. (Jevnfør Matteus 28: 20.) Hvilke andre viktige begivenheter åpenbarer Jesus når han åpner de resterende tre seglene? Noen av begivenhetene er usynlige for det menneskelige øye. Andre er riktignok synlige, men hører framtiden til. Det er ikke desto mindre sikkert at de profetiske synene vil bli oppfylt. La oss undersøke hva de går ut på.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 92]

Kongen rir ut med seier

I 1930- og 1940-årene var fiender fast besluttet på å skape det inntrykk at Jehovas vitners forkynnelsesarbeid var lovstridig, kriminelt og til og med statsfiendtlig. (Salme 94: 20) Bare i 1936 ble det foretatt 1149 arrestasjoner av Jehovas vitner i USA. Vitnene førte mange rettssaker helt opp til De forente staters høyesterett. Her er noen av de mest fremtredende seirene de vant.

Den 3. mai 1943 avgjorde den amerikanske høyesterett i saken Murdock v. Pennsylvania at Jehovas vitner ikke trengte spesiell tillatelse for å levere litteratur mot betaling. Den samme dagen avgjorde retten i saken Martin v. City of Struthers at det ikke var ulovlig å ringe på folks dørklokker når en delte ut løpesedler og annet averteringsmateriale fra dør til dør.

Den 14. juni 1943 avgjorde høyesterett i saken Taylor v. Mississippi at Jehovas vitner ikke oppfordret til illojalitet mot staten ved sin forkynnelse. Den samme dagen, i saken West Virginia State Board of Education v. Barnette, fastslo domstolen at et skolestyre ikke har rett til å utvise Jehovas vitners barn av skolen fordi de ikke vil hilse flagget. Dagen etter opphevet en enstemmig høyesterett i Australia landets forbud mot Jehovas vitners arbeid og erklærte at forbudet var «vilkårlig, umotivert og undertrykkende».

[Ramme på side 94]

Det ble gitt ham «å ta freden bort fra jorden»

Hva fører teknologien til? The Globe and Mail (Toronto, Canada) for 22. januar 1987 gjengav følgende utdrag av en tale som ble holdt av Ivan L. Head, lederen for det internasjonale utviklings- og forskningssenter (IDRC):

«Det blir anslått fra pålitelig hold at én av fire vitenskapsmenn og teknologer i verden som er engasjert i forskning og utvikling, arbeider med våpen. . . . Når vi går ut fra kursene i 1986, beløper omkostningene seg til over halvannen million dollar i minuttet. . . . Kan vi alle føle oss tryggere som følge av at teknologien legger så stor vekt på en slik utvikling? Supermaktenes atomvåpenarsenaler inneholder like mye sprengkraft som alt det krigsmateriell som ble brukt av samtlige stridende parter under hele den annen verdenskrig — multiplisert med 6000. Seks tusen kriger på størrelse med annen verdenskrig! Siden 1945 har verden vært fri for militær aktivitet i mindre enn sju uker. Det er blitt utkjempet over 150 internasjonale kriger eller borgerkriger, og man anslår at de har krevd 19,3 millioner menneskeliv, de fleste som følge av den effektive nye teknologi som er blitt utviklet i FNs æra.»

I 2005 hadde tallet på døde som følge av militær aktivitet kommet opp i godt over 20 millioner.

[Ramme på sidene 98 og 99]

Åpenbaringsbokens oppbygning

I vår drøftelse av Åpenbaringsboken begynner vi nå å se bokens oppbygning klarere. Etter en interessevekkende innledning (Åpenbaringen 1: 1—9) kan Åpenbaringen inndeles i følgende 16 syn:

FØRSTE SYN (1: 10 til 3: 22): Johannes får under inspirasjon se den herliggjorte Jesus, som sender kjærlige budskaper med veiledning til de sju menighetene.

ANDRE SYN (4: 1 til 5: 14): Et storslagent syn av Jehova Guds himmelske trone. Jehova rekker Lammet en bokrull.

