Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jesus kommer med oppmuntring

Jesus kommer med oppmuntring

Kapittel 4

Jesus kommer med oppmuntring

1. Hvem skriver Johannes nå til, og hvem i vår tid bør være sterkt interessert i hans budskap?

DET som nå følger, bør være av den største interesse for alle som er tilsluttet Guds folks menigheter i dag. Det dreier seg om en rekke budskaper. De får særlig sin anvendelse etter hvert som «den fastsatte tid» nærmer seg. (Åpenbaringen 1: 3) Det vil være til evig gagn for oss å gi akt på disse uttalelsene. Vi leser: «Johannes til de sju menigheter som er i distriktet Asia: Måtte dere ha ufortjent godhet og fred fra ’Den som er og som var og som kommer’, og fra de sju ånder som er foran hans trone, og fra Jesus Kristus.» — Åpenbaringen 1: 4, 5a.

2. a) Hva står tallet 7 for? b) Hvem gjelder budskapene til de «sju menigheter» på Herrens dag?

Johannes henvender seg her til «sju menigheter», og senere i profetien får vi vite navnene på dem. Tallet 7 går ofte igjen i Åpenbaringen. Det står for fullstendighet, særlig i forbindelse med det som har med Gud og hans salvede menighet å gjøre. I løpet av Herrens dag er det blitt titusener av menigheter av Guds folk verden over, og vi kan være forvisset om at det som først og fremst blir sagt til de «sju menigheter» av salvede, også gjelder alle de andre som tilhører Guds folk i dag. (Åpenbaringen 1: 10) Ja, Johannes har et viktig budskap til alle Jehovas vitners menigheter over hele jorden og til alle som er tilsluttet dem.

3. a) Hvor kommer den ’ufortjente godhet og fred’ fra som Johannes nevner i sin hilsen? b) Hvilke ord som apostelen Paulus skrev, minner om Johannes’ hilsen?

«Ufortjent godhet og fred» — det er noe som i høy grad er ønskverdig, særlig når vi vet hvor dette kommer fra! «Den» som «ufortjent godhet og fred» kommer fra, er Den Suverene Herre Jehova, «evighetens Konge», som lever «fra uavgrenset tid til uavgrenset tid». (1. Timoteus 1: 17; Salme 90: 2) Vi leser også om «de sju ånder», et uttrykk som betegner at Guds virksomme kraft, hans hellige ånd, virker fullt ut ved å bringe forståelse og velsignelser til alle som gir akt på profetien. Og «Jesus Kristus» har en nøkkelrolle. Johannes skrev senere om ham at han var «full av ufortjent godhet og sannhet». (Johannes 1: 14) Johannes’ hilsen inneholder noe av det samme som det apostelen Paulus nevnte i avslutningen av sitt andre brev til menigheten i Korint: «Herren Jesu Kristi ufortjente godhet og Guds kjærlighet og delaktigheten i den hellige ånd være med dere alle.» (2. Korinter 13: 14) Måtte disse ordene få sin anvendelse på alle oss som elsker sannheten i dag! — Salme 119: 97.

«Det Trofaste Vitne»

4. Hvordan beskriver Johannes Jesus Kristus, og hvorfor er de uttrykkene han bruker, svært passende?

Nest etter Jehova er Jesus den som har størst herlighet i universet. Johannes erkjenner det når han omtaler ham som «’Det Trofaste Vitne’, ’Den førstefødte av de døde’ og ’Herskeren over jordens konger’». (Åpenbaringen 1: 5b) I likhet med månen på himmelen er han blitt «grunnfestet» som det største vitne som gjør kjent Jehovas guddommelighet. (Salme 89: 37) Etter at han hadde bevart sin ulastelighet like til offerdøden, ble han den første blant menneskene som er blitt oppreist som en udødelig ånd. (Kolosserne 1: 18) Han er nå i Jehovas nærhet og er blitt høyt opphøyd over alle jordens konger. Han har fått «all myndighet i himmelen og på jorden». (Matteus 28: 18; Salme 89: 27; 1. Timoteus 6: 15) I 1914 ble han innsatt som Konge for å herske blant de jordiske nasjonene. — Salme 2: 6—9.

5. a) Hvordan gir Johannes videre uttrykk for sin verdsettelse av Herren Jesus Kristus? b) Hvem høster gagn av at Jesus gav sitt fullkomne menneskeliv, og hvordan har salvede kristne fått del i en spesiell velsignelse?

