Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Kommet for å bli

Kommet for å bli

De fant sannheten

Juana Ventura begynte å studere mens arbeidet var forbudt, og hun ble døpt i elven Ozama i 1960. En gang var det en pastor i en evangelisk kirke i Santo Domingo som ville ha henne sperret inne fordi han mente at hun stjal sognebarna hans. I et forsøk på å henge ut Juana og bevise at Jehovas vitner er løgnere, inviterte pastoren henne til kirken for at hun skulle svare på noen spørsmål om sin nye tro.

«Han stilte meg tre spørsmål», forteller Juana. «Hvorfor stemmer dere ikke? Hvorfor går dere ikke i krig? Hvorfor kaller dere dere Jehovas vitner? Etter hvert som jeg besvarte spørsmålene ut fra Bibelen, slo alle sognebarna opp skriftstedene, og de ble overrasket over det de leste. Mange av dem forstod at de hadde funnet sannheten. Hele gruppen begynte å studere, og med tiden var det 25 av dem som innviet seg til Jehova.» Dette satte fart i arbeidet i Santo Domingo.

Jehovas vitner er kommet for å bli

Mordet på Trujillo fikk betydelige politiske konsekvenser. I årboken for 1963 stod det: ‘Det krydde av soldater i gatene, og dagene var fylt av vold.’ Trass i de politiske urolighetene fortsatte vitnene å forkynne og gjøre disipler, og ved utgangen av tjenesteåret 1963 hadde forkynnerantallet kommet opp i 1155.

I 1962 kom Nathan Knorr på besøk fra hovedkontoret. På grunn av den hurtige veksten la han tingene til rette for at det skulle kjøpes en tomt, og der ble det oppført en Rikets sal og en toetasjes bygning som skulle tjene som avdelingskontor. Lørdag 12. oktober 1963 ble det nye avdelingskontoret innviet av Frederick Franz, en annen bror fra hovedkontoret. Det var tydelig at Jehovas vitner hadde tenkt å bli værende i landet. Kort tid etter denne innvielsen kom Harry og Paquita Duffield, de siste misjonærene som ble utvist fra Cuba.

Økning trass i revolusjon

Den 24. april 1965 brøt det ut revolusjon. I den urolige tiden som fulgte, hadde Jehovas folk framgang åndelig sett. I 1970 var det 3378 forkynnere fordelt på 63 menigheter. Over halvparten av disse hadde kommet inn i organisasjonen i løpet av de fem siste årene. I årboken for 1972 stod det: «De kom fra alle samfunnslag: Bilmekanikere, bønder, drosjesjåfører, regnskapsførere, entreprenører, snekkere, advokater, tannleger, ja til og med ekspolitikere; alle ført sammen av sannheten og kjærligheten til Jehova.»