Kapittel 12

«Fortsett å holde fast ved det du har»

FILADELFIA

1. Hvilken menighet ble Jesu sjette budskap rettet til, og hva betyr navnet på den byen hvor denne menigheten holdt til?

BRODERLIG HENGIVENHET er virkelig en ønskverdig egenskap. Jesus har uten tvil denne egenskapen i tankene når han presenterer sitt sjette budskap, som er rettet til menigheten i Filadelfia. Navnet «Filadelfia» betyr nemlig «broderlig hengivenhet». Den gamle apostelen Johannes husker fremdeles den gangen over 60 år tidligere da Peter tre ganger på det sterkeste fastholdt at han, Peter, næret inderlig hengivenhet for sin Herre. (Johannes 21: 15—17) Viser de kristne i Filadelfia broderlig hengivenhet? Det er tydelig at de gjør det.

2. Hva slags by var Filadelfia, hva slags menighet var det der, og hva sier Jesus til engelen for denne menigheten?

 ² Filadelfia lå cirka 50 kilometer sørøst for Sardes, omtrent der hvor den tyrkiske byen Alasehir ligger i dag. På Johannes’ tid er Filadelfia en blomstrende by. Men noe som er mer interessant, er den gode tilstanden i den kristne menighet der. Da den reisende tilsynsmannen kom til menigheten, trolig etter først å ha besøkt Sardes, må dens medlemmer ha mottatt ham med stor glede. Det budskapet han kommer med, inneholder ansporende veiledning til dem. Men først blir det vist hvilken myndighet han som budskapet kommer fra, har. Han sier: «Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier han som er hellig, som er sann, som har Davids nøkkel, som åpner, slik at ingen skal lukke, og lukker, slik at ingen åpner.» — Åpenbaringen 3: 7.

3. Hvorfor er det på sin plass at Jesus blir kalt «hellig», og hvordan kan det sies at han «er sann»?

³ Johannes hadde hørt Peter si til mennesket Jesus Kristus: «Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.» (Johannes 6: 68, 69) Ettersom Jehova Gud er selve innbegrepet av hellighet, må hans enbårne Sønn også være «hellig». (Åpenbaringen 4: 8) Jesus er også «sann». Det greske ordet som er brukt her (alethinọs), betegner ekthet. I denne forstand er Jesus det sanne lys og det sanne brød som kom ned fra himmelen. (Johannes 1: 9; 6: 32) Han er det sanne vintre. (Johannes 15: 1) Jesus er også sann i den forstand at han er pålitelig. Han taler alltid sant. (Se Johannes 8: 14, 17, 26.) Denne Guds Sønn er virkelig verdig til å tjene som Konge og Dommer. — Åpenbaringen 19: 11, 16.

«Davids nøkkel»

4, 5. Hvilken pakt ble «Davids nøkkel» satt i forbindelse med?

⁴ Jesus har «Davids nøkkel». Ved hjelp av den åpner han, «slik at ingen skal lukke, og lukker, slik at ingen åpner». Hva er denne «Davids nøkkel»?

⁵ Jehova sluttet en pakt om et evig rike med kong David i Israel. (Salme 89: 1—4, 34—37) Davids hus regjerte fra Jehovas trone i Jerusalem fra 1070 til 607 fvt., men da ble Guds dom fullbyrdet over dette riket på grunn av dets ondskap. Da begynte Jehova å oppfylle sin profeti i Esekiel 21: 27: «En ruin, en ruin, en ruin skal jeg gjøre det [det jordiske Jerusalem] til. Og når det gjelder dette [septeret, som representerer kongedømmet i Davids slektslinje], så skal det i sannhet ikke bli noens før han kommer, han som har den juridiske retten, og jeg skal gi ham det.»

6, 7. Når og hvordan skulle han som har «den juridiske retten», komme?

⁶ Når og hvordan skulle han som har «den juridiske retten», stå fram? Hvordan skulle septeret til Davids rike bli gitt ham?

⁷ Cirka 600 år senere ble en etterkommer av kong David, den jødiske jomfruen Maria, gravid ved hjelp av den hellige ånd. Gud sendte engelen Gabriel for å fortelle Maria at hun skulle føde en sønn, som hun skulle gi navnet Jesus. Gabriel tilføyde: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» — Lukas 1: 31—33.

