Kapittel 40

Slangens hode blir knust

Fjortende syn — Åpenbaringen 20: 1—10

Emne: Satan blir kastet i avgrunnen, det tusenårige styre, den endelige prøve for menneskeheten og Satans tilintetgjørelse

Når det blir oppfylt: Fra den store trengsel er over, til Satan er tilintetgjort

1. Hvordan er Bibelens første profeti blitt oppfylt til nå?

HUSKER du Bibelens første profeti? Det var Jehova Gud som uttalte den. Han sa til slangen: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1. Mosebok 3: 15) Oppfyllelsen av denne profetien når nå sitt klimaks. I det foregående har vi sett hvordan Satan har ført krig mot Jehovas himmelske, kvinnelignende organisasjon. (Åpenbaringen 12: 1, 9) Slangens jordiske ætt med dens religion, politikk og storfinans har utsatt kvinnens ætt, Jesus Kristus og hans 144 000 salvede etterfølgere, for grusom forfølgelse her på jorden. (Johannes 8: 37, 44; Galaterne 3: 16, 29) Satan sørget for at Jesus led en smertefull død. Men  det ble som et sår i hælen, for Gud oppreiste sin trofaste Sønn på den tredje dag. — Apostlenes gjerninger 10: 38—40.

2. Hvordan blir Slangen knust, og hva skjer med Slangens jordiske ætt?

² Hva så med Slangen og dens ætt? Omkring år 56 evt. skrev apostelen Paulus et langt brev til de kristne i Roma. I avslutningen av brevet kom han med disse oppmuntrende ordene: «Den Gud som gir fred, skal snart knuse Satan under deres føtter.» (Romerne 16: 20) Det blir ikke bare et overfladisk sår. Satan selv kommer til å bli knust! Paulus brukte her det greske ordet syntrịbo, som betyr å sammenbrekke, sønderbryte, ødelegge fullstendig ved å knuse. Når det gjelder Slangens jordiske ætt, skulle den bli utsatt for store plager på Herrens dag, og dette vil nå sitt klimaks i den store trengsel, når Babylon den store og verdens politiske systemer og deres håndlangere innen finansverdenen og det militære blir fullstendig knust. (Åpenbaringen, kapitlene 18 og 19) Jehova sørger dermed for at fiendskapet mellom de to ættene når sitt klimaks. Guds kvinnes Ætt seirer over Slangens jordiske ætt, og denne ætten er ikke mer!

Satan blir kastet i avgrunnen

3. Hva sier Johannes om hva som kommer til å skje med Satan?

³ Hva har så Satan og demonene i vente? Johannes forteller: «Og jeg så en engel komme ned fra himmelen med avgrunnens nøkkel og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Og han kastet ham i avgrunnen og lukket den og forseglet den over ham, for at han ikke skulle villede nasjonene lenger før de tusen år var endt. Etter dette skal han bli sluppet løs for en kort tid.» — Åpenbaringen 20: 1—3.

4. Hvem er den engelen som har nøkkelen til avgrunnen, og hvordan vet vi det?

⁴ Hvem er denne engelen? Han må være i besittelse av kolossalt stor makt for å kunne fjerne Jehovas store fiende. Han har «avgrunnens nøkkel og en stor lenke». Minner ikke det oss om et tidligere syn? Jo, gresshoppenes konge blir kalt «avgrunnens engel». (Åpenbaringen 9: 11) Her ser vi altså igjen den herliggjorte Jesus Kristus i aksjon som den som i første rekke forsvarer Jehova. Denne erkeengelen, som kastet Satan ut av himmelen, som dømte Babylon den store, og som gjorde det av med «jordens konger og deres hærer» i Harmageddon, vil naturligvis ikke tre til side og overlate til en lavere engel å sette kronen på verket ved å kaste Satan i avgrunnen! — Åpenbaringen 12: 7—9; 18: 1, 2; 19: 11—21.

5. Hva gjør avgrunnens engel med Satan Djevelen, og hvorfor?

⁵ Da den store, ildfargede dragen ble kastet ut av himmelen, ble han omtalt som «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord». (Åpenbaringen 12: 3, 9) Nå, da han blir grepet og kastet i avgrunnen, blir han igjen omtalt som «dragen, den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan». Denne beryktede bedrageren, bakvaskeren og motstanderen blir lenket og kastet «i avgrunnen», som blir lukket og forseglet, «for at han ikke [skal] villede nasjonene lenger». Satan skal være i avgrunnen i tusen år. I den tiden vil han ha like liten innflytelse på menneskene som en fange i et dypt fangehull. Avgrunnens engel sørger for at Satan ikke får noen som helst kontakt med rettferdsriket. For en befrielse for menneskeheten!

