Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas plager over kristenheten

Jehovas plager over kristenheten

Kapittel 21

Jehovas plager over kristenheten

Femte syn — Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21

Emne: Det blåses i seks av de sju trompeter

Når det blir oppfylt: Fra Kristus Jesus ble innsatt på tronen i 1914, og fram til den store trengsel

1. Hva skjer når Lammet åpner det sjuende seglet?

DE «FIRE VINDER» blir holdt tilbake helt til de 144 000 av det åndelige Israel er blitt beseglet og den store skare er blitt godkjent som mennesker som skal overleve. (Åpenbaringen 7: 1—4, 9) Men før denne voldsomme stormen slippes løs over jorden, må Jehovas ugunstige dommer over Satans verden gjøres kjent! Idet Lammet åpner det sjuende og siste seglet, følger Johannes nøye med for å se hva som vil bli åpenbart. Nå forteller han oss det: «Og da det [Lammet] åpnet det sjuende segl, ble det stillhet i himmelen i omkring en halv time. Og jeg så de sju engler som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju trompeter.» — Åpenbaringen 8: 1, 2.

En tid med inderlige bønner

2. Hva finner sted i løpet av den symbolske halve timen da det er stille i himmelen?

Dette er en bemerkelsesverdig stillhet. En halv time kan virke som en lang tid når man venter på at noe skal skje. Ikke engang det himmelske koret som hele tiden har sunget lovsanger, høres nå. (Åpenbaringen 4: 8) Hvorfor ikke? Johannes ser forklaringen i synet: «Og en annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret; og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle ofre den sammen med alle de helliges bønner på gullalteret som var foran tronen. Og røyken av røkelsen steg opp for Gud fra engelens hånd sammen med de helliges bønner.» — Åpenbaringen 8: 3, 4.

3. a) Hva får det at det blir brent røkelse, oss til å tenke på? b) Hva er hensikten med en halv times stillhet i himmelen?

Dette minner oss om at det under den jødiske tingenes ordning daglig ble brent røkelse i tabernaklet og senere i templet i Jerusalem. (2. Mosebok 30: 1—8) Mens røkelsen ble brent, stod de israelittene som ikke var prester, utenfor det hellige området og bad — uten tvil stille, i sitt hjerte — til ham som røyken av røkelsen steg opp til. (Lukas 1: 10) Johannes ser nå at noe lignende skjer i himmelen. Den røkelsen som blir ofret av engelen, blir satt i forbindelse med «de helliges bønner». I et tidligere syn ble det faktisk sagt at røkelse var et bilde på slike bønner. (Åpenbaringen 5: 8; Salme 141: 1, 2) Hensikten med den symbolske stillheten i himmelen er derfor tydeligvis at de helliges bønner på jorden skal bli hørt.

4, 5. Hvilken historisk utvikling hjelper oss til å forstå hvilken tidsperiode som tilsvarer den symbolske halvtimen med stillhet?

Kan vi fastslå når dette skjedde? Ja, vi kan det når vi undersøker sammenhengen og den historiske utvikling tidlig på Herrens dag. (Åpenbaringen 1: 10) I 1918 og 1919 skjedde det ting på jorden som på en bemerkelsesverdig måte stemte overens med det som blir beskrevet i Åpenbaringen 8: 1—4. I 40 år forut for 1914 hadde bibelstudentene — som Jehovas vitner ble kalt på den tiden — modig kunngjort at hedningenes tider skulle ende det året. De forferdelige begivenhetene som inntraff i 1914, viste at de hadde rett. (Lukas 21: 24, King James Version; Matteus 24: 3, 7, 8) Men mange av dem trodde også at de i 1914 ville bli tatt fra jorden og opp til sin himmelske arv. Det skjedde ikke. I stedet ble de utsatt for hard forfølgelse under den første verdenskrig. Den 31. oktober 1916 døde Selskapet Vakttårnets første president, Charles T. Russell. Og den 4. juli 1918 ble den nye presidenten, Joseph F. Rutherford, og sju andre representanter for Selskapet med urette idømt lange fengselsstraffer og transportert til det føderale fengselet i Atlanta i Georgia i USA.

De oppriktige kristne som tilhørte Johannes-klassen, var rådville. Hva ville Gud nå at de skulle gjøre? Når skulle de bli tatt opp til himmelen? I Vagt-Taarnet for august 1919 (1. mai på engelsk) stod det en artikkel med tittelen «Høsttiden endt — hva skal følge deretter?» Den gjenspeilte denne usikkerheten og oppfordret de trofaste til å fortsette å holde ut. Artikkelen tilføyde: «Vi tror det er sant når vi nå sier at innhøstingen av kongeklassen er en fullendt gjerning, at alle sådanne er tilbørlig beseglet, og at dørene er lukket.» I denne vanskelige tiden steg Johannes-klassens inderlige bønner opp som i røyken av en stor mengde røkelse. Og dens bønner ble hørt!

Ild blir kastet ned til jorden

6. Hva skjer etter at det har vært stille i himmelen, og hva er det en reaksjon på?

Johannes forteller: «Og straks tok engelen røkelseskaret, og han fylte det med noe av ilden fra alteret og kastet den ned til jorden. Og det kom tordener og røster og lyn og et jordskjelv.» (Åpenbaringen 8: 5) Stillheten blir plutselig fulgt av en dramatisk aktivitet! Den er tydeligvis en reaksjon på de helliges bønner, ettersom den blir utløst av ild fra røkelsesalteret. Ved Sinai-fjellet i 1513 fvt. var torden og lyn, en høy røst, ild og det at hele fjellet skalv, tegn på at Jehova vendte sin oppmerksomhet mot sitt folk. (2. Mosebok 19: 16—20) Johannes fortalte om lignende manifestasjoner, og de vitner også om at Jehova vender oppmerksomheten mot sine tjenere på jorden. Men det Johannes ser, blir framstilt i tegn. (Åpenbaringen 1: 1) Så hvordan skal vi forstå symbolene ild, torden, røster, lyn og jordskjelv i dag?