8. Hvordan viste Jesus at han var kvalifisert til å arve Davids kongedømme?

⁸ Da Jesus i år 29 ble døpt i Jordan-elven og ble salvet med den hellige ånd, ble han den vordende Kongen i Davids slektslinje. Ved sin iver i forkynnelsen av det  gode budskap om Guds rike foregikk han disiplene med et godt eksempel, og han gav dem også i oppdrag å forkynne. (Matteus 4: 23; 10: 7, 11) Jesus ydmyket seg helt til døden på en torturpæl og beviste derved at han var fullt ut kvalifisert til å arve Davids kongedømme. Jehova oppreiste Jesus som en udødelig ånd og opphøyde ham ved å sette ham ved sin høyre hånd i himmelen. Der arvet Jesus alle de rettigheter som hørte til Davids rike. Til fastsatt tid skulle han gjøre bruk av sin rett til å ’dra undertvingende fram midt iblant sine fiender’. — Salme 110: 1, 2; Filipperne 2: 8, 9; Hebreerne 10: 13, 14.

9. Hvordan bruker Jesus «Davids nøkkel» for å åpne og lukke?

⁹ I mellomtiden ville Jesus måtte bruke Davids nøkkel for å åpne muligheter og gi adgang til privilegier som hadde med Guds rike å gjøre. Gjennom Jesus ville Jehova nå utfri salvede kristne på jorden «av mørkets myndighet» og overføre dem «til sin elskede Sønns rike». (Kolosserne 1: 13, 14) Nøkkelen skulle også brukes til å utestenge dem som var troløse, fra slike privilegier. (2. Timoteus 2: 12, 13) Denne evige arving til Davids rike har Jehovas støtte, så ingen skapning kan hindre ham i å utføre sine plikter. — Jevnfør Matteus 28: 18—20.

10. Hvilke oppmuntrende ord har Jesus til menigheten i Filadelfia?

¹⁰ De kristne i Filadelfia må finne stor trøst i Jesu ord, særlig i betraktning av at ordene kommer fra en så autoritativ kilde. Jesus roser dem: «Jeg vet om dine gjerninger — se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan lukke — og jeg vet at du har litt kraft, og du har holdt mitt ord og har ikke vist deg falsk overfor mitt navn.» (Åpenbaringen 3: 8) Menigheten har vært aktiv, og en dør har åpnet seg foran den — uten tvil en dør som står for muligheten til å tjene Gud. (Jevnfør 1. Korinter 16: 9; 2. Korinter 2: 12.) Jesus oppfordrer derfor menigheten til å utnytte muligheten til å forkynne fullt ut. De har holdt ut og vist at de ved hjelp av Guds ånd har kraft nok til å fortsette å gjøre flere «gjerninger» i tjenesten for Jehova. (2. Korinter 12: 10; Sakarja 4: 6) De har adlydt Jesu Kristi befalinger og har ikke fornektet ham, verken i ord eller gjerning.

’De kommer til å bøye seg ned for deg’

11. Hvilken velsignelse lover Jesus de kristne, og hvordan oppfylte han dette løftet?

¹¹ Jesus lover dem derfor resultater: «Se, jeg vil la dem fra Satans synagoge, de som sier at de er jøder, og likevel ikke er det, men lyver — se, jeg vil få dem til å komme og bøye seg ærbødig for dine føtter og la dem vite at jeg har elsket deg.» (Åpenbaringen 3: 9) Menigheten har kanskje hatt problemer med byens jøder, akkurat som menigheten i Smyrna hadde. Jesus kaller disse jødene «Satans synagoge». Men i hvert fall noen av dem er i ferd med å innse at det de kristne har forkynt om Jesus, er sannheten. Det at de ’bøyer seg ærbødig’, sikter sannsynligvis til det samme som det Paulus omtalte i 1. Korinter 14: 24, 25. De angrer og blir kristne og verdsetter fullt ut den store kjærlighet Jesus viste ved å overgi sin sjel for sine disipler. — Johannes 15: 12, 13.

12. Hvorfor ville medlemmene av den jødiske synagogen i Filadelfia trolig bli forundret da de fikk vite at noen av dem skulle «bøye seg ned» for de kristne i byen?