6. a) Hva er det som viser at demonene også blir kastet i avgrunnen? b) Hva kan nå begynne, og hvorfor?

 ⁶ Hva skjer med demonene? De er også blitt holdt «i forvaring til dom». (2. Peter 2: 4) Satan blir kalt «Beelsebub, demonenes hersker». (Lukas 11: 15, 18; Matteus 10: 25) Skulle vi ikke vente at de vil få den samme dom som ham, i betraktning av hvor lenge de har samarbeidet med ham? Demonene har lenge fryktet avgrunnen. En gang da de stod overfor Jesus, «fortsatte [de] å bønnfalle ham om ikke å befale dem å fare av sted til avgrunnen». (Lukas 8: 31) Men når Satan blir kastet i avgrunnen, vil hans engler også bli kastet i avgrunnen sammen med ham. (Jevnfør Jesaja 24: 21, 22.) Etter at Satan og demonene er blitt kastet i avgrunnen, kan Jesu Kristi tusenårige styre begynne.

7. a) Hvilken tilstand kommer Satan og demonene til å være i i avgrunnen, og hvordan vet vi det? b) Er Hades og avgrunnen det samme? (Se fotnoten.)

⁷ Kommer Satan og demonene til å være i virksomhet mens de er i avgrunnen? Husk hva som ble sagt om det skarlagenrøde, sjuhodete villdyret: «Det var, men er ikke og skal likevel til å stige opp av avgrunnen.» (Åpenbaringen 17: 8) Mens det var i avgrunnen, ’var det ikke’. Det fungerte ikke; det var handlingslammet og rett og slett dødt. Og apostelen Paulus sa om Jesus: «’Hvem skal stige ned i avgrunnen?’, det vil si for å bringe Kristus opp fra de døde.» (Romerne 10: 7) Mens Jesus var i denne avgrunnen, var han død. * Det er derfor rimelig å trekke den slutning at Satan og demonene vil være i en dødlignende, uvirksom tilstand i de tusen årene de er i avgrunnen. Det er et godt budskap for dem som elsker rett og rettferdighet!

Dommere i tusen år

8, 9. Hva forteller Johannes nå om dem som setter seg på troner, og hvem er de?

⁸ Etter de tusen år blir Satan sluppet løs fra avgrunnen for en kort tid. Hvorfor? Før Johannes forteller det, henleder han vår oppmerksomhet på begynnelsen av denne tidsperioden: «Og jeg så troner, og det var noen som satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å dømme.» (Åpenbaringen 20: 4a) Hvem er disse som sitter på troner og regjerer i himmelen sammen med den herliggjorte Jesus?

⁹ Det er ’de hellige’ som Daniel sier skal herske i Riket sammen med ham som er «lik en menneskesønn». (Daniel 7: 13, 14, 18) De er de samme som de 24 eldste, som sitter på troner i himmelen rundt Jehovas trone. (Åpenbaringen 4: 4) De tolv apostler er blant dem. Jesus gav apostlene dette løftet: «I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28) Paulus og de kristne i Korint som var trofaste, er også blant dem. (1. Korinter 4: 8; 6: 2, 3) De medlemmene av menigheten i Laodikea som seiret,  vil også være blant dem. — Åpenbaringen 3: 21.

10. a) Hvordan beskriver Johannes nå de 144 000 kongene? b) Hvem er blant de 144 000 kongene, ifølge det Johannes tidligere har fortalt?

