Kapittel 13

Kjøp gull som er lutret i ild

LAODIKEA

1, 2. Hvor ligger den siste av de sju menighetene som får et budskap fra den herliggjorte Jesus, og hva er denne byen kjent for?

LAODIKEA er den siste av de sju menighetene som mottar et budskap fra den oppstandne Jesus. Og dette budskapet inneholder virkelig tankevekkende og ansporende opplysninger.

² I dag kan man finne ruinene av Laodikea i nærheten av Denizli, cirka 90 kilometer sørøst for Alasehir. I det første århundre var Laodikea en rik by. Den lå ved et viktig veiknutepunkt og var et senter for bankvirksomhet og handel. Salget av en kjent øyensalve bidrog til å øke byens rikdom, og byen var også berømt for sine stoffer av høy kvalitet som ble laget av fin, svart ull fra distriktet. Vannmangel var et stort problem for byen, og det var blitt løst ved at man ledet vann til byen fra varme kilder et stykke borte. Når vannet kom fram, var det bare lunkent.

3. Hvordan innleder Jesus sitt budskap til menigheten i Laodikea?

³ Laodikea lå ikke så langt fra Kolossai. I brevet til kolosserne nevner apostelen Paulus et brev som han hadde sendt til laodikeerne. (Kolosserne 4: 15, 16) Vi vet ikke hva Paulus skrev i det brevet, men det budskapet som Jesus nå sender til laodikeerne, viser at de har kommet i en bedrøvelig åndelig tilstand. Men som vanlig forteller Jesus først hvem han selv er: «Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier Amen, det trofaste og sanne vitne, Guds skapnings begynnelse.» — Åpenbaringen 3: 14.

4. På hvilken måte er Jesus «Amen»?

⁴ Hvorfor kaller Jesus seg selv «Amen»? Denne tittelen gir større juridisk tyngde til budskapet hans. «Amen» er en transkripsjon av et hebraisk ord som betyr «sannelig», eller «la det skje; la det være slik», og bønner blir avsluttet med dette ordet som en bekreftelse av de følelser som kommer til uttrykk i dem. (1. Korinter 14: 16) Jesus er «Amen» fordi hans ulastelighet og hans offerdød bekrefter og utgjør en garanti for at alle Jehovas dyrebare løfter vil bli oppfylt. (2. Korinter 1: 20) Etter Jesu død og oppstandelse har det vært på sin plass å rette alle bønner til Jehova gjennom ham. — Johannes 15: 16; 16: 23, 24.

5. På hvilken måte er Jesus «det trofaste og sanne vitne»?

⁵ Jesus er også «det trofaste og sanne vitne». I profetiene blir han ofte satt i forbindelse med trofasthet, sannhet og rettferdighet, for han er fullstendig pålitelig som en tjener for Jehova Gud. (Salme 45: 4; Jesaja 11: 4, 5; Åpenbaringen 1: 5; 19: 11) Han er det største Vitne for Jehova. Ja, som «Guds skapnings begynnelse» har Jesus forkynt Guds herlighet helt fra begynnelsen av. (Ordspråkene 8: 22—30) Som menneske på jorden vitnet han om sannheten. (Johannes 18: 36, 37; 1. Timoteus 6: 13) Etter sin oppstandelse lovte han disiplene å sende dem den hellige ånd og sa: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og  Samaria og til den fjerneste del av jorden.» Fra og med pinsedagen i år 33 ledet Jesus disse salvede kristne i forkynnelsen av det gode budskap «blant hele skapningen som er under himmelen». (Apostlenes gjerninger 1: 6—8; Kolosserne 1: 23) Ja, Jesus fortjener virkelig å bli kalt det trofaste og sanne vitne. De salvede kristne i Laodikea ville ha gagn av å lytte til hans ord.

6. a) Hvordan beskriver Jesus den åndelige tilstand i menigheten i Laodikea? b) Hvilket eksempel har de kristne i Laodikea unnlatt å følge?

