Vekk den første kjærlighet på ny!

SPILL AV

Kapittel 7

Vekk den første kjærlighet på ny!

EFESOS

1. Hvilken menighet er Jesu første budskap stilet til, og hva minner Jesus tilsynsmennene om?

JESU første budskap er stilet til menigheten i Efesos, som på den tiden var en blomstrende kystby i Lilleasia, ikke så langt fra Patmos. Jesus sier til Johannes: «Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går midt iblant de sju lampestaker av gull.» (Åpenbaringen 2: 1) Som i de andre seks budskapene henleder Jesus her oppmerksomheten på et trekk som viser hvilken myndighet han har. Han minner tilsynsmennene i Efesos om at alle de eldste er underlagt hans beskyttende tilsyn, og at han inspiserer alle menighetene. Helt fram til vår tid har han fortsatt å utøve sitt kjærlige lederskap. Han har våket over de eldste og i sin godhet voktet alle som er tilsluttet menigheten. Fra tid til annen foretar han justeringer i menighetene for at lyset skal kunne skinne klarere. Ja, Jesus er Overhyrden for Guds hjord. — Matteus 11: 28—30; 1. Peter 5: 2—4.

2. a) Hva roste Jesus menigheten i Efesos for? b) Hvilken veiledning som apostelen Paulus hadde gitt, hadde de eldste i Efesos tydeligvis fulgt?

²Jesus innleder sitt første budskap med noen varme, rosende ord — et mønster han følger i fem av sine sju budskaper. Til efeserne har han dette budskapet: «Jeg vet om dine gjerninger og ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle onde mennesker, og at du har satt dem som sier at de er apostler, men ikke er det, på prøve, og du har funnet at de er løgnere. Du viser også utholdenhet, og du har holdt ut for mitt navns skyld og er ikke blitt trett.» (Åpenbaringen 2: 2, 3) Mange år tidligere hadde apostelen Paulus advart de eldste i Efesos mot «undertrykkende ulver», frafalne som skulle skape uro i hjorden, og oppfordret dem til å ’holde seg våkne’, slik han selv utrettelig hadde gjort. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 31) Ettersom Jesus nå roser dem for deres strev og deres utholdenhet og for at de ikke er blitt trette, må de ha fulgt Paulus’ råd.

3. a) Hvordan har «falske apostler» prøvd å bedra de trofaste i vår tid? b) Hva skrev Peter om de frafalne?

³Også på Herrens dag har det stått fram «falske apostler» som har talt «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (2. Korinter 11: 13; Apostlenes gjerninger 20: 30; Åpenbaringen 1: 10) De mener at det er noe godt i alle de innbyrdes motstridende, sekteriske trossamfunnene, hevder at Gud ikke har en organisasjon, og benekter at Jesus ble Konge i Guds rike i 1914. De oppfyller profetien i 2. Peter 3: 3, 4: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’»

4. a) Hvordan kommer spotternes stolthet og opprørskhet til uttrykk? b) Hvilket skritt tar de kristne i vår tid i likhet med efeserne overfor motstandere som farer med løgn?

⁴Disse spotterne gjør opprør mot den tanke at de skal kunngjøre sin tro offentlig. (Romerne 10: 10) De har sikret seg støtte fra kristenhetens presteskap og har fått hjelp av tidsskrifter og TV-stasjoner til å spre løgner om sine tidligere trosfeller. De trofaste finner snart ut at disse bedragernes tale og oppførsel ikke er i samsvar med sannheten. De kristne i vår tid kan i likhet med efeserne ’ikke tåle onde mennesker’, så de utelukker dem fra sine menigheter. *

5. a) Hvilken svakhet sa Jesus at efeserne hadde? b) Hvilke ord burde efeserne ha husket?

⁵Men nå trekker Jesus fram et alvorlig problem, noe han gjør overfor fem av de sju menighetene. Han sier til efeserne: «Men jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.» (Åpenbaringen 2: 4) De burde ikke ha sviktet hva dette angikk, for 35 år tidligere hadde Paulus skrevet til dem og minnet dem om ’den store kjærlighet Gud hadde elsket dem med’. Han hadde kommet med denne oppfordringen: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere.» (Efeserne 2: 4; 5: 1, 2) Jesu ord burde dessuten ha vært uutslettelig innprentet i deres hjerte: «Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.» (Markus 12: 29—31) Efeserne hadde mistet denne første kjærlighet.