¹⁰ Tronene — 144 000 i tallet — står klar til disse salvede seiervinnerne, som «er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet». (Åpenbaringen 14: 1, 4) «Ja,» fortsetter Johannes, «jeg så sjelene til dem som var henrettet med øks på grunn av det vitnesbyrd de hadde avlagt om Jesus, og fordi de hadde talt om Gud, og dem som verken hadde tilbedt villdyret eller dets bilde, og som ikke hadde fått merket på sin panne og på sin hånd.» (Åpenbaringen 20: 4b) Blant disse kongene er følgelig de salvede kristne martyrene som tidligere, da det femte seglet ble åpnet, spurte Jehova om hvor mye lenger han ville vente før han hevnet deres blod. Hver av dem fikk da en hvit lang kjortel, og de fikk beskjed om å vente en liten stund til. Men nå er de blitt hevnet i og med at Babylon den store er blitt ødelagt, kongers Konge og herrers Herre har tilintetgjort nasjonene, og Satan er blitt kastet i avgrunnen. — Åpenbaringen 6: 9—11; 17: 16; 19: 15, 16.

11. a) Hvordan skal vi forstå uttrykket «henrettet med øks»? b) Hvorfor kan det sies at alle de 144 000 lider offerdøden?

¹¹ Var alle disse 144 000 konger og dommere blitt «henrettet med øks»? I bokstavelig forstand gjaldt det sannsynligvis bare noen få av dem. Men det er uten tvil meningen at dette uttrykket skal omfatte enhver form for martyrium som de salvede kristne må utholde. * (Matteus 10: 22, 28) Satan ville nok gjerne ha fått alle «henrettet med øks», men ikke alle Jesu salvede brødre dør som martyrer. Mange av dem dør av sykdom eller av alderdom. De hører også med i den gruppen Johannes nå ser. Alle disse lider på en måte offerdøden. (Romerne 6: 3—5) Og ingen av dem har vært noen del av verden. De er derfor alle blitt hatet av verden og har i virkeligheten vært døde i dens øyne. (Johannes 15: 19; 1. Korinter 4: 13) Ingen av dem har tilbedt villdyret eller dets bilde, og da de døde, var det ingen av dem som hadde villdyrets merke. Alle døde som seiervinnere. — 1. Johannes 5: 4; Åpenbaringen 2: 7; 3: 12; 12: 11.

12. Hva forteller Johannes om de 144 000 kongene, og når blir de levende?

¹² Disse seiervinnerne er nå blitt levende igjen! Johannes forteller: «Og de ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.» (Åpenbaringen 20: 4c) Betyr dette at disse dommerne ikke blir oppreist før nasjonene er blitt tilintetgjort og Satan og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen? Nei. De fleste av dem er allerede i høyeste grad levende, ettersom de red ut sammen med Jesus mot nasjonene i Harmageddon. (Åpenbaringen 2: 26, 27; 19: 14) Paulus viste at deres oppstandelse skulle begynne like etter at Jesu nærvær hadde begynt, noe som skjedde i 1914, og at noen skulle bli oppreist før andre. (1. Korinter 15: 51—54; 1. Tessaloniker 4: 15—17) Det at de blir levende, er derfor noe som skjer over en tidsperiode, etter hvert som de som enkeltpersoner mottar det udødelige livs gave i himmelen. — 2. Tessaloniker 1: 7; 2. Peter 3: 11—14.

13. a) Hvordan bør vi betrakte de tusen årene da de 144 000 skal regjere, og hvorfor? b) Hvordan betraktet Papias fra Hierapolis de tusen år? (Se fotnoten.)

¹³ De skal regjere og dømme i tusen år. Er dette tusen bokstavelige år, eller bør vi betrakte uttrykket som et symbol på en lang tidsperiode av ubestemt varighet? «Tusener» kan bety et stort, ubestemt antall, slik det gjør i 1. Samuelsbok 21: 11. Men her, i Åpenbaringen 20, er «tusen» et bokstavelig tall, for det forekommer tre ganger i versene 5 til 7 i uttrykket «de tusen år». Paulus kalte denne domsperioden «en dag» da han sa: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet.» (Apostlenes gjerninger 17: 31) Ettersom Peter sier at én dag er som tusen år for Jehova, passer  det godt at denne dommens dag er på tusen bokstavelige år. * — 2. Peter 3: 8.

De andre døde

14. a) Hvilken bemerkning innskyter Johannes om «de andre av de døde»? b) Hvordan bidrar uttalelser som apostelen Paulus har kommet med, til å kaste lys over uttrykket ’bli levende’?