⁶ Hvilket budskap har Jesus til laodikeerne? Han har ikke noen rosende ord til dem. Han sier rett ut: «Jeg vet om dine gjerninger, og jeg vet at du verken er kald eller varm. Jeg skulle ønske du var kald eller varm. Derfor, fordi du er lunken og verken varm eller kald, kommer jeg til å spy deg ut av min munn.» (Åpenbaringen 3: 15, 16) Hvordan ville du reagere på et slikt budskap fra Herren Jesus Kristus? Ville du ikke våkne opp og ransake deg selv? Laodikeerne må ta seg sammen, for de er blitt trege i åndelig forstand. De har tydeligvis tatt altfor mye for gitt. (Jevnfør 2. Korinter 6: 1.) Som kristne skulle de ha etterlignet Jesus. Han viser alltid en brennende nidkjærhet for Jehova og tjenesten for ham. (Johannes 2: 17) De saktmodige synes at han alltid er vennlig og mild, noe som er like styrkende og forfriskende som et glass kaldt vann på en stekende varm dag. (Matteus 11: 28, 29) Men de kristne i Laodikea er verken varme eller kalde. De er lik det vannet som renner inn i byen; de er blitt lunkne. De risikerer å bli fullstendig forkastet av Jesus — ’spydd ut av hans munn’. Måtte vi i likhet med Jesus nidkjært bestrebe oss på alltid å ha en forfriskende virkning på andre. — Matteus 9: 35—38.

«Du sier: ’Jeg er rik’»

7. a) Hvordan viser Jesus hva som er den grunnleggende årsak til problemet for de kristne i Laodikea? b) Hvorfor sier Jesus at de kristne i Laodikea er ’blinde og nakne’?

⁷ Hva er egentlig årsaken til laodikeernes problem? Vi får en idé om det av det Jesus videre sier: «Fordi du sier: ’Jeg er rik og har skaffet meg  rikdom og trenger ikke noe som helst’, men ikke vet at du er elendig og ynkverdig og fattig og blind og naken.» (Åpenbaringen 3: 17; jevnfør Lukas 12: 16—21.) De bor i en rik by og er selvsikre på grunn av sin rikdom. Deres livsstil er trolig blitt påvirket av stadionet, teatrene og gymnasene i byen, med den følge at de «elsker nytelser mer enn de elsker Gud». * (2. Timoteus 3: 4) Men de materielt rike laodikeerne er fattige åndelig sett. De har samlet seg få, om i det hele tatt noen, «skatter i himmelen». (Matteus 6: 19—21) De har ikke holdt sitt øye klart; de har ikke satt Guds rike på førsteplassen i sitt liv. De befinner seg i virkeligheten i mørke og er blinde; de har ikke noe åndelig syn. (Matteus 6: 22, 23, 33) Og trass i de fine klærne som deres materielle rikdom har satt dem i stand til å kjøpe, er de nakne i Jesu øyne. De har ikke noen åndelige klær som viser at de er kristne. — Jevnfør Åpenbaringen 16: 15.

8. a) Hvilken situasjon gjør seg også gjeldende i dag? b) Hvordan har noen kristne ført seg selv bak lyset i denne griske verden?

⁸ For en sjokkerende tilstand! Men ser vi ikke ofte en lignende situasjon i vår tid? Hva er den grunnleggende årsaken? Det er en selvtilfreds holdning som skyldes at en stoler på materielle eiendeler og menneskelige ressurser. Noen blant Jehovas folk har i likhet med kristenhetens kirkegjengere bedratt seg selv og tenkt at de kan behage Gud ved bare å overvære møter en gang iblant. De tror at det greier seg når de bare utfører en symbolsk tjeneste som «ordets gjørere». (Jakob 1: 22) Trass i gjentatte advarsler fra Johannes-klassen er de opptatt av å ha stilige klær, flotte biler og et moderne hjem og lever et liv som dreier seg om atspredelser og fornøyelser. (1. Timoteus 6: 9, 10; 1. Johannes 2: 15—17) Alt dette fører til at deres åndelige oppfatningsevner blir sløvet. (Hebreerne 5: 11, 12) I stedet for å være likegyldige og lunkne trenger de å tenne «åndens ild» på nytt og vise en forfriskende iver etter å ’forkynne Ordet’. — 1. Tessaloniker 5: 19; 2. Timoteus 4: 2, 5.