7. a) Hvilken symbolsk ild tente Jesus på jorden da han utførte sin tjeneste? b) Hvordan tente Jesu åndelige brødre en ild i kristenheten?

Jesus sa en gang til disiplene: «Jeg er kommet for å tenne en ild på jorden.» (Lukas 12: 49) Ja, han tente en ild. Ved sin nidkjære forkynnelse gjorde Jesus Guds rike til det store stridsspørsmål for det jødiske folk, og det gav støtet til opphetede stridigheter i Israel. (Matteus 4: 17, 25; 10: 5—7, 17, 18) Jesu åndelige brødre på jorden, den lille gruppen av salvede kristne som hadde overlevd den vanskelige tiden under den første verdenskrig, tente i 1919 en lignende ild i kristenheten. I september det året var det på en bemerkelsesverdig måte tydelig at Jehovas ånd var til stede da hans lojale vitner fra fjern og nær kom sammen i Cedar Point i Ohio i USA. Joseph F. Rutherford, som nylig var blitt løslatt fra fengselet og snart skulle få oppleve at alle anklagene mot ham ble frafalt, talte med overbevisning til stevnedeltakerne og sa: «Vi måtte være lydige mot vår Mester, og vi så det som vårt privilegium og vår plikt å føre krig mot villfarelsens festninger, som så lenge har holdt folkene i trelldom, og derfor var og er det vår oppgave å forkynne det herlige, kommende messiasrike.» Det er det som er det viktigste stridsspørsmålet — Guds rike!

8, 9. a) Hvordan beskrev J.F. Rutherford holdningen blant Guds folk og deres ønske i de vanskelige krigsårene? b) På hvilken måte ble det kastet ild ned til jorden? c) Hvordan har det kommet tordenbrak, røster, lyn og et jordskjelv?

Foredragsholderen henviste så til de vanskelighetene Guds folk hadde gjennomgått, og sa: «Så ubarmhjertig var fiendens anslag at mange av Herrens barn ble fortumlet og stod stille i undring, mens de bad og ventet på at Herren skulle tilkjennegi hva hans vilje var. . . . Men til tross for den midlertidige motløshet var det dog i oss en brennende lengsel etter å forkynne budskapet om Riket.» — Se Vagt-Taarnet for november 1919, sidene 174, 175.

I 1919 ble lengselen tilfredsstilt. Den lille, men aktive gruppen av kristne ble oppildnet til å gå i gang med en verdensomfattende forkynnelseskampanje. (Jevnfør 1. Tessaloniker 5: 19.) Det ble kastet ild ned til jorden i den forstand at Guds rike ble gjort til det brennende stridsspørsmål, og det er det fortsatt! Kraftige røster erstattet stillheten og lot budskapet om Riket lyde klart og tydelig. Tordnende stormvarsler fra Bibelen runget. Det kom stråler av sannhet, lik lynglimt, fra Jehovas profetiske Ord, og den religiøse verden rystet i sine grunnvoller som av et kraftig jordskjelv. Johannes-klassen så at det var et arbeid som skulle utføres. Fram til denne dag er dette arbeidet blitt utført i stadig større utstrekning over hele den bebodde jord. — Romerne 10: 18.

Trompetstøtene forberedes

10. Hva forbereder de sju engler seg til å gjøre, og hvorfor?

10 Johannes fortsetter: «Og de sju engler med de sju trompeter gjorde seg klar til å blåse i dem.» (Åpenbaringen 8: 6) Hva betyr det at det blåses i disse trompetene? På Israels tid blåste man i trompeter for å avmerke viktige dager og store begivenheter. (3. Mosebok 23: 24; 2. Kongebok 11: 14) De trompetstøtene Johannes hører, skal henlede oppmerksomheten på livsviktige spørsmål.

11. Hvilket forberedende arbeid på jorden var Johannes-klassen opptatt med fra 1919 til 1922?

11 Idet englene gjorde seg klar til å blåse i trompetene, sørget de uten tvil også for at det ble utført et forberedende arbeid på jorden. Fra 1919 til 1922 var den gjenopplivede Johannes-klassen travelt opptatt med å reorganisere det offentlige forkynnelsesarbeidet og bygge opp trykkerivirksomheten. I 1919 ble bladet The Golden Age (Den Gylne Tidsalder), i dag kjent som Awake! (Våkn opp!), utgitt som et «tidsskrift for sannhet, håp og overbevisning». Det var et trompetlignende redskap som skulle komme til å spille en viktig rolle når det gjaldt å avsløre hvordan falsk religion har blandet seg opp i politikken.

12. Hva innvarsler hvert trompetstøt, og hva minner det oss om?

12 Som vi nå skal se, innvarsler hvert av trompetstøtene en dramatisk scene hvor fryktelige plager berører deler av jorden. Noen av dem minner oss om de plagene som Jehova sendte for å straffe egypterne på Moses’ tid. (2. Mosebok 7: 19 til 12: 32) Plagene var uttrykk for Jehovas dom over Egypt, og de gjorde det mulig for Guds folk å slippe fri fra slaveriet. De plagene Johannes ser, utretter noe lignende. Men de er ikke bokstavelige plager. De er tegn som symboliserer Jehovas rettferdige dommer. — Åpenbaringen 1: 1.