¹² Medlemmene av den jødiske synagogen i Filadelfia ville trolig bli forundret over å få vite at noen av dem skulle «bøye seg ærbødig» for de kristne i byen. I betraktning av at det uten tvil er mange ikke-jøder i byen, ville de vente at det stikk motsatte skulle skje. Hvorfor? Fordi Jesaja hadde forutsagt: «[Ikke-jødiske] konger skal bli fosterfedre for deg [Israels folk], og deres fyrstinner skal bli ammer for deg. Med ansiktene mot jorden kommer de til å bøye seg ned for deg.» (Jesaja 49: 23; 45: 14; 60: 14) Sakarja ble inspirert til å skrive noe lignende: «I de dager skal det skje at ti menn [ikke-jøder] av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en  mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23) Det var ikke-jøder som skulle bøye seg ned for jøder, og ikke omvendt!

13. Hvem var de jøder som ville få oppleve at de profetiene som ble stilet til det gamle Israel, gikk i oppfyllelse?

¹³ Disse profetiene ble stilet til Guds utvalgte folk. Da de ble uttalt, innehadde det kjødelige Israel en ærefull stilling. Men da jødene som folk betraktet forkastet Messias, forkastet Jehova dem. (Matteus 15: 3—9; 21: 42, 43; Lukas 12: 32; Johannes 1: 10, 11) På pinsedagen i år 33 utvalgte han i deres sted Guds sanne Israel, den kristne menighet. Dens medlemmer er åndelige jøder, som er omskåret på hjertet. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 41, 42; Romerne 2: 28, 29; Galaterne 6: 16) Hvis kjødelige jøder som enkeltpersoner ønsket å komme i et godt forhold til Jehova igjen i tiden deretter, måtte de vise tro på Jesus som Messias. (Matteus 23: 37—39) Noen enkeltpersoner i Filadelfia var tydeligvis i ferd med å gjøre det. *

14. Hvilken spesiell oppfyllelse har Jesaja 49: 23 og Sakarja 8: 23 fått i vår tid?

¹⁴ Slike profetier som dem vi finner i Jesaja 49: 23 og Sakarja 8: 23, har fått en bemerkelsesverdig oppfyllelse i nyere tid. Som følge av Johannes-klassens forkynnelse har et stort antall mennesker gått gjennom den åpnede dør og tatt opp tjenesten for Riket. * De fleste av dem har kommet ut av kristenheten, ut av dens trossamfunn som med urette gjør krav på å være det åndelige Israel. (Jevnfør Romerne 9: 6.) De utgjør en stor skare, og de vasker sine lange kjortler og gjør dem hvite ved å vise tro på Jesu offerblod. (Åpenbaringen 7: 9, 10, 14) De underkaster seg Kristi rikes styre og har håp om å arve dets velsignelser her på jorden. De kommer til Jesu salvede brødre og ’bøyer seg ned’ for dem i åndelig forstand, for ’de har hørt at Gud er med dem’. De hjelper de salvede og blir forent med dem i et verdensomfattende samfunn av brødre. — Matteus 25: 34—40; 1. Peter 5: 9.

«Prøvens time»

15. a) Hva lovte Jesus de kristne i Filadelfia, og hva ble de oppfordret til å gjøre? b) Hvilken «krone» så de kristne fram til å motta?

¹⁵ Jesus sier videre: «Fordi du har bevart ordet om min utholdenhet, vil jeg også bevare deg fra prøvens time, som skal komme over hele den bebodde jord, for å sette dem som bor på jorden, på prøve. Jeg kommer hurtig. Fortsett å holde fast ved det du har, for at ingen skal ta din krone.» (Åpenbaringen 3: 10, 11) Selv om de kristne på Johannes’ tid ikke skulle leve helt fram til Herrens dag (som begynte i 1914), ville deres tillit til at Jesus skulle komme, gi dem kraft til å fortsette å forkynne. (Åpenbaringen 1: 10; 2. Timoteus 4: 2) ’Kronen’, det evige livs belønning, ventet dem i himmelen. (Jakob 1: 12; Åpenbaringen 11: 18) Hvis  de var trofaste helt til døden, kunne ingen frata dem den belønningen. — Åpenbaringen 2: 10.

16, 17. a) Hva er «prøvens time», som «skal komme over hele den bebodde jord»? b) Hvilken tilstand befant de salvede seg i da «prøvens time» begynte?

¹⁶ Men hva er «prøvens time»? Disse kristne i Asia ville uten tvil komme til å møte en ny bølge av voldsom forfølgelse fra Romerriket. * Ordene får imidlertid sin viktigste oppfyllelse i den «time» med sikting og dom som kom i løpet av Herrens dag, spesielt fra 1918 og framover. Prøven har gått ut på å fastslå om en er for Guds opprettede rike eller for Satans verden. Den varer i forholdsvis kort tid, en «time», men den er ennå ikke over. Vi lever i «prøvens time», og så lenge den varer, må vi aldri glemme det. — Lukas 21: 34—36.

¹⁷ I 1918 stod Johannes-klassen av salvede kristne — lik den standhaftige menigheten i Filadelfia — overfor problemer. De møtte motstand fra vår tids «Satans synagoge». Kristenhetens religiøse ledere, som hevdet at de var åndelige jøder, manipulerte på en listig måte herskerne slik at de undertrykte de sanne kristne. Men disse hadde virkelig forsøkt å ’bevare ordet om Jesu utholdenhet’. De fikk derfor åndelig hjelp, «litt kraft», så de overlevde og ble ansporet til å gå inn gjennom den døren som nå åpnet seg for dem. Hvordan?

 «En åpnet dør»

18. Hvilken utnevnelse foretok Jesus i 1919, og hvordan ble den som ble utnevnt, dermed lik Hiskias trofaste tjener?

¹⁸ I 1919 holdt Jesus sitt løfte og anerkjente den lille gruppen av sanne, salvede kristne som sin «tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) De fikk et privilegium som kan sammenlignes med det den trofaste tjeneren Eljakim på kong Hiskias tid fikk. * Jehova sa om Eljakim: «Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder, og han skal åpne uten at noen lukker, og han skal lukke uten at noen åpner.» Eljakim påtok seg et stort ansvar for Hiskia, Davids kongelige sønn. I vår tid har den salvede Johannes-klassen fått «nøkkelen til Davids hus» lagt på sin skulder på den måten at den er blitt betrodd det messianske rikes jordiske interesser. Jehova har styrket sine tjenere med tanke på dette privilegiet og sørget for at deres ’lille kraft’ er blitt til «full styrke i overflod», som har satt dem i stand til å avlegge et gigantisk, verdensomfattende vitnesbyrd. — Jesaja 22: 20, 22; 40: 29.

19. Hvordan påtok Johannes-klassen seg det ansvar som Jesus påla den i 1919, og hva ble resultatet?

¹⁹ I samsvar med Jesu eksempel satte den salvede rest fra 1919 av i gang en aktiv kampanje for vidt og bredt å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Matteus 4: 17; Romerne 10: 18) Som følge av det var det noen fra det som i vår tid er Satans synagoge, kristenheten, som kom til den salvede  rest, angret og ’bøyde seg ned’ som en anerkjennelse av slavens myndighet. De begynte å tjene Jehova i forening med de eldre i Johannes-klassen. Dette fortsatte helt til det fulle antall av Jesu salvede brødre var samlet inn. Deretter har «en stor skare . . . av alle nasjoner» kommet og ’bøyd seg ned’ for den salvede slave. (Åpenbaringen 7: 3, 4, 9) Slaven og den store skare utgjør nå i forening den ene hjord av Jehovas vitner.

20. Hvorfor må Jehovas vitner i vår tid være særlig sterke i troen og aktive i tjenesten for Gud?

²⁰ Jehovas vitner i vår tid er i likhet med de kristne i Filadelfia forent med den broderlige hengivenhets bånd. De er klar over at deres forkynnelsesarbeid er presserende, og at det haster med å fullføre det. Snart vil den store trengsel fjerne Satans onde verden. Måtte hver og en av oss da bli funnet sterke i troen og aktive i tjenesten for Gud, så vårt navn ikke blir strøket ut av livets bok hos ham. (Åpenbaringen 7: 14) La oss ta Jesu formaning til menigheten i Filadelfia alvorlig, så vi kan holde fast ved våre tjenesteprivilegier og oppnå lønnen, det evige liv.

Velsignelser for seiervinnerne

21. Hvordan har salvede kristne i vår tid ’bevart ordet om Jesu utholdenhet’, og hva kan de se fram til?

²¹ Johannes-klassen i vår tid har ’bevart ordet om Jesu utholdenhet’. Den har fulgt Jesu eksempel og holdt ut. (Hebreerne 12: 2, 3; 1. Peter 2: 21) Den er derfor blitt sterkt oppmuntret av det Jesus videre sier til menigheten i Filadelfia: «Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal slett ikke gå ut av det mer.» — Åpenbaringen 3: 12a.