9. a) Hvilke ord av Jesus burde ryste lunkne kristne, og hvorfor? b) Hvordan kan «sauer» som har kommet på avveier, få hjelp av menigheten?

⁹ Hvordan betrakter Jesus lunkne kristne? Hans ærlige og likeframme ord burde gi dem et sjokk: «[Du vet ikke] at du er elendig og ynkverdig og fattig og blind og naken.» Deres samvittighet er så ufølsom at de ikke engang er klar over hvilken forferdelig tilstand de befinner seg i. (Jevnfør Ordspråkene 16: 2; 21: 2.) Denne alvorlige tilstanden i menigheten er ikke noe som kan skyves til side som en bagatell. Hvis de eldste og andre som har fått ulike oppdrag av de eldste, går foran med et godt eksempel ved å vise iver og nidkjærhet og vokte hjorden i kjærlighet, vil de kanskje kunne vekke opp disse ’sauene’ som har kommet på avveier, slik at de igjen finner glede i å yte en helhjertet tjeneste. — Lukas 15: 3—7.

«Bli rik»

10. Hva er det «gull» som Jesus sier at de kristne i Laodikea må kjøpe av ham?

¹⁰ Er det så noe som kan gjøres med den sørgelige situasjonen i Laodikea? Ja, hvis disse kristne følger Jesu råd: «[Jeg råder] deg til å kjøpe av meg gull som er lutret i ild, for at du skal bli rik.» (Åpenbaringen 3: 18a) Ekte kristent «gull», som er lutret i ild, og som alt slagget er fjernet fra, vil gjøre dem ’rike overfor Gud’. (Lukas 12: 21) Hvor kan de få kjøpt slikt gull? Ikke hos bankierene i Laodikea, men hos Jesus! Apostelen Paulus forklarte hva dette gullet er, da han bad Timoteus om å pålegge velstående kristne å «gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde, rede til å dele med andre, så de i sikkerhet legger seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv». Det var bare ved å anstrenge seg på denne måten at de kunne «få et fast grep om det virkelige liv». (1. Timoteus 6: 17—19) De materielt rike laodikeerne skulle ha fulgt Paulus’ råd og  dermed blitt åndelig rike. — Se også Ordspråkene 3: 13—18.

11. Hvilke eksempler fra nyere tid har vi på at noen har kjøpt ’gull lutret i ild’?

¹¹ Finnes det eksempler fra vår tid på noen som har kjøpt ’gull lutret i ild’? Ja, det gjør det! Da Herrens dag nærmet seg, var det en liten gruppe bibelstudenter som ble oppmerksom på at mange av kristenhetens læresetninger var falske og stammet fra Babylon. Det var for eksempel tilfellet med læren om treenigheten, sjelens udødelighet, et brennende helvete, barnedåp og billeddyrkelse (dyrkelsen av korset og bilder av Maria innbefattet). Disse kristne forsvarte Bibelens sannhet. De forkynte at Jehovas rike er menneskenes eneste håp, og at Jesu gjenløsningsoffer er grunnlaget for frelse. Nesten 40 år i forveien pekte de fram til 1914 som det året da hedningenes tider ifølge Bibelens profetier skulle utløpe, samtidig som det skulle finne sted en skremmende utvikling på jorden. — Åpenbaringen 1: 10.

12. Hvem var en av dem som tok ledelsen blant de oppvåknende kristne, og hvordan var han et godt eksempel med hensyn til å samle seg skatter i himmelen?

