I 2005 ble Tin Wa Ng, en kinesisktalende betelitt, utnevnt til å være spesialpioner i det store kinesiske distriktet i landet. Han var født og oppvokst i Den dominikanske republikk. Foreldrene hadde flyttet fra Kina til Santo Domingo.

Den 1. januar 2008 ble det opprettet en mandarin-kinesisk menighet i Santo Domingo, og i 2011 ble det opprettet en gruppe i Santiago. De 70 forkynnerne, deriblant 36 pionerer og mange hjelpepionerer, leder gjennomsnittlig 76 bibelstudier hver måned.

I 2007 hadde landet 27 466 forkynnere fordelt på 376 menigheter, og det ble ledet 49 795 bibelstudier. Men det fantes ingen menighet for den store engelsktalende delen av befolkningen. Så i april 2008 bad avdelingskontoret misjonærene Donald og Jayne Elwell om å starte en engelsktalende gruppe i Santo Domingo. En liten, men entusiastisk gruppe forkynnere begynte med å finne ut hvor de engelsktalende bodde. Så organiserte de distriktet slik at de kunne avlegge et grundig vitnesbyrd.

På grunn av denne innsatsen fortsatte gruppen i Santo Domingo å vokse, og i juli 2009 ble den til en menighet på 39 forkynnere. Lignende ting skjedde andre steder i landet. I november 2011 hadde landet 7 engelske menigheter og 1 gruppe.

Lorys, som har Ushers syndrom, vokste opp uten foreldre. Hun var døv da hun ble født, og begynte å miste synet da hun var 16. Hun kan se litt i dagslys, men overhodet ingenting om natten. Den eneste måten hun kan kommunisere på etter solnedgang, er ved hjelp av taktilt tegnspråk (tegnspråk via berøring).

Et spesialpionerpar traff Lorys da hun var 23 år. Da var hun samboer med en døv mann, og de hadde en hørende datter på ett år. Lorys takket ja til å bli med på et møte og ble rørt av det hun lærte der.

Lorys var rask med å gjøre forandringer i livet sitt. Da hun for eksempel forstod at det ikke er riktig  å bo sammen uten å være gift, snakket hun med kjæresten sin om hvor viktig det var at de legaliserte forholdet, og hun forklarte at hun ikke ville gå på akkord med moralnormene i Bibelen. Overrasket over at hun var så direkte, gikk han med på å gifte seg.

Etter at de hadde giftet seg, ble Lorys forkynner, og kort tid etter ble hun døpt. Samtidig lærte hun seg  amerikansk tegnspråk (ASL). Siden har hun også lært datteren sin ASL, i tillegg til at hun lærer henne sannheten.

Tirsdag 12. januar 2010 er en dag som dominikanere og haitiere sent kommer til å glemme. Den dagen ble Haiti rammet av et forferdelig jordskjelv. Jehovas vitners styrende råd gav med én gang avdelingskontoret i Den dominikanske republikk fullmakt til å sende penger til nødhjelp til avdelingskontoret i Haiti. Siden det var snakk om en betydelig sum penger, ble legen på Betel, Evan Batista, som var 1,90 høy og veide 127 kilo, sendt som kurer.

Det viste seg at bror Batista var et godt valg, for da  han kom til grensen, fikk han vite at det var desperat behov for kvalifisert medisinsk personell. Mange jordskjelvofre som var kritisk skadet, ble fraktet til den stevnehallen som lå ved siden av det haitiske avdelingskontoret, for å få medisinsk behandling. Da de haitiske brødrene skjønte at kureren var lege på avdelingskontoret, ringte de til Den dominikanske republikk og spurte om bror Batista kunne bli værende i Haiti. Selvfølgelig var det i orden, og dermed begynte en massiv innsats for å hjelpe brødrene i Haiti – bare noen få timer etter jordskjelvet.

Innkjøpsavdelingen i Den dominikanske republikk tok straks kontakt med sine faste matvareleverandører. Det ble kjøpt inn 6800 kilo ris og bønner og andre basismatvarer som ble sendt til Haiti klokken 02.30 natt til torsdag 14. januar. Dette var visstnok den første nødhjelpssendingen fra utlandet som nådde grensen. Senere samme dag kom tre andre leger fra Den dominikanske republikk til avdelingskontoret i Haiti. De hadde reist i sju timer, og det var allerede kveld da de kom fram, men istedenfor å gå til losjiet sitt gikk de rett til de skadede og jobbet til midnatt. Neste dag var enda fire leger og fire sykepleiere kommet fra Den dominikanske republikk. De opererte pasienter under veldig vanskelige forhold i et provisorisk operasjonsrom i stevnehallen. De neste ukene behandlet disse 12 over 300 skadede.

Hver dag ble de som var hardest skadet, sendt til Den dominikanske republikk for behandling. Noen av dem ble sendt av gårde i full fart til forskjellige  legesentre med de bilene som hadde kommet til Haiti med nødhjelp. Avdelingskontoret organiserte pasientbesøksgrupper som skulle oppmuntre de skadede og sørge for at de fikk medisiner og det de ellers trengte. Menighetene skaffet mat og losji til dem som ledsaget skadede familiemedlemmer.

Jehovas vitners utrettelige og uselviske innsats etter denne katastrofen understreker sannheten i det som står i Ordspråkene 17:17: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Den ene opplevelsen etter den andre viste at Jehova hjalp sine lojale ved hjelp av den hellige ånd og brorskapet, også når de stod ansikt til ansikt med døden. Det intense hjelpearbeidet fortsatte i månedsvis. Jehovas vitner delte ut cirka 500 tonn donerte gaver, blant annet 400 000 måltider. Hele 78 leger og sykepleiere som er Jehovas vitner, kom fra forskjellige deler av verden og bidrog med sin ekspertise. Utallige andre frivillige stilte også opp. *