Johannes fortsetter å gi uttrykk for sin verdsettelse av Herren Jesus Kristus. Han skriver begeistret: «Ham som elsker oss, og som har løst oss fra våre synder ved sitt eget blod — og han gjorde oss til et kongerike, til prester for sin Gud og Far — ja, ham tilkommer herligheten og makten for evig. Amen.» (Åpenbaringen 1: 5c, 6) Jesus gav sitt fullkomne menneskeliv for at de mennesker som tror på ham, skal kunne bli gjenreist til fullkomment liv. Du, kjære leser, kan være en av dem! (Johannes 3: 16) Og de som i likhet med Johannes er blitt salvede kristne, har fått del i en spesiell velsignelse som følge av Jesu offerdød. De er blitt erklært rettferdige på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. De utgjør en liten hjord som i likhet med Jesus har gitt avkall på alle muligheter til å leve på jorden i framtiden. De er blitt avlet av Guds ånd med håp om å bli oppreist til å tjene som konger og prester sammen med Jesus Kristus i hans rike. (Lukas 12: 32; Romerne 8: 18; 1. Peter 2: 5; Åpenbaringen 20: 6) For et storslagent privilegium! Det er ikke rart at Johannes understreket at herligheten og makten tilkommer Jesus!

«Han kommer med skyene»

6. a) Hva sier Johannes om Jesu komme med skyene, og hvilken profeti som Jesus uttalte, kan Johannes ha tenkt på? b) Hvordan «kommer» Jesus, og hvem på jorden vil få grunn til å oppleve stor sorg?

Johannes sier deretter gledesstrålende: «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham; og alle jordens stammer skal slå seg selv av sorg på grunn av ham. Ja, amen.» (Åpenbaringen 1: 7) Johannes tenkte uten tvil på Jesu tidligere profeti om avslutningen på tingenes ordning. Jesus sa der: «Da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.» (Matteus 24: 3, 30) Jesus «kommer» ved at han vender sin oppmerksomhet mot nasjonene for å fullbyrde Jehovas dommer over dem. Det vil føre til store forandringer på jorden, og ettersom «alle jordens stammer» har ignorert Jesu kongedømme, vil de virkelig få erfare ’Guds, Den Allmektiges, harmes vrede’. — Åpenbaringen 19: 11—21; Salme 2: 2, 3, 8, 9.

7. På hvilken måte kommer «hvert øye», også blant de ulydige, til å «se» Jesus?

Den siste kvelden Jesus var sammen med disiplene, sa han til dem: «Ennå en liten stund, og verden skal ikke se meg mer.» (Johannes 14: 19) I hvilken forstand er det da at «hvert øye skal se ham»? Vi kan ikke vente at Jesu fiender skulle få se ham med sine bokstavelige øyne, for etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, sa apostelen Paulus at Jesus nå «bor i et utilgjengelig lys», og at «ikke noe menneske har sett eller kan se» ham. (1. Timoteus 6: 16) Johannes brukte tydeligvis ordet «se» i betydningen «skjelne» eller «forstå». Vi kan for eksempel se eller forstå hvilke usynlige egenskaper Gud har, ved å studere hans skaperverk. (Romerne 1: 20) Jesus «kommer med skyene» i den forstand at han kommer til å være like usynlig for det blotte øye som solen er når den er bak skyene. Selv om solen er skjult bak skyene om dagen, vet vi at den er der, på grunn av dagslyset. Det er på lignende måte med Herren Jesus. Selv om han er usynlig, skal han åpenbares lik ’en flammende ild og bringe hevn over dem som ikke adlyder det gode budskap om ham’. De vil også bli tvunget til å «se ham». — 2. Tessaloniker 1: 6—8; 2: 8.

8. a) Hvem var det som «gjennomboret» Jesus i år 33, og hvem er det som gjør det i dag? b) Hvordan kan folk ’gjennombore’ Jesus, når han ikke lenger er her på jorden?