6. a) Hvilken fare og hvilke tilbøyeligheter må vi være på vakt mot, enten vi har vært lenge i menigheten eller nylig har sluttet oss til den? b) Hva bør vår kjærlighet til Gud anspore oss til å gjøre?

⁶Enten vi har vært i menigheten i lengre tid eller nylig har sluttet oss til den, må vi være på vakt mot å miste vår første kjærlighet til Jehova. Hvordan kan vi komme til å miste den? Vi kan komme til å la interessen for vårt verdslige arbeid, ønsket om å tjene mange penger eller jakten etter fornøyelser bli hovedsaken i vårt liv. Dermed vil vi kunne bli kjødeligsinnet i stedet for åndeligsinnet. (Romerne 8: 5—8; 1. Timoteus 4: 8; 6: 9, 10) Vår kjærlighet til Jehova bør anspore oss til å rette på eventuelle tilbøyeligheter i den retning og ’søke først Guds rike og hans rettferdighet’, slik at vi kan ’samle oss skatter i himmelen’. — Matteus 6: 19—21, 31—33.

7. a) Hva bør være vårt motiv for å tjene Jehova? b) Hva sa Johannes om kjærligheten?

⁷Vårt motiv for å tjene Jehova bør alltid være en dyp og inderlig kjærlighet til ham. La oss alltid verdsette alt det Jehova og Kristus har gjort for oss. Som Johannes selv skrev senere: «Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» Johannes sier videre: «Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i forening med Gud, og Gud blir i forening med ham.» Måtte vi aldri la vår kjærlighet til Jehova, til Herren Jesus Kristus og til Guds levende Ord bli svekket! Vi kan legge denne kjærlighet for dagen ved å være nidkjære i tjenesten for Gud og også ved å adlyde det budet vi har fra ham, «at den som elsker Gud, skal også elske sin bror». — 1. Johannes 4: 10, 16, 21; Hebreerne 4: 12; se også 1. Peter 4: 8; Kolosserne 3: 10—14; Efeserne 4: 15.

«Gjør de tidligere gjerninger»

8. Hva sa Jesus at efeserne måtte gjøre?

⁸Efeserne må på ny vekke den kjærligheten de en gang hadde, for ikke å miste sin stilling. «Husk derfor hva du er falt fra,» sier Jesus til dem, «og vis anger og gjør de tidligere gjerninger. Hvis du ikke gjør det, kommer jeg til deg, og jeg vil flytte din lampestake fra dens plass, med mindre du angrer.» (Åpenbaringen 2: 5) Hvordan tok de kristne i menigheten i Efesos imot disse ordene? Det vet vi ikke. Vi håper at de viste anger og klarte å vekke sin kjærlighet til Jehova på ny. Hvis ikke de gjorde det, ville deres lys bli slokket og lampestaken fjernet. De ville miste det privilegium å la sannhetens lys skinne.

9. a) Hvilke oppmuntrende ord hadde Jesus til efeserne? b) Hvordan unnlot menighetene etter Johannes’ tid å følge Jesu veiledning til efeserne?

⁹Jesus har ikke desto mindre disse oppmuntrende ordene til efeserne: «Likevel har du dette, at du hater Nikolaus-sektens gjerninger, som også jeg hater.» (Åpenbaringen 2: 6) De hatet i det minste sektdannelse like sterkt som Herren Jesus Kristus hater det. Men etter hvert som årene gikk, var det mange menigheter som ikke gav akt på disse ordene av Jesus. Deres mangel på kjærlighet til Jehova, til sannheten og til hverandre førte til at de drev inn i et åndelig mørke. De ble splittet opp i utallige sekter som lå i strid med hverandre. Jehova Guds navn ble utelatt i greske bibelhåndskrifter av «kristne» avskrivere som ikke hadde noen kjærlighet til ham. Mangel på kjærlighet gav også rom for babylonske og greske læresetninger, for eksempel for læren om et brennende helvete, om skjærsilden og om treenigheten, som alle ble dosert i kristendommens navn. Siden de fleste av dem som hevdet at de var kristne, ikke hadde kjærlighet til Gud og til sannheten, sluttet de å forkynne det gode budskap om Guds rike. De kom under innflytelse av en selvisk presteklasse som skapte seg sitt eget rike her på jorden. — Jevnfør 1. Korinter 4: 8.

