Det har nå vært Jehovas vitner i Den dominikanske republikk i omkring 70 år, og de har fått et svært godt omdømme. Det hender ofte at folk henvender seg til forkynnere og ber om å få litteratur, og det er ikke uvanlig å høre folk i distriktet si noe sånt som: «Jeg har sansen for denne religionen» eller: «Dere lever virkelig etter Bibelen.»

Tenk for eksempel på det som skjedde da det skulle bygges en Rikets sal på en tomt som en bror hadde gitt menigheten. Da broren gikk for å tinglyse eierskiftet, viste det seg at en annen person med urette hadde fått eiendommen registrert på seg, og nå anklaget han broren for å ville ta den fra ham. Så saken ble brakt inn for retten. Det var en innviklet sak, for den andre hadde dokumenter som hevdet at eiendommen stod i hans navn.

På et tidspunkt bad dommeren brorens advokat om å klargjøre hvem han representerte. Da advokaten fortalte at han representerte interessene til en forening som Jehovas vitner bruker, sa dommeren: «Hvis det er tilfellet, er det ingen grunn til å tvile på at kravene er berettiget. Jeg kjenner Jehovas vitner, og jeg er fullt på det rene med at de er ærlige. De ville aldri prøve å svindle noen eller å ta noe som ikke tilhører dem.»

Da bevisene ble lagt fram for retten, var det tydelig at saksøkte hadde brukt falske dokumenter, så dommeren avgjorde saken i vitnenes favør. «Dette er ikke noe isolert tilfelle», sa advokaten. «Hver gang Jehovas  vitner blir nevnt i en rettssal i landet, er det tydelig at de nyter stor respekt.»

Tiden vil vise hvor mange flere rettsindige mennesker som kommer til å lære Bibelens sannheter og begynne å tilbe den sanne Gud. I mellomtiden vil Jehovas vitner gjøre alt de kan for å finne dem. I 2013 brukte vitnene i Den dominikanske republikk over 11 millioner timer i forkynnelsen, og de ledet 71 922 bibelstudier. Det var også veldig oppmuntrende at 9776 deltok i en eller annen form for pionertjeneste. I august samme år var det 35 331 som deltok i forkynnelsesarbeidet. Framtidsutsiktene er dessuten gode, for det var 127 716 til stede på minnehøytiden.

Det har skjedd mye i forkynnelsesarbeidet i Den dominikanske republikk siden den søndagen i april 1945 da Lennart og Virginia Johnson kom og begynte å forkynne det gode budskap om Guds rike. Vitnene i landet setter stor pris på sin rike åndelige arv. De verdsetter den innsatsen modige sanne tilbedere har gjort i generasjonene før dem. Men noe de verdsetter enda høyere, er at de selv har det privilegium å avlegge «et grundig vitnesbyrd om Guds rike». (Apg 28:23) De ser fram til den dagen da alle som bor på øya, kan synge sammen med sine trosfeller fra hele verden: «Jehova selv er blitt konge! La jorden glede seg. La de mange øyer fryde seg.» – Sal 97:1.