¹² Charles Taze Russell tok ledelsen blant disse kristne som var i ferd med å våkne opp. I begynnelsen av 1870-årene opprettet han en bibelstudiegruppe i Allegheny (nå en del av Pittsburgh) i Pennsylvania i USA. Da Russell begynte å søke etter sannheten, var han sin fars kompanjong i en forretningskjede og var på god vei til å bli millionær i dollar. Men han solgte sin andel i forretningen og gav hele sin formue som bidrag til å fremme finansieringen av forkynnelsen av Guds rike over hele jorden. I 1884 ble Russell den første presidenten for det selskapet som nå er kjent som Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. I 1916 døde han på et tog i nærheten av Pampa i Texas på vei til New York, fullstendig utmattet etter en foredragsturné i den vestlige delen av De forente stater. Han var et enestående eksempel på en som samlet seg åndelige skatter i himmelen. Hundretusener av selvoppofrende pionerforkynnere følger i dag hans eksempel. — Hebreerne 13: 7; Lukas 12: 33, 34; jevnfør 1. Korinter 9: 16; 11: 1.

 Åndelig øyensalve

13. a) Hvordan vil åndelig øyensalve kunne avhjelpe laodikeernes tilstand? b) Hva slags klær anbefaler Jesus dem å kjøpe, og hvorfor?

¹³ Jesus formaner laodikeerne inntrengende: «[Kjøp] hvite ytterkledninger, for at du skal bli påkledd, og for at din nakenhets skam ikke skal bli gjort kjent, og øyensalve til å smøre dine øyne med, for at du skal se.» (Åpenbaringen 3: 18b) De bør prøve å helbrede sin åndelige blindhet ved å kjøpe legende øyensalve — ikke den salven som selges av farmasøytene i Laodikea, men salve av det slaget som bare Jesus kan skaffe. Dette vil hjelpe dem til å få åndelig skjelneevne, så de kan vandre på «de rettferdiges sti» med blikket festet på det å gjøre Guds vilje. (Ordspråkene 4: 18, 25—27) Og så kan de ta på seg, ikke de kostbare klesplaggene av svart ull som blir laget i Laodikea, men fine «hvite ytterkledninger», som tydelig identifiserer dem som noen som har det privilegium å være Jesu Kristi etterfølgere. — Jevnfør 1. Timoteus 2: 9, 10; 1. Peter 3: 3—5.

14. a) Hvilken åndelig øyensalve har vært tilgjengelig siden 1879? b) Hvem har i siste instans støttet Jehovas vitners arbeid? c) Hvordan har Jehovas vitner brukt frivillige bidrag, i motsetning til den måten andre bruker slike bidrag på?

¹⁴ Har det vært mulig å få tak i åndelig øyensalve i nyere tid? Ja, det har det! I 1879 begynte pastor Russell, som han populært ble kalt, å utgi et blad til forsvar for sannheten som i dag er kjent verden over som Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike. I det andre nummeret erklærte han: «Vi tror at [dette bladet] har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ’Meg hører sølvet, og meg hører gullet til’, ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.» Enkelte TV-predikanter har samlet seg enorme formuer og levd i skamløs (og av og til umoralsk) overdådighet. (Åpenbaringen 18: 3) Bibelstudentene, som i dag er kjent som Jehovas vitner, har på den annen side brukt alle de frivillige  bidragene som er kommet inn, til å organisere og fremme den verdensomspennende forkynnelsen av Jehovas kommende rike. Johannes-klassen har fram til denne dag utgitt bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som i 2006 hadde et samlet opplag på over 59 millioner. Vakttårnet kommer ut på over 150 språk. Det er det offisielle tidsskriftet til en menighet på over seks millioner kristne som har brukt åndelig øyensalve så den har kunnet se hva som er falsk religion, og hvor stort behov det er for å forkynne evangeliet for alle folkeslag. — Markus 13: 10.