Også «de som har gjennomboret» Jesus, skal «se» ham. Hvem kan de være? Da Jesus ble henrettet i år 33, var det romerske soldater som i bokstavelig forstand gjennomboret ham. Jødene var medskyldige i mordet, for Peter sa til noen av dem på pinsedagen: «Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.» (Apostlenes gjerninger 2: 5—11, 36; jevnfør Sakarja 12: 10; Johannes 19: 37.) Disse romerne og jødene har nå vært døde i snart 2000 år. De som ’gjennomborer ham’ i dag, må derfor være folk og nasjoner som har den samme hatefulle holdning som den noen la for dagen da Jesus ble pælfestet. Jesus er ikke lenger her på jorden. Men når motstandere enten aktivt forfølger Jehovas vitner, som vitner om Jesus, eller passivt gir sitt samtykke til en slik behandling, er det akkurat som om de ’gjennomborer’ Jesus selv. — Matteus 25: 33, 41—46.

«Alfa og Omega»

9. a) Hvem er det nå som taler, og hvor mange ganger i Åpenbaringen gjør han det? b) Hva betyr det at Jehova kaller seg «Alfa og Omega» og «Den Allmektige»?

Nå skjer det noe helt spesielt. Den Suverene Herre Jehova taler selv! Det passer godt som en innledning til de synene som nå kommer, ettersom Jehova er vår store Veileder og den som i siste instans er Opphavet til Åpenbaringen. (Jesaja 30: 20) Vår Gud sier: «Jeg er Alfa og Omega, . . . Den som er og som var og som kommer, Den Allmektige.» (Åpenbaringen 1: 8) Dette er den første av tre ganger i Åpenbaringen at Jehova selv taler fra himmelen. (Se også Åpenbaringen 21: 5—8; 22: 12—15.) De kristne i det første århundre visste at alfa og omega var den første og den siste bokstaven i det greske alfabetet. Det at Jehova omtaler seg selv ved hjelp av disse to bokstavene, understreker at før ham var det ingen allmektig Gud, og etter ham kommer det ingen. Han vil for evig avgjøre stridsspørsmålet om hvem som er Gud. Han vil for evig hevde sin stilling som den eneste allmektige Gud, den høyeste Overherre over hele skaperverket. — Jevnfør Jesaja 46: 10; 55: 10, 11.

10. a) Hva forteller Johannes deretter om seg selv, og hvor befant han seg? b) Hvordan må den bokrullen som Johannes skrev, ha blitt overbrakt til menighetene? c) Hvordan er det ofte blitt skaffet til veie åndelig føde i vår tid?

10 I tillit til at Jehova vil lede utfallet, sier Johannes til sine medslaver: «Jeg, Johannes, deres bror og delaktig med dere i trengselen og riket og utholdenheten i samfunn med Jesus, kom til å være på den øy som kalles Patmos, fordi jeg hadde talt om Gud og vitnet om Jesus.» (Åpenbaringen 1: 9) Den gamle mannen Johannes er nå fange på Patmos for det gode budskaps skyld. Han utholder trengsler sammen med sine brødre og har et fast håp om å få del i det kommende riket. Under disse omstendighetene får han se det første av synene i Åpenbaringen. Johannes ble uten tvil sterkt oppmuntret av disse synene, akkurat som Johannes-klassen i vår tid blir oppmuntret av å se hvordan de går i oppfyllelse. Vi vet ikke hvordan Johannes overbrakte bokrullen med Åpenbaringen til menighetene, ettersom han var fange på den tiden. (Åpenbaringen 1: 11; 22: 18, 19) Jehovas engler må ha samarbeidet med ham for at det skulle bli gjort, akkurat som de ofte har hjulpet og beskyttet trofaste vitner for Jehova som har tjent under forbud og restriksjoner, slik at de har kunnet skaffe sine sannhetshungrende brødre åndelig føde i rette tid. — Salme 34: 6, 7.

11. Hvilket privilegium lik det Johannes hadde, har Johannes-klassen i vår tid?

11 Hvor høyt må ikke Johannes ha verdsatt det privilegium å bli brukt av Jehova som hans kanal for meddelelse til menighetene! Johannes-klassen ser det også som et stort privilegium å kunne skaffe Guds husfolk åndelig «mat i rette tid». (Matteus 24: 45) Måtte du være en av dem som blir styrket av denne åndelige foranstaltning, så du når det strålende målet — evig liv! — Ordspråkene 3: 13—18; Johannes 17: 3.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 21]

Åndelig føde blir skaffet til veie i vanskelige tider

Nå i de siste dager har Jehovas vitner ofte vært utsatt for vanskeligheter og forfølgelse, og det har vært av største betydning for dem å få åndelig føde for å kunne bevare en sterk tro. I de fleste tilfeller er det blitt skaffet til veie nok føde, ofte takket være bemerkelsesverdige tilkjennegivelser av Jehovas makt.