«En tredjedel»

13. Hva skjer når det blåses i de fire første trompetene, og hvilket spørsmål oppstår som følge av det?

13 Når det blåses i de fire første trompetene, fører det, som vi skal se, til plager for «en tredjedel» av jorden, havet, elvene og vannkildene og jordens lyskilder. (Åpenbaringen 8: 7—12) En tredjedel er en betydelig del av noe, men ikke det hele. (Jevnfør Jesaja 19: 24; Esekiel 5: 2; Sakarja 13: 8, 9.) Hvilken «tredjedel» ville ha gjort seg mest fortjent til disse plagene? Det store flertall av menneskeheten er blitt forblindet og fordervet av Satan og hans ætt. (1. Mosebok 3: 15; 2. Korinter 4: 4) Situasjonen er slik som den David beskrev: «De har alle veket av, de er alle like fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» (Salme 14: 3) Ja, hele menneskeheten står i fare for å få en slik ugunstig dom. Men det er én del av den som i særlig grad er skyldig. Én del — «en tredjedel» — burde ha visst bedre! Hva er den ’tredjedelen’?

14. Hva er denne symbolske tredjedelen som får høre plagsomme budskaper fra Jehova?

14 Det er kristenheten! I 1920-årene omfattet den omkring en tredjedel av menneskeheten. Dens religion er frukten av det store frafallet fra den sanne kristendom — det frafallet som Jesus og disiplene forutsa. (Matteus 13: 24—30; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3; 2. Peter 2: 1—3) Kristenhetens presteskap hevder at de er i Guds tempel, og de har framstilt seg som lærere som underviser i kristendommen. Men deres læresetninger er fjernt fra Bibelens sannhet, og de bringer stadig Guds navn i vanry. Kristenheten, som den symbolske tredjedelen representerer, får høre kraftige, plagsomme budskaper fra Jehova. Den tredjedelen av menneskeheten har ikke på noen som helst måte gjort seg fortjent til Guds gunst!

15. a) Lyder hvert trompetstøt bare i et bestemt år? Forklar. b) Hvem lar sin røst lyde sammen med Johannes-klassens i forkynnelsen av Jehovas dommer?

15 Det lød en rekke trompetstøt, og i samsvar med det ble det vedtatt spesielle resolusjoner på sju stevner fra 1922 til 1928. Men det var ikke bare i disse årene det ble blåst i trompetene. Den kraftfulle avsløringen av kristenhetens onde veier har fortsatt etter hvert som Herrens dag skrider fram. Jehovas dommer må kunngjøres over hele verden, for alle nasjoner, trass i internasjonalt hat og forfølgelse. Først deretter kommer enden for Satans onde ordning. (Markus 13: 10, 13) Den store skare lar nå sin røst lyde sammen med Johannes-klassens i forkynnelsen av disse tordnende budskapene som har betydning for hele verden.

En tredjedel av jorden ble brent opp

16. Hva skjer når den første engelen blåser i sin trompet?

16 Johannes forteller hva englene gjør: «Og den første blåste i sin trompet. Og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet ned til jorden; og en tredjedel av jorden ble brent opp, og en tredjedel av trærne ble brent opp, og alle de grønne plantene ble brent opp.» (Åpenbaringen 8: 7) Dette minner om den sjuende plagen over Egypt, men hva betyr det nå i vår tid? — 2. Mosebok 9: 24.

17. a) Hva sikter ordet «jorden» til i Åpenbaringen 8: 7? b) Hvordan blir kristenhetens tredjedel av jorden brent opp?

17 I Bibelen sikter ordet «jorden» ofte til menneskeheten. (1. Mosebok 11: 1; 1. Krønikebok 16: 31) Ettersom den andre plagen rammer havet, som også har med menneskeheten å gjøre, må ordet «jorden» sikte til det tilsynelatende stabile menneskelige samfunn som Satan har bygd opp, og som skal bli ødelagt. (2. Peter 3: 7; Åpenbaringen 21: 1) Beskrivelsen av plagen åpenbarer at kristenhetens tredjedel av jorden blir avsvidd av Jehovas mishags brennende hete. Dens fremtredende personer — som står i dens midte lik trær — brenner opp som følge av at Jehovas ugunstige dom blir kunngjort. Hvis kristenhetens hundrevis av millioner kirkemedlemmer fortsetter å støtte dens religion, kommer de til å bli lik avsvidd gress, inntørket i åndelig forstand i Guds øyne. — Jevnfør Salme 37: 1, 2. *

18. Hvordan ble Jehovas domsbudskap kunngjort på stevnet i Cedar Point i 1922?

18 Hvordan blir dette domsbudskapet kunngjort? Som regel ikke gjennom verdens nyhetsmedier, som er en del av verden og ofte omtaler Guds «slave» på en vanærende måte. (Matteus 24: 45) Budskapet ble kunngjort på en måte som ble lagt merke til, på det andre historiske stevnet som Guds folk holdt i Cedar Point i Ohio, 10. september 1922. De tilstedeværende vedtok da enstemmig og med begeistring en resolusjon som hadde tittelen «Et oprop til de ledende i verden». Den symbolske jorden fikk klar beskjed i et utvetydig språk: «Vi oppfordrer derfor alle jordens nasjoner, deres herskere og ledende menn, og alle geistlige innenfor alle jordens kirker og samfunn og deres tilhengere og allierte, høyfinansens og storpolitikkens menn, til å framlegge de beviser de måtte ha for at de har rett i sitt standpunkt når de framstiller seg selv som dem som kan innføre fred og framgang på jorden og bringe folkene lykke; og når det da viser seg at de ikke er i stand til det, oppfordrer vi dem dernest til å lytte til det vitnesbyrd vi som Herrens vitner har å avlegge, og la dem da si om vårt vitnesbyrd er sant eller ikke.»