10. Hvordan var den religiøse situasjonen i kristenheten i 1918?

¹⁰Da dommen begynte med Guds hus i 1918, støttet kristenhetens sekteriske presteskap åpenlyst den første verdenskrig og oppfordret katolikker og protestanter på begge sider av fronten til å slakte hverandre ned. (1. Peter 4: 17) I motsetning til menigheten i Efesos, som hatet det som Nikolaus-sekten gjorde, hadde kristenhetens religionssamfunn i lang tid vært gjennomsyret av motstridende, gudsbespottelige læresetninger, og deres prester hadde gjort felles sak med verden, enda Jesus sa til disiplene at de ikke måtte være en del av verden. (Johannes 15: 17—19) Deres menigheter kjente ikke Bibelens tema, Guds rike, og var ikke lampestaker som lot sannhetens lys stråle fram. Deres medlemmer tilhørte ikke Jehovas åndelige tempel. Deres ledende menn (og kvinner) var ikke stjerner, men det ble avslørt at de tilhørte «lovløshetens menneske». — 2. Tessaloniker 2: 3; Malaki 3: 1—3.

11. a) Hvilken kristen gruppe i nyere tid fulgte Jesu ord til efeserne? b) Hva gjorde Johannes-klassen fra 1919 av?

¹¹De som utgjorde Johannes-klassen, kom imidlertid gjennom den urolige tiden under den første verdenskrig med en kjærlighet til Jehova og til sannheten som drev dem til å tjene ham med brennende nidkjærhet. De motstod dem som prøvde å innføre sektvesen ved praktisk talt å gjøre Selskapet Vakttårnets første president, Charles T. Russell, til en avgud etter hans død i 1916. De lot seg tukte av forfølgelse og motgang. De fikk høre sin herre si «vel gjort» og ble innbudt til å komme inn til hans glede. (Matteus 25: 21, 23) Som følge av de begivenhetene som inntraff i verden, og det de selv erfarte, så de det tegnet som Jesus Kristus hadde sagt skulle markere hans usynlige nærvær som Konge i Guds rike. Fra 1919 av gikk de framover for å ha en andel i den videre oppfyllelsen av Jesu store profeti: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 6: 9, 10; 24: 3—14) Hvis deres kjærlighet til Jehova Gud på en eller annen måte var blitt svekket, var den i hvert fall brennende fra denne tiden av.

12. a) Hvilken oppfordring ble gitt på et historisk stevne i 1922? b) Hvilket navn antok de sanne kristne i 1931, og hva angret de?

¹²På et historisk stevne som 18 000 av disse kristne overvar i Cedar Point i Ohio i USA i tiden 5.—13. september 1922, lød denne oppfordringen: «Gå da tilbake til feltet, dere den høyeste Guds sønner! . . . Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. . . . Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Jehovas dyrebare navn fikk en mer fremtredende plass. I 1931, da disse kristne var samlet til et stevne i Columbus i Ohio i USA, gledet de seg over å anta det navnet som Gud hadde antydet i Jesajas profeti — Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10, 12) I 1939 ble tittelen på organisasjonens viktigste tidsskrift forandret til «Vagttaarnet — Forkynder af Jehovas Rige». På den måten ble æren først og fremst gitt til vår Skaper og hans kongelige regjering. Hvis Jehovas vitner tidligere på noen måte hadde unnlatt å ære og opphøye Jehovas strålende navn og rike, angret de i så fall og gikk framover med fornyet kjærlighet til Jehova. — Salme 106: 6, 47, 48.

«Den som seirer»

13. a) Hvilken velsignelse ville efeserne få hvis de ’seiret’? b) Hvordan ville kristne efesere ’seire’?