Irettesettelse og tukt

15. Hvorfor kommer Jesus med streng veiledning til de kristne i Laodikea, og hvordan bør menigheten reagere på den?

¹⁵ La oss vende tilbake til laodikeerne. Hvordan vil de reagere på den strenge veiledningen Jesus gir dem? Skal de miste motet og føle at Jesus ikke lenger vil at de skal følge ham? Nei, slett ikke. Budskapet sier videre: «Alle dem som jeg nærer hengivenhet for, irettesetter og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og vis anger.» (Åpenbaringen 3: 19) Den tukt Jesus gir, er i likhet med tukt fra Jehova et uttrykk for kjærlighet. (Hebreerne 12: 4—7) Menigheten i Laodikea bør benytte seg av hans kjærlige omsorg og følge hans veiledning. De bør vise anger og innse at deres lunkenhet er ensbetydende med synd. (Hebreerne 3: 12, 13; Jakob 4: 17) Deres eldste bør forlate sine materialistiske veier og «oppflamme lik en ild» den gave de har fått av Gud. Etter hvert som den åndelige øyensalven begynner å virke, bør alle i menigheten føle seg forfrisket, akkurat som når en drikker kaldt kildevann. — 2. Timoteus 1: 6; Ordspråkene 3: 5—8; Lukas 21: 34.

16. a) Hvordan kommer Jesu kjærlighet og hengivenhet til uttrykk i dag? b) Hvordan bør vi reagere hvis vi får streng veiledning?

¹⁶ Hvordan er det så med oss som lever nå? Jesus fortsetter å ’elske sine egne som er i verden’. Det vil han gjøre «alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning». (Johannes 13: 1; Matteus 28: 20) Hans kjærlighet og hengivenhet kommer til uttrykk gjennom Johannes-klassen og stjernene, de eldste, i den kristne menighet. (Åpenbaringen 1: 20) De eldste nå i denne vanskelige tiden er sterkt interessert i å hjelpe oss alle, unge og gamle, til å holde oss innenfor den teokratiske kve og motstå verdens uavhengige ånd, materialistiske griskhet og umoral. Hvis vi av og til får streng veiledning eller tukt, må vi huske at «tuktens irettesettelser er livets vei». (Ordspråkene 6: 23) Vi er alle ufullkomne og bør være ivrige etter å vise anger når det er nødvendig, slik at vi kan bli brakt i den rette tilstand og forbli i Guds kjærlighet. — 2. Korinter 13: 11.

17. Hvordan kan velstand utgjøre en fare åndelig sett?

¹⁷ Vi må ikke la materialisme, rikdom eller mangel på rikdom gjøre oss lunkne. Velstand kan skape nye muligheter til å tjene, men det kan også utgjøre en fare. (Matteus 19: 24) En som er velstående, tenker kanskje at han ikke trenger å være like nidkjær i forkynnelsesarbeidet som andre, så lenge han fra tid til annen gir betydelige bidrag. Eller han mener kanskje at han har krav på visse gunstbevisninger fordi han er rik. En som er rik, kan dessuten delta i mange fornøyelser og fritidsbeskjeftigelser som andre ikke har råd til. Men slike ting tar tid og kan trekke en som er uforsiktig, bort fra den kristne tjeneste og dermed gjøre ham lunken. La oss unngå alle slike snarer og ’arbeide hardt og anstrenge oss’ helhjertet, med evig liv for øye. — 1. Timoteus 4: 8—10; 6: 9—12.

’Jeg vil spise aftensmåltid med ham’

18. Hvilken mulighet holder Jesus fram for de kristne i Laodikea?

¹⁸ Jesus fortsetter: «Se, jeg står ved døren og banker. Hvis noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn i hans hus og spise aftensmåltid med ham og han med meg.» (Åpenbaringen 3: 20) Hvis bare de kristne i Laodikea vil ta imot Jesus i sin menighet, skal han hjelpe dem med å overvinne lunkenheten. — Matteus 18: 20.