19. Hvilket vitnesbyrd om Guds rike avla Guds folk for kristenheten?

19 Hvilket vitnesbyrd var det disse kristne avla? Dette: «Vi hevder og erklærer at Messiasriket er det sikre universalmiddel mot alle menneskeslektens onder og vil bringe fred på jorden og Guds velbehag blant menneskene, alle folkeslags lengsel, og at de som villig bøyer seg for hans rettferdige regjering, som nå er begynt, vil bli velsignet med evig fred, liv, frihet og lykke som aldri tar slutt.» Nå i denne tiden, da menneskelige regjeringer, særlig i kristenheten, kommer sørgelig til kort når det gjelder å løse verdens problemer, lyder denne utfordringen som et enda kraftigere trompetstøt enn i 1922. Hvor sant er det ikke at Guds rike med hans seierrike Kristus som Konge er menneskehetens eneste håp!

20. a) Hvilke hjelpemidler benyttet menigheten av salvede kristne seg av for å utbasunere domsbudskaper i 1922 og senere? b) Hva førte det første trompetstøtet til for kristenheten?

20 Ved hjelp av resolusjoner, traktater, brosjyrer, bøker, blad og foredrag ble denne og senere proklamasjoner utbasunert av menigheten av salvede kristne. Det første trompetstøtet førte til at kristenheten ble slått som med frosset vann i form av hardtrammende hagl. Kristenhetens blodskyld, som skriver seg fra den andel den hadde i krigene i det 20. århundre, er blitt avslørt, og det er blitt vist at Jehovas brennende vrede er berettiget. Johannes-klassen har, senere med støtte fra den store skare, fortsatt å gjenta det første trompetstøtet. De har henledet oppmerksomheten på hvordan Jehova ser på kristenheten — at den fortjener å bli tilintetgjort. — Åpenbaringen 7: 9, 15.

Noe som lignet et brennende fjell

21. Hva skjer når den andre engelen blåser i sin trompet?

21 Johannes forteller videre: «Og den andre engelen blåste i sin trompet. Og noe som lignet et stort fjell, brennende med ild, ble kastet i havet. Og en tredjedel av havet ble til blod; og en tredjedel av de skapningene som er i havet, og som har sjeler, døde, og en tredjedel av båtene ble slått til vrak.» (Åpenbaringen 8: 8, 9) Hva betyr denne skremmende scenen?

22, 23. a) Hvilken resolusjon kom uten tvil som et resultat av at det ble blåst i den andre trompeten? b) Hva står «en tredjedel av havet» for?

22 Vi kan best forstå det på bakgrunn av det stevnet som Jehovas folk holdt i Los Angeles i California i USA i tiden 18.—26. august 1923. Lørdag ettermiddag holdt J.F. Rutherford et foredrag over emnet «Fårene og bukkene». Det ble tydelig vist at «fårene» er rettferdig innstilte mennesker som skal arve Guds rikes jordiske område. Etter foredraget ble det vedtatt en resolusjon som henledet oppmerksomheten på hykleriet blant «frafalne geistlige og ’hjordens ypperste’, som er verdslige menn med sterk finansiell og politisk innflytelse». Den oppfordret alle «freds- og ordenselskende og gudfryktige mennesker som er knyttet til de navnkristne kirkesystemer, . . . til å trekke seg tilbake fra de urettferdige geistlige systemer som Herren kaller for Babylon», og gjøre seg rede «til å motta Guds rikes velsignelser».

23 Denne resolusjonen kom som et resultat av at det ble blåst i den andre trompeten. De som i tidens løp ville reagere positivt på dette budskapet, ville skille seg ut fra dem som Jesaja beskrev på denne måten: «Men de onde er som det opprørte hav, når det ikke kan falle til ro; dets vannmasser fortsetter å kaste opp tang og gjørme.» (Jesaja 57: 20; 17: 12, 13) «Havet» er således et godt bilde på rastløse, ustabile og opprørske mennesker som pisker opp uro og revolusjon. (Jevnfør Åpenbaringen 13: 1.) Den tid kommer da dette «havet» ikke skal finnes mer. (Åpenbaringen 21: 1) Innen den tid, i og med støtet i den andre trompeten, kunngjør Jehova sin dom over en tredjedel av det — den uregjerlige delen som befinner seg i kristenheten.

24. Hva er den brennende fjellmassen som ble kastet i havet, et bilde på?

24 En stor, fjellignende masse, brennende med ild, blir kastet i dette «havet». I Bibelen blir fjell ofte brukt som symbol på regjeringer. Guds rike blir for eksempel omtalt som et fjell. (Daniel 2: 35, 44) Det ødeleggende Babylon ble et «utbrent fjell». (Jeremia 51: 25) Men den fjellignende massen som Johannes ser, brenner fremdeles. Det at den blir kastet i «havet», er et godt bilde på at spørsmålet om styreform ble et brennende stridsspørsmål blant menneskene under og etter den første verdenskrig, særlig i landene i kristenheten. I Italia introduserte Mussolini fascismen. Tyskland antok Hitlers nazisme, mens andre land prøvde ulike former for sosialisme. En radikal forandring fant sted i Russland, hvor bolsjevikenes revolusjon frambrakte den første kommunistiske stat, med den følge at kristenhetens religiøse ledere mistet sin makt og innflytelse i det som før var en av deres høyborger.

25. Hvordan fortsatte spørsmålet om styreform å være et brennende stridsspørsmål etter den annen verdenskrig?

25 Den annen verdenskrig satte en stopper for fascistenes og nazistenes styre. Men spørsmålet om styreform fortsatte å være et brennende stridsspørsmål, og menneskehavet fortsatte å piske opp nye revolusjonære styreformer. I tiårene etter 1945 fikk mange land et revolusjonært styre, deriblant Kina, Vietnam, Cuba og Nicaragua. Et forsøk med militærdiktatur i Hellas mislyktes. Minst to millioner mennesker skal ha mistet livet som følge av Kambodsjas eksperiment med fundamentalistisk kommunisme.

26. Hvordan har det ’store brennende fjellet’ fortsatt å skape bølger i menneskehavet?

26 Det ’store brennende fjellet’ fortsatte å skape bølger i menneskehavet. Det har pågått kamper om regjeringsmakten i Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Asia og på øyene i Stillehavet. Det er verdt å merke seg at mange av disse kampene har funnet sted i land i kristenheten eller i land hvor kristenhetens misjonærer er blitt aktivister. Katolske prester sluttet seg til kommunistiske geriljastyrker. Samtidig arbeidet protestantiske evangeliske grupper i Mellom-Amerika for å motarbeide det de kalte kommunistenes «forkastelige og ubøyelige tørst etter makt». Men ingen av disse omveltningene i menneskehavet har ført til fred og sikkerhet. — Jevnfør Jesaja 25: 10—12; 1. Tessaloniker 5: 3.

27. a) Hvordan er en «tredjedel av havet» blitt «til blod»? b) Hvordan har ’en tredjedel av skapningene i havet’ dødd, og hvordan kommer det til å gå med «en tredjedel av båtene»?

27 Det andre trompetstøtet viser at de som ikke underordner seg under Guds rike, men som i stedet engasjerer seg i revolusjonære stridigheter om styreformer, har pådratt seg blodskyld. Særlig kristenhetens «tredjedel av havet» er blitt «til blod». Alt levende i dette havet er dødt i Guds øyne. Ingen av de radikale organisasjonene som flyter som båter på denne tredjedelen av havet, kan unngå å lide skipbrudd. Vi gleder oss over at millioner av velvillig innstilte mennesker har gitt akt på den trompetlignende oppfordringen om å skille seg ut fra dem som fremdeles befinner seg i dette havet med sneversynt nasjonalisme og blodskyld!

En stjerne faller fra himmelen

28. Hva skjer når den tredje engelen blåser i sin trompet?

28 Johannes fortsetter: «Og den tredje engelen blåste i sin trompet. Og en stor stjerne, brennende som en lampe, falt fra himmelen, og den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. Og stjernens navn er Malurt. Og en tredjedel av vannene ble til malurt, og mange av menneskene døde av vannene, fordi disse var blitt gjort bitre.» (Åpenbaringen 8: 10, 11) Enda en gang hjelper det som står andre steder i Bibelen, oss til å forstå hvordan et skriftsted får sin anvendelse på Herrens dag.

29. Hva betyr det at en «stor stjerne, brennende som en lampe», faller fra himmelen? Forklar.

29 Vi har allerede støtt på stjernen som symbol i Jesu budskaper til de sju menighetene. Der er de sju stjernene et bilde på de eldste i menighetene. * (Åpenbaringen 1: 20) De salvede «stjerner» har sammen med alle de andre av de salvede i åndelig forstand fått ’sete i de himmelske regioner’ fra det tidspunkt da de ble beseglet med den hellige ånd som et tegn på deres himmelske arv. (Efeserne 2: 6, 7) Apostelen Paulus sa imidlertid at det blant slike stjernelignende personer skulle framstå frafalne, sekterister, som skulle føre hjorden vill. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) En slik troløshet skulle føre til et stort frafall, og disse frafalne eldste skulle komme til å utgjøre et kollektivt lovløshetens menneske, som skulle opphøye seg til en gudlignende stilling blant menneskene. (2. Tessaloniker 2: 3, 4) Paulus’ advarsler gikk i oppfyllelse da kristenhetens presteskap trådte fram på skueplassen. ’Den store stjernen, brennende som en lampe’, er et godt bilde på denne gruppen.

30. a) Hva betydde det at Babylons konge hadde falt fra himmelen? b) Hva kan derfor et fall fra himmelen sikte til?

30 Johannes ser at denne spesielle stjernen faller fra himmelen. I hvilken forstand faller den? Noe som en konge i gammel tid opplevde, hjelper oss til å forstå det. Jesaja sa om Babylons konge: «Å, hvor du er falt fra himmelen, du skinnende, daggryets sønn! Hvor du er blitt hogd ned til jorden, du som satte nasjonene ut av spill!» (Jesaja 14: 12) Denne profetien ble oppfylt da Babylon ble omstyrtet av Kyros’ hærstyrker og Babylons konge plutselig ble styrtet som verdenshersker og led et forsmedelig nederlag. Et fall fra himmelen kan derfor sikte til at noen mister en høy stilling og blir vanæret.

31. a) Hvordan falt kristenhetens presteskap fra en ’himmelsk’ stilling? b) Hvordan er det vannet presteskapet serverer, blitt til «malurt», og hva har det ført til for mange?

31 Da kristenhetens prester vek av fra den sanne kristendom, falt de fra den opphøyde, ’himmelske’ stilling som Paulus beskrev i Efeserne 2: 6, 7. I stedet for å tilby sannhetens rene vann serverte de «malurt», bitre løgner som læren om et brennende helvete, skjærsilden, treenigheten og forutbestemmelse. De førte også nasjonene ut i krig og unnlot å bygge dem opp som tjenere for Gud med en høy moral. Hva førte det til? De som trodde løgnene, ble forgiftet i åndelig forstand. De erfarte det samme som de troløse israelittene på Jeremias tid. Jehova sa til dem: «Jeg lar dem spise malurt, og jeg vil gi dem forgiftet vann å drikke. For fra Jerusalems profeter har frafall gått ut til hele landet.» — Jeremia 9: 15; 23: 15.

32. Når ble det tydelig at kristenheten hadde falt fra den åndelige himmel, og hvordan ble det åpenbart?

32 At det hadde funnet sted et slikt fall fra den åndelige himmel, ble åpenbart i 1919, da det ikke var kristenhetens presteskap, men den lille resten av salvede kristne som ble satt over Guds rikes interesser. (Matteus 24: 45—47) Fra 1922 av ble dette fallet enda mer åpenbart da denne gruppen av kristne gjenopptok en kampanje hvor de på en åpenhjertig måte avslørte hvordan kristenhetens presteskap hadde sviktet.

33. Hvordan ble kristenhetens presteskap avslørt på stevnet i Columbus i Ohio i 1924?

33 En kunngjøring som var helt spesiell i denne forbindelse, var den Guds folk kom med på det som Vagttaarnet omtalte som «det største konvent [stevne] som bibelstudentene har avholdt i tidens løp». Det var stevnet i Columbus i Ohio 20.—27. juli 1924. Det var uten tvil under ledelse av den engelen som blåste i den tredje trompeten, at en kraftfull resolusjon ble vedtatt på dette stevnet og senere delt ut som traktat. Det ble distribuert 50 millioner eksemplarer av den. Resolusjonen ble offentliggjort under tittelen «Geistligheten anklaget». En underoverskrift viste hva det dreide seg om: «Løftets ætt kontra Slangens ætt.» Anklagen avslørte i utvetydige ordelag kristenhetens prester og trakk fram slike ting som at de hadde antatt høytklingende religiøse titler, at de hadde gjort handelens og finansverdenens kjemper og de profesjonelle politikere til de ypperste i sine hjorder, at de ønsket å ta seg godt ut i menneskenes øyne, og at de nektet å forkynne budskapet om Messiasriket for folket. Den understreket at hver eneste innviet kristen har fått i oppdrag av Gud å forkynne «hevnens dag fra vår Gud . . . [og] trøste alle de sørgende». — Jesaja 61: 2.

34, 35. a) Hva har skjedd med presteskapets makt og innflytelse siden den tredje engelen begynte å blåse i sin trompet? b) Hva vil framtiden bringe for kristenhetens presteskap?

34 Siden den tredje engelen begynte å blåse i sin trompet, har presteskapet gradvis mistet sin innflytelse over menneskeheten, og i dag er det svært få av dem som har den gudlignende makt som presteskapet hadde i tidligere århundrer. På grunn av Jehovas vitners forkynnelse er mange blitt klar over at mange av de læresetninger presteskapet har forkynt, er åndelig gift, «malurt». I Nord-Europa har prestene nesten helt mistet sin makt, og i andre land har myndighetene innskrenket deres innflytelse kraftig. I katolske deler av Europa og i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika har presteskapets skandaløse oppførsel når det gjelder økonomi, politikk og moral, gitt dem et dårlig rykte. Fra nå av kan deres stilling bare bli verre, for de kommer snart til å lide samme skjebne som alle andre utøvere av falsk religion. — Åpenbaringen 18: 21; 19: 2.

35 Jehova er ennå ikke ferdig med å sende plager over kristenheten. Tenk på hva som skjer etter at det er blitt blåst i den fjerde trompeten.

Mørke!

36. Hva skjer etter at den fjerde engelen har blåst i sin trompet?

36 Vi leser: «Og den fjerde engelen blåste i sin trompet. Og en tredjedel av solen ble rammet og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formørket og dagen, en tredjedel av den, skulle være uten lys, og natten likeså.» (Åpenbaringen 8: 12) Den niende plagen over Egypt bestod i bokstavelig mørke. (2. Mosebok 10: 21—29) Men hva er dette symbolske mørke som plager folk?

37. Hvordan beskrev apostlene Peter og Paulus den åndelige tilstand blant dem som befinner seg utenfor den kristne menighet?

37 Apostelen Peter skrev til sine medtroende at de åndelig talt hadde vært i mørke før de ble kristne. (1. Peter 2: 9) Paulus brukte også ordet «mørke» for å beskrive den åndelige tilstand de som er utenfor den kristne menighet, befinner seg i. (Efeserne 5: 8; 6: 12; Kolosserne 1: 13; 1. Tessaloniker 5: 4, 5) Men hva med dem i kristenheten som hevder at de tror på Gud, og som sier at de har tatt imot Jesus som sin Frelser?

38. Hvilken kjensgjerning om kristenhetens «lys» utbasunerer den fjerde engelen?

38 Jesus sa at de sanne kristne skulle kjennes på fruktene, og at mange av dem som hevdet at de fulgte ham, i virkeligheten ’øvde lovløshet’. (Matteus 7: 15—23) Ingen som ser på de fruktene som er blitt frambrakt av den tredjedelen av verden som kristenheten utgjør, kan benekte at den famler omkring i et stort åndelig mørke. (2. Korinter 4: 4) Kristenheten er høyst klanderverdig, for den hevder at den er kristen. Det er derfor bare rett og rimelig at den fjerde engelen utbasunerer det faktum at kristenhetens «lys» i virkeligheten er mørke, og at dens kilder til «lys» er babylonske, ikke-kristne. — Markus 13: 22, 23; 2. Timoteus 4: 3, 4.

39. a) Hvordan beskrev den resolusjonen som ble vedtatt på stevnet i 1925, kristenhetens falske lys? b) Hvilken ytterligere avsløring kom i 1955?

39 På et stevne som Guds folk kom sammen til i Indianapolis i Indiana i USA den 29. august 1925, ble det i samsvar med denne himmelske kunngjøringen vedtatt en resolusjon som hadde tittelen «Et håpets budskap». Også i dette tilfellet ble resolusjonen utgitt som traktat og delt ut i cirka 50 millioner eksemplarer på en rekke språk. Den beskrev det falske lys som kommersielle utbyttere, politiske ledere og prester i fellesskap har sendt ut, noe som har ført til at «folkene [er] kommet i dypt mørke». Og den henledet oppmerksomheten på Guds rike som det virkelige håp som vil bringe «fred, framgang, frihet, sunnhet, liv og evig lykke». Det krevde mot av den lille gruppen salvede kristne å kunngjøre slike budskaper som var rettet mot det veldige system som kristenheten utgjør. Men de har konsekvent gjort det, fra begynnelsen av 1920-årene og fram til nå. I 1955 ble presteklassen ytterligere avslørt i brosjyren Kristenheten eller kristendommen — hvilken av dem er «verdens lys»? Den ble distribuert verden over på mange språk. I dag er kristenhetens hykleri så åpenbart at mange i verden selv kan se det. Men Jehovas folk har ikke sluttet å avsløre kristenheten som det den er: et mørkets rike.

En flygende ørn

40. Hva viste de fire trompetstøtene at kristenheten er?

40 Disse fire første trompetstøtene førte virkelig til at kristenhetens trøstesløse og dødelige tilstand ble avslørt. Det ble vist at dens del av «jorden» med rette er dømt av Jehova. Det ble vist at revolusjonære regjeringer som har oppstått i dens land og andre steder, har en fiendtlig holdning til åndelig liv. Presteskapets falne tilstand ble avdekket, og kristenhetens store åndelige mørke ble avslørt for alle. Kristenheten er virkelig den mest klanderverdige del av Satans tingenes ordning.

41. Hva får Johannes se og høre under en pause i trompetstøtene?

41 Hva gjenstår det nå å åpenbare? Før vi finner svaret på det spørsmålet, er det en liten pause i serien med trompetstøt. Johannes forteller hva han nå får se: «Og jeg så, og jeg hørte en ørn som fløy i midthimmelen, si med høy røst: ’Ve, ve, ve dem som bor på jorden, på grunn av resten av trompetstøtene, fra de tre englene som skal til å blåse i sine trompeter!’» — Åpenbaringen 8: 13.

42. Hva kan den flygende ørnen betegne, og hvilket budskap har den?

42 En ørn flyr høyt oppe på himmelen. Den kan bli sett av mennesker i et stort område. Den har et usedvanlig skarpt syn og kan se langt foran seg. (Job 39: 29) En av de fire levende skapninger, eller kjeruber, rundt Guds trone var lik en flygende ørn. (Åpenbaringen 4: 6, 7) Enten dette er denne kjeruben eller en annen av Guds tjenere som skuer langt framover, kunngjør den i hvert fall høylytt et dynamisk budskap: «Ve, ve, ve»! La jordens folk gi akt på de tre siste trompetstøtene. Hvert av dem blir knyttet til et av disse veene.

[Fotnoter]

^ avsn. 17 Åpenbaringen 7: 16 viser på den annen side at den store skare ikke blir utsatt for den brennende hete som er et bilde på Jehovas mishag.

^ avsn. 29 De sju stjernene i Jesu høyre hånd er et bilde på de salvede tilsynsmenn i den kristne menighet. Men de fleste av de eldste i de omkring 100 000 menighetene i verden i dag tilhører den store skare. (Åpenbaringen 1: 16; 7: 9) Hvilken stilling har de? Ettersom de blir utnevnt av den hellige ånd gjennom den salvede tro og kloke slaveklasse, kan det sies at Jesus leder dem med sin høyre hånd, for de er også hans underhyrder. (Jesaja 61: 5, 6; Apostlenes gjerninger 20: 28) De støtter de «sju stjerner» ved at de tjener der hvor det ikke finnes kvalifiserte salvede brødre.

[Studiespørsmål]

[Oversikt på side 139]

Kristenhetens vann viser seg å være malurt

Guds personlige navn er uvesentlig: «Bruken av noe som helst egennavn på den eneste Gud . . . er fullstendig upassende for den kristne kirkes universelle tro.» (Forordet til Revised Standard Version)

Hva Bibelen sier

Jesus bad om at Guds navn måtte helliges. Peter sa: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Apostlenes gjerninger 2: 21; Joel 2: 32; Matteus 6: 9; 2. Mosebok 6: 3; Åpenbaringen 4: 11; 15: 3; 19: 6)

Hva kristenheten tror og mener

Gud er en treenighet: «Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.» (Den norske kirkes bekjennelsesskrifter)

Hva Bibelen sier

Bibelen sier at Jehova er større enn Jesus, og at han er Kristi Gud og hode. (Johannes 14: 28; 20: 17; 1. Korinter 11: 3) Den hellige ånd er Guds virksomme kraft. (Matteus 3: 11; Lukas 1: 41; Apostlenes gjerninger 2: 4)

Hva kristenheten tror og mener

Menneskesjelen er udødelig: «I og med døden skilles sjelen, det indre menneske, fra sitt materielle organ, legemet . . . Det er kun menneskets materielle del som blir igjen i graven, ikke dets sjel, som lever videre.» (Illustrert Norsk Bibelleksikon)

Hva Bibelen sier

Mennesket er en sjel. Ved døden slutter sjelen å tenke og føle og vender tilbake til jorden, som den er tatt av. (1. Mosebok 2: 7; 3: 19; Salme 146: 3, 4; Esekiel 18: 4, 20; Jakob 5: 20)

Hva kristenheten tror og mener

De onde blir straffet med evig pine i et brennende helvete: «Ved verdens ende skal [Kristus] vise seg for å dømme, . . . de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.» (Den norske kirkes bekjennelsesskrifter)

Hva Bibelen sier

Syndens lønn er døden, ikke et liv i pine. (Romerne 6: 23) De døde er uten bevissthet og hviler i graven i påvente av en oppstandelse. (Forkynneren 9: 5, 10; Johannes 5: 28, 29; 11: 24, 25; Åpenbaringen 20: 13, 14) «Helvete», som i noen norske oversettelser er en gjengivelse av det greske ordet gẹenna, betegner evig tilintetgjørelse. (Matteus 10: 28)

Hva kristenheten tror og mener

«Tittelen ’formidlerske’ blir brukt om Vår Frue.» (New Catholic Encyclopedia, 1967-utgaven)

Hva Bibelen sier

Den eneste formidler er Jesus, mellommannen mellom Gud og mennesker. (Johannes 14: 6; 1. Timoteus 2: 5; Hebreerne 9: 15; 12: 24)

Hva kristenheten tror og mener

Spedbarn må døpes: «Om dåpen lærer de [våre menigheter] at den er nødvendig til frelse, og at Guds nåde blir budt fram ved dåpen, og at barna bør døpes, de som blir mottatt i Guds nåde.» (Den norske kirkes bekjennelsesskrifter)

Hva Bibelen sier

Dåpen er for dem som er blitt disipler og har lært å holde Jesu bud. En må forstå Guds Ord og legge tro for dagen for å være skikket til å bli døpt. (Matteus 28: 19, 20; Lukas 3: 21—23; Apostlenes gjerninger 8: 35, 36)

Hva kristenheten tror og mener

De fleste kirkesamfunn er inndelt i presteskap og lekfolk. Presteneholder prekener og får som oftest lønn for den tjeneste de utfører. De er hevet over lekfolket og smykker seg med fine titler.

Hva Bibelen sier

Alle de kristne i det første århundre var Ordets tjenere og var med på å forkynne det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 2: 17, 18; Romerne 10: 10—13; 16: 1) En kristen skulle ikke kreve lønn for dette, men gi «for intet». (Matteus 10: 7, 8) Jesus forbød disiplene å bruke religiøsetitler. (Matteus 6: 2; 23: 2—12; 1. Peter 5: 1—3)

Hva kristenheten tror og mener

Bilder, ikoner og kors blir brukt i tilbedelsen: «Bildene . . . av Kristus, av Guds Jomfrumor og av de andre helgenene skal være . . . i kirkene og vises tilbørlig ærbødighet og respekt.» (Erklæring fra Trientkonsilet [1545—1563])

Hva Bibelen sier

De kristne må flykte fra enhver form for avgudsdyrkelse, også fra såkalt relativ tilbedelse. (2. Mosebok 20: 4, 5; 1. Korinter 10: 14; 1. Johannes 5: 21) De tilber ikke i samsvar med det de ser, men tilber Gud med ånd og sannhet. (Johannes 4: 23, 24; 2. Korinter 5: 7)

Hva kristenheten tror og mener

Mange kirkemedlemmer blir opplært til å tro at Guds hensikter blir gjennomført ved hjelp av politikken. Nå avdøde kardinal Spellman sa: «Det er bare én vei til fred . . . , og det er demokratiet.» I nyhetene kommer det stadig meldinger om at religionssamfunn engasjerer seg i verdens politikk(til og med i oppstander) og støtter FN som «det siste håp om å oppnå enighet og fred».

Hva Bibelen sier

Jesus forkynte Guds rike, ikke et eller annet politisk system, som menneskehetens håp. (Matteus 4: 23; 6: 9, 10) Han ville ikke engasjere seg i politikk. (Johannes 6: 14, 15) Hans rike var ikke en del av denne verden; hans etterfølgere skulle derfor heller ikke være noen del av verden. (Johannes 18: 36; 17: 16) Jakob advarte mot vennskap med verden. (Jakob 4: 4)

[Bilde på side 132]

Det at de sju segl blir åpnet, fører til at det blir blåst i sju trompeter

[Bilde på side 140]

«Et oprop til de ledende i verden» (1922)

Denne resolusjonen bidrog til å gjøre kjent den plage Jehova førte over «jorden»

[Bilder på side 140]

«En advarsel til alle kristne» (1923)

Denne resolusjonen kunngjorde Jehovas dom over «en tredjedel av havet»

[Bilde på side 141]

«Geistligheten anklaget» (1924)

Den store utbredelsen denne traktaten fikk, bidrog til å gjøre folk oppmerksom på at «en stor stjerne», kristenhetens presteskap, hadde falt

[Bilde på side 141]

«Et håpets budskap» (1925)

Det direkte budskapet i denne resolusjonen viste at kristenhetens lyskilder i virkeligheten spredte mørke