I den tiden Hitler hadde makten, pleide Jehovas vitner i Tyskland å stensilere og distribuere eksemplarer av Vakttårnet, som var blitt offisielt forbudt av nazistene. I Hamburg foretok Gestapo en razzia i huset til et ektepar som pleide å stensilere Vakttårnet. Det var et lite hus, og det fantes ikke noe sted hvor man trygt kunne gjemme unna ting. Skrivemaskinen stod i et skap, og alt stensileringsutstyret ble oppbevart i en potetbinge i kjelleren. Bak bingen stod det en koffert full av blad. Det var utenkelig at alt dette ikke skulle bli oppdaget. Men hva skjedde? Den politimannen som åpnet skapet, gjorde det på en slik måte at han ikke så skrivemaskinen. Med hensyn til kjelleren forteller den ene av ektefellene: «De tre politimennene stod midt i rommet, der hvor potetbingen og kofferten full av ’Vakttårn’ var. Men det virket ikke som om noen av dem la merke til dette; det var som om de var blitt slått med blindhet.» Takket være dette bemerkelsesverdige utslag av Guds beskyttelse kunne ekteparet fortsette å forsyne brødrene med åndelig føde i en vanskelig og farlig tid.

I 1960-årene raste det borgerkrig mellom Nigeria og utbryterstaten Biafra. Ettersom Biafra var fullstendig omgitt av nigeriansk område, var en flystripe det eneste forbindelsesleddet mellom Biafra og verden utenfor. Det betydde at Jehovas vitner stod i fare for å bli avskåret fra tilgangen på åndelig føde. I begynnelsen av 1968 utnevnte så biafranske myndigheter en av sine sivile tjenestemenn til en viktig stilling i Europa, og en annen ble satt til å arbeide på flyplassen. Disse to var Jehovas vitner, og nå tjente de som bindeledd mellom Biafra og verden utenfor. De to forstod at det måtte være Jehova som stod bak denne ordningen. De påtok seg derfor den vanskelige og risikable oppgaven å bringe åndelig føde inn i Biafra. Og det klarte de under hele krigen. Den ene sa: «Mennesker kunne ikke ha planlagt dette.»

[Oversikt på side 19]

Symbolske tall i Åpenbaringen

Tall

Symbolsk betydning

2

Betegner at noe blir bekreftet. (Åpenbaringen 11: 3, 4; jevnfør 5. Mosebok 17: 6.)

3

Betegner ettertrykk. Blir også brukt for å forsterke noe. (Åpenbaringen 4: 8; 8: 13; 16: 13, 19)

4

Betegner noe altomfattende, universelt eller noe kvadratisk, symmetrisk. (Åpenbaringen 4: 6; 7: 1, 2; 9: 14; 20: 8; 21: 16)

6

Betegner ufullkommenhet, noe som ikke er normalt, noe monstrøst. (Åpenbaringen 13: 18; jevnfør 2. Samuelsbok 21: 20.)

7

Betegner noe som fra Guds synspunkt er fullstendig, enten det sikter til Jehovas hensikter eller til Satans. (Åpenbaringen 1: 4, 12, 16; 4: 5; 5: 1, 6; 10: 3, 4; 12: 3)

10

Betegner helhet eller fullstendighet i fysisk forstand, i forbindelse med ting på jorden. (Åpenbaringen 2: 10; 12: 3; 13: 1; 17: 3, 12, 16)

12

Betegner en organisasjon som er opprettet av Gud, enten i himmelen eller på jorden. (Åpenbaringen 7: 5—8; 12: 1; 21: 12, 16; 22: 2)

24

Betegner Jehovas store (fordoblede) organisasjonsmessige ordning. (Åpenbaringen 4: 4)

Noen av de tallene som er nevnt i Åpenbaringen, skal oppfattes bokstavelig. Det vil ofte framgå av sammenhengen. (Se Åpenbaringen 7: 4, 9; 11: 2, 3; 12: 6, 14; 17: 3, 9—11; 20: 3—5.)