¹⁴ Men hvem skal disse kongene dømme, i betraktning av det parentetiske innskuddet som nå følger: «(De andre av de døde ble ikke levende før de tusen år var endt)»? (Åpenbaringen 20: 5a) Igjen må vi se på sammenhengen for å forstå uttrykket ’ble levende’. Dette uttrykket kan nemlig ha forskjellige betydninger, alt etter hvilken sammenheng det står i. Apostelen Paulus sa for eksempel om sine salvede medkristne: «Dere har Gud gjort levende, enda dere var døde i deres overtredelser og synder.» (Efeserne 2: 1) Ja, åndssalvede kristne ble «gjort levende» allerede i det første århundre ved at de ble erklært rettferdige på grunnlag av sin tro på Jesu offer. — Romerne 3: 23, 24.

15. a) Hvilket forhold stod de førkristne vitner for Jehova i til ham? b) Hvordan blir de andre sauer «levende», og når vil de fullt ut ta jorden i eie?

¹⁵ Førkristne vitner for Jehova ble på lignende måte erklært rettferdige som Guds venner; og Abraham, Isak og Jakob ble omtalt som ’levende’, selv om de i fysisk forstand var døde. (Matteus 22: 31, 32; Jakob 2: 21, 23) Men de og alle de andre som blir oppreist fra de døde, foruten den store skare av trofaste andre sauer som overlever Harmageddon, og de barn som disse måtte få i den nye verden, er ennå ikke løftet opp til menneskelig fullkommenhet. Kristus og hans medregenter og medprester vil sørge for at det skjer i løpet av den tusenårige dommens dag, på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. Når den dagen er gått, vil «de andre av de døde» ha blitt «levende» i den forstand at de er fullkomne mennesker. Som vi skal se, må de deretter bestå en endelig prøve, men de vil bli satt på denne prøven som fullkommengjorte mennesker. Når de består prøven, vil Gud erklære dem verdige til å leve evig; han vil erklære dem rettferdige i ordets fulle betydning. De vil få oppleve at dette løftet blir fullstendig oppfylt: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) For en strålende framtid den lydige menneskehet har!

Den første oppstandelse

16. Hvordan beskriver Johannes Kristi medregenters oppstandelse, og hvorfor?

¹⁶ Nå taler Johannes på nytt om dem som «ble levende og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år». Han skriver: «Dette er den første oppstandelse.» (Åpenbaringen 20: 5b) På hvilken måte er det den første? Det er «den første oppstandelse» med hensyn til tid, for de som får del i den, er «en førstegrøde for Gud og for Lammet». (Åpenbaringen 14: 4) Den er dessuten først hva betydning angår, for de som får del i den, skal regjere sammen med Jesus i hans himmelske rike og dømme resten av menneskeheten. Den er også først med hensyn til kvalitet. Bortsett fra Jesus Kristus er de som får del i den første oppstandelse, de eneste skapninger som ifølge Bibelen får udødelighet. — 1. Korinter 15: 53; 1. Timoteus 6: 16.

17. a) Hvordan beskriver Johannes de glederike framtidsutsikter de salvede kristne har? b) Hva er «den annen død», og hvorfor har den «ingen myndighet» over de 144 000 seiervinnerne?

¹⁷ For noen gledebringende framtidsutsikter de salvede har! Som Johannes sier: «Lykkelig og hellig er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ingen myndighet.» (Åpenbaringen 20: 6a) Som Jesus lovte de kristne i Smyrna, vil de seiervinnerne som får del i «den første oppstandelse», ikke bli rammet av «den annen død», som betegner tilintetgjørelse, ødeleggelse, uten noe håp om en oppstandelse. (Åpenbaringen 2: 11; 20: 14) Den annen død har «ingen myndighet»  over slike seiervinnere, for de er blitt ikledd uforgjengelighet og udødelighet. — 1. Korinter 15: 53.

18. Hva sier Johannes nå om jordens nye herskere, og hva vil de utrette?

¹⁸ Hvor annerledes har det ikke vært for kongene på jorden i den tiden Satan har hatt makten! De har hersket i høyden 50—60 år, og de fleste av dem har bare regjert i noen få år. Mange av dem har undertrykt andre mennesker. Hvordan kunne nasjonene oppnå varige goder under herskere som stadig blir skiftet ut, og som følger en stadig skiftende politikk? Som en motsetning til dette sier Johannes om jordens nye herskere: «De skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» (Åpenbaringen 20: 6b) Sammen med Jesus kommer de til å utgjøre den eneste eksisterende regjering i tusen år. Deres prestetjeneste, som består i å anvende verdien av Jesu fullkomne, menneskelige offer, vil løfte lydige mennesker opp til fullkommenhet i åndelig, moralsk og fysisk henseende. Deres tjeneste som konger vil føre til at det blir bygd opp et verdensomfattende menneskelig samfunn som gjenspeiler Jehovas rettferdighet og hellighet. Som dommere i tusen år vil de sammen med Jesus på en kjærlig måte lede velvillige mennesker fram mot målet — evig liv. — Johannes 3: 16.