19. Hva antyder Jesus når han lover å spise aftensmåltid med menigheten i Laodikea?

 ¹⁹ Det at Jesus snakker om et aftensmåltid, får sikkert laodikeerne til å tenke på de gangene da han spiste sammen med disiplene. (Johannes 12: 1—8) De som var til stede ved slike anledninger, fikk alltid del i åndelige velsignelser. Også etter sin oppstandelse hendte det at Jesus inntok et måltid sammen med disiplene, og det var noe som virkelig styrket dem. (Lukas 24: 28—32; Johannes 21: 9—19) Hans løfte om å gå inn til menigheten i Laodikea og spise aftensmåltid med den er i virkeligheten et løfte om å gi menigheten rike åndelige goder hvis bare den vil ta imot ham.

20. a) Hva førte kristenhetens lunkenhet til ved begynnelsen av Herrens dag? b) Hvordan har Jesu dom berørt kristenheten?

²⁰ Jesu kjærlige formaning til laodikeerne har stor betydning for resten av de salvede kristne i dag. Noen av dem husker at kristenhetens religionsutøvere var lunkne da Herrens dag begynte, og det i skremmende grad. I stedet for å hilse vår Herres gjenkomst i 1914 velkommen engasjerte kristenhetens presteskap seg i nedslaktingen i den første verdenskrig. Av de 28 stridende nasjonene var det 24 som kalte seg kristne. For en stor blodskyld de pådrog seg! Den annen verdenskrig ble også stort sett utkjempet i kristenheten, og den falske religions synder i denne konflikten «hopet seg opp, helt til himmelen». (Åpenbaringen 18: 5) Presteskapet vendte dessuten Jehovas kommende rike ryggen ved å støtte Folkeforbundet, FN og nasjonalistiske og revolusjonære bevegelser. Ingen av disse kan løse menneskenes problemer. Jesus har for lengst forkastet presteskapet, dømt det og vraket det, akkurat som en fisker som kaster bort ubrukelig fisk som han har fått i slepenoten. Den sørgelige tilstand kristenhetens kirkesamfunn befinner seg i, viser hvilken dom de har fått. Måtte deres endelige skjebne tjene som en advarsel for oss! — Matteus 13: 47—50.

21. Hvordan har de kristne i den sanne menighet siden 1919 reagert på Jesu ord til de kristne i Laodikea?

²¹ Også i den sanne menighet har det vært enkeltpersoner som har vært lunkne, lik en drikk som verken er stimulerende varm eller forfriskende kald. Men Jesus har fremdeles inderlig kjærlighet til sin menighet. Han stiller seg til disposisjon for kristne som tar gjestfritt imot ham, og mange har ønsket ham velkommen, som til et aftensmåltid. Som følge av det har de fra 1919 av fått sine øyne åpnet for betydningen av Bibelens profetier. De har kunnet glede seg over en tid med stor opplysning. — Salme 97: 11; 2. Peter 1: 19.

22. Hvilket framtidig aftensmåltid kan Jesus ha hatt i tankene, og hvem vil få delta i det?

²² I sitt budskap til laodikeerne kan Jesus også ha hatt et annet aftensmåltid i tankene. Senere i Åpenbaringen leser vi: «Lykkelige er de som er innbudt til aftensmåltidet ved Lammets bryllup.» Dette er det store seiersmåltid som blir holdt til pris for Jehova etter at han har fullbyrdet dommen over falsk religion — et måltid i himmelen som Kristus og hele brudeklassen på 144 000 deltar i. (Åpenbaringen 19: 1—9) Velvillige medlemmer av menigheten i Laodikea — ja og også Kristi Jesu trofaste brødre i dag, som har rene klær, en ren identitet som sanne salvede kristne — vil få delta i dette aftensmåltidet sammen med brudgommen. (Matteus 22: 2—13) For en kraftig spore til å være nidkjær og vise anger!

En trone til seiervinnerne

23, 24. a) Hvilken ytterligere belønning taler Jesus om? b) Når satte Jesus seg på sin messianske trone, og når begynte han å dømme dem som hevdet at de var kristne? c) Hvilket storslagent løfte gav Jesus disiplene da han innstiftet høytiden til minne om sin død?

²³ Jesus snakker om enda en belønning: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sette seg med meg på min trone, liksom også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» (Åpenbaringen 3: 21) Etter at Jesus hadde bevart sin ulastelighet og seiret  over verden, ble han oppreist fra de døde i år 33 og opphøyd til å sitte med sin Far på hans himmelske trone, som en oppfyllelse av Davids ord i Salme 110: 1, 2. (Apostlenes gjerninger 2: 32, 33) I et annet avgjørende år, 1914, kom Jesus for å sette seg på sin egen messianske trone som Konge og Dommer. Dommen begynte tydeligvis i 1918 med dem som hevdet at de var kristne. Salvede seiervinnere som døde før den tiden, skulle da bli oppreist fra de døde og bli forent med Jesus i hans rike. (1. Peter 4: 17) Han lovte dem det da han innstiftet høytiden til minne om sin død. Han sa da til disiplene: «Jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» — Lukas 22: 28—30.

²⁴ For et enestående oppdrag! «I gjenskapelsen» skal de få sitte sammen med den regjerende Kongen, og de skal sammen med ham, på grunnlag av hans fullkomne offer, løfte en hel verden av lydige mennesker opp til den samme fullkommenhet som den menneskene opprinnelig hadde i Edens hage. (Matteus 19: 28; 20: 28) Som Johannes forteller, gjør Jesus dem som seirer, «til et kongerike, til prester for sin Gud og Far», og de skal sitte på troner rundt Jehovas egen praktfulle, himmelske trone. (Åpenbaringen 1: 6; 4: 4) La oss alle — enten vi tilhører de salvede eller den nye jords samfunn, som har håp om å få være med på å gjenopprette paradiset — legge oss Jesu ord til laodikeerne på hjertet. — 2. Peter 3: 13; Apostlenes gjerninger 3: 19—21.

25. a) Hvordan avslutter Jesus sitt budskap til Laodikea? b) Hvordan bør de enkelte kristne i vår tid reagere på Jesu ord til menigheten i Laodikea?

²⁵ Jesus avslutter også dette budskapet med en formaning: «La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene.» (Åpenbaringen 3: 22) Vi har kommet langt inn i endens tid. Det er åpenbart at kjærligheten er kald i kristenheten. Men måtte vi som sanne kristne reagere positivt på Jesu budskap til menigheten i Laodikea, ja på alle de sju budskaper fra vår Herre til menighetene. Vi kan gjøre det ved å ha en aktiv andel i oppfyllelsen av Jesu store profeti om vår tid: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» — Matteus 24: 12—14.

26. Når taler Jesus direkte til Johannes neste gang, men hva er han med i?

²⁶ Med dette slutter Jesu veiledning til de sju menighetene. Jesus sier ikke noe mer til Johannes i Åpenbaringen før i det siste kapitlet, men han er med i mange av synene, for eksempel i forbindelse med fullbyrdelsen av Jehovas dommer. La oss nå sammen med Johannes-klassen granske det andre bemerkelsesverdige synet som ble åpenbart av Herren Jesus Kristus.

[Fotnote]

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 73]

Materialisme kontra visdom

I 1956 skrev en spaltist: «Et overslag viser at det var 72 ting gjennomsnittsmennesket for hundre år siden syntes det måtte ha, og at 16 av disse tingene ble betraktet som livsfornødenheter. I dag regner man med at det er 474 ting gjennomsnittsmennesket mener at det må ha, og 94 av dem betraktes som livsfornødenheter. For hundre år siden var det 200 artikler selgerne prøvde å få folk til å kjøpe, men i dag er det 32 000 artikler som gjør det påkrevd at man behersker sin kjøpelyst. Menneskenes behov er få — deres ønsker er uten ende.» I dag blir folk bombardert med den tanke at materiell rikdom og eiendeler er det viktigste i livet. Mange ignorerer derfor det kloke rådet som blir gitt i Forkynneren 7: 12: «Visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live.»

[Bilde på side 67]

Det vannet som nådde fram til Laodikea, var ubehagelig lunkent. De kristne i Laodikea hadde en utilfredsstillende, lunken ånd