TREDJE SYN (6: 1—17): Lammet åpner de seks første seglene på bokrullen og åpenbarer på en fremadskridende måte et sammensatt syn av begivenheter som skal finne sted på Herrens dag. Apokalypsens fire ryttere rir ut, Guds slaver som har lidd martyrdøden, får hvite lange kjortler, og den store vredes dag blir beskrevet.

FJERDE SYN (7: 1—17): Engler holder ødeleggelsens vinder tilbake til de 144 000 åndelige israelitter er blitt beseglet. En stor skare av alle nasjoner tilskriver Gud og Kristus frelsen og blir samlet inn for å overleve den store trengsel.

FEMTE SYN (8: 1 til 9: 21): Da det sjuende seglet blir åpnet, lyder det sju trompetstøt, og de seks første utgjør det femte synet. Disse seks trompetstøtene kunngjør uttrykk for Jehovas dom over menneskene. Det femte og det sjette trompetstøtet introduserer også det første og det annet ve.

SJETTE SYN (10: 1 til 11: 19): En sterk engel gir Johannes en liten bokrull, templet blir målt, og det som skjer med de to vitner, blir beskrevet. Synet når sitt klimaks ved at det blir blåst i den sjuende trompet, som bebuder det tredje ve for Guds fiender — Jehovas og Kristi rikes komme.

SJUENDE SYN (12: 1—17): Dette synet beskriver Rikets fødsel, som fører til at Mikael kaster Slangen, Satan, ned til jorden.

ÅTTENDE SYN (13: 1—18): Det veldige villdyret stiger opp av havet, og dyret som har to horn liksom et lam, oppfordrer menneskene til å tilbe villdyret.

NIENDE SYN (14: 1—20): Et strålende forhåndsglimt av de 144 000 på Sions fjell. Budskaper fra engler gjenlyder over hele jorden, jordens vintre blir høstet, og Guds vredes vinpresse blir tråkket.

TIENDE SYN (15: 1 til 16: 21): Enda et glimt av den himmelske rettssal, etterfulgt av at Jehovas vredes sju skåler blir tømt ut på jorden. Denne delen ender også med en profetisk beskrivelse av enden for Satans ordning.

ELLEVTE SYN (17: 1—18): Den store skjøge, Babylon den store, rir på et skarlagenrødt villdyr, som for en kort tid farer ned i avgrunnen, men som stiger opp igjen og ødelegger henne.

TOLVTE SYN (18: 1 til 19: 10): Babylon den stores fall og endelige ødeleggelse blir kunngjort. Etter at hun er ødelagt, er det noen som sørger, mens andre priser Jehova; Lammets bryllup blir kunngjort.

TRETTENDE SYN (19: 11—21): Jesus drar ut i spissen for hærene i himmelen for å fullbyrde Guds vredesdom over Satans ordning, dens hærer og dens støttespillere; åtselfugler holder måltid på likene.

FJORTENDE SYN (20: 1—10): Satan Djevelen blir kastet i avgrunnen; Kristus og hans medregenter regjerer i tusen år; menneskene blir stilt på den endelige prøve; Satan og hans demoner blir tilintetgjort.

FEMTENDE SYN (20: 11 til 21: 8): Den alminnelige oppstandelse og den store dommens dag; en ny himmel og en ny jord framstår, med evige velsignelser til den rettferdige menneskehet.

SEKSTENDE SYN (21: 9 til 22: 5): Åpenbaringen når sitt klimaks med et herlig syn av Det nye Jerusalem, Lammets hustru. Guds foranstaltning for legedom og liv tilflyter menneskene fra denne byen.

Åpenbaringen avsluttes med oppmuntrende hilsningsord og veiledning fra Jehova, fra Jesus, fra engelen og fra Johannes selv. Alle blir innbudt til å ’komme’. — Åpenbaringen 22: 6—21.