Den endelige prøve

19. Hvordan vil forholdene på jorden og menneskenes tilstand være når de tusen år er endt, og hva gjør Jesus da?

¹⁹ Ved slutten av det tusenårige styre vil hele jorden ha blitt lik den opprinnelige Edens hage. Hele jorden vil være et paradis. De fullkomne menneskene vil ikke lenger ha behov for en øversteprest som kan gå i forbønn for dem hos Gud, for alle spor etter den adamittiske synd vil være fjernet, og den siste fiende, døden, vil være tilintetgjort. Kristi rike vil ha gjennomført det som var Guds hensikt, nemlig å skape én verden med én regjering. På dette tidspunkt er det Jesus «overgir riket til sin Gud og Far». — 1. Korinter 15: 22—26; Romerne 15: 12.

20. Hva vil ifølge Johannes skje når tiden er kommet for den endelige prøven?

²⁰ Nå er tiden kommet for en endelig prøve. Vil den fullkommengjorte menneskeverdenen som en kontrast til de to første menneskene i Eden stå fast og bevare sin ulastelighet? Johannes forteller hva som kommer til å skje: «Og så snart de tusen år er endt, skal Satan bli sluppet løs fra sitt fengsel, og han skal gå ut for å villede de nasjoner som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til krigen. Tallet på disse er som havets sand. Og de rykket fram over jordens bredde og omringet de helliges leir og den elskede by.» — Åpenbaringen 20: 7—9a.

21. Hvordan går Satan nå fram, og hvorfor bør vi ikke bli overrasket over at noen vil følge ham etter de tusen år?

²¹ Hvordan vil det gå når Satan gjør seg en siste kraftanstrengelse? Han villeder «de nasjoner  som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog», og samler dem «til krigen». Er det virkelig mulig at noen kan stille seg på Satans side etter tusen år med et gledebringende, konstruktivt, teokratisk styre? Glem ikke at Satan klarte å forlede de fullkomne menneskene Adam og Eva da de levde i Edens paradis. Og han klarte å føre vill engler som hadde sett de dårlige følgene av det første opprøret. (2. Peter 2: 4; Judas 6) Vi bør derfor ikke bli overrasket over at noen fullkomne mennesker vil la seg lokke til å følge Satan selv etter at Guds rike har utøvd et gledebringende styre i tusen år.

22. a) Hva viser uttrykket «de nasjoner som bor ved jordens fire hjørner»? b) Hvorfor blir opprørerne kalt «Gog og Magog»?

²² Bibelen kaller disse opprørerne «de nasjoner som er ved jordens fire hjørner». Det betyr ikke at menneskeheten igjen vil ha blitt inndelt i en mengde nasjonale enheter. Det viser bare at de vil ta avstand fra Jehovas rettferdige og lojale tjenere og legge for dagen den samme dårlige ånd som nasjonene har i dag. De vil «tenke ut en skadelig plan», i likhet med Gog av Magog i Esekiels profeti, og ha som mål å fjerne det teokratiske styre på jorden. (Esekiel 38: 3, 10—12) Det er derfor de blir kalt «Gog og Magog».

23. Hva viser det at opprørernes tall er «som havets sand»?

²³ Tallet på dem som kommer til å slutte seg til Satan i opprøret, er «som havets sand». Hvor mange er det? Det er et tall som ikke er forutbestemt. (Jevnfør Josva 11: 4; Dommerne 7: 12.) Hvor mange det til slutt blir som gjør opprør, vil avhenge av hvordan hver enkelt reagerer på Satans bedragerske renkespill. Det kommer uten tvil til å bli et betydelig antall, ettersom de vil føle at de er sterke nok til å beseire «de helliges leir og den elskede by».

24. a) Hva er «den elskede by», og hvordan kan den bli omringet? b) Hva representerer «de helliges leir»?