¹³Til slutt, som i de andre budskapene, henleder Jesus oppmerksomheten på at det er Guds ånd som gjennom ham gjør kjent hva som er lønnen for trofasthet. Til efeserne sier han: «La den som har øre, høre hva ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å spise av livets tre, som er i Guds paradis.» (Åpenbaringen 2: 7) De som hadde hørende ører, burde være ivrige etter å gi akt på dette viktige budskapet, for de visste at Jesus ikke kom med det på eget initiativ, men at det kom fra Den Suverene Herre Jehova gjennom hans hellige ånd, hans virksomme kraft. På hvilken måte skulle de ’seire’? Ved å følge nøye i Jesu fotspor. Jesus bevarte sin ulastelighet inntil døden og kunne derfor si: «Fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — Johannes 8: 28; 16: 33; se også 1. Johannes 5: 4.

14. Hva må uttrykket «Guds paradis», som Jesus omtalte, sikte til?

¹⁴Ettersom de salvede ikke har noen utsikter til å leve i et jordisk paradis, kan vi spørre: På hvilken måte blir salvede kristne, for eksempel disse efeserne, belønnet med at de får spise «av livets tre, som er i Guds paradis»? Dette paradiset kan ikke være det paradiset som blir gjenopprettet på jorden, for de 144 000 salvede kristne, deriblant de som var i menigheten i Efesos, er jo kjøpt fra menneskene for at de skal regjere sammen med Lammet, Kristus Jesus, på det himmelske Sion-fjellet som åndelige sønner av Gud. (Efeserne 1: 5—12; Åpenbaringen 14: 1, 4) Det «paradis» som er nevnt her, må følgelig være det himmelske, hagelignende område som disse seiervinnerne arver. Der, i «Guds paradis», ja i Jehovas nærhet, vil disse seiervinnerne, som har fått udødelighet, fortsette å leve i all evighet. Det blir billedlig framstilt her ved at de spiser av livets tre.

15. Hvorfor er den store skare i vår tid sterkt interessert i Jesu ord om å seire?

¹⁵Hva så med de 144 000 salvedes lojale medarbeidere på jorden? Disse vitnene, som utgjør en stor skare, seirer også. Men deres håp er å få komme inn i et jordisk paradis, hvor de skal få drikke av «en elv med livets vann» og få legedom fra «bladene på trærne» som er plantet langs elven. (Åpenbaringen 7: 4, 9, 17; 22: 1, 2) Hvis du tilhører denne gruppen, måtte du da også vise Jehova inderlig kjærlighet og seire i tro. Derved vil du kunne oppnå den lykke å få leve evig på en paradisisk jord. — Jevnfør 1. Johannes 2: 13, 14.

[Fotnote]

^ avsn. 4 Se sidene 31—38 i håndboken Resonner ut fra Skriftene, utgitt av Jehovas vitner, som inneholder historiske detaljer om hvordan de falske apostler har stått fram.

[Studiespørsmål]

[Ramme på side 36]

Kjærlig lovprisning av Jehova og hans Sønn

I den sangboken som Jehovas folk utgav i 1905 (på engelsk), ble Jesus lovprist i dobbelt så mange sanger som Jehova Gud. I den sangboken som ble utgitt i 1928 (på engelsk), ble Jesus opphøyd i omtrent like mange sanger som Jehova. Men i den siste sangboken, som kom ut i 1984 (på norsk i 1986), blir Jehova æret i fire ganger så mange sanger som Jesus. Det er i harmoni med det Jesus selv sa: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Kjærligheten til Jehova må komme først, og den må være ledsaget av en inderlig kjærlighet til Jesus og dyp verdsettelse av det dyrebare offer han brakte, og den stilling han har som Guds Øversteprest og Konge.

[Oversikt på side 34]

Det mønster Jesu veiledning følger

(med henvisninger til kapitler og vers i Åpenbaringen)

Budskap til menigheten

Efesos

Med hvilken myndighet veiledningen ble gitt

Åp 2: 1

Innledende ros

2: 2, 3

Problemet klart definert

2: 4

Tilrettevisning og/eller oppmuntring