22. a) Hva er Jesu Guds tempel? b) Hvordan kommer de salvede kristne som seirer, til å bli søyler i dette templet?

²² For et privilegium det er å bli en søyle i Jehovas tempel! Det bokstavelige templet i det gamle Jerusalem var sentret for tilbedelsen av Jehova. I dette templet bar øverstepresten én dag i året blodet av offerdyrene fram foran det mirakuløse lyset som symboliserte Jehovas nærvær, i «Det aller helligste». (Hebreerne 9: 1—7) Ved Jesu dåp ble det dannet et annet tempel, en stor, åndelig, tempellignende ordning for tilbedelsen av Jehova. Det aller helligste i dette templet er i himmelen, hvor Jesus trådte fram «for Guds person». (Hebreerne 9: 24) Jesus er Øverstepresten, og det er bare blitt frambåret ett offer som fullstendig dekker over synder: det fullkomne mennesket Jesu utgytte blod. (Hebreerne 7: 26, 27; 9: 25—28; 10: 1—5, 12—14) Så lenge de salvede kristne på jorden er trofaste, tjener de som underprester i dette templets jordiske forgårder. (1. Peter 2: 9) Men så snart de har seiret, trer de også inn i det himmelske Aller helligste og blir urokkelige støtter, søyler, i den tempellignende ordning for tilbedelse. (Hebreerne 10: 19; Åpenbaringen 20: 6) Det er ingen fare for at de noen gang skal ’gå ut av templet’.

23. a) Hvilket løfte kommer Jesus deretter med til de salvede kristne som seirer? b) Hva blir resultatet av at Jehovas navn og navnet på Guds by, Det nye Jerusalem, blir skrevet på kristne seiervinnere?

 ²³ Jesus fortsetter: «Og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt eget nye navn.» (Åpenbaringen 3: 12b) Ja, disse seiervinnerne får Jehovas navn, det vil si deres Guds og Jesu Guds navn, skrevet på seg. Dette viser klart at Jehova og Jesus er to atskilte personer, og at de ikke er to deler av en treenig Gud, en treenighet. (Johannes 14: 28; 20: 17) Hele skapningen må bli klar over at disse salvede tilhører Jehova. De er hans vitner. Det er også et annet navn som er blitt skrevet på dem — navnet på Guds by, Det nye Jerusalem, den himmelske by som kommer ned fra himmelen i den forstand at den vil utøve sitt styre til gagn for alle trofaste mennesker. (Åpenbaringen 21: 9—14) Alle de jordiske kristne sauer vil således også vite at disse salvede seiervinnere er borgere av Riket, det himmelske Jerusalem. — Salme 87: 5, 6; Matteus 25: 33, 34; Filipperne 3: 20; Hebreerne 12: 22.

24. Hva står Jesu nye navn for, og hvordan blir det skrevet på trofaste salvede kristne?

²⁴ Jesu nye navn er også blitt skrevet på de salvede seiervinnerne. Dette navnet sikter til Jesu nye stilling og de enestående privilegier han har fått av Jehova. (Filipperne 2: 9—11; Åpenbaringen 19: 12) Ingen andre får kjenne dette navnet, det vil si, ingen andre har disse erfaringene eller er blitt betrodd disse privilegiene. Men når Jesus skriver sitt navn på sine trofaste brødre, kommer de i et fortrolig forhold til ham i dette himmelske området og får også del i hans privilegier. (Lukas 22: 29, 30) Det er ikke rart at Jesus avslutter sitt budskap til disse salvede ved å gjenta formaningen: «La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene.» — Åpenbaringen 3: 13.

25. Hvordan kan hver enkelt kristen i vår tid anvende prinsippet i det rådet Jesus gav menigheten i Filadelfia?

²⁵ For en oppmuntring dette budskapet må ha vært for de trofaste kristne i Filadelfia! Og Johannes-klassen i vår tid, på Herrens dag, har også lært mye av det. Men prinsippene i det er viktige for de kristne som enkeltpersoner, enten de tilhører de salvede eller de andre sauer. (Johannes 10: 16) Hver enkelt av oss må fortsette å frambringe Rikets frukt, slik de kristne i Filadelfia gjorde. Vi har alle i hvert fall «litt kraft». Vi kan alle gjøre noe i tjenesten for Jehova. La oss bruke den kraft vi har! Og når det gjelder økte privilegier i tjenesten for Riket, bør vi være snare til å gå inn gjennom enhver dør som måtte åpne seg for oss. Vi kan også be Jehova om å åpne en slik dør for oss. (Kolosserne 4: 2, 3) Når vi følger Jesu eksempel ved å legge utholdenhet for dagen og ikke fornekter hans navn, vil vi vise at vi også har et øre som hører hva Guds hellige ånd sier til menighetene.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 63]

Mange blir hjulpet til å bøye seg ned

Av de 144 000 salvede som skal arve det himmelske rike, ser det ut til at det ennå er en rest, Johannes-klassen, på under 9000 som ikke har fullført sitt jordiske løp. Samtidig har den store skare vokst til over 6 600 000. (Åpenbaringen 7: 4, 9) Hva er det som har bidratt til denne store økningen? De forskjellige skolene som Jehovas vitner driver, har bidratt mye til det. Disse skolene er helt annerledes enn kristenhetens læreanstalter, som underviser i verdslig filosofi og bryter ned troen på Bibelen. Vitnenes skoler derimot bygger opp en sterk tro på Guds Ord hos sine elever. De viser hvilken praktisk verdi Bibelen har ved at den lærer folk å ha en ren moral og være innviede tjenere for Gud. Siden 1943 har Jehovas vitner hatt den teokratiske tjenesteskolen i Rikets sal. Millioner verden over er til stede på denne skolen hver uke og følger det samme programmet for bibelsk undervisning.

Siden 1959 har Jehovas vitner også ledet kurser ved Rikets tjenesteskole som gir opplæring til de eldste og menighetstjenerne i menighetene. Og siden 1977 har hundretusener av brødre og søstre fått opplæring ved pionertjenesteskolen. De tjener Jehova på heltid i forkynnelsesarbeidet med den samme ånd som den de kristne i Filadelfia la for dagen. I 1987 ble tjenesteopplæringsskolen opprettet for å lære opp mannlige vitner med tanke på spesielle oppdrag rundt om i verden.

I en klasse for seg blant de skolene Jehovas vitner driver, står Vakttårnets bibelskole Gilead. Siden 1943 har denne misjonærskolen, som ligger i staten New York i USA, uteksaminert to grupper elever nesten hvert år. Alt i alt er over 7000 Jehovas vitner blitt opplært ved denne skolen med tanke på misjonærtjeneste i fremmede land. Elever som er blitt uteksaminert fra Gilead-skolen, har tjent i over 200 land, og i mange av disse landene har de vært med på å sette i gang Rikets arbeid. Noen av de første misjonærene er fremdeles på sin post etter omkring 60 år, og sammen med nyere misjonærer har de en stor andel i Jehovas organisasjons verdensomspennende vekst. For en enestående vekst dette har vært!

[Oversikt på side 64]

I 1919 åpnet den regjerende Kongen Jesus en mulighetens dør til kristen tjeneste. Stadig flere innviede kristne har benyttet seg av denne muligheten.

År

Land hvor det er blitt forkynt

Kristne som har deltatt i forkynnelsen *

Heltidsforkynnere *

1918

1928

1938

1948

1958

1968

1978

1988

1998

2005

14

32

52

96

175

200

205

212

233

235

3 868

23 988

47 143

230 532

717 088

1 155 826

2 086 698

3 430 926

5 544 059

6 390 022

591

1 883

4 112

8 994

23 772

63 871

115 389

455 561

698 781843 234

[Fotnoter]

[Oversikt på side 65]

Jehovas vitner arbeider helhjertet. Tenk for eksempel på hvor mange timer de har brukt til å forkynne og undervise, og hvor mange gratis bibelstudier de har ledet i folks hjem.

År

Timer brukt i forkynnelsen (samlet for året)

Bibelstudier ledet (månedlig gjennomsnitt)

1918

1928

1938

1948

1958

1968

1978

1988

1998

2005

19 116

2 866 164

10 572 086

49 832 205

110 390 944

208 666 762

307 272 262

785 521 697

1 186 666 708

1 278 235 504

Ingen opptegnelser

Ingen opptegnelser

Ingen opptegnelser

130 281

508 320

977 503

1 257 084

3 237 160

4 302 852

6 061 534

[Bilde på side 59]

En romersk nøkkel fra det første århundre