²⁴ «Den elskede by» må være den by som den herliggjorte Jesus Kristus talte om til sine etterfølgere i Åpenbaringen 3: 12. Han kaller den der «min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud». Hvordan kan disse jordiske styrkene omringe denne byen, som er en himmelsk organisasjon? Jo, ved at de omringer «de helliges leir». En leir ligger utenfor en by; «de helliges leir» må derfor representere dem på jorden, utenfor Det nye Jerusalem i himmelen, som lojalt støtter Jehovas regjeringsordning. Når opprørerne under ledelse av Satan går til angrep på disse trofaste, betrakter Herren Jesus det som et angrep på seg. (Matteus 25: 40, 45) Disse nasjonene vil prøve å utslette alt det som det himmelske nye Jerusalem har utrettet ved å gjøre jorden til et paradis. Når de angriper «de helliges leir», angriper de derfor også «den elskede by».

 Ild- og svovelsjøen

25. Hvordan beskriver Johannes utfallet av opprørernes angrep på «de helliges leir», og hva vil det bety for Satan?

²⁵ Vil dette siste angrepet fra Satan lykkes? Overhodet ikke — like lite som det angrepet Gog av Magog vil rette mot det åndelige Israel i vår tid! (Esekiel 38: 18—23) Johannes beskriver utfallet på en levende måte: «Men ild kom ned fra himmelen og fortærte dem. Og Djevelen, som villedet dem, ble kastet i ild- og svovelsjøen, hvor både villdyret og den falske profet allerede var.» (Åpenbaringen 20: 9b—10a) Denne gangen blir ikke Satan, den gamle slangen, bare kastet i avgrunnen. Han blir knust, fullstendig tilintetgjort som ved ild og fjernet for alltid.

26. Hvorfor kan ikke «ild- og svovelsjøen» være et bokstavelig pinested?

²⁶ Vi har allerede sett at «ild- og svovelsjøen» ikke kan være et bokstavelig pinested. (Åpenbaringen 19: 20) Hvis Satan skulle bli utsatt for uutholdelig tortur på et slikt sted i all evighet, måtte Jehova bevare ham i live. Men livet er en gave, ikke en straff. Døden er straffen for synd, og ifølge Bibelen kan ikke døde skapninger kjenne noen smerte. (Romerne 6: 23; Forkynneren 9: 5, 10) Senere leser vi dessuten at døden sammen med Hades blir kastet i denne ild- og svovelsjøen. Døden og Hades kan ikke pines! — Åpenbaringen 20: 14.

27. Hvordan hjelper det som skjedde med Sodoma og Gomorra, oss til å forstå uttrykket «ild- og svovelsjøen»?

²⁷ Alt dette underbygger den oppfatning at ild- og svovelsjøen må være et symbol. Det at ild og svovel er nevnt, bringer tankene hen på det som skjedde med de gamle byene Sodoma og Gomorra, som ble ødelagt av Gud på grunn av sin store ondskap. Da deres tid kom, «lot Jehova det regne svovel og ild fra Jehova, fra himlene, over Sodoma og over Gomorra». (1. Mosebok 19: 24) Det som hendte disse to byene, blir omtalt som «en evig ilds rettslige straff». (Judas 7) Men disse to byene lider ikke evig pine. De ble utslettet, tilintetgjort for bestandig, sammen med sine moralsk fordervede innbyggere. Disse byene eksisterer ikke i dag, og ingen kan med sikkerhet si hvor de lå.

28. Hva er ild- og svovelsjøen, og på hvilken måte er den annerledes enn døden, Hades og avgrunnen?

²⁸ I overensstemmelse med dette forklarer Bibelen selv hva ild- og svovelsjøen betyr: «Dette betyr den annen død, ildsjøen.» (Åpenbaringen 20: 14) Ildsjøen er tydeligvis det samme som det Gehenna Jesus talte om, et sted hvor de onde er tilintetgjort for bestandig, ikke et sted hvor de blir torturert. (Matteus 10: 28) Den står for fullstendig tilintetgjørelse; de som blir kastet i den, har ikke noe håp om en oppstandelse. Det finnes nøkler til døden, Hades og avgrunnen, men det står ikke noe om at det finnes en nøkkel til ild- og svovelsjøen. (Åpenbaringen 1: 18; 20: 1) Ildsjøens fanger vil aldri bli sluppet fri. — Jevnfør Markus 9: 43—47.

Pint dag og natt i all evighet

29, 30. Hva sier Johannes om Djevelen, villdyret og den falske profet, og hvordan skal vi forstå det?

²⁹ Johannes sier nå om Djevelen, villdyret og den falske profet: «Og de skal bli pint dag og natt for evig og alltid.» (Åpenbaringen 20: 10b) Hva  kan det bety? Som vi allerede har nevnt, er det ikke logisk å tro at symboler, for eksempel villdyret og den falske profet og døden og dødsriket, kan pines bokstavelig talt. Vi har derfor ingen grunn til å tro at Satan kommer til å lide i all evighet. Han vil bli tilintetgjort.

³⁰ Det greske ordet som her er gjengitt med «pines», basanịzo, betyr i første rekke «å teste (metaller) ved hjelp av en prøvestein». En annen betydning er «å forhøre ved å anvende tortur». (The New Thayer’s Greek-English Lexicon of the New Testament) I denne sammenhengen viser bruken av det greske ordet at det som skjer med Satan, i all evighet vil tjene som en prøvestein i stridsspørsmålet om hvorvidt Jehovas styre er rett og rettferdig. Stridsspørsmålet om overherredømmet vil ha blitt avgjort én gang for alle. Hvis Jehovas overherredømme skulle bli utfordret igjen, vil det aldri bli nødvendig å prøve utfordringen i lengre tid for å bevise at den er feilaktig. — Jevnfør Salme 92: 1, 15.

31. Hvordan kan to greske ord som begge er beslektet med det som betyr «pine», hjelpe oss til å forstå hvilken straff Satan Djevelen får?

³¹ Det beslektede ordet basanistẹs, «piner», blir brukt i Bibelen i betydningen «fangevokter». (Matteus 18: 34, Kingdom Interlinear) I overensstemmelse med dette vil Satan bli fengslet i ildsjøen for bestandig; han vil aldri bli sluppet fri. Og i den greske oversettelsen Septuaginta, som Johannes var godt kjent med, blir det beslektede ordet bạsanos brukt om ydmykelse som fører til døden. (Esekiel 32: 24, 30) Dette hjelper oss til å forstå at den straffen Satan får, er en ydmykende, evig død i ild- og svovelsjøen. Det blir gjort ende på både ham og hans gjerninger. — 1. Johannes 3: 8.

32. Hvilken straff får demonene, og hvordan vet vi det?

³² Demonene er ikke nevnt i dette verset. Kommer de til å bli sluppet løs sammen med Satan når de tusen år er gått, og så bli straffet med evig død sammen med ham? Svaret må være ja. I lignelsen om sauene og geitene sa Jesus at geitene skulle gå bort til  «den evige ild, som er beredt for Djevelen og hans engler». (Matteus 25: 41) Uttrykket «den evige ild» må sikte til ild- og svovelsjøen, som Satan blir kastet i. Djevelens engler ble kastet ut av himmelen sammen med ham. Det er tydelig at de ble kastet i avgrunnen sammen med ham ved begynnelsen av det tusenårige styre. De vil følgelig også bli tilintetgjort sammen med ham i ild- og svovelsjøen. — Matteus 8: 29.

33. Hvordan blir 1. Mosebok 3: 15 dermed fullstendig oppfylt, og hva henleder Jehovas ånd nå Johannes’ oppmerksomhet på?

³³ På denne måten blir profetien i 1. Mosebok 3: 15 fullstendig oppfylt. Når Satan blir kastet i ildsjøen, blir han like død som en slange som har fått sitt hode knust under en jernhæl. Han og demonene vil være borte for bestandig. De blir ikke nevnt mer i Åpenbaringen. Når nå disse er blitt fjernet i profetien, henleder Jehovas ånd oppmerksomheten på et spørsmål som er av største interesse for dem som har et jordisk håp: Hva vil det himmelske styre som blir utøvd av «kongers Konge» og «de kalte og utvalgte og trofaste» sammen med ham, utrette til gagn for menneskeheten? (Åpenbaringen 17: 14) For å besvare det spørsmålet går Johannes igjen tilbake til begynnelsen av det tusenårige styre.

[Fotnoter]

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 293]

Dødehavet. Sodoma og Gomorra lå muligens her

[Bilder på side 